Kastet masken - Under Dusken

More documents

Recommendations

Info

Siste innspurt i intens kamp KAMP OM VERVET: Eivind Hiis Hauge (t.v.) og Kathrine Skretting fremstod mot slutten som NTNUs svar på Gro & Kåre. I midten: Ingvald Strømmen. (Foto: Mathias Molden) Fortsatt sommerutleie på Moholt Bare utenbys førsteårsstudenter skal få delta i loddtrekningen om Samskipnadens tomme hybler etter vårsemesteret. Resten må betale husleie også i sommerferien dersom de skal være sikret tak over hodet til semesterstart. AV MORTEN BERTELSEN mortenb@underdusken.no To tredjedeler av Samskipnaden i Trondheims (SiT) boliger skal fordeles ved loddtrekning. Resten skal sommerutleies. Samtidig bør SiT vurdere å innføre en boliggaranti for å sikre alle som ønsker det tak over hodet. Det bestemte Velferdstinget i 18 Nyheter Trondheim (VT) i forrige uke. – Ordningen vil sørge for trygghet blant boligsøkende studenter. Dessuten vil det bli lettere for studenter fra andre byer å få seg et sted å bo før studiestart. Og de som leier bolig om sommeren skal få tilbud om betale husleien først når studielånet kommer. Alt i alt er det en god ordning, sier VT-leder Roger Færestrand Beite. Får ris Motstandere av vedtaket hevder det vil favorisere studenter med god råd og gode karakterer. Førsteårsstudenter må da betale husleie hele sommeren, selv om de ikke er sikret studieplass i Trondheim ennå. – Jeg er dypt, dypt skuffet over Velferdstingets avgjørelse. Vedtaket er urettferdig, og vil favorisere enkelte studentgrupper, advarer leder av – Nå skal jeg fortelle deg et eventyr om de tre brødrene som skulle til NTNU for å få seg utdanning, sa rektorkandidat Kathrine Skretting. AV MORTEN BERTELSEN mortenb@underdusken.no Så satte hun seg ned på scenekanten mens lysmannen forsiktig dempet lyset i sirkusmanesjen. Møtet med eventyrprofessoren skjedde under rektorvalgets siste folkemøte, lagt til Storsalen i Samfundet. Møtet, med «NTNU - et universitet for fremtiden?» som tema, trakk i underkant av 100 tilhørere, de fleste av dem studentpolitikere og - ledere. Både Eivind Hiis Hauge og Kathrine Skretting var enige i at NTNU er et universitet for fremtiden. Skretting høstet applaus fra studentene i salen da hun startet sin innledning med å fortelle et eventyr om Studenttinget i Trondheim (STi), Ivar Munch Clausen. Han mener at de som har råd til å kjøpe trygghet kan gjøre det på det private utleiemarkedet. – VT har glemt prinsippene. De er blitt lurt av tall og fine ord. Det er jo merkelig at de mest konservative i studentpolitikken - meg selv inkludert - roper opp om urettferdighet, sier Munch Clausen. Færestrand Beite stiller seg uforstående til kritikken. Han mener SiTs boliger ikke appellerer til de med best råd uansett, og at alle vil før eller senere være nødt til betale leie om sommeren. – Sjansen for å få hybel vil ikke minke. Og hadde Ivar Munch Clausen tatt seg tid til å komme på møtet vårt ville han oppdaget at vi kun diskuterte prinispper og ikke tall, sier Færestrand Beite.UD sin visjon for utdanningen ved NTNU. Hiis Hauge repliserte tørt da han fikk ordet: – Det ville være synd å tape et fortellertalent som Kathrine Skretting til rektorstillingen; hun burde jo heller bli miljøskaper på faget Matematikk 1. – Takk, Eivind, svarte Skretting snurt. De to kandidatene bar preg av å ha kjempet vel og lenge om rektorstilling, og fremsto til tider som NTNUs svar på Gro & Kåre. Hiis Hauge tydde til sarkasme, mens Skretting flørtet med studentpublikummet. – Jeg har gitt opp å forklare dette for Kathrine. Det virker som om hun mangler forutsetning for å forstå dette, sa Hiis Hauge. – Jeg vet ikke hva salen mener, men pass deg litt for det patrikalske, Eivind!, advarte Skretting