28.07.2013 Views

Kastet masken - Under Dusken

Kastet masken - Under Dusken

Kastet masken - Under Dusken

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

20 Kronikk<br />

KRONIKK<br />

Hvorfor er den amerikanske forfatteren Richard Ford<br />

som en hemmelighet å regne i Norge, spør journalist<br />

og musiker Emil L. Mohr i sin introduksjon til Fords<br />

forfatterskap.<br />

Post-macho Fordism<br />

Pulitzer- og PEN-vinner Richard Ford<br />

markerer et kvart århundre som<br />

publisert forfatter – og 15-årsjubileet for<br />

gjennombruddsromanen The Sportswriter<br />

– med en ny novellesamling. Du<br />

skal se den finner veien til norske<br />

bokhandler.<br />

Det er nemlig ingen selvfølge. Der<br />

kjedefilialer flest rommer brorparten av<br />

det hans tre år yngre kollega Paul<br />

Auster har skrevet, er Richard Ford som<br />

en hemmelighet å regne her til lands.<br />

«Det er Ford som er den<br />

virkelig interessante stemmen<br />

i dagens litterære USA»<br />

Ikke et vondt ord om Auster. Mr.<br />

Vertigo og ikke minst Leviathan er<br />

underholdende romaner. Men det er<br />

Ford som er den virkelig interessante<br />

stemmen i dagens litterære USA.<br />

For tiden Maine-bosatte Ford ble<br />

født i Jackson, Mississippi, i 1944.<br />

Mannen som fikk sitt kommersielle<br />

gjennombrudd med The Sportswriter i<br />

1986, har siden gjort det til en sport å<br />

flytte på seg så ofte som mulig. Hans<br />

åtte bøker (fem romaner og tre<br />

novellesamlinger) har blitt til i 14<br />

amerikanske stater, i Mexico, Milano<br />

og Paris.<br />

Men er han flyktig i geografisk<br />

forstand, virker han mer bunden av<br />

karakter. Hele hans produksjon er<br />

dedisert til Kristina Hensley, hans kone<br />

og følgesvenn i over 30 år. Og<br />

kjærligheten mellom mann og kvinne<br />

har en sentral plass i alle hans verk. Så<br />

også i det siste, titulert A Multitude of<br />

Sins.<br />

Det ferske knippet historier, hvorav<br />

flere er publisert tidligere i tidsskrifter,<br />

åpner med knappe Privacy og<br />

kulminerer med tungrodde Abyss.<br />

<strong>Under</strong>veis leder Ford oss kyndig<br />

gjennom et villnis av ekte-, utro- og<br />

lidenskap. Et drama utspinner seg i<br />

Chicago, et i Canada og et Upstate New<br />

York: Uansett tid og sted må rollefigurene<br />

forholde seg til intimiteten,<br />

eller fraværet av den.<br />

Vel å merke ble den unge Ford –<br />

særlig etter debuten i 1976 med A<br />

Piece of My Heart – plassert i den<br />

utvannede «Southern writer»-kategorien,<br />

som så mange andre beskyldt for ikke<br />

makte å frigjøre seg fra allestedsnærværende<br />

William Faulkner. Dette<br />

var noe han mislikte sterkt personlig.<br />

Gud vet jeg er fra sørstatene. Men jeg<br />

har alltid prøvd å eksistere hinsides<br />

