Lærebok i Sanitetsfagtjeneste - Forsvaret

More documents

Recommendations

Info

2. Bedre sårtilheling Bailey 2000,Harvey 2005, Broughton 2006 Følgende tiltak kan iverksettes for å bedre sårtilheling: · Suturering av sår: Elander 2000 Dype sår som spriker kan det være aktuelt å sy (for eksempel kutt med kniv). Dersom såret har rene kanter og er relativt fritt for forurensning, kan det lukkes med noen sting hvis det blir gjort innen noen få timer (innen 5 til 7 timer). Sår med knusningsskader, forurensning eller som først kommer til behandling etter mange timer, må revideres før det blir sydd. Dette innbærer at dødt, knust og forurenset vev blir skåret bort før såret syes (se senere i kapittelet). · Stripsing av sår: Stripsing er en måte · Ro: Når sårfl ater beveges, vanskeliggjøres · Allmenntilstand (ernæring, fysisk form, å holde sårfl atene i ro mot hverandre, og kan være et alternativ til suturering ved mindre sår som ikke spriker. Små, grunne sår som er fritt for forurensing og har rene kanter kan stripses. En bruker en liten, spesiell tape (strips) som fester seg godt på huden. tilheling. Sår i nærheten av ledd kan det være vanskelig å holde i ro. Spjelking kan derfor være nødvendig. alder etc.): God ernæringstilstand vil være en fordel for sårtilhelingen. 3. Forebygge sårinfeksjon Bailey 2000,Harvey 2005,Broughton 2006 Følgende prinsipper gjelder for å redusere faren for sårinfeksjon: · Førstehjelperen har på seg hansker under sårstellet · Fjern synlig forurensning med sterile kompresser (evt. med steril pinsett) · Skyll såret med rikelig saltvann · Skyll såret med en desinfi serende løsning (Klorhexidin eller annet) · Dekk såret med sterile kompresser 1 1. Plaster brukes som beskyttelse mot forurensning ved overfl adiske sår, som for eksempel skrubbsår. Husk å bruke hansker for å beskytte deg selv mot smittsomme sykdommer. 2 A 2 B Hud, sår og sårbehandling Kapittel 26. Metode for å sette på plaster 2. Etter å ha renset såret, setter man et plaster over det. Plasteret skal dekke hele såret. Det er viktig at man ikke tar på den rene «puten» som er midt i plasteret. Foto: Eirin Thorsen og Wenche Over. Sterile hansker Det fi nnes mange ulike typer sterile hansker, da det er fl ere fi rmaer som produserer disse. Hansker fåes i mange forskjellige størrelser, og for dem som har latex allergi, er det laget latexfrie hansker. Hendene skal vaskes før du tar på deg sterile hansker. På side 254 og 255 vises korrekt prosedyre for å ta på seg hansker. <strong>Lærebok</strong> i sanitetsfagtjeneste 251
252 Annen forebygging Galazka. A. 1993 Stivkrampebakterien (C. Tetani) lever særlig i jord, men kan fi nnes i mange typer støv og skitt. Hvis bakterien får anledning til å formere seg i et forurenset sår, kan stivkrampe oppstå etter 3 til 21 dager. Stivkrampe er en muskelkrampe som kommer fordi stivkrampebakterien produserer en gift som virker på musklene. Uten behandling dør halvparten av dem som får stivkrampe. De aller fl este barn i Norge blir vaksinert mot denne sykdommen. Dersom man får et forurenset sår, eller et dypt sår som ikke blir skikkelig renset innen seks timer, blir det som regel gitt påfyllsdose av vaksinen. 