til applaus fra tilhørerne. Og hvem som til slutt vant? Siste nytt om valget på www.underdusken.no FORNØYD MED VEDTAKET: Velferdstingets leder Roger Beite støtter sommerutleie av samskipnadshybler. (Foto: Fride Haram Klykken) ALTERNATIV POLITIKK STUDENTVALG Starter Attac 7. november er det oppstartsmøte for NTNU/HiST Attac. De skal drive folkeopplysning. AV GUDMUND BARTNES bartnes@underdusken.no Den nye avdelingen av den verdensomspennende organisasjonen Attac har som mål å opplyse flest mulig studenter i internasjonale økonomiske spørsmål. – Man blir gjerne litt frustrert når man ikke forstår helt hva den politiske debatten dreier seg om. Derfor skal vi forsøke å drive litt generell folkeopplysning i vår nye avdeling av Attac. På den måten håper vi å gi flere studenter et utgangspunkt til å ta standpunkt i viktige politiske spørsmål, sier Martha Kristine Andersen. Foreløpig er det dannet to undergrupper i avdelingen, «Mongo-gruppa» og HIV/Aidsgruppa. – Den førstnevnte gruppa skal gjøre den store folkeopplysningsjobben, den andre skal fordype seg i spørsmål knyttet til HIV og Aids. Det er for øvrig åpent for å danne flere undergrupper innenfor det feltet man skulle interessere seg for, sier Martha. Demonstrasjon Attac ved NTNU og HiST skal oppnå resultater ved å jobbe mot lokale politikere og prøve å få dem til å påvirke najonale politikere i internasjonale spørsmål. – Det skal vi gjøre gjennom media, demonstrasjoner og muligens etter hvert lobbyvirksomhet. Vi skal først og fremt påvirke lokale politikere gjennom å gi dem kunnskap, sier Marthe Lorås Berg. Hvem blir ISFiT-leder? Ledervalget for ISFiT-03 nærmer seg med stormskritt. Hittil har tre kandidater meldt seg. AV GUDMUND BARTNES bartnes@underdusken.no Å være leder for International Student Festival in Trondheim (ISFiT) er et prestisjetungt verv. I løpet av festivalens ti dager strømmer studenter fra hele verden til Trondheim for å knytte bånd over grensene. Valget til ISFiT-leder 2003 foregår i Samfundets Storsal 14.november. – Den som blir valgt velges på tema Den første oppgaven den nystartede avdelingen skal ta seg av er å mobilisere demonstranter til 11. november. – Det er et toppmøte i Qatar 11. november. Der er det blitt lagt ned forbud mot å demonstrasjoner, derfor arrangeres det lokale demonstrasjoner over hele verden den dagen. Vår avdeling er en av flere organisasjoner fra Trondheim som er med, avslutter Lorås Berg. Er du interessert i internasjonal politikk kan du møte opp på stripa på Gløshaugen (S1) 7. november klokka 1900. Da er det oppstartsmøte i Attac.UD DRAR I GANG: Martha Kristina Andersen og Marthe Lorås Berg er blant dem som starter en ny avdeling av Attac i Trondheim. (Foto: Mathias Molden) for festivalen og på person. Det er mulig å komme med benkeforslag også under valgmøtet, sier Inger Oldervik som er leder av stiftelsen ISFiT. Ingen av de tre kandidatene vil imidlertid gå ut med navn og tema for ISFiT-valget. Inger Oldervik forteller at tidligere festivaler blant annet har opprettet et felles nettverk for sletting av Ulandsgjelda. – Vi deler også ut studentenes fredspris under hver ISFiT-festival, sier Oldervik. Under studentfestivalen kan trondheimsstudentene engasjere seg i festivalen gjennom konserter, arrangementer og funksjonærstillinger.UD 06.11 07.11 08.11 13.11 14.11 aktivistkalenderen Politisk ukorrekt og lite opplyst? Under Dusken hjelper deg til de riktige stedene: «Gjennom brillene til USA, om media terror og bombing» Krigen vert kalla «kampen mot terroren». Men kvifor er det so sjølvsagt at bin Laden er terroristen og Bush helten? Studentmållaget i Nidaros bed inn til ope møte om media si dekning av bombinga i Afganistan. Medievitaren Sigurd