grensene for såkalt sørstatslitteratur,<br />

sier han i en kommentar.<br />

«Dirty realism»-begrepet er heller<br />

ikke dekkende. Der en Raymond<br />

Carver-imitør som vår egen Ari Behn<br />

forfekter en endimensjonal maskulinisme,<br />

er Ford typisk post-macho.<br />

Arven fra Ernest Hemingway er like<br />

fjern som den er nær i Women with<br />

Men, navnet på det forrige utspillet fra<br />

Fords penn. I motsetning til i<br />

førstnevntes Men without Women av<br />

1927 er det det tradisjonelt svake kjønn<br />

som leder an. Og preposisjonen er<br />

ikke tilfeldig.<br />

Hvis Ford har noe til felles med<br />

nevnte Behn, er det at begge har<br />

oppnådd utmerkelsen terningkast seks<br />

i Verdens Gang. Blant dem som ikke<br />

har latt Ford gå upåaktet hen, er Knut<br />

Faldbakken. I sin anmeldelse av<br />

Independence Day skriver Faldbakken<br />

at fortelleren, enda han aldri beveger<br />

seg vekk fra det dagligdagse og<br />

gjenkjennelige, «formidler – som om det<br />

løp et knapt hørbart lydspor under den<br />

tilsynelatende tilforlatelige teksten –<br />

samtidens spenninger, angst og<br />

forvirring».<br />

Da Independence Day ble utgitt<br />

midt på 90-tallet, var det som den<br />

etterlengtede oppfølgeren til The<br />

Sportswriter. Hadde Ford studert<br />

kritikernes dom, hvilket han ikke<br />

gjorde, hadde han kunnet glede seg<br />

over sjeldent samstemt ros. Independence<br />

Day var for øvrig den første<br />

romanen til å gjøre rent bord både hva<br />

gjelder The Pulitzer Prize og The<br />

PEN/Faulkner Award.<br />

Protagonisten i bøkene som så langt<br />

utgjør Fords «claim to fame», er Frank<br />

Bascombe. I del en møter vi ham som<br />

38 år gammel, nyskilt, en gang lovende<br />

skribent i fiktive Haddam, New Jersey.<br />

Mens han sørger over tapet av sin<br />

døde sønn, og den eneste kvinnen<br />

han har elsket – omtalt kun som «X» –<br />

forsøker han å gjenskape balanse og<br />

harmoni i tilværelsen. Karrieren som<br />

sportsjournalist får en større betydning<br />

som selve jakten på det lille livet. Og<br />

det er en mer eller mindre vellykket<br />

sådan.<br />

Her er soleklare paralleller til Fords<br />

egen bakgrunn. En periode tidlig i 80årene<br />

kastet han vrak på forfatteren i<br />

seg, for i stedet å dekke baseball og<br />

college-fotball for et magasin kalt Inside<br />

Sports. Etter sigende hadde han gitt opp<br />

skjønnlitteraturen helt og holdent,<br />

hadde Sports Illustrated tatt ham om<br />

bord da Inside Sports gikk inn. (Et annet<br />

apropos er det om den berømte<br />

forlagsredaktøren som fikk se de første<br />

150 sidene av manuskriptet til The<br />

ANONYM: Femten år etter gjennombruddet The Sportswriter er det betimelig å<br />

spørre hvorfor ikke et større norsk publikum leser den amerikanske forfatteren<br />

