Lærebok i Sanitetsfagtjeneste - Forsvaret

58
Intubasjon er den eneste måten å sikre fri
luftvei på, og samtidig hindre at oppkast,
blod og lignende kommer ned i lungene
(aspirasjon). Et pusterør av plast eller
gummi (en tube) føres ned i luftrøret til
rett nedenfor stemmebåndene. Nedenfor
stemmebåndene blåses en ballong (cuff )
opp for å hindre luftlekkasje, hindre at
tuben glir ut, eller at oppkast, slim eller
lignende kommer ned i luftrøret. Nakken
bør ikke bøyes for langt bakover. Den holdes
i en nøytral stilling under prosedyren for
å unngå/forverre nakkeskade. Eindhoven 2001,
Dunham 2003, Dorges 2005, Hagberg2005, Thierbach 2005
For å unngå at mageinnhold kommer ned
i luftveiene under intuberingen, kan en
medhjelper trykke (ikke for hardt) på
pasientens strupehode (adamseple).
Dersom pasienten ikke er dypt nok bevisstløs
må anestesimedikamenter brukes.
Intubasjon utføres bare av leger med
øvelse i dette, eller av anestesisykepleiere.
Sanitetssoldaten bør ha et visst kjennskap
til prosedyren for å kunne assistere.
Prosedyren er omtalt i vedlegg prosedyrer.
Cricothyrotomi («nødkoniotomi») ut føres
dersom intubasjon gjennom munn eller
nese er umulig, og pasienten ikke kan
ventileres på annen måte. Prosedyren
innebærer at en ved hjelp av operasjonsutstyr
lager en åpning fortil på halsen, rett
inn i luftrøret. Sanitetssoldaten bør kjenne
til prosedyren for å kunne assistere legen.
Gerich 1998, Helm 2005
Pusting (B – Breathing)
Brystskader Bailey 2000, Karmy-Jones 2004
Brystskader eller thoraxskader er en ganske
vanlig skade både i sivil og i militær sammenheng.
Statistikk fra krigen på Balkan (Bosnia)
viser at ca. 15% av de sårede hadde brystskader.
CMJ december 1998 Med dagens
beskyttelsesutstyr er dette noe redusert.
Det er den tredje vanligste skaden i store
traumer (etter skader på hodet og
ekstremitetene). Bilulykker er den vanligste
årsaken (70%). Locicero 1989
En god vurdering av pasientens tilstand
inkluderer alltid en vurdering av skadebilde/skademekanikk.
Skadene kan resultere i at pasienten ikke
får puste tilfredsstillende, selv om luftveiene
er åpne. Det vil ofte være behov for rask
iverksetting av førstehjelp. Når frie luftveier
er etablert (A-airways), skal førstehjelper
forsikre seg om at pasienten puster tilfredsstillende
og vil fortsette med å gjøre det
(B – breathing). Tid, sted og situasjon vil
avgjøre hvor grundig man kan undersøke
brystkassen (thorax).
Undersøkelse
Følgende symptomer og observasjoner bør
vurderes:
· Se på: Se etter utvidede (dilaterte) vener
på halsen. Dette kan være symptom på
forhøyet trykk inne i brystet. Inspiser
thorax. Se etter blåmerker og åpne sår.
Se om det er symmetrisk bevegelse.
Strever pasienten? Er han urolig? Puster
han påfallende raskt? Bruker han mye
muskelarbeid når han puster?
Inspiser begge sider av brystet. Er trakea
midtstilt? En sideforskjøvet trakea er et
tegn på forhøyet trykk i motsatt lunge.
Trakea vil skyves til høyre hvis det er
overtrykk i venstre lunge og omvendt.
Dette er et sent og meget alvorlig tegn
som krever umiddelbar dekompresjon.
Teknikken er omtalt senere i kapittelet.
· Lytt: Puster pasienten anstrengt og
fort? Hvor dypt puster han? Er det
fremmedlyder knyttet til respirasjonen?
· Føl: Kjenn på huden. Er den varm, kald,
eller klam? Trykk forsiktig på brystkassen.
Er det mange ribbensbrudd vil man
kunne kjenne unormal bevegelighet
En våken pasient vil selv angi smerter
ved ribbensbrudd av betydning.
Dersom vevet under huden ved palpasjon
kjennes som kram snø/potetmel, har vi
en luftlekkasje fra luftveiene til vevet
under huden. Dette kalles subkutant
emfysem (luft i underhuden).
Subkutant emfysem er et tegn på at det
foreligger en skade i luftveiene
(trakea eller bronkier) eller i lungevevet.
Lærebok i sanitetsfagtjeneste