Allern held føredrag, etterpå vert det høve til spørsmål og kommentarar frå salen. Dragvoll/Aud X kl 1700 Ope møte om WTO og globalisering Framtiden i Våre Hender arrangerer møte med tittelen «Er verden en vare?». Møtet blir halde i samband med Verdas Handelsorganisasjon (WTO) sitt fjerde toppmøte i Doha, Qatar. Toppmøte skal forhandle om korleis ein skal liberalisere verdsøkonomien meir. Møt opp og finn ut kva konsekvensar dette får for oss og folk i den tredje verda. Isak kl 1830 Café NordSør: «Brain-drain» Årets siste Café NordSør ser på Noregs trong for import av kvalifisert arbeidskraft, sett i samanheng med hjerneflukt frå utviklingsland. Kva er konsekvensane av hjerneflukt frå desse landa? Har norske myndigheiter eit ansvar for å unngå å tappe utviklingsland for den kompetansen dei sjølv treng for å bygge opp fagmiljøa sine? Møtet er på engelsk. Klubben/Samfundet klokka 1900 SAP er daud. Kva erstatta SAP? Slett U-landsgjelda (SLUG) Trondheim arrangerer møte om dei nye strategiane for reduksjon av fattigdom i verda. IMF og Verdsbanken sine strukturtilpassingsprogram for land i sør er i teorien historie. Kva erstatta dei? Erik Blytt, hovudfagsstudent i utviklingsgeografi frå Universitetet i Oslo, fortel om det på Gløshaugen/Kjel 4 kl1900. Festivalleder ISFiT-03 Vil du bli leiar for verdas største tematiske studentfestival? Eller vil du ha noko å seie om kven som blir det? Leiaren ar festivalen skal sørge for at 300 hardtarbeidande funksjonærar samlar over 400 deltakarar frå heile verda til diskusjonar, møter, sosiale aktivitetar og kulturelle arrangement. Festivalen blir arrangert våren 2003 for og av studentar, og skal vere tverrfagleg, tverrpolitisk og fleirkulturell. Samfundet/Storsalen kl 1900 Bruk aktivistkalenderen: aktivist@underdusken.no til å spre informasjon om foredrag, møter, utstillinger, seminarer, aksjoner eller andre aktuelle aktiviteter. Nyheter 19
20 Kronikk KRONIKK Hvorfor er den amerikanske forfatteren Richard Ford som en hemmelighet å regne i Norge, spør journalist og musiker Emil L. Mohr i sin introduksjon til Fords forfatterskap. Post-macho Fordism Pulitzer- og PEN-vinner Richard Ford markerer et kvart århundre som publisert forfatter – og 15-årsjubileet for gjennombruddsromanen The Sportswriter – med en ny novellesamling. Du skal se den finner veien til norske bokhandler. Det er nemlig ingen selvfølge. Der kjedefilialer flest rommer brorparten av det hans tre år yngre kollega Paul Auster har skrevet, er Richard Ford som en hemmelighet å regne her til lands. «Det er Ford som er den virkelig interessante stemmen i dagens litterære USA» Ikke et vondt ord om Auster. Mr. Vertigo og ikke minst Leviathan er underholdende romaner. Men det er Ford som er den virkelig interessante stemmen i dagens litterære USA. For tiden Maine-bosatte Ford ble født i Jackson, Mississippi, i 1944. Mannen som fikk sitt kommersielle gjennombrudd med The Sportswriter i 1986, har siden gjort det til en sport å flytte på seg så ofte som mulig. Hans åtte bøker (fem romaner og tre novellesamlinger) har blitt til i 14 amerikanske stater, i Mexico, Milano og Paris. Men er han flyktig i geografisk forstand, virker han mer bunden av karakter. Hele hans produksjon er dedisert til Kristina Hensley, hans kone og følgesvenn i over 30 år. Og kjærligheten mellom mann og kvinne har en sentral plass i alle hans verk. Så også i det siste, titulert A Multitude of Sins. Det ferske knippet historier, hvorav flere er publisert tidligere i tidsskrifter, åpner med knappe Privacy og kulminerer med tungrodde Abyss. Underveis leder Ford oss kyndig gjennom et villnis av ekte-, utro- og lidenskap. Et drama utspinner seg i Chicago, et i Canada og et Upstate New