You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
20 Kronikk<br />
KRONIKK<br />
Hvorfor er den amerikanske forfatteren Richard Ford<br />
som en hemmelighet å regne i Norge, spør journalist<br />
og musiker Emil L. Mohr i sin introduksjon til Fords<br />
forfatterskap.<br />
Post-macho Fordism<br />
Pulitzer- og PEN-vinner Richard Ford<br />
markerer et kvart århundre som<br />
publisert forfatter – og 15-årsjubileet for<br />
gjennombruddsromanen The Sportswriter<br />
– med en ny novellesamling. Du<br />
skal se den finner veien til norske<br />
bokhandler.<br />
Det er nemlig ingen selvfølge. Der<br />
kjedefilialer flest rommer brorparten av<br />
det hans tre år yngre kollega Paul<br />
Auster har skrevet, er Richard Ford som<br />
en hemmelighet å regne her til lands.<br />
«Det er Ford som er den<br />
virkelig interessante stemmen<br />
i dagens litterære USA»<br />
Ikke et vondt ord om Auster. Mr.<br />
Vertigo og ikke minst Leviathan er<br />
underholdende romaner. Men det er<br />
Ford som er den virkelig interessante<br />
stemmen i dagens litterære USA.<br />
For tiden Maine-bosatte Ford ble<br />
født i Jackson, Mississippi, i 1944.<br />
Mannen som fikk sitt kommersielle<br />
gjennombrudd med The Sportswriter i<br />
1986, har siden gjort det til en sport å<br />
flytte på seg så ofte som mulig. Hans<br />
åtte bøker (fem romaner og tre<br />
novellesamlinger) har blitt til i 14<br />
amerikanske stater, i Mexico, Milano<br />
og Paris.<br />
Men er han flyktig i geografisk<br />
forstand, virker han mer bunden av<br />
karakter. Hele hans produksjon er<br />
dedisert til Kristina Hensley, hans kone<br />
og følgesvenn i over 30 år. Og<br />
kjærligheten mellom mann og kvinne<br />
har en sentral plass i alle hans verk. Så<br />
også i det siste, titulert A Multitude of<br />
Sins.<br />
Det ferske knippet historier, hvorav<br />
flere er publisert tidligere i tidsskrifter,<br />
åpner med knappe Privacy og<br />
kulminerer med tungrodde Abyss.<br />
<strong>Under</strong>veis leder Ford oss kyndig<br />
gjennom et villnis av ekte-, utro- og<br />
lidenskap. Et drama utspinner seg i<br />
Chicago, et i Canada og et Upstate New<br />
York: Uansett tid og sted må rollefigurene<br />
forholde seg til intimiteten,<br />
eller fraværet av den.<br />
Vel å merke ble den unge Ford –<br />
særlig etter debuten i 1976 med A<br />
Piece of My Heart – plassert i den<br />
utvannede «Southern writer»-kategorien,<br />
som så mange andre beskyldt for ikke<br />
makte å frigjøre seg fra allestedsnærværende<br />
William Faulkner. Dette<br />
var noe han mislikte sterkt personlig.<br />
Gud vet jeg er fra sørstatene. Men jeg<br />
har alltid prøvd å eksistere hinsides<br />
grensene for såkalt sørstatslitteratur,<br />
sier han i en kommentar.<br />
«Dirty realism»-begrepet er heller<br />
ikke dekkende. Der en Raymond<br />
Carver-imitør som vår egen Ari Behn<br />
forfekter en endimensjonal maskulinisme,<br />
er Ford typisk post-macho.<br />
Arven fra Ernest Hemingway er like<br />
fjern som den er nær i Women with<br />
Men, navnet på det forrige utspillet fra<br />
Fords penn. I motsetning til i<br />
førstnevntes Men without Women av<br />
1927 er det det tradisjonelt svake kjønn<br />
som leder an. Og preposisjonen er<br />
ikke tilfeldig.<br />
Hvis Ford har noe til felles med<br />
nevnte Behn, er det at begge har<br />
oppnådd utmerkelsen terningkast seks<br />
i Verdens Gang. Blant dem som ikke<br />
har latt Ford gå upåaktet hen, er Knut<br />
Faldbakken. I sin anmeldelse av<br />
