Lærebok i Sanitetsfagtjeneste - Forsvaret

9mm Parabellum
Denne ammunisjonstypen er vanligvis
helmantlet og benyttes i en rekke
håndvåpen, blant annet Glock og MP-5.
Sårskaden oppstår i all vesentlig grad av
den direkte vevsknusningen prosjektilet
forårsaker.
5.56 CAL FMC
Dette er en helmantlet ammunisjonstype
som (benyttes bla i M-16A1 og HK416) er
svært utbredt verden over. Det store permanente
hulrommet som kan ses på fi guren
skyldes fragmentering av prosjektilet.
Dette prosjektilet er helmantlet (Full Metal
jacketed), og vil så lenge den beveger seg
med spissen først gi begrenset vevsskade.
Vanligvis beveger prosjektilet seg med spissen
først i omtrent 12 cm, deretter roterer den
90°, «slås» fl at, og brekker på midten (se
fi gur under). Bakenden fragmenterer i fl ere
deler og beveger seg i gjennomsnitt 7 cm
ut i vevet. Disse fragmenters bevegelse
skader vevet, og øker størrelsen av det
permanente hulrommet i betydelig grad.
I hvor stor grad prosjektilet fragmenteres,
avhenger av prosjektilets hastighet.
Dersom avstanden er over 80 meter, deles
prosjektilet i to og danner to store fragmenter.
Dersom avstanden overskrider 180
meter deler ikke prosjektilet seg, og skademekanikken
er i hovedsak som for AK-74.
AK-47
Dette russiske våpenet er et av de mest
utbedte i verden. Ammunisjonen er
helmantlet og kan bevege seg som 7.62
NATO Standard (se fi gur). Det kan også ha
en eff ekt som AK-74
AK-74
Dette er en ny generasjon russisk
håndvåpen. Ammunisjonen er helmantlet,
men det er lagt inn et 5 mm langt luftrom
innenfor mantelen i tuppen av prosjektilet.
En mente en tid at hensikten med dette var
at prosjektilet skulle defragmentere, men
dette har vist seg å være feil. Hensikten
med luftboblen er å forskyve prosjektilets
vekt bakover. Dette gjør at prosjektilet starter
å rotere om lengdeaksen allerede etter å ha
penetrert 7 cm vev.
Skademekanikk Kapittel 4.
Dette gir et betydelig midlertidig hulrom
selv i ekstremiteter også uten at knokler
treff es. Et typisk utgangssår i låret (uten treff
i knokkel) er 9 - 13cm.
Den underliggende «revnen» i muskelen
er omtrent halvparten så stor. Det doble
hulrommet som ses på fi guren fremkommer
i 4 av 5 tilfeller (testskyting). Dette oppstår
fordi prosjektilet etter å ha rotert en gang
bare stabiliseres midlertidig før det igjen
roterer. I 1 av 5 tilfeller roterer prosjektilet
bare en gang før det fortsetter med
«bakenden» først.
Lærebok i sanitetsfagtjeneste 49