4. Sårinfeksjon Alle sårskader oppstått i en krigssituasjon regnes som urene og derfor vil antibiotika være en del av infeksjonsforebyggende behandling. Butler 2003 Kun overfl adiske sår kan unntas fra denne regelen. Symptom Symptomer på sårinfeksjon kommer vanligvis etter ett til tre døgn og er: · Hevelse · Rød hud over/ved såret · Smerter · Varm hud over såret Bildet viser en vanlig steril oppdekking ved suturering. Operasjonsbordet skal rengjøres og hendene skal vaskes, før man legger på steril grønn operasjonsduk. Denne duken er engangsutstyr. På operasjonsduken er det dekket opp: 1) Sterile kompresser 2) sutur 3) bekken, puss, steril 4) skaft, operasjonskniv med blad 5) saks, operasjon 6) klemme, arterie 7) holder, suturnål 8) pinsett, kirurgisk 9) pinsett, anatomisk Behandling: av sårinfeksjon Sårinfeksjoner vil normalt behandles med: · Sårstell, fj erne fremmedlegemer og dødt vev (debridement) · Åpne opp så puss slipper ut dersom det har dannet seg pussansamling · Antibiotika Det er legen som forordner medikamentell behandling og bestemmer om pasienten skal ha antibiotika (for eksempel Penicillin). Medisiner kan bli forordnet som tabletter eller intravenøst. Styrkegrad, mengde og antall dager behandlingen skal bestemmes av legen. Det er ofte sykepleiere (eller soldater) som fi nner frem/blander ut, henger opp og passer på pasienten under behandlingen. Dersom pasienten reagerer allergisk på antibiotika behandling, må behandlingen stanses og ansvarshavende sykepleier eller lege må få beskjed. Om allergiske reaksjoner se Kapittel 19 – Akutte indremedisinske tilstander). Andre former for sårbehandling Sårrevisjon (debridering) Attinger 2006,Anderson 2006 Antibiotika kan ikke erstatte debridering av et sår som infeksjonsforebyggende behandling, men det antas at det kan forsinke spredning av infeksjon. I krig foregår dette i to faser: · Initial kirurgisk debridering vil si rengjøring (renskjæring og spyling) og fj erning av dødt eller skadet vev slik at sårfl atene er friskt blødende. Sårene lukkes altså ikke. Pasienten trenger ofte bedøvelse når dette gjennomføres. Etter debridering fylles sårhulen med løst gasbind og dekke med sterile bandasjer. Det skal ikke skiftes på sårene hvis ikke det oppstår infeksjonstegn som feber eller bandasjen blir gjennomvåt, eller pasienten har påfallende mye smerter i såret, eller det lukter svært vondt. En kvalmende (vammel), litt ubehagelig lukt er normalt. Infi serte sår skal skiftes og renses. <strong>Lærebok</strong> i sanitetsfagtjeneste
Page 1 and 2:
ISBN 978-82-992409-7-0 Lærebok i S
Page 4:
Lærebok i sanitetsfagtjeneste Fors
Page 8 and 9:
Innledning Denne læreboken har som
Page 10:
Bidragsytere Denne versjonen av Læ
Page 13 and 14:
XII
Page 15 and 16:
2 I spesielle situasjoner skal sani
Page 17 and 18:
4 Sanitetstjenestens verdigrunnlag
Page 19 and 20:
6 Noen skader kan gjøre at pasient
Page 21 and 22:
8 Kommunikasjon er alt det som skje
Page 23 and 24:
10 § 31. Opplysninger til nødetat
Page 25 and 26:
12 Før du tar opp en problemstilli
Page 27 and 28:
14 Lærebok i sanitetsfagtjeneste
Page 29 and 30:
16 Grunnprinsipper for opptreden p
Page 31 and 32:
18 Ved AMK vil du få snakke med er
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
22 Livreddende førstehjelp er utfo
Page 37 and 38:
24 Drillens oppbygging Førstevurde
Page 39 and 40:
26 Fullstendig Undersøkelse Fullst
Page 41 and 42:
28 B - Breathing Se og Kapittel 5 -
Page 43 and 44:
30 C - Circulation Se og Kapittel 7
Page 45 and 46:
32 Grovreponer brudd (se side 141)
Page 47 and 48:
34 Det er viktig å vurdere hvorvid
Page 49 and 50:
36 Følgene av at førstehjelper pr
Page 51 and 52:
38 REFERANSER American College of S
Page 53 and 54:
40 Kollisjoner Skader (traumer) er
Page 55 and 56:
42 Ved kollisjoner hvor kjøretøye
Page 57 and 58:
44 Andre kollisjoner Motorsykler, l
Page 59 and 60:
46 En eksplosjon kan føre til båd
Page 61 and 62:
48 Utgangsåpning Dersom prosjektil
