Kastet masken - Under Dusken

More documents

Recommendations

Info

PORTRETTET 30 Portrett Marius Lillelien 36 år Kanalsjef i Petre Lille Marius Hvordan bli sjef i Petre når du bare har videregående skole? Spør Marius Lillelien. Marius er fotballfanatiker. Vålerenga. Når Rosenborg taper fryder han seg, da kommer dyret i ham frem. Hvis Enga taper er han umulig. Han er deprimert i et døgn. Også er han dødstrøtt, alltid. Han kan sovne på bar klokka elleve om kvelden. Og når han har vært på byen skal han alltid ha en hamburger. Uansett hvor seint det er. Holder det, eller? Opplysningene kommer fra Nils Heldal. Mannen som etter åtte år i suksesskanalen forlot Petre for å bli direktør i EMI Norge. Heldal og Lillelien var kolleger i Petre fra 1998 til april i år, som henholdsvis kanalsjef og musikksjef. Førstnevnte er vår mann. The insider. – Har du ingen skandaler? – Nei, ingen sånne historier. Han sovner jo alltid. Og så vekker du ham, og så skal han bare ha en hamburger. Heldal tenker seg om i tre sekunder. – Jo, forresten. Han har en syk musikksmak. Men det kommer vi tilbake til. «Når du er fjorten, danner du deg din egen musikksmak. Eller så lar du være.» Det er torsdag formiddag og veldig kaldt. Klokken har såvidt passert elleve, og Marius Lillelien gnir søvnen ut av øynene. Det gjør han ofte den neste timen. Kontoret på Tyholt deler han med musikksjef Atle Bredal. Det vil si omtrent åtte stappfulle kvadratmeter. Han stiller i sneakers, slitt dongeribukse og en rutemønstret genser, og ser slett ikke ut som en sjef. I hvert fall ikke fra NRK. – Jeg håper jo på eget kontor. Synes ikke det er et helt urimelig krav. Atle Bredal trenger kontoret, så intervjuet flyttes til møterommet. Lillelien klarer seg imidlertid fint på åtte kvadrat, han er tross alt like mye i Oslo som i Trondheim. 22. oktober skulle en ny Petresjef utnevnes. NRK ville ha en som bodde i Trondheim. Men den beste av tjue søkere var oppvokst på Nesodden, bodde i Oslo, og ville ikke flytte. Intens pendling er løsningen. Hjemme, det vil si i hovedstaden, venter samboer og to døtre på fire og sju år. – Jeg prioriterer jobb og familie. I perioder går det veldig lenge mellom turer på byen med kompiser. – Men det sitter veldig langt inne å ofre Vålerenga. Det er vel seks eller sju hjemmekamper jeg ikke har sett på nittitallet. Men da har jeg vært syk. Unge Lillelien orket ikke studere. Istedet skulle han jobbe litt. Litt ble fort litt til. – Først hadde jeg masse rare jobber. Jeg jobba på byggeplasser og alle mulige sånne ting. Så begynte jeg å ha et radioprogram på en nærradio i Oslo som het Radio 7. Jeg jobba en kort periode med reklamemarkedsføring. Da jeg var 23 år begynte jeg i musikkbransjen. Først med markedsansvaret for en del av de norske, samt de amerikanske, artistene på selskapet CBS, som senere ble Sony. Dum Dum Boys. Tre små kinesere. Seigmen. Motorpsycho. Arve Tellefsen. Lillelien fikk med seg det meste. – De amerikanske artistene hadde kanskje til sammen ti utgivelser i uka. Jeg syntes det rett og slett var mye morsommere og mer tilfredsstillende å jobbe mer med færre utgivelser. Derfor valgte han å konsentrere seg utelukkende om norske artister. Siden steg han i gradene; han begynte å plukke artistene og jobbe med plateinnspillingene. I 1998 gikk han rett inn i Petre som musikksjef. Da Nils Heldal gikk av som kanalsjef omtrent på dagen i april i år, ble Lillelien kastet inn som en midlertidig løsning. Det første han gjorde var å legge ned Roxrevyen. Programmet ble regnet som en institusjon både på Petre og i norsk rock, og hadde eksistert siden kanalstarten i 1993. Saken om «NRK Radios fremste rockealibi» og «Petres