York: Uansett tid og sted må rollefigurene forholde seg til intimiteten, eller fraværet av den. Vel å merke ble den unge Ford – særlig etter debuten i 1976 med A Piece of My Heart – plassert i den utvannede «Southern writer»-kategorien, som så mange andre beskyldt for ikke makte å frigjøre seg fra allestedsnærværende William Faulkner. Dette var noe han mislikte sterkt personlig. Gud vet jeg er fra sørstatene. Men jeg har alltid prøvd å eksistere hinsides grensene for såkalt sørstatslitteratur, sier han i en kommentar. «Dirty realism»-begrepet er heller ikke dekkende. Der en Raymond Carver-imitør som vår egen Ari Behn forfekter en endimensjonal maskulinisme, er Ford typisk post-macho. Arven fra Ernest Hemingway er like fjern som den er nær i Women with Men, navnet på det forrige utspillet fra Fords penn. I motsetning til i førstnevntes Men without Women av 1927 er det det tradisjonelt svake kjønn som leder an. Og preposisjonen er ikke tilfeldig. Hvis Ford har noe til felles med nevnte Behn, er det at begge har oppnådd utmerkelsen terningkast seks i Verdens Gang. Blant dem som ikke har latt Ford gå upåaktet hen, er Knut Faldbakken. I sin anmeldelse av Independence Day skriver Faldbakken at fortelleren, enda han aldri beveger seg vekk fra det dagligdagse og gjenkjennelige, «formidler – som om det løp et knapt hørbart lydspor under den tilsynelatende tilforlatelige teksten – samtidens spenninger, angst og forvirring». Da Independence Day ble utgitt midt på 90-tallet, var det som den etterlengtede oppfølgeren til The Sportswriter. Hadde Ford studert kritikernes dom, hvilket han ikke gjorde, hadde han kunnet glede seg over sjeldent samstemt ros. Independence Day var for øvrig den første romanen til å gjøre rent bord både hva gjelder The Pulitzer Prize og The PEN/Faulkner Award. Protagonisten i bøkene som så langt utgjør Fords «claim to fame», er Frank Bascombe. I del en møter vi ham som 38 år gammel, nyskilt, en gang lovende skribent i fiktive Haddam, New Jersey. Mens han sørger over tapet av sin døde sønn, og den eneste kvinnen han har elsket – omtalt kun som «X» – forsøker han å gjenskape balanse og harmoni i tilværelsen. Karrieren som sportsjournalist får en større betydning som selve jakten på det lille livet. Og det er en mer eller mindre vellykket sådan. Her er soleklare paralleller til Fords egen bakgrunn. En periode tidlig i 80årene kastet han vrak på forfatteren i seg, for i stedet å dekke baseball og college-fotball for et magasin kalt Inside Sports. Etter sigende hadde han gitt opp skjønnlitteraturen helt og holdent, hadde Sports Illustrated tatt ham om bord da Inside Sports gikk inn. (Et annet apropos er det om den berømte forlagsredaktøren som fikk se de første 150 sidene av manuskriptet til The ANONYM: Femten år etter gjennombruddet The Sportswriter er det betimelig å spørre hvorfor ikke et større norsk publikum leser den amerikanske forfatteren Richard Ford, skriver Emil L. Mohr i denne kronikken. Sportswriter, og oppfordret Ford til å skrinlegge prosjektet. Ta fatt på et stoffområde du har bedre greie på, lød «rådet».) I Independence Day, lagt til valgåret 1988, greier hardt prøvede Bascombe å reise seg. Etter en affære med en yngre kvinne i Frankrike, etter å ha vært gjennom sin «Existence period» – samt tilbakelagt utallige kilometer på nordøstre motorveier – oppnår han endelig sin ... uavhengighet. Fremdeles basert i Haddam har Bascombe slått seg på eiendomsmegling, et felt som gir Ford uendelige muligheter til å filosofere rundt den amerikanske personligheten. Blant annet får vi stifte bekjentskap med herr og fru Markham, som Bascombe har vist det som er av boliger, og hvis ubesuttsomhet angivelig stammer fra «the