Page 63 and 64:
50 Oppsummering For sanitetssoldate
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
54 Respirasjonssystemets anatomi La
Page 69 and 70:
56 Pusten styres av et senter i hje
Page 71 and 72:
58 Intubasjon er den eneste måten
Page 73 and 74:
60 Åpen pneumothorax Ved denne til
Page 75 and 76:
62 Ved ustabil brystvegg (fl ail ch
Page 77 and 78:
64 REFERANSER Dahl HA, Reino Olsen
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
68 Hjertet Hjertet er et hulorgan o
Page 83 and 84:
70 Kapillærer Kapillærene, eller
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
74 Blødninger En skade i kretsløp
Page 89 and 90:
76 · Trykkbandasje er en bandasje
Page 91 and 92:
78 · Anafylaktisk (allergisk) sirk
Page 93 and 94:
80 REFERANSER Starnes BW, Beekley A
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
84 Infusjon betyr å gi væske dire
Page 99 and 100:
86 Dextran 70 kan i sjeldne tilfell
Page 101 and 102:
88 Injeksjoner Injeksjon er det sam
Page 103 and 104:
90 Innlegging av venekanyle Hardawa
Page 105 and 106:
92 Intramuskulære injeksjoner Lege
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
96 Respirasjon Ripamonti 1997,Husum
Page 111 and 112:
98 Beskrivelse av pulsslag Når pul
Page 113 and 114:
100 Prosedyre blodtrykksmåling for
Page 115 and 116:
102 Temperaturen kan måles i munne
Page 117 and 118:
104 Temperatur Kiernan BS 2001 Som
Page 119 and 120:
106 Medisinsk Teknisk Utstyr (MTU)
Page 121 and 122:
108 REFERANSER Safar ME, Smulyan H.
Page 123 and 124:
110 Førstehjelp Hjerte- lungeredni
Page 125 and 126:
112 Defi brillator med pads. Avanse
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
116 a b c d e f g Anatomi og fysiol
Page 131 and 132:
Blødninger i buken må stanses ved
Page 133 and 134:
120 Bukhinnebetennelse (peritonitt)
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Sentralnervesystemet 124 Anatomi og
Page 139 and 140:
126 Hodeskader Consensus JAMA 1999,
Page 141 and 142:
128 Kompleks hodeskade med innlegge
Page 143 and 144:
Stabilisering av hode, nakke og ryg
Page 145 and 146:
Stabilisering av hode, nakke og ryg
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Krageben (klavikula) Skulderblad (s
Page 153 and 154:
140 Ankelbrudd. Noen brudd er mer s
Page 155 and 156:
142 Spjelking av brudd Det er vikti
Page 157 and 158:
144 Bekkenbrudd Durkin 2006 Disse o
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
148 Anatomi og fysiologi Dahl 1994,
Page 163 and 164:
150 Smerte Da både fritt blod og a
Page 165 and 166:
152 Førstehjelp Lynch 1999,Jarvine
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
156 Anatomi Last’s 1994, Dahl 199
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Urinblæren Symfysen Sædlederen Sv
Page 175 and 176:
162 Sykdommer Seksuelt Overførbar
Page 177 and 178:
164 HIV (Human Immunodeficiency Vir
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Regnbuehinnen Hornhinnen Pupillen L
Page 183 and 184:
170 Skader og sykdommer Ansiktsskad
Page 185 and 186:
172 Sykdommer i øyet Øyekatarr (k
Page 187 and 188:
174 Mellomørebetennelse Sykdommen
Page 189 and 190:
176 Fremmedlegemer Tilstopping av
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
180 Et sentralt spørsmål er hva d
Page 195 and 196:
182 3. Diagnostiske tester: Legen v
Page 197 and 198:
184 Besvimelse (synkope) Kapoor WN
Page 199 and 200:
186 Utstyr til å ta en strep-test
Page 201 and 202:
188 Vanlige medisinske tilstander L
Page 203 and 204:
190 Behandling: Pasienter med stor
Page 205 and 206:
192 Avdekking av stoffmisbruk er sp
Page 207 and 208:
