Kastet masken - Under Dusken

Sex, løgn og videotape
Dommeren ser like myndig ut som i Ally McBeal. Advokatene
like korrekte. De tiltalte like skyldige. Likevel blir det nok
aldri noen norsk advokatserie om Club 4på TV.
36 Reportasje
VOKTER RETT OG GALT:
Byrettsdommer Helge Fugelsøy.
Denne såpeserien utspiller seg i rettsal 1 på
Tinghuset i Trondheim. Aktører: Tom Ketil Krogstad,
Krogstads samboer og Rune Andersen. Med seg har
de advokatene Øystein Skogrand, Christian Wiig og
Trygve Staff. Politiinspektør Per Morten Brobakke er
aktor og byrettsdommer Helge Fugelsøy har regien.
Det hele blir bragt til deg av media av alle slag. Adressa
gir deg referater du kan lese til morgenkaffen. Radio
1 gir deg sexlydene i bilen på vei til jobb. De pikante
TV-bildene får du på Dagsrevyen i NRK. Og skulle
du gå glipp av noe interessant, så dekker VG og
Dagbladet rettssaken direkte på nett.
For det er klart det er interessant! Her er det ikke
snakk om at noen er tatt med buksene nede. Krogstad
har da aldri brydd seg om buksene er på eller av.
Spørsmålet er om han har solgt alkohol. Eller drevet
hallikvirksomhet. Eller vist pornofilmer. Sannsynligvis
med buksene på knærne.
Og derfor er mediegribbene på plass i Tinghuset.
Helt bakerst i det ene hjørnet kan vi betrakte dem i
deres eget habitat.
Kobbelet av journalister sitter bak i lokalet. VG,
Dagbladet, Aftenposten, Adresseavisen, NTB, VG
Nett, NRK Radio og TV, TV 2 og Radio 1. De flakser
og knipser rundt Krogstad og gir mannen spalteplass
villig vekk. Med bar overkropp eller med pornoblader
kan han over flere sider fortelle at Club 4 har flere
tusen medlemmer, og at minst 40 prosent av dem er
jenter. Akkurat det ryktet dementeres under et av
vitneprovene. En av naboene har observert trafikken
til og fra klubben.
– Det kommer veldig lite single damer, da.
Visste vi det ikke. Denne informasjonen bryter litt
med det mediaskapte bilde av Club 4 som et Lille
Amsterdam med fri sex og frie tøyler. Men man må
jo smøre litt på hvis det skal bli en skikkelig sak av
det.
Orderudsaken, Baneheiasaken. Slett ikke ulikt
orkaner får rettssaker som herjer i media egne navn,
TILTALT OG TAUS:
Tom Ketil Krogstad.
om enn litt fantasiløse. Forsamlingen i Rettssal 1 utgjør
tilsammen Club 4-saken. Og alle er forbausende
joviale. Det gjør ingenting at noen slår av en vits. Ingen
blir sure når aktor leser feil og hevder at kassaapparatet
ble brukt til å vise pornofilmer. Trygve Staff sender
tekstmeldinger til vitner for å få tak i dem. For ikke
å glemme fnisingen i lokalet under visningen av en
av de beslaglagte pornofilmene. Det siste var visstnok
for å illustrere et viktig poeng. Jada.
Selv om det ikke blir filmframvisning i dagens
rettssak, er den slett ikke uten høydepunkter. Christian
Wiig viser blant annet at han har
programlederegenskaper som går Per Ståle Lønning
en høy gang. Et stakkars vitne i politiet får gjennomgå
i en svært opphetet vitneutspørring over telefon. Wiig
er ikke nådig. Han har bare ett spørsmål. Han spør
om Oslo politikammer etterforsker et navngitt sted
der «alle» vet at det foregår prostitusjon. Han. Vil. Ha.
Svar.
– Kan du svare...
– Vil du svare...
– Ikke vik unna spørsmålet...
– SVAR!
Vitnet kan ikke svare. Man har ikke lov til å
kommentere hvorvidt man driver etterforskning av
enkeltsaker. Det har Wiig liten forståelse for og blir
rødere og rødere i toppen. Telefonsamtalen avsluttes
ikke med «hei og ha det» fra Wiig sin side.
– Du snakker som en politiker!
