Veiledende retningslinjer for diagnostisering og ... - Helse Stavanger
Veiledende retningslinjer for diagnostisering og ... - Helse Stavanger
Veiledende retningslinjer for diagnostisering og ... - Helse Stavanger
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
6 Psykososiale <strong>for</strong>hold <strong>og</strong> livskvalitet<br />
De fokale <strong>og</strong> segmentale dystoniene ble først på<br />
1980-tallet erkjent som nevrol<strong>og</strong>iske tilstander, på<br />
linje med generalisert dystoni. Før dette var det en<br />
utbredt oppfatning blant leger at disse tilstandene<br />
var psyk<strong>og</strong>ene. Da dystoni er en relativt sjelden<br />
tilstand <strong>og</strong> behandlingstilbudet var mangelfullt<br />
inntil behandling med botulinumtoksin ble tatt i<br />
bruk omkring 1990, har både nevrol<strong>og</strong>er <strong>og</strong> ikke<br />
minst mange allmennleger <strong>og</strong> annet helsepersonell<br />
tradisjonelt hatt liten kjennskap til denne<br />
tilstanden. Mange dystonipasienter har der<strong>for</strong> erfart<br />
å måtte gå en lang <strong>og</strong> tung vei med mye plager før<br />
de endelig har fått en dystoni diagnose. Pasienter<br />
har blitt møtt med skepsis <strong>og</strong> mistenksomhet når de<br />
har oppsøkt helsetjenesten <strong>for</strong> sine problemer, <strong>og</strong><br />
mange har følt seg avfeid med at plagene skyldtes<br />
reaksjoner på en stressende livssituasjon. Parallelt<br />
med mer kunnskap, bedre behandlingsmetoder <strong>og</strong><br />
økt <strong>for</strong>skningsinteresse <strong>for</strong> dystoni, har dette blitt<br />
bedre, men <strong>for</strong>tsatt kan dystonipasienter oppleve<br />
den tilleggsbelastningen det er å vente lenge <strong>for</strong><br />
å få riktig diagnose. Det å få stilt en klar diagnose<br />
<strong>og</strong> få in<strong>for</strong>masjon om at man i mange tilfeller <strong>og</strong>så<br />
kan ha god effekt av behandling, oppleves da som<br />
en lettelse <strong>og</strong> vil <strong>for</strong> mange være starten på en<br />
bedring av livssituasjonen.<br />
Som det går fram av beskrivelsene av dystoni, er<br />
det stor variasjon i symptombildet mellom de ulike<br />
dystoni<strong>for</strong>mene. Den samme dystonitilstanden<br />
kan <strong>og</strong>så variere betydelig i intensitet fra pasient<br />
til pasient. Det er således mange ulike <strong>for</strong>hold<br />
som avgjør hvordan pasientens fysiske, psykiske<br />
<strong>og</strong> sosiale funksjon påvirkes av det å leve med<br />
dystoni. Men en sykdom som ofte innebærer stadige<br />
ufrivillige bevegelser, ledsagende muskelsmerter,<br />
slitenhet, endret utseende, <strong>og</strong> svikt i viktige<br />
funksjoner som syn, tale, skriveevne <strong>og</strong> gange, kan<br />
lede til sekundære psykiske plager <strong>og</strong> vil ofte være<br />
<strong>for</strong>bundet med redusert livskvalitet. Forskning på<br />
årsaker <strong>og</strong> patofysiol<strong>og</strong>i viser at pasienter med<br />
primære dystonier ikke har degenerasjon av hjernevev<br />
slik tilfellet er ved Parkinsons sykdom (PS)<br />
<strong>og</strong> fremskreden multippel sklerose (MS). Forskning<br />
gir heller ikke indikasjoner på at psykiske eller<br />
36<br />
k<strong>og</strong>nitive symptomer er en del av den underliggende<br />
sykdomsprosessen i hjernen ved primær<br />
dystoni. Imidlertid viste en sammenliknende studie<br />
av selvrapportert <strong>for</strong>ekomst <strong>og</strong> art av depressive<br />
symptomer blant personer med PS, primær dystoni<br />
<strong>og</strong> essensiell tremor, at omfanget <strong>og</strong> alvorlighetsgraden<br />
av depressive symptomer var tilnærmet<br />
like stor i dystonigruppen (ikke botulinumtoksinbehandlet)<br />
som i PS gruppen (1).<br />
De første undersøkelsene som kartla depresjon hos<br />
pasienter med primær cervikal dystoni/torticollis,<br />
ble utført før behandling med botulinumtoksin var<br />
tilgjengelig. Man fant at omkring 30 % av pasientene<br />
hadde moderat til alvorlig depresjon, <strong>og</strong><br />
at depresjon var nært assosiert med et negativt<br />
kroppsbilde (2,3). I en oppfølgingsstudie etter<br />
at botulinumtoksin-behandling ble tilgjengelig,<br />
fant man en betydelig bedring i depresjonsskårene<br />
(4). I en senere undersøkelse der alle pasientene<br />
ble behandlet med botulinumtoksin, fant<br />
man at kun 14 % av pasientene hadde moderat<br />
til alvorlig depresjon (5). En norsk studie fra Oslo<br />
Universitetssykehus, Rikshospitalet, som omfattet<br />
78 pasienter med cervikal dystoni som hadde fått<br />
botulinumtoksin-behandling i gjennomsnittlig 5 år,<br />
viste at andelen pasienter med depressive symptomer<br />
var 19 %, mot omkring 10-11 % i en norsk<br />
normalbefolkning (6). Blant pasientene som i denne<br />
studien evaluerte langtidseffekten av behandlingen<br />
som god (2/3 av pasientene), var andelen<br />
som hadde depressive symptomer kun 11 %, mens<br />
den var 35 % i gruppen av pasienter som oppfattet<br />
langtidseffekten som utilfredsstillende. I denne<br />
siste gruppen var det <strong>og</strong>så objektive tegn til en mer<br />
alvorlig cervikal dystoni. Også andre studier indikerer<br />
at <strong>for</strong>ekomsten av depresjon hos pasienter<br />
med dystoni er nært knyttet til alvorlighetsgraden<br />
av dystonien, <strong>for</strong>ekomst av ledsagende smerter <strong>og</strong><br />
opplevelse av endret kroppsbilde, <strong>og</strong> at behandling<br />
som bedrer disse faktorene <strong>og</strong>så bedrer eller eliminerer<br />
depresjonen.<br />
Depresjon er både i normalbefolkningen <strong>og</strong> i<br />
sykdomspopulasjoner en svært viktig risikofaktor