musikkjournalistiske flaggskip» buldret i landets største aviser. – For Petre er det viktigere å fornye enn å bevare, sa Lillelien. Han sier det fortsatt. Og NRK er enige. Derfor ba de ham fortsette i stillingen da perioden som reserveløsning var ved veis ende for et par uker siden. Lillelien mener fortsatt de gjorde det riktige. – Husk at innholdet i Roxrevyen er beholdt i andre programsammenhenger, med de samme folka, faktisk. I tillegg har vi brukt mye midler på Musikkmisjonen. Så mens vi tidligere hadde 33 timer i uka med musikkjournalistisk baserte programmer, er det nå 40 timer. – Hvis alt er beholdt kan en jo spørre seg om hva som var vitsen? «Andre kanaler bør ha litt dårlig samvittighet når det gjelder integriteten sin.» – Roxrevyen trengte fornyelse, akkurat som Petre trenger fornyelse. Programmet hadde utviklet seg fra å være en revy til å bli rene nisjesendinger, sånn at man tok for seg en sjanger på mandag, en på tirsdag, og så videre. Det var behov for et program som ikke var et nisjeprogram, et godt musikkjournalistisk program som tok for seg hele spekteret av sjangre. En kopp kaffe bringes til bordet, men får stå i fred foreløpig. Det var da noe mer han skulle ha sagt? – Jo, et annet poeng. Hvis argumentasjonen begynner å gå på at dette programmet har vært med siden begynnelsen, da er det egentlig en varsellampe som burde blinke. Hvis dét blir argumentet, ikke at programmet er jævlig bra eller at programmet er interessant, altså, nå sier ikke jeg at Roxrevyen var blitt et dårlig program, men... skjønner? Joda. ▲
▲ Lettbeint pop og sukkertøy forsvinner. Mer grovbrød. Mer norsk musikk og mer ny musikk. Petre skal være landets fremste medium for ny musikk og ny humor. Dette var noen løftene Lillelien buste ut med da han tok over sjefsstolen. I tillegg vil han ha et nytt program som setter dagsorden og som alle snakker om. Et nytt XL. Irma 1000. Herreavdelingen. Men det ligger litt lengre frem i tid. – Jeg begynte på den jobben i dag. Men jeg er veldig fornøyd med det vi har gjort med Petre så langt. Tilbudet er vesentlig bedre enn da jeg overtok for et halvt år siden. Målet om å øke andelen av norsk musikk med ti prosent er nesten oppfylt. Kanalen har de siste månedene økt fra å sende 17-18 til 25 prosent norsk musikk over eteren. – Petre har vært veldig gode på å spille og få frem nye band som ikke har platekontrakt. Gjøre de til kjente norske navn. Den tradisjonen skal vi absolutt beholde. De kortsiktige planene fremover ligger på å låte tøffere. – Vi har mye å hente på sounden. Miksen av det redaksjonelle innholdet, musikken og jingler og trailiere. Der kan vi låte ganske mye tøffere enn vi gjør. – Er du e tøff å ha som sjef? – Neeei. Tror ikke det. Lillelien snakker merkbart mindre om personlige ting. Han verner bevisst om privatlivets fred. Kollegene beskriver ham som snill og real. Dyktig. Engasjert. Sjelden grumpy. Kanskje skulle det vært flere skandaler rundt ham, sa en av dem. – Har du ikke skjeletter i skapet? – Alle har da det. Men... Nei. Ikke her. Ikke nå. Lillelien vil snakke jobb. Det du vil høre pluss det du ikke visste du ville høre, før du får høre det et annet sted. Slik lyder Petres «musikkpolitikk». – Den i midten kan virke litt «lære opp lytterne i god smak». Kan ligne på NRKs gamle monopoltankegang, at du skal ha en sånn opplærende funksjon. Det var BBC som startet det der, «to educate», en av deres bærebjelker. Kanskje det er sånn. Men det vi egentlig sier, er at vi spiller noe mer enn det du finner på Absolute Music. Ikke alle hopper i taket for den politikken. Petres ukommersielle selvstendighet skaper hodebry for plateselskapene. – Vi har et avklart og veldig bra