Så slenges røret på. Sener får pressen uttrykkelig
høre hvor lite Wiig liker å høre politikersnakk. En
virkelig pressefrier er mannen. Men hei, hvem kan
klandre ham. Det er klart man får abstinenser etter
eksponeringen i Orderudsaken.
Trygve Staff holder også et lite show. Når et vitne
har sagt noe Staff mener det er verdt å tenke på, lener
han seg godt tilbake og ser grublende opp i taket.
Enten legger han armene i kors over brystet eller
trommer fingertuppene mot hverandre foran ansiktet.
TILTALT OG SNAKKESALIG:
Rune Andersen.
Så faller de megetsigende replikkene, med lange
kunstpauser mellom stavelsene.
– Javel... Javel... Akkurat!
– Akkurat... Akkurat... Javel!
Og variasjoner over disse. Med rett gestikulering
blir resultatet rett overbevisende, og ingen er i tvil
om at nettopp dette utsagnet har snudd saken til Staffs
fordel. Han lager også litt spenning og oppstyr ved
å kalle et vitne X. Vedkommende vil bare vitne for
lukket rettsal. Endelig noe som minner om en god
amerikansk advokatserie! Og ikke minst en
kjærkommen røykepause for journalistene!
Over telefon får vi høre en trist historie om en
uheldig mann. Han var på besøk i Trondheim i
sommer. Han hadde selvfølgelig hørt om Club 4 i
media, og tenkte han skulle ta en tur innom og se
hva alt oppstyret var om. Det var få personer i
klubben den dagen, og han ble sittende og «prate»
med en av gjestene. Samtidig planla aktor Per Morten
Brobakke en liten razzia i Club 4-lokalene. Og vår
førstegangsbesøkende ble bragt inn. Og avhørt. Og
måtte vitne. Ikke rart han høres fortvilet ut.
En som ikke er fortvilet, er Krogstad. Han får så
mye gratisreklame at en Club 4-filial i Oslo er nært
forestående. I tillegg klarer Krogstad gjennom media
å framstå som en erotisk martyr, en kåt Messias om
du vil. En annen bibelsk person er mer nærliggende
å sammeligne med. Krogstad er anklaget for å tjene
300 til 500 kroner per solgte snute. Menneskesalg for
2000 år siden innbragte maks 30 sølvpenger.
Av Hans Ørnes og Ingvill Stensheim (Rettstegner)
Bare søppel
Dusken-teateret Innmari Virkelig presenterer urpremieren på stykket
Søppelmennene og mysteriet med den forsvunne kaffekoppen.
Onsdag 31. oktober – klokka 11:05
(En ikke særlig ryddig hybel på Kuhaugen.
Mobiltelefonen ringer. Melodi: The Flinstones).
Reidar Redaktør (RR): Hei, det er Reidar – du, vi
har fått intervjuavtale med Garbage! Er det noe du eller
Hedda har ordna eller?
Anniken Journalist (AJ): Jo, det stemmer det – satte
oss opp på ønskelista hos plateselskapet. Kult! Når har
vi fått tid?
RR: Aner ikke. Gir beskjed seinere.
AJ: Ok – vi snakkes.
Onsdag 31. okt – klokka 11:45
(Samme hybel. Samme telefonlyd.)
RR: Hei, det er Reidar igjen – vi har fått bekrefta
tiden nå. Royal Garden i morra, halv ett til kvart på ett.
AJ: Hæ? En gang til…
RR: 12:30 til 12:45 – som i ett kvarter…
AJ: Ja vel? Det var jo ikke mye..? Hvor da? På hotellet?
RR: Ja, dere skal møte manageren kvart over tolv i
lobbyen. Hvem skal være fotograf?
AJ: Vet ikke, Anniken kanskje? Hører med fotosjef
Halldor.
RR: Greit, hold meg oppdatert.
AJ: Skal bli.
Torsdag 1. november – klokka 10:47
(Et studentkjøkken. Frokosttid. Telefonen kimer.)
Anniken Fotograf (AF): Ja hallo, det er Anniken.
AJ: Hei Anniken, det er Anniken!
AF: Hei Anniken!
AJ: Klar for Garbage i dag, eller?
AF: Jepp! Når var det vi skulle møte de?
