Lærebok i Sanitetsfagtjeneste - Forsvaret

Sivile bistandsressurser
Ambulansetjenesten/ AMK
(Akuttmedisinsk Kommunikasjonssentral)
Ambulansetjenesten i Norge har både
private og off entlige aktører og er en del av
det akuttmedisinske beredskapen utenfor
sykehuset. De ulike ambulansetjenestene i
landet har variable oppdragsmengder.
Deres oppdrag er behandling på skadested,
transport av pasienter til behandling
og transport hjem etter behandling.
Ambulansen skal være bemannet med
minimum en person med fagbrev.
Det er vanlig at lege har delegert oppgaver
til ambulansepersonellet. Det gir dem
myndigheter til å utføre medisinske
oppgaver som innleggelse av venekanyle,
utdeling av medisiner, intubasjon etc.
AMK sentralene varierer i størrelse.
Deres oppgave er å ta imot nødtelefoner,
formidle oppdrag, planlegge oppdrag og
sørge for tilstrekkelig medisinsk beredskap.
Det vil si at dersom et område «tømmes»
for ambulanseressurser, vil AMK kunne
rekvirere og forfl ytte andre enheter fra
nærliggende områder slik at en minimumsberedskap
er tilstede på fl est mulig områder.
Ressurser knyttet til sentralen kan være
akutt ambulanser, transport ambulanser,
luftambulanse og båtambulanse.
Politi – og lensmannsetaten
Politi- og lensmannsetaten er spredt
utover hele landet. Deres oppgaver kan
bestå i oppdrag som ordenstjeneste, trafi kktjeneste,
etterforskning, avhør, ivaretakelse
av anmeldelser og samarbeid med andre
nødetater. Organisering vil være forskjellig
fra distrikt til distrikt med alt fra mindre
lensmannskontorer til større politistasjoner.
Brannvesen
Hver kommune i Norge er lovpålagt å
etablere en brannbredskap. Organisatorisk
sett blir dette forskjelllig løst, men de fl este
steder er det satt sammen vaktlag.
Vaktlagene kan ha vakt på brannstasjon,
men det er også kommuner som har valgt å
ha personell på hjemmevakt. Brannvesenet
har et stort fokus på forebyggende arbeid.
Brannvesenets oppgaver er vedlikehold
av utstyr og anlegg, i tillegg til beredskap
for innsats ved brann og forskjellige typer
ulykker (eksempelvis industriulykker,
trafi kkulykker og eventuelle gassutslipp).
Masseskadeorganisering og ledelse Kapittel 33.
Sivilforsvaret
Sivilforsvaret er en statlig organisasjon som
er forholdsvis likt Forsvaret i sin oppbygning,
og har avdelinger og befal.
Mannskapene blir innkalt til årlige treninger
hvor de øver på alt fra ettersøkninger til
skogbrannbekjempelse og gassutslipp.
Sivilforsvaret har et bredt ansvarsområde
og har dermed også mye materiell som for
eksempel kjøretøy, pumper, brannslanger,
førstehjelpsmateriell, bårer, pledd, samband,
aggregat og lysutstyr.
Norges Røde Kors/ Norsk Folkehjelp
Disse organisasjonene er frivillige og har et
bredt fokus. De er bidragsytere til redningstjenesten
i Norge og har store personell
og materiell ressurser. De har spesialgrupper
som har kompetanse på søk etter savnede,
alpin/ skred redning, fj ellredning, båttjeneste
og ambulansetjeneste. Disse organisasjonene
og andre, uavhengige organisasjoner blir i
internasjonale settinger omtalt som
Non-governmental organisation (NGO).
Norske redningshunder
Dette er en frivillig organisasjon der aktive
medlemmer med godkjente hunder er på
en vaktordning for utrykning.
Organisasjonen har fokus på opptrening
og godkjenning av hunder og hundeførere,
ettersøkninger og redning.
Redningsselskapet
Redningsselskapet er en frivillig organisasjon
som har redningsskøyter langs hele kysten
samt i store innsjøer. Organisasjonen yter
bistand til folk og båter i vanskeligheter på
sjøen. Redningsskøytene har lite sanitetsutdannet
personell i sine oppsett, men kan
ta med seg fagpersonell ved behov.
Ved masseskader og ulykker vil fl er aktører samarbeide, eksempelvis
brannvesen, politi, Forsvaret og ambulansetjenesten. Her et helikopter fra
Norsk Luftambulanse. Foto: NLA.
329