Independence Day skriver Faldbakken<br />
at fortelleren, enda han aldri beveger<br />
seg vekk fra det dagligdagse og<br />
gjenkjennelige, «formidler – som om det<br />
løp et knapt hørbart lydspor under den<br />
tilsynelatende tilforlatelige teksten –<br />
samtidens spenninger, angst og<br />
forvirring».<br />
Da Independence Day ble utgitt<br />
midt på 90-tallet, var det som den<br />
etterlengtede oppfølgeren til The<br />
Sportswriter. Hadde Ford studert<br />
kritikernes dom, hvilket han ikke<br />
gjorde, hadde han kunnet glede seg<br />
over sjeldent samstemt ros. Independence<br />
Day var for øvrig den første<br />
romanen til å gjøre rent bord både hva<br />
gjelder The Pulitzer Prize og The<br />
PEN/Faulkner Award.<br />
Protagonisten i bøkene som så langt<br />
utgjør Fords «claim to fame», er Frank<br />
Bascombe. I del en møter vi ham som<br />
38 år gammel, nyskilt, en gang lovende<br />
skribent i fiktive Haddam, New Jersey.<br />
Mens han sørger over tapet av sin<br />
døde sønn, og den eneste kvinnen<br />
han har elsket – omtalt kun som «X» –<br />
forsøker han å gjenskape balanse og<br />
harmoni i tilværelsen. Karrieren som<br />
sportsjournalist får en større betydning<br />
som selve jakten på det lille livet. Og<br />
det er en mer eller mindre vellykket<br />
sådan.<br />
Her er soleklare paralleller til Fords<br />
egen bakgrunn. En periode tidlig i 80årene<br />
kastet han vrak på forfatteren i<br />
seg, for i stedet å dekke baseball og<br />
college-fotball for et magasin kalt Inside<br />
Sports. Etter sigende hadde han gitt opp<br />
skjønnlitteraturen helt og holdent,<br />
hadde Sports Illustrated tatt ham om<br />
bord da Inside Sports gikk inn. (Et annet<br />
apropos er det om den berømte<br />
forlagsredaktøren som fikk se de første<br />
150 sidene av manuskriptet til The<br />
ANONYM: Femten år etter gjennombruddet The Sportswriter er det betimelig å<br />
spørre hvorfor ikke et større norsk publikum leser den amerikanske forfatteren<br />
Richard Ford, skriver Emil L. Mohr i denne kronikken.<br />
Sportswriter, og oppfordret Ford til å<br />
skrinlegge prosjektet. Ta fatt på et<br />
stoffområde du har bedre greie på, lød<br />
«rådet».)<br />
I Independence Day, lagt til valgåret<br />
1988, greier hardt prøvede Bascombe<br />
å reise seg. Etter en affære med en<br />
yngre kvinne i Frankrike, etter å ha vært<br />
gjennom sin «Existence period» – samt<br />
tilbakelagt utallige kilometer på<br />
nordøstre motorveier – oppnår han<br />
endelig sin ... uavhengighet. Fremdeles<br />
basert i Haddam har Bascombe slått seg<br />
på eiendomsmegling, et felt som gir<br />
Ford uendelige muligheter til å<br />
filosofere rundt den amerikanske<br />
personligheten. Blant annet får vi stifte<br />
bekjentskap med herr og fru Markham,<br />
som Bascombe har vist det som er av<br />
boliger, og hvis ubesuttsomhet<br />
angivelig stammer fra «the cold,<br />
unwelcome, built-in-America realization<br />
that were just like the other<br />
schmo, wishing his wishes, lusting his<br />
stunted lusts, quaking over his idiot<br />
frights and fantasies, all of us popped<br />
out from the same unchinkable mold».<br />
«Der en Raymond Carverimitør<br />
som vår egen Ari<br />
Behn forfekter en<br />
endimensjonal maskulinisme,<br />
er Ford typisk postmacho»<br />
«And as we come nearer the<br />
moment of closing – when the deal's<br />
sealed and written down in a book in<br />
the courthouse – what we sense is that<br />
were being tucked even deeper, more<br />