cold, unwelcome, built-in-America realization that were just like the other schmo, wishing his wishes, lusting his stunted lusts, quaking over his idiot frights and fantasies, all of us popped out from the same unchinkable mold». «Der en Raymond Carverimitør som vår egen Ari Behn forfekter en endimensjonal maskulinisme, er Ford typisk postmacho» «And as we come nearer the moment of closing – when the deal's sealed and written down in a book in the courthouse – what we sense is that were being tucked even deeper, more anonymously, into the weave of culture, and it's even less likely we'll make it to Kitzbühel. What we all want, of course, is all our best options left open as long as possible; we want not to have taken any obivous turns, but also not to have misread the correct turn the way some other boy-o would. As a unique strain of anxiety, it makes for a vicious three-way split that drive us all crazy as lab rats,» skriver Ford. En karakteristikk noen hver burde kunne ta inn over seg. «Det er vår sviktende evne til å være ærlige, medfølende, tålmodige og fremfor alt trofaste som utgjør synden hos Ford» Menneskelige mangler er behørig til stede også i A Multitude of Sins. Det er vår sviktende evne til å være ærlige, medfølende, tålmodige og fremfor alt trofaste som utgjør synden. Det gjenstår å se om høstens Fordutgivelse blir å oppdrive i Trondheim. Men et langt viktigere spørsmål – spørsmålet hundretusener av lesere nå stiller seg – er hvorvidt det vil bli noen tredjeservering om Frank Bascombe. Til den engelske avisen The Guardian kommer Ford med positive signaler i så måte. «Jeg har store mengder av Bascombes linjer og konflikter med meg. Jeg har nok til en hel roman, hvis jeg bare kan samle meg om den,» sier han. «Samtidig er jeg ikke bekymret for å begynne. Jeg er ikke bekymret – og det samme sa jeg da Independence Day gjorde det så bra – for å bli overkjørt av en buss før jeg får skrevet mer om Bascombe. Det vil være trist å bli overkjørt, men ikke å dø uten å få skrevet den boken.» Det hører med at Ford strengt tatt ikke har hatt de beste forutsetninger for å bli belletrist, da han slet med ordblindhet som gutt. Eller var det nettopp dette som gjorde utslaget? «Det at jeg var en treg leser, betydde at jeg måtte tilnærme meg bøker på et veldig basalt nivå – ord for ord. Det virker ikke som noen dårlig forberedelse for meg, hvis forfattere er mennesker som i bunn og grunn lever i setninger.» MENINGER Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev til meninger@underdusken.no. Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. Teknologieksamen uten teknologi Blant siv.ing.-studentene har det i høst vært ganske stor debatt rundt det nye hjelpemiddelreglementet. Det er ikke til å legge skjul på at det også er ganske stor misnøye. I denne forbindelse ønsker jeg kort å forsøke å forklare hvorfor reglementet er blitt som det er i dag. Under eksamen har jeg ofte blitt sittende en liten stund og studert eksamensvaktene. Stort sett er dette raske og oppvakte pensjonister. Men det er unektelig litt komisk når en gammel krokrygget dame på halvannen meter følger en høyreist, stresset ung siv.ing.-student på do. Eller når du får beskjed om å legge vekk mobiltelefonen, som er en helt vanlig kalkulator. Akkurat dette har vært deler av grunnen til at administrasjonen har ønsket å få et enklere reglement å forholde seg til. Det har heller ikke vært noen reell kontroll på minnet i kalkulatorene, eller på hvilken kalkulatorer som er tillatt. Reglementet har vært for komplisert å følge opp for eksamensvaktene, alle husker vi vel den lange remsa med lovlige kalkulatorer. Det var også et utall av hjelpemiddelkoder. I de siste 10-15 årene har også