194 REFERANSER Roth AR, Basello GM.
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
198 Hjerteinfarkt og Hjertekrampe D
Page 213 and 214: 200 Lungeødem Ware 2005,Hodt 2006
Page 215 and 216: 202 Astma Tattersfield 2002 Astma k
Page 217 and 218: 204 REFERANSER Boersma E, Mercado N
Page 219 and 220: 206 Vanlige følger av forgiftninge
Page 221 and 222: 208 3. Iverksett spesifikke tiltak
Page 223 and 224: 210 REFERANSER Tintinalli JE, Kelen
Page 225 and 226: 212 Barn har vanskeligere for å ut
Page 227 and 228: 214 Skader (traumer) hos eldre Tint
Page 229 and 230: 216 Lærebok i sanitetsfagtjeneste
Page 231 and 232: 218 Fysiologi Guyton 2005 Et senter
Page 233 and 234: Søk i skredområde. 220 Bildet vis
Page 235 and 236: 222 Selv om sannsynligheten er stø
Page 239 and 240: 226 Andregrads forbrenning på over
Page 241 and 242: 228 Spesielle brannskader Elekstris
Page 243 and 244: 230 Referanser: Tintinalli JE, Kele
Page 245 and 246: 232 Nærdrukning Nærdrukning er sk
Page 247 and 248: 234 Dykkerskader Dykkerskader deles
Page 249 and 250: 236 REFERANSER World Health Organiz
Page 251 and 252: 238 Historien om mennesket er på m
Page 253 and 254: 240 Enkle regler for god håndhygie
Page 255 and 256: 242 Det er viktig å merke seg at s
Page 257 and 258: 244 Forarbeid Vi kan ikke innestå
Page 261 and 262: Overhuden 248 Lærhuden Underhuden
Page 263: 250 Fotsopp Gupta 2004,Kyle 2004 Fo
Page 267 and 268: 254 Prosedyre for å ta på seg han
Page 269 and 270: 256 REFERANSER Brown J, Shriner DL,
Page 271 and 272: 258 Sykepleie og helse Sykepleiens
Page 273 and 274: 260 Respirasjon Når respirasjonen
Page 275 and 276: 262 Temperatur For å opprettholde
Page 277 and 278: 264 Dette er en ubehagelig og kompl
Page 279 and 280: 266 Barbering Barbering kan gjennom
Page 281 and 282: 268 Livssyn og kultur Som tidligere
Page 283 and 284: 270 REFERANSER Theilman NM, Guerran
Page 285 and 286: 272 Alle skal dø. Dersom vi aldri
Page 287 and 288: 274 Det må være den enkeltes rett
Page 289 and 290: 276 Ved mistanke om at den døde er
Page 291 and 292: 278 REFERANSER Forsvaret. FR 13-1.
