Lærebok i Sanitetsfagtjeneste - Forsvaret

Mellom membranene er det et lite væskefylt
sjikt som kalles lungesekken. Fordi den er
væskefylt, får bevegelsen mellom lungene
og innsiden av brystkassen (thorax) lav
friksjon. Membranene kan sammenlignes
med to våte glassplater; bevegelse er
mulig, samtidig som de kleber seg til
hverandre. Dersom det kommer luft eller
mer væske mellom de 2 membranene vil
lungen falle sammen. Luft i lungesekken
kalles pneumothorax. Blødning i lungesekken
kalles hemothorax. Innvendig er luftveiene
dekket av en slimhinne som til enhver tid
produserer små mengder slim. I slimhinnen står
små hår tett i tett - disse kalles flimmerhår.
Flimmerhårene vifter kontinuerlig, og
transporterer små forurensningspartikler
oppover mot munnen, slik at disse kan
spyttes ut. Flimmerhårene lammes og kan
eventuelt ødelegges ved røyking.
Brystkassen
Brystkassen (thorax) er et hulrom som
nedad er begrenset av mellomgulvet
(diafragma). Mellomgulvet er en stor, flat
og kuppelformet muskel som skiller
brysthule fra bukhule. Thorax er omgitt av
tolv par ribbein (costa/kosta).
Muskulaturen mellom ribbeina kalles
interkostal-muskulaturen. På innsiden
er thoraxveggen kledd av den tidligere
omtalte membranen, pleura parietale.
Brysthulen (thorax-hulen) inneholder blant
annet hjerte, to lunger, luftrør, spiserør og
store blodkar.
Gassutveksling i lungene. Alveole i blått, kapillærer i rødt.
Respirasjonsfysiologi Guyton 2005
Respirasjon (A+B) Kapittel 5.
Som tidligere nevnt er åndedrettet en livsviktig
prosess der luft trekkes inn og slippes ut av
lungene.
Å puste inn (inspirasjon) er en aktiv prosess
som gjøres av muskulatur. Musklene mellom
og rundt ribbeina trekker brystkassen
(thorax) utover, samtidig som mellomgulvet
(diafragma) trekker seg sammen og ned mot
buken. Dette resulterer i at brystkassens
volum øker. Fordi den ytre lungemembranen
(pleura parietale) er festet i brystveggens
innside, trekkes den ut når brystkassen utvides.
På grunn av vakumet mellom membranene
følger den indre membranen etter og
lungenes volum utvides. Når lungenes volum
utvides, synker trykket inne i lungene og
blir lavere enn lufttrykket utenfor
(det atmosfæriske trykket). Trykkforskjeller vil
alltid forsøke å utjevne seg og luft strømmer
inn i lungene frem til det indre og ytre trykket
er tilnærmet likt. Luften som trekkes ned i
lungene deltar i gassutvekslingen og tilfører
kroppen oksygen.
Ved utpust (ekspirasjon) slapper muskulaturen
av og brystkassen minsker i størrelse.
Når volumet minsker, øker trykket inne i
lungene, og det blir høyere enn det
atmosfæriske trykket utenfor.
Fordi trykkforskjellene alltid utjevner seg,
vil luften nå presses ut uten bruk av muskler.
Å puste ut er altså en passiv prosess.
Gassutveksling
Alt blod i kroppen går gjennom lungekretsløpet,
og passerer dermed gjennom et
finmasket nett av hårrørsårer (kapillærer)
inne i lungene. Disse små årene ligger tett
inntil lungeblærene (alveolene), og danner en
stor kontaktflate med disse der gassutvekslingen
skjer. Blodet får påfyll av oksygen, mens
karbondioksid (CO2), som er et avfallstoff
fra forbrenningen i kroppens celler, avgis
og luftes opp gjennom luftveiene og ut
av munn og nese. Vanligvis er det stor
reservekapasitet på gassutvekslingen. Det
betyr at en frisk person kan klare seg med
én lunge om denne er helt frisk og kan bevege
seg fritt. Ved lungeskader, dannelse av arrvev
eller kroniske lungesykdommer kan gassutvekslingen
reduseres og eventuelt svikte.
Lærebok i sanitetsfagtjeneste 55