kalkulatorene blitt veldig avanserte. I praksis er de små datamaskiner, hvor man har store muligheter til å forandre på operativsystemet, samt legge inn relevante program. I det siste har det også dukket opp kalkulatorer med biblioteker. Disse bibliotekene er i praksis en lærebok i matematikk, med eksempler. Dermed har det å ha med en avansert kalkulator på eksamen, blitt som å ha en åpen bok-eksamen. Derfor ble det for to år siden igangsatt en revisjon av reglementet. Dette var det Gradsutvalget for sivilingeniørutdanningen (GUS) som iverksatte. Fakultetene ble bedt om å uttale seg om et forslag som er helt identisk med det man har i dag. Høringen ble faktisk sendt til fakultetene to ganger for å forsikre om at den ble skikkelig behandlet. Tross alt ville dette føre til store forandringer på eksamensformen. I høringen ble det påpekt at: «det presenterte forslaget forutsetter en umiddelbar satsning på kode A , dvs. at langt flere eksamener må utformes med hensikt å tillate avansert kalkulator sammen med alle trykte og håndskrevne hjelpemidler.» I tillegg fikk SU-siv.ing. saken til høring. SU-siv.ing. syntes dette var en såpass stor og viktig sak at den ble fremlagt på allmøter på alle fakulteter våren 2000. Her møtte nesten 1200 studenter opp og sa sin mening på tre fremlagte alternativ. Resultatet ble at 60,8 prosent av studentene gikk inn for det hjelpemiddelreglementet man har i dag. Den gangen håpet man på at dette endelig skulle føre til bedre evalueringsformer, som blant andre næringslivet ønsket. Men man så også fallgruven i at de vitenskapelige ansatte ikke fulgte opp det de hadde svart i høringene. Så hva er ståa i dag? I løpet av dette året er det bare 15, 3 prosent av fagene som skal ha kode A på eksamen. Dette tror jeg sier noe om at oppfordringen fra GUS og studentene ikke er tatt på alvor, personlig føler jeg meg litt lurt. Så hva kan vi gjøre? Det er veldig vanskelig å forandre på noe som står i studiehåndboka. Men det kommer et nytt undervisningsår, derfor har bl.a. jeg jobbet en del med å få en «vekkelse» for kode A. Tross alt har fakultetene ved å svare positivt på høringen til GUS, sagt at de vil gi oss «åpen bok-eksamener». Det er ikke dermed sagt at alle fag skal ha «åpen bok-eksamen». Det er heller ikke meningen at man med «åpen bok» bare skal kunne slå opp å finne svar på spørsmålene. Eksamen skal verken bli vanskeligere eller lettere, bare mer relevant i forhold til samfunnet vi tross alt skal ut i etter endt utdanning. I debatten og argumentasjonen både til studentene og faglærere, har nok noen nyanser forsvunnet, og det er jo beklagelig. Også dette innlegget vil nødvendigvis bli litt unyansert. Så dersom du fortsatt lurer på hvorfor reglementet er slik det er i dag, må du gjerne ta kontakt med meg. Lykke til på eksamen! Øyvind Strand, studentrepr. i Gradsutvalget for siv.ing.utdanningen (GUS) Debatt 21
Page 1 and 2: Under Dusken studentavisa i Trondhe
Page 3 and 4: 4på gata - Hva synes du om kantine
Page 5 and 6: Strid om student.no Studentpolikern
Page 7 and 8: 1 0 % S T U D E N T R A B A T T 10%
Page 9: Slutt for Dragvoll postkontor Etter
Page 13 and 14: MENINGER NSU-svindelen I siste utga
Page 15 and 16: ▼ sier Maren. Helt risikofritt er
Page 17 and 18: ▲ Lettbeint pop og sukkertøy for
Page 19 and 20: Sex, løgn og videotape Dommeren se
Page 21 and 22: Dritings før Dagsrevyen Literkrus
Page 23 and 24: Vi løfter oss fra Gamle Kjemi til
Page 25 and 26: ▲ ANMELDELSER ANMELDELSER sjarmer
Page 27 and 28: MIN ANBE FALING Navn: Tobias Drogse
Page 29 and 30: 56 Kultur MUSIKK Sløy solskinnssou
Page 31: eturadresse Under Dusken postboks 6

Kastet masken - Under Dusken

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?