Page 293 and 294: 280 Dette begrunner at alt militær
Page 295 and 296: 282 Mennesker har en utrolig evne t
Page 297 and 298: 284 Det er interessant, men kanskje
Page 299 and 300: 286 Langvarig og økt stressbelastn
Page 301 and 302: 288 Forebygging av psykiske skader
Page 303 and 304: 290 Den gruppen som har vært «i i
Page 305 and 306: 292 De akutte sammenbrudd er ofte i
Page 307 and 308: 294 «On Killing», Dave Grossman,
Page 309 and 310: 296 Generelt Medisinsk dokumentasjo
Page 311 and 312: 298 Lege skal signere nederst på f
Page 315 and 316:
302 Defi nisjon av legemidler Legem
Page 317 and 318:
304 Inndeling av legemidler Legemid
Page 319 and 320:
306 Legemidler skal alltid oppbevar
Page 321 and 322:
308 Allergiske reaksjoner Noen menn
Page 323 and 324:
Page 325 and 326:
312 Krigens folkerett Krigens Folke
Page 327 and 328:
314 Lovlig stridende GK1 art. 13 og
Page 329 and 330:
I henhold til den første Geneve -
Page 331 and 332:
318 Når kjøretøy er merket med d
Page 333 and 334:
320 Dersom vi ikke forsvarer prinsi
Page 335 and 336:
322 Hva gjør jeg når det er tvil
Page 337 and 338:
Page 339 and 340:
326 Redningstjeneste Med redningstj
Page 341 and 342:
328 I militær sammenheng defi nere
Page 343 and 344:
Ved en masseskade er det mange menn
Page 345 and 346:
332 Prioritering - fi nsiling (andr
Page 347 and 348:
334
Page 349 and 350:
336 Masseskader av en størrelse so
Page 351 and 352:
Siden sivilbefolkningen vil ha vese
Page 353 and 354:
340 Vurdering Dersom det er snakk o
Page 355 and 356:
342 Relevante ting å rapportere ka
Page 357 and 358:
344 Prinsippet for beskyttelse er
Page 359 and 360:
Utstrakt bruk av øvelse for at sol
Page 361 and 362:
348 Arentz-Hansen, Cecilie, Gilbert
Page 363 and 364:
350 Organisering av evakueringstjen
Page 365 and 366:
352 Fase 1 Varsling Kommandosentral
Page 367 and 368:
354 Leiring Leiring er en utfordrin
Page 369 and 370:
356 REFERANSER: Forsvaret felles in
Page 371 and 372:
358 Markørtjeneste For at markørt
Page 373 and 374:
Markøren må også ha kunnskap om
Page 375 and 376:
Såratrapp 362 Hansker, plastforkle
Page 377 and 378:
364 Plastelina og latexmetoden gir
Page 379 and 380:
366 Eksempel på sminking av kuttsk
Page 381 and 382:
368 KILDER: Hansen, Mona, Skadesmin
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
372 Tiltaksliste ved dødsfall Tenk
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
376 Dette vedlegget er tre delt. De
Page 391 and 392:
Del 2 - Historisk oversikt Nedenfor
Page 393 and 394:
380 Gisler Historiske monumenter Ho
Page 395 and 396:
Andre folkerettsbestemmelser Andre
Page 397 and 398:
384 Av andre våpen (utenom B- og C
Page 399 and 400:
386 Alfabetisk oversikt over spesif
Page 401 and 402:
388 Ecstasy og andre party drugs Fa
Page 403 and 404:
390 Lim -superlim Faregrad: Kan væ
Page 405 and 406:
392 Planter Faregrad: Varierer - fr
Page 407 and 408:
394 Ugressmidler Faregrad: Avhenger
Page 409 and 410:
Tiltakene må vurderes i forhold ti
Page 411 and 412:
Airways fortsettelse 398 Bevisstlø
Page 413 and 414:
CIRCULATION 400 Blødning/ Væsketa
Page 415 and 416:
EXPOSE/EXAM / ENVIRONMENTAL CONTROL
Page 417 and 418:
Vedlegg 5 Legemiddellære I dette v
Page 419 and 420:
406 Legemiddel Bruksområde Doserin
Page 421 and 422:
408 Legemiddel Bruksområde Doserin
Page 423 and 424:
Legemiddel Bruksområde Dosering Va
Page 425 and 426:
9 FORSVARET FELTSYKELAPP NORGE FIEL
Page 427 and 428:
414 Akutt feltsykejournal 1. Pasien
Page 429 and 430:
Utfylling av 9-liner 1. LOCATION (U
Page 431 and 432:
418 Medisinsk terminologi generelt
Page 433 and 434:
420 Cardiac output (CO): Hjerteminu
Page 435 and 436:
422 Perikard: Hjerteposen -hinnen s
Page 437 and 438:
Page 439 and 440:
426 A ABCDE - HUSKEREGELEN, 17,26 A
Page 441 and 442:
428 EPIDURALBLØDNING, 200 EPILEPSI
Page 443 and 444:
430 M MAGESEKK, 116 skade, 119 MAGE
Page 445 and 446:
432 T TAKYKARDI, 97, 422 TAMPONERIN
Page 447:
show all

Lærebok i Sanitetsfagtjeneste - Forsvaret

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?