AJ: Vi skal møte manageren først, kvart over tolv.
Så kommer de halv ett.
AF: Åkai. Vi kan kanskje møtes litt før? Sånn klokka
tolv eller no’? Skal bare innom og hente litt mer film
først.
AJ: Kjekt å ha. Jeg skal bare kvesse blyanten min,
så er jeg klar. Og kanskje litt frokost kanskje? Møter
deg klokka tolv, i lobbyen!
AF: Greit.
Torsdag 1. november – klokka 12:05
(En stilfull hotellobby, med masse beigebrune skaisofaer.)
AJ: Heisann, sorry at jeg er sen..!
AF: Det gjør ingenting, er vant til det…hehe…
AJ: Hmm..ja…vel, jeg rakk ikke frokost, så jeg håper
ikke magen begynner å brumle under intervjuet. Fikk
du tak i film?
AF: Jada, alt i orden. Hvor skal vi møte de, forresten?
Her nede, eller på rommet, eller…?
AJ: Aner ikke. Aner faktisk svært lite. Fikk bare
beskjed om å møte opp her.
AF: Åkai, men vi rekker en røyk først, hva…?
AJ: Selvfølgelig.
12:15
(Våre heltinner venter lett spent i den samme
hotellobbyen. Ingen managere i sikte, bare en hel haug
med lunsjklare dressmenn.)
12:19
(Fortsatt ingen manageraktige typer i sikte. Bare en
herremann med beundringsverdig langt mørkt hår og
spisse boots. Samt en dame med blonderte
permanentkrøller og strikkegenser. På tide å spørre
resepsjonsdamene.)
12:20:
(Oops. Herremannen med håret og bootsene viste seg
å være den norske manageren. Smile og hilse pent. Og
damen med krøllene var den amerikanske tourmanageren.
Jaja. Men hvor er bandet?)
12:21
Manager: Hei, er det dere som er fra studentavisa? Jaså,
dere møter opp mannssterke?
AF: Ja, jeg er fotograf og hun er journalist.
Manager: Fotograf? Men du har ikke lov til å ta bilder!
AF: Å?! Det har ikke vi hørt noe om?
Manager: Nei, det er fullt fotoforbud. De stiller ikke
opp på noen bilder.
AF: Neivel….men hva hvis jeg tar bildet over hodet
på de da?
Manager: Går ikke.
AF Eller utenfor døren på hotellrommet?
Manager: Nei, de kommer ned hit.
AF: Åkai….da så…
12:37
(Nedsunket i hver sin beigebrune skaistol, omgitt av
plastikkluktende yuccapalmer.
Våre heltinner er bleke, men fattede. Hvert sekund
nå. Så kommer de. Garbage.)
12:38
(Eller det vil si: halvparten av Garbage. Nærmere
bestemt de to gitaristene Steve og Duke. Godt voksne
herremenn, med lite hår og dyre briller. Og skikkelig
jetlag. Klokken tikker. Og tikker.)
12:43
AF: So you didn’t think there were polarbears in the
streets?
Steve: No, we didn’t really know what to think.
AF: Oh, okey…
Duke: Since you’re from here, do you know any
good places to go out?
AJ: Well, neither of us are actually from Trondheim,
so…
Duke: Right...
12:53
Manager: Time’s up!
Steve: Well, it was nice meeting you.
AF og AJ (i kor): You too, have a good concert
tomorrow.
Steve: Thank you.
12:59
(Ute på gaten. Surt høstvær.)
AF: Nå, hva synes du?
AJ: Greit nok, kjipt med de bildene, da…
AF: Mmm, just…men jeg skal se hva jeg klarer å få
til. La du merke til de bootsene til manageren, forresten?
De hadde sølvtupp!
AJ: Groovy….Vel, jeg begynner å bli litt sugen på
kaffe, jeg..? Og frokost. Er’u med?
AF: Jo, men hva sier du til litt loppis først? Trenger
noen nye kjoler.
AJ: Åkai, men så er det kaffe..?
AF: Selvsagt. Har du fyr?
FOTOFORBUD: ..men vi fikk lov å ta bilde av sittegropa i sofaen etterpå. Den var også fin.
Av Anniken Eid Kjeserud
og Anniken C. Mohr (Foto)
Reportasje
37