forhold til platebransjen, bedyrer Lillelien. – Er du helt sikker? – Vi har fått aksept for at vi gjør våre egne valg, og det må vi også være frie til å gjøre. Det har ikke alltid vært en selvfølge. Radio har ikke vært like opptatt av den journalistiske friheten som de skrivende mediene, selv om jeg synes Petre har vært flinke på det. – Men dere ble skjelt ut av Universal. – Stemmer. På By:larm i Bergen. Det var fordi vi setter album på spillelistene, ikke singler. Dermed spiller vi ikke alltid den aktuelle singelen. Og det kræsjer med plateselskapenes markedsføringsplaner og sånt. Stort sett er vi snille, men hvis vi synes en annen låt er bedre eller mer interessant, så spiller vi den. Vi skal jo ikke være et mikrofonstativ for platebransjen. Episoden viser hvordan forholdet til bransjen har forandret seg. Før ble de glade for spilletid, nå stiller de krav. Det blir en stor utfordring å stå imot det presset. Men aldri så vondt at det ikke er godt for noe. – På den andre siden betyr det jo at vi er viktige. Dessuten, når en representant for et av de største plateselskapene skjeller oss ut for fullsatt sal på grunn av dette, er det tydelig at andre kanaler bør ha litt dårlig samvittighet når det gjelder integriteten sin. Bjørge Lillelien er mest kjent som legendarisk fotballkommentator. Ullevål, 9. september 1981. «Norge har slått England 2-1 i fotball! Vi er best i verden! Maggie Thatcher, can you hear me? Jeg har et budskap til deg! Your boys took a hell of a beating! Your boys took a hell of a beating!» Ingen som hørte det vil noensinne glemme det. Men Bjørge er også faren til Marius. Fotballinteressens opphav har fått sin forklaring. Musikken er det verre med, men junior har selv en teori. – Altså, når du er fjorten, danner du deg din egen musikksmak. Eller så lar du være. Da blir du bare sånn at du synes musikk er ålreit, liksom. Så enten eller. Når du er fjorten. Det er teorien. – Men den er sikkert veldig personlig relatert. Det var på den tiden jeg ble interessert i musikk. Hekta på femtitallet. Elvis, Gene Vincent, Chuck Berry. Musikken og hele den stilen. – Nils Heldal sa at alle som liker Alarm har en syk musikksmak. – Hehe. Det er faktisk Nils som digger Alarm. – Han sa du kom til å si det. – Jeg liker The Clash. – Han sa du kom til å si det også. – Svarte. Jeg er egentlig ganske altetende. Fra Röyksopp til The Hives. Men førstesingelen til Alarm er veldig bra - selv om det er en Clash-kopi. – Hva er det du ikke liker? Han gnir søvnen ut av øynene. Igjen. – Queen. Queen er drittmusikk. Av Erlend Langeland Haugen og Hans Martin Momyr (Foto) Den originale RINGEN for sivilingeniører og sivilarkitekter Produsent og leverandør siden 1928 Pris: 1150,- Bestill nå for levering før jul. GULLSMED DAHLSVEEN Eirik Dahlsveen, Butikk og verksted Olav Tryggvasonsgt. 24, Tlf. 73 52 58 06
Page 1 and 2: Under Dusken studentavisa i Trondhe
Page 3 and 4: 4på gata - Hva synes du om kantine
Page 5 and 6: Strid om student.no Studentpolikern
Page 7 and 8: 1 0 % S T U D E N T R A B A T T 10%
Page 9 and 10: Slutt for Dragvoll postkontor Etter
Page 11 and 12: 20 Kronikk KRONIKK Hvorfor er den a
Page 13 and 14: MENINGER NSU-svindelen I siste utga
Page 15: ▼ sier Maren. Helt risikofritt er
Page 19 and 20: Sex, løgn og videotape Dommeren se
Page 21 and 22: Dritings før Dagsrevyen Literkrus
Page 23 and 24: Vi løfter oss fra Gamle Kjemi til
Page 25 and 26: ▲ ANMELDELSER ANMELDELSER sjarmer
Page 27 and 28: MIN ANBE FALING Navn: Tobias Drogse
Page 29 and 30: 56 Kultur MUSIKK Sløy solskinnssou
Page 31: eturadresse Under Dusken postboks 6

Kastet masken - Under Dusken

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?