Lærebok i Sanitetsfagtjeneste - Forsvaret

Fordi det tilsynelatende er større
toleranse for handlinger utført av
«regulære styrker» kan en fristes til å
bruke følgende defi nisjon isteden: «en
terrorist er en som har en bombe, men
mangler et fl yvåpen».
• Spioner – hvem som regnes som spion
og hva som er «lovlig»
etterretningsvirksomhet er nærmere
defi nert i TP1 art. 46. Kort sagt er dette
mennesker som driver etterretning
under dekke av å være sivil.
Beskyttet personell
Hvem som har krav på beskyttelse er
beskrevet i Genèvekonvensjonenes felles
(likelydende) art. 3. (artikkelen beskriver
minimumsbestemmelser. Beskyttelse har
alle krav på som ikke tar del i fi endtlighetene,
herunder de som har overgitt seg, er såret
eller syke eller tatt til fange. De sårede og
syke skal samles inn og få pleie. De har
krav på human behandling uten noen
form for forskjellsbehandling på grunn av
rase, farge, religion eller tro, kjønn, fødsel,
formuesforhold, eller liknende forhold.
Det er forbudt å foreta følgende overfor de
nevnte personer:
• Vold mot liv og legeme, især mord,
lemlestelse, mishandling, tortur og pinsler.
• Gissel takning.
• Krenkelse av den menneskelige verdighet,
ydmykende og vanærende behandling.
• Domfellelse og henrettelser foretatt
uten forutgående dom avsagt av en
regulært opprettet domstol med de
judisielle garantier som de siviliserte
folk anser som uunnværlige.
Mer utfyllende defi nisjoner av gruppene
som har krav på beskyttelse i forbindelse
med internasjonal væpnet konfl ikt fi nnes i
de fi re Genèvekonvensjonene.
Sanitetens særlige rettigheter og plikter
Uten sanitetspersonell i en krig vil en rekke
mennesker dø som kunne vært reddet.
Mannskap kan (vil) gjenvinne sin
kampdyktighet på grunn av sanitetstjenesten.
Videre vil vissheten om at en kan få hjelp
dersom en blir skadd være av stor betydning
for soldatenes kampmoral.
Sanitetspersonellets tjeneste er følgelig
av militær betydning enda han er defi nert
som ikke-stridende. På tross av denne
militære betydningen er rollen som
sanitetspersonell gitt særlige rettigheter
og plikter i Folkeretten. Dels skyldes dette
at en har valgt å prioritere det humanitære
fremfor det militære. Menneskelivet er
verdifullt og det er ansett som verdifullt å
redde liv også i krig. Dels skyldes det nok
også gjensidighet: mitt lands sanitetspersonell
har de samme rettigheter og plikter som
ditt lands sanitetspersonell.
Sårede skal behandles likt uavhengig av
hvilket lands sanitetspersonell som fi nner
dem.
Prinsippene om gjensidighet i rettigheter
og plikter stiller krav til alle partene i en
konfl ikt. Beskyttelsen av sanitetspersonellet
kan bare oppheves dersom personellet
brukes til å foreta handlinger som er til
skade for den andre part og som er utenom
deres humanitære oppgaver.
Merking: Hvordan sanitetspersonell skal
merkes er beskrevet i Genève-Konvensjon
1 kap VII: Alt personell som har sanitetsoppgaver
som hovedoppgaver skal bære,
festet til venstre arm, et armbind, det røde
kors (eller røde halvmåne) på hvit bunn
utlevert og stemplet av de militære
myndigheter, samt et identitetskort.
beskrevet i GK1 art. 40 og i vedlegg 2, samt i TP1 kap II
Norge har som nasjon ratifi sert den 3.
tilleggsprotokoll i Genève konvensjonene.
TP3 Protokollen innfører et tredje emblem,
den røde krystall, som kommuniserer
samme beskyttelse som det røde korset og
den røde halvmåne. Den er tiltenkt som et
nytt beskyttende emblem uten politiske
eller religiøse assosiasjoner og vil trolig bli
benyttet av fl ere land. Det røde korset vil
fremdeles være det primære emblemet for
Norges militære styrker. Det nye emblemet
vil benyttes unntaksvis i situasjoner der
dette vil øke beskyttelsen, eller hvis vi
opererer i en fellesoperasjon med FN der
dette nyttes. Det nye emblemet kan benyttes
alene, eller man kan inkorporere det
røde korset, den røde halvmånen eller begge
disse symbolene i nedre hjørne av krystallet.
Den røde davidsstjerne kan benyttes på
tilsvarende måte.
Folkerett Kapittel 32.
Lærebok i sanitetsfagtjeneste 315