Richard Ford, skriver Emil L. Mohr i denne kronikken.<br />

Sportswriter, og oppfordret Ford til å<br />

skrinlegge prosjektet. Ta fatt på et<br />

stoffområde du har bedre greie på, lød<br />

«rådet».)<br />

I Independence Day, lagt til valgåret<br />

1988, greier hardt prøvede Bascombe<br />

å reise seg. Etter en affære med en<br />

yngre kvinne i Frankrike, etter å ha vært<br />

gjennom sin «Existence period» – samt<br />

tilbakelagt utallige kilometer på<br />

nordøstre motorveier – oppnår han<br />

endelig sin ... uavhengighet. Fremdeles<br />

basert i Haddam har Bascombe slått seg<br />

på eiendomsmegling, et felt som gir<br />

Ford uendelige muligheter til å<br />

filosofere rundt den amerikanske<br />

personligheten. Blant annet får vi stifte<br />

bekjentskap med herr og fru Markham,<br />

som Bascombe har vist det som er av<br />

boliger, og hvis ubesuttsomhet<br />

angivelig stammer fra «the cold,<br />

unwelcome, built-in-America realization<br />

that were just like the other<br />

schmo, wishing his wishes, lusting his<br />

stunted lusts, quaking over his idiot<br />

frights and fantasies, all of us popped<br />

out from the same unchinkable mold».<br />

«Der en Raymond Carverimitør<br />

som vår egen Ari<br />

Behn forfekter en<br />

endimensjonal maskulinisme,<br />

er Ford typisk postmacho»<br />

«And as we come nearer the<br />

moment of closing – when the deal's<br />

sealed and written down in a book in<br />

the courthouse – what we sense is that<br />

were being tucked even deeper, more<br />

anonymously, into the weave of<br />

culture, and it's even less likely we'll<br />

make it to Kitzbühel. What we all<br />

want, of course, is all our best options<br />

left open as long as possible; we want<br />

not to have taken any obivous turns,<br />

but also not to have misread the correct<br />

turn the way some other boy-o would.<br />

As a unique strain of anxiety, it makes<br />

for a vicious three-way split that drive<br />

us all crazy as lab rats,» skriver Ford.<br />

En karakteristikk noen hver burde<br />

kunne ta inn over seg.<br />

«Det er vår sviktende evne til<br />

å være ærlige, medfølende,<br />

tålmodige og fremfor alt<br />

trofaste som utgjør synden<br />

hos Ford»<br />

Menneskelige mangler er behørig til<br />

stede også i A Multitude of Sins. Det<br />

er vår sviktende evne til å være ærlige,<br />

medfølende, tålmodige og fremfor alt<br />

trofaste som utgjør synden.<br />

Det gjenstår å se om høstens Fordutgivelse<br />

blir å oppdrive i Trondheim.<br />

Men et langt viktigere spørsmål –<br />

spørsmålet hundretusener av lesere nå<br />

stiller seg – er hvorvidt det vil bli noen<br />

tredjeservering om Frank Bascombe. Til<br />

den engelske avisen The Guardian<br />

kommer Ford med positive signaler i<br />

så måte.<br />

«Jeg har store mengder av<br />

Bascombes linjer og konflikter med<br />

meg. Jeg har nok til en hel roman, hvis<br />

jeg bare kan samle meg om den,» sier<br />

han. «Samtidig er jeg ikke bekymret for<br />

å begynne. Jeg er ikke bekymret – og<br />

det samme sa jeg da Independence Day<br />

gjorde det så bra – for å bli overkjørt<br />

av en buss før jeg får skrevet mer om<br />

Bascombe. Det vil være trist å bli<br />

overkjørt, men ikke å dø uten å få<br />

skrevet den boken.»<br />

Det hører med at Ford strengt tatt<br />

ikke har hatt de beste forutsetninger<br />

for å bli belletrist, da han slet med<br />

ordblindhet som gutt. Eller var det<br />

nettopp dette som gjorde utslaget?<br />

«Det at jeg var en treg leser, betydde<br />

at jeg måtte tilnærme meg bøker på et<br />

veldig basalt nivå – ord for ord. Det<br />

virker ikke som noen dårlig<br />

forberedelse for meg, hvis forfattere er<br />

mennesker som i bunn og grunn lever<br />

i setninger.»<br />

MENINGER<br />

Engasjert, provosert eller indignert? Send<br />

leserbrev til meninger@underdusken.no. Vi<br />

forbeholder oss retten til å forkorte og redigere.<br />

Teknologieksamen<br />

uten teknologi<br />

Blant siv.ing.-studentene har det i<br />

høst vært ganske stor debatt rundt<br />

det nye hjelpemiddelreglementet.<br />

Det er ikke til å legge skjul på at det<br />

også er ganske stor misnøye. I denne<br />

forbindelse ønsker jeg kort å forsøke<br />

å forklare hvorfor reglementet er<br />

blitt som det er i dag. <strong>Under</strong><br />

eksamen har jeg ofte blitt sittende<br />

