Veiledende retningslinjer for diagnostisering og ... - Helse Stavanger

i svelg og larynx). Disse pasientene har ofte symptomdebut
i slutten av 60 årene (6).
4.1.3.a Diagnose
Diagnosen spasmodisk dysfoni stilles av ØNH-lege i
samarbeid med logoped. Stemmelidelsen er relativt
sjelden og det er viktig at behandlende ØNH-lege
og logoped har erfaring med denne pasientgruppen.
Hos pasienter med laryngeal adduktor dystoni er
laryngoskopisk undersøkelse oftest normal dersom
spasmen i larynx er moderat. Ved uttalt dystoni
ser man ofte hyperadduksjon, i stemmespalten og
supraglottisk, ved fonasjon. Pasienter med nevrologiske
tilleggssymtomer har ofte tremor i svelg og
larynx. Ved laryngeal abduktor dystoni ses hyperabduksjon
og manglende lukning i stemmespalten ved
fonasjon, og luftlekkasje. Pasienter med craniofacial
dystoni og hode-halstremor bør henvises til
nevrologisk undersøkelse.
4.1.3.b Behandling
Siden slutten av 1980 tallet er injeksjon med botulinumtoksin
i larynxmuskler benyttet i behandlingen
av laryngeal dystoni (8). I Norge startet vi med
denne behandlingen i 1991 (6).
Etter injeksjon av botulinumtoksin inntrer det
en funksjonell denervasjon og dermed en parese
i muskelen som injiseres. Spasmen i de affiserte
larynxmusklene blir borte og stemmen normaliseres
(4-6).
Injeksjonsteknikk ved adduktor laryngeal dystoni
Ved laryngeal adduktor dystoni injiseres botulinumtoksin
i m. vocalis. Man kan injisere små doser
bilateralt, 1,25-2,5 U (Botox) (4-6), eller en større
dose unilateralt (10-15 U). Injeksjonen kan gjøres
med forskjellige teknikker. Den mest vanlige er EMG
veiledet injeksjon via membrana cricothyrpodea.
(1, 4-6). En teflonbelagt, monopolar injeksjonsnål
tilkoplet EMG-apparatur føres gjennom membrana
cricothyroidea i midtlinjen med vinkel 15 grader
lateralt og 40 grader kranialt (figur 1). Ved hjelp av
EMG som styres av neurofysiolog, kontrolleres det
at injeksjonsnålen plasseres på riktig sted i stemmebåndsmukulaturen.
Injeksjonen kan også gjøres
med fleksibelt rhinolaryngoskop med arbeidskanal i
overflateanestesi.
Injeksjonsteknikk ved abduktor laryngeal dystoni
Injeksjonsteknikken ved abduktor laryngeal dystoni
er teknisk vanskeligere. Man injiserer vanligvis
22
unilateralt i m.cricoarytenoideus posterior.
Larynxskjelettet roteres og under EMG veiledning
føres injeksjonsnålen inn på baksiden av larynxskjelettet.
M. cricoarytenoideus posterior identifiseres
ved at pasienten sniffer, muskelen blir da
aktivert, noe som registreres på EMG apparaturen
(figur 2).
Fig. 1 Injeksjonsteknikk laryngeal adduktor dystoni
Fig. 2 Injeksjonsteknikk laryngeal abduktor dystoni
Effekt av botulinumtoksin-behandling
Resultatene ved adduktor laryngeal dystoni er
meget gode dersom diagnosen er riktig, 70-80%
av pasientene får tilnærmet normal stemme i ca.
3 mnd. Behandlingen må da gjentas.
Dersom pasientene har annen nevrologisk sykdom
(craniofacial dystoni, larynxtremor) er behandlingsresultatene
noe dårligere (4-6).
Laryngeal abduktor dystoni er en sjelden tilstand og
behandlingsresultatene er varierende (4).