Lærebok i Sanitetsfagtjeneste - Forsvaret

Biologiske stridsmiddel og
førstehjelp UD 4-2, Moquin 2002,White 2002,Hamburg
2002,Salem 2003,Binder 2003,WHO 2004,Szinicz 2005,Gosden 2005
Selv om biologiske stridsmidler ofte blir
satt i samme «bås» som atom- og kjemiske
stridsmidler, er det egenartet og presenterer
en del problemstillinger som de andre
ikke gjør. Særlig gjelder dette i forhold til
den tiden som kan gå fra en utsettes for
stridsmidlet til en blir syk (inkubasjonstid)
og spredningsfare/smittefare.
Bruk av biologiske agens har siden 11.
september 2001 fått ny oppmerksomhet.
Spredning av miltbrann (anthrax) gjennom
brev og pakker i USA har skadet svært få
mennesker, men viste at store tap ikke er
nødvendig for at samfunnet skal påvirkes.
Den psykiske eff ekten av denne typen våpen
må som ved kjemiske stridsmiddel ikke
undervurderes.
Biologisk krigføring har følgende egenskaper:
• Kan føre til et stort antall syke eller døde
pasienter og kan gi et raskt økt antall
pasienter med samme symptomer.
• Kan forårsake langvarig sykdom, med
store behov for sanitet.
• Noen av stridsmidlene kan spres videre
ved smitte fra person til person.
Det vil være en utfordring å avgjøre
hvorvidt det er en vanlig sykdom som
«går» blant mannskapet, eller om en er
utsatt for et biologisk stridsmiddel.
Ved bruk av de fl este B-stridsmidler vil
ikke symptomene dukke opp før etter
en viss tid, fra fl ere timer til uker.
Disse symptomene er ofte uspesifi kke,
og kan lett forveksles med for eksempel
infl uensa. Et uvanlig antall mennesker
med samme symptom og sykdomsbilde
kan være indikasjon på at biologiske stridsmiddel
har vært brukt. På grunn av tiden fra
smitte fi nner sted til sykdom bryter ut, kan
de som har blitt utsatt for et angrep ha
forfl yttet seg før symptomene kommer.
Dette vil kunne gjøre det vannskeligere
å fastslå at det dreier seg om biologisk
stridsmiddel.
Dette kan i verste fall (når smittsomme
agens har vært brukt) medføre en stor
og vanskelig kontrollerbar spredning.
Masseødeleggelsesvåpen og forurensning Kapittel 34.
For å gi et bilde på hvordan biologisk
krigføring kan arte seg, kan det være
nyttig å tenke seg hva som skjer dersom
en avdeling får infl uensa. Først noen,
deretter vil mange begynne å føle seg
dårlig. Den fysiske yteevnen blir sterkt
nedsatt. Dersom dette er i en stridssituasjon
der det stilles store fysiske krav, vil påvirket
mannskap ikke i samme grad evne å ta
vare på seg selv eller avdelingen.
Prinsipper for førstehjelp og behandling
Førstehjelpen og behandlingen til den
enkelte pasient som er smittet av
biologiske stridsmiddel, vil i hovedsak følge
de samme prinsippene som for førstehjelp
og behandling av pasienter rammet av
andre smittsomme sykdommer.
En tidlig bekreftelse på at biologiske
våpen har vært i bruk og identifi sering
av type, vil kunne gjøre stor forskjell i
forhold til skadestørrelse og eff ekt av
behandling. For eksempel i forbindelse
med Anthrax (Miltbrann) vil en ha en
bedre overlevelsessjanse (prognose)
dersom riktig antibiotika behandling
iverksettes kort tid etter eksponering.
Prognosen er dårlig dersom behandling
først iverksettes etter at symptomene
på sykdommen oppstår.
Som sanitetspersonell skal du derfor være
på vakt for muligheten av at denne typen
stridsmiddel kan være i bruk. Du skal
iverksette varsling til lege/veterinær snarest
dersom du mener det er rimelig grunn til
mistanke.
Som tidligere beskrevet vil mistanken ofte
måtte baseres på at en har fl ere syke enn
forventet.
Det fi nnes fl ere forskjellige varselstegn for biologisk fare.
Tegnene kan også ha andre farger og former.
341