anonymously, into the weave of<br />
culture, and it's even less likely we'll<br />
make it to Kitzbühel. What we all<br />
want, of course, is all our best options<br />
left open as long as possible; we want<br />
not to have taken any obivous turns,<br />
but also not to have misread the correct<br />
turn the way some other boy-o would.<br />
As a unique strain of anxiety, it makes<br />
for a vicious three-way split that drive<br />
us all crazy as lab rats,» skriver Ford.<br />
En karakteristikk noen hver burde<br />
kunne ta inn over seg.<br />
«Det er vår sviktende evne til<br />
å være ærlige, medfølende,<br />
tålmodige og fremfor alt<br />
trofaste som utgjør synden<br />
hos Ford»<br />
Menneskelige mangler er behørig til<br />
stede også i A Multitude of Sins. Det<br />
er vår sviktende evne til å være ærlige,<br />
medfølende, tålmodige og fremfor alt<br />
trofaste som utgjør synden.<br />
Det gjenstår å se om høstens Fordutgivelse<br />
blir å oppdrive i Trondheim.<br />
Men et langt viktigere spørsmål –<br />
spørsmålet hundretusener av lesere nå<br />
stiller seg – er hvorvidt det vil bli noen<br />
tredjeservering om Frank Bascombe. Til<br />
den engelske avisen The Guardian<br />
kommer Ford med positive signaler i<br />
så måte.<br />
«Jeg har store mengder av<br />
Bascombes linjer og konflikter med<br />
meg. Jeg har nok til en hel roman, hvis<br />
jeg bare kan samle meg om den,» sier<br />
han. «Samtidig er jeg ikke bekymret for<br />
å begynne. Jeg er ikke bekymret – og<br />
det samme sa jeg da Independence Day<br />
gjorde det så bra – for å bli overkjørt<br />
av en buss før jeg får skrevet mer om<br />
Bascombe. Det vil være trist å bli<br />
overkjørt, men ikke å dø uten å få<br />
skrevet den boken.»<br />
Det hører med at Ford strengt tatt<br />
ikke har hatt de beste forutsetninger<br />
for å bli belletrist, da han slet med<br />
ordblindhet som gutt. Eller var det<br />
nettopp dette som gjorde utslaget?<br />
«Det at jeg var en treg leser, betydde<br />
at jeg måtte tilnærme meg bøker på et<br />
veldig basalt nivå – ord for ord. Det<br />
virker ikke som noen dårlig<br />
forberedelse for meg, hvis forfattere er<br />
mennesker som i bunn og grunn lever<br />
i setninger.»<br />
MENINGER<br />
Engasjert, provosert eller indignert? Send<br />
leserbrev til meninger@underdusken.no. Vi<br />
forbeholder oss retten til å forkorte og redigere.<br />
Teknologieksamen<br />
uten teknologi<br />
Blant siv.ing.-studentene har det i<br />
høst vært ganske stor debatt rundt<br />
det nye hjelpemiddelreglementet.<br />
Det er ikke til å legge skjul på at det<br />
også er ganske stor misnøye. I denne<br />
forbindelse ønsker jeg kort å forsøke<br />
å forklare hvorfor reglementet er<br />
blitt som det er i dag. <strong>Under</strong><br />
eksamen har jeg ofte blitt sittende<br />
en liten stund og studert<br />
eksamensvaktene. Stort sett er dette<br />
raske og oppvakte pensjonister. Men<br />
det er unektelig litt komisk når en<br />
gammel krokrygget dame på<br />
halvannen meter følger en høyreist,<br />
stresset ung siv.ing.-student på do.<br />
Eller når du får beskjed om å legge<br />
vekk mobiltelefonen, som er en helt<br />
vanlig kalkulator. Akkurat dette har<br />
vært deler av grunnen til at<br />
administrasjonen har ønsket å få et<br />
enklere reglement å forholde seg til.<br />
Det har heller ikke vært noen reell<br />
kontroll på minnet i kalkulatorene,<br />
eller på hvilken kalkulatorer som er<br />
tillatt. Reglementet har vært for<br />
komplisert å følge opp for<br />