en liten stund og studert<br />

eksamensvaktene. Stort sett er dette<br />

raske og oppvakte pensjonister. Men<br />

det er unektelig litt komisk når en<br />

gammel krokrygget dame på<br />

halvannen meter følger en høyreist,<br />

stresset ung siv.ing.-student på do.<br />

Eller når du får beskjed om å legge<br />

vekk mobiltelefonen, som er en helt<br />

vanlig kalkulator. Akkurat dette har<br />

vært deler av grunnen til at<br />

administrasjonen har ønsket å få et<br />

enklere reglement å forholde seg til.<br />

Det har heller ikke vært noen reell<br />

kontroll på minnet i kalkulatorene,<br />

eller på hvilken kalkulatorer som er<br />

tillatt. Reglementet har vært for<br />

komplisert å følge opp for<br />

eksamensvaktene, alle husker vi vel<br />

den lange remsa med lovlige<br />

kalkulatorer. Det var også et utall av<br />

hjelpemiddelkoder. I de siste 10-15<br />

årene har også kalkulatorene blitt<br />

veldig avanserte. I praksis er de små<br />

datamaskiner, hvor man har store<br />

muligheter til å forandre på<br />

operativsystemet, samt legge inn<br />

relevante program. I det siste har det<br />

også dukket opp kalkulatorer med<br />

biblioteker. Disse bibliotekene er i<br />

praksis en lærebok i matematikk,<br />

med eksempler. Dermed har det å<br />

ha med en avansert kalkulator på<br />

eksamen, blitt som å ha en åpen<br />

bok-eksamen.<br />

Derfor ble det for to år siden<br />

igangsatt en revisjon av reglementet.<br />

Dette var det Gradsutvalget<br />

for sivilingeniørutdanningen (GUS)<br />

som iverksatte. Fakultetene ble bedt<br />

om å uttale seg om et forslag som<br />

er helt identisk med det man har i<br />

dag. Høringen ble faktisk sendt til<br />

fakultetene to ganger for å forsikre<br />

om at den ble skikkelig behandlet.<br />

Tross alt ville dette føre til store<br />

forandringer på eksamensformen. I<br />

høringen ble det påpekt at: «det<br />

presenterte forslaget forutsetter en<br />

umiddelbar satsning på kode A ,<br />

dvs. at langt flere eksamener må<br />

utformes med hensikt å tillate<br />

avansert kalkulator sammen med<br />

alle trykte og håndskrevne hjelpemidler.»<br />

I tillegg fikk SU-siv.ing.<br />

saken til høring. SU-siv.ing. syntes<br />

dette var en såpass stor og viktig sak<br />

at den ble fremlagt på allmøter på<br />

alle fakulteter våren 2000. Her møtte<br />

nesten 1200 studenter opp og sa sin<br />

mening på tre fremlagte alternativ.<br />

Resultatet ble at 60,8 prosent av<br />

studentene gikk inn for det<br />

hjelpemiddelreglementet man har<br />

i dag. Den gangen håpet man på at<br />

dette endelig skulle føre til bedre<br />

evalueringsformer, som blant andre<br />

næringslivet ønsket. Men man så<br />

også fallgruven i at de vitenskapelige<br />

ansatte ikke fulgte opp<br />

det de hadde svart i høringene.<br />

Så hva er ståa i dag? I løpet av<br />

dette året er det bare 15, 3 prosent<br />

av fagene som skal ha kode A på<br />

eksamen. Dette tror jeg sier noe om<br />

at oppfordringen fra GUS og<br />

studentene ikke er tatt på alvor,<br />

personlig føler jeg meg litt lurt. Så<br />

hva kan vi gjøre? Det er veldig<br />

vanskelig å forandre på noe som står<br />

i studiehåndboka. Men det kommer<br />

et nytt undervisningsår, derfor har<br />

bl.a. jeg jobbet en del med å få en<br />

«vekkelse» for kode A. Tross alt har<br />

fakultetene ved å svare positivt på<br />

høringen til GUS, sagt at de vil gi oss<br />

«åpen bok-eksamener». Det er ikke<br />

dermed sagt at alle fag skal ha<br />

«åpen bok-eksamen». Det er heller<br />

ikke meningen at man med «åpen<br />

bok» bare skal kunne slå opp å finne<br />

svar på spørsmålene. Eksamen skal<br />

verken bli vanskeligere eller lettere,<br />

bare mer relevant i forhold til<br />

samfunnet vi tross alt skal ut i etter<br />

endt utdanning. I debatten og<br />

argumentasjonen både til studentene<br />

og faglærere, har nok noen<br />

nyanser forsvunnet, og det er jo<br />

beklagelig. Også dette innlegget vil<br />

nødvendigvis bli litt unyansert. Så<br />

dersom du fortsatt lurer på hvorfor<br />

reglementet er slik det er i dag, må<br />

du gjerne ta kontakt med meg.<br />

Lykke til på eksamen!<br />

Øyvind Strand, studentrepr. i<br />

Gradsutvalget for siv.ing.utdanningen<br />

(GUS)<br />

Debatt<br />

21

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!