Lærebok i Sanitetsfagtjeneste - Forsvaret

274
Det må være den enkeltes rett selv å
avgjøre hvordan de vil tilbringe sine siste
øyeblikk i livet. Det fratar vi dem dersom vi
ikke er ærlig i forhold til det som er i ferd
med å skje.
Retten til selv å ta styring med den siste
tiden av livet innebærer også retten til å
fornekte at en holder på å dø. Det er ikke
hjelperens oppgave å tvinge denne
informasjonen på pasienten, men å være
ærlig og tilstede og støtte den døende
gjennom deres opplevelse.
Mange mennesker som har opplevd
situasjoner der andre dør, får tanker om
at liv kunne være reddet dersom de bare
hadde gjort noe annerledes. I noen tilfeller
kan det selvfølgelig stemme, men her er
det viktig å ha et nøkternt forhold til hva
som faktisk er mulig. Alle mennesker kan
dø i krig. I en krig vil noen dø en voldelig
død – også dersom du gjør alt det du har
lært i denne boka. Det blir med andre ord
viktig å skille mellom faktiske forhold og
egne opplevelser når man møter andres
død. Dersom sanitetssoldaten ikke er
forberedt på dette, vil det kunne resultere i
at en blir psykisk utslitt. I verste fall kan det
føre til at en ikke blir i stand til å fortsette
sin tjeneste som sanitetssoldat.
Noen retningslinjer for pleie av den
døende
Hvis døden er uunngåelig og nært
forestående bør man forsøke å skjerme
den døende. Legen kan ha gitt beskjed om
at all aktiv medisinsk behandling skal
avsluttes og pasienten skal kun ha pleie og
lindrende behandling. Det er da vanlig at
det kun er noen få pleiere som tar hånd om
pasienten, men disse vil til gjengjeld «være
hos» pasienten hele tiden. Man skal vise
respekt for den døende og den som er død.
Høylytt prat om andre ting og uro er ikke
akseptabelt. Respekt for den døendes livssyn
er en selvfølge.
Humor kan være et viktig hjelpemiddel for
å mestre vanskelige situasjoner.
Til dels grovkornet humor kan bli brukt av
profesjonelle nettopp på grunn av dette.
Da er det nødvendig å være bevisst på tid
og sted. Det skal ikke gjøres i den dødes
eller døendes nærhet.
Etter døden
Dødens fysiologi
Når cellene i kroppen ikke lenger mottar
tilstrekkelig oksygen vil de begynne å dø.
Hjernecellene har et høyt oksygenforbruk
og rammes tidlig. Hos en person med
normal kroppstemperatur vil hjerneceller
begynne å dø etter 3 til 5 minutter. Skaden
vil kunne være uopprettelig. Etter at døden
er inntruff et vil muskulaturen bli slapp.
Det fører oftest til at munnen og øynene
blir stående halvåpne. Armer og ben faller
ned mot underlaget. Pupillene utvider seg
maksimalt og alle refl ekser forsvinner.
Det er ikke uvanlig at det kommer urin og
avføring. Den døde blir blek og ansiktet
ofte innsunket.
Etter en til tre timer vil den døde kjennes
kjølig og etter et døgn vil den døde normalt
ha den samme temperaturen som
omgivelsene. Dødsflekker er en fi olett
missfarging av de delene av kroppen som
ligger ned mot underlaget, og er forårsaket
av at det lokale blodet samler seg der på
grunn av tyngdekraften. Dødsflekker
oppstår ikke der kroppen er utsatt for trykk.
Etter to til fire timer begynner dødsstivheten
(rigor mortis). Dette er en muskelstivhet
som medfører at alle ledd blir låst i den
stillingen de befi nner seg i.
Full dødsstivhet vil være utviklet etter seks
til tolv timer og holde seg i et til to døgn,
når den tilstrekkelig forråtnelsesprosess har
inntruff et. Denne prosessen er også
temperaturavhengig.
Kroppens forråtnelsesprosess begynner
ganske snart etter at døden har inntruff et,
men blir først synlig etter ett til to døgn.
Prosessen vil gå raskest i friluft, senere i
vann og senest om den døde er begravet.
Forråtnelsen resulterer i utvikling av store
mengder gass, noe som gjør at liket kan bli
svært oppsvulmet. Fremskreden forråtnelse
vil først skje etter fem til seks døgn. Gradvis
vil forråtnelsesprosessen fortsette og selv
i nedgravet tilstand vil hele kroppen bli til
jord igjen bare den får tid nok på seg. På
norske kirkegårder kan gravplasser brukes
på nytt etter 10 til 20 år. Da er det vanligvis
ikke store beinrestene igjen av den avdøde.
Lærebok i sanitetsfagtjeneste