eksamensvaktene, alle husker vi vel<br />
den lange remsa med lovlige<br />
kalkulatorer. Det var også et utall av<br />
hjelpemiddelkoder. I de siste 10-15<br />
årene har også kalkulatorene blitt<br />
veldig avanserte. I praksis er de små<br />
datamaskiner, hvor man har store<br />
muligheter til å forandre på<br />
operativsystemet, samt legge inn<br />
relevante program. I det siste har det<br />
også dukket opp kalkulatorer med<br />
biblioteker. Disse bibliotekene er i<br />
praksis en lærebok i matematikk,<br />
med eksempler. Dermed har det å<br />
ha med en avansert kalkulator på<br />
eksamen, blitt som å ha en åpen<br />
bok-eksamen.<br />
Derfor ble det for to år siden<br />
igangsatt en revisjon av reglementet.<br />
Dette var det Gradsutvalget<br />
for sivilingeniørutdanningen (GUS)<br />
som iverksatte. Fakultetene ble bedt<br />
om å uttale seg om et forslag som<br />
er helt identisk med det man har i<br />
dag. Høringen ble faktisk sendt til<br />
fakultetene to ganger for å forsikre<br />
om at den ble skikkelig behandlet.<br />
Tross alt ville dette føre til store<br />
forandringer på eksamensformen. I<br />
høringen ble det påpekt at: «det<br />
presenterte forslaget forutsetter en<br />
umiddelbar satsning på kode A ,<br />
dvs. at langt flere eksamener må<br />
utformes med hensikt å tillate<br />
avansert kalkulator sammen med<br />
alle trykte og håndskrevne hjelpemidler.»<br />
I tillegg fikk SU-siv.ing.<br />
saken til høring. SU-siv.ing. syntes<br />
dette var en såpass stor og viktig sak<br />
at den ble fremlagt på allmøter på<br />
alle fakulteter våren 2000. Her møtte<br />
nesten 1200 studenter opp og sa sin<br />
mening på tre fremlagte alternativ.<br />
Resultatet ble at 60,8 prosent av<br />
studentene gikk inn for det<br />
hjelpemiddelreglementet man har<br />
i dag. Den gangen håpet man på at<br />
dette endelig skulle føre til bedre<br />
evalueringsformer, som blant andre<br />
næringslivet ønsket. Men man så<br />
også fallgruven i at de vitenskapelige<br />
ansatte ikke fulgte opp<br />
det de hadde svart i høringene.<br />
Så hva er ståa i dag? I løpet av<br />
dette året er det bare 15, 3 prosent<br />
av fagene som skal ha kode A på<br />
eksamen. Dette tror jeg sier noe om<br />
at oppfordringen fra GUS og<br />
studentene ikke er tatt på alvor,<br />
personlig føler jeg meg litt lurt. Så<br />
hva kan vi gjøre? Det er veldig<br />
vanskelig å forandre på noe som står<br />
i studiehåndboka. Men det kommer<br />
et nytt undervisningsår, derfor har<br />
bl.a. jeg jobbet en del med å få en<br />
«vekkelse» for kode A. Tross alt har<br />
fakultetene ved å svare positivt på<br />
høringen til GUS, sagt at de vil gi oss<br />
«åpen bok-eksamener». Det er ikke<br />
dermed sagt at alle fag skal ha<br />
«åpen bok-eksamen». Det er heller<br />
ikke meningen at man med «åpen<br />
bok» bare skal kunne slå opp å finne<br />
svar på spørsmålene. Eksamen skal<br />
verken bli vanskeligere eller lettere,<br />
bare mer relevant i forhold til<br />
samfunnet vi tross alt skal ut i etter<br />
endt utdanning. I debatten og<br />
argumentasjonen både til studentene<br />
og faglærere, har nok noen<br />
nyanser forsvunnet, og det er jo<br />
beklagelig. Også dette innlegget vil<br />
nødvendigvis bli litt unyansert. Så<br />
dersom du fortsatt lurer på hvorfor<br />
reglementet er slik det er i dag, må<br />
du gjerne ta kontakt med meg.<br />
Lykke til på eksamen!<br />
Øyvind Strand, studentrepr. i<br />
Gradsutvalget for siv.ing.utdanningen<br />
(GUS)<br />
Debatt<br />
21