Kastet masken - Under Dusken

MITT
FORSKNINGS
PROSJEKT
Navn: Petter G. Almklov
Stilling: Stipendiat, Næringslivets Idéfond
ved NTNU
Alder: 30 år
Utdannelse: Siv.ing. fra bergavdelinga og
hovedfag i sosialantropologi
– Hva forsker du på?
– Jeg forsker på tverrfaglig samarbeid,
visualisering og læring i ekspertmiljø.
– ???
– - Jeg er på feltarbeid i Statoil. Da jobber
jeg blant en gruppe geologer som jobber
med et oljereservoar. Jeg prøver å studere
hvordan de jobber sammen i tverrfaglige
grupper. Jeg ser på hva de tenker om reservoaret,
hvordan de diskuterer de tekniske
problemstillingene, sånne ting. Hvordan de
jobber sammen, rett og slett.
– Hva har du funnet ut?
– At det å være ekspert handler om mye
mer enn bare å kunne faget sitt. Evnen til å
oppnå oversikt og til å kunne samhandle er
ekstremt viktig i tillegg. Jeg har ennå
halvannet år igjen, og håper å finne ut mye
mer om hvordan sosiale menneskelige aspekt
inngår i teknisk arbeid. Hvordan disse
geologene lærer hverandre det de kan, og
forenkler informasjonen, for å forstå hva som
foregår 2 000 meter under havbunnen.
– Hvorfor valgte du å forske på dette?
– Fordi det er et område som jeg har gode
forutsetninger for å forske på, siden jeg har
min spesielle tverrfaglige bakgrunn. Antropologer
har ofte sett på andre kulturers
vitenskap som et kulturelt/sosialt fenomen.
Jeg synes det er viktig å gjøre det samme med
vår egen ekspertkultur. Jeg søkte på et
doktorgradsstipend tilknyttet idéfondet, og
fikk det.
– Hva mener du trengs for å bli en god
forsker?
– Evnen til å veksle mellom nærhet til det
som foregår og analytisk distanse. Du trenger
evnen til å kunne se på enkle og hverdagslige
ting, og forstå de i en større sammenheng.
– Hvordan er en vanlig dag for deg?
– Akkurat nå er jeg som sagt på feltarbeid.
Det vanlige for meg er da åtte timer sammen
med en gruppe geologer. Da deltar jeg i
arbeidet deres så godt jeg kan, hovedsakelig
observerer jeg, men jeg henger meg på
møter og diskusjoner og prater med folk.
– Hvordan ser du for deg fremtiden
din?
– Jeg håper jeg blir ferdig med
doktorgraden. Etter det har jeg ingen konkrete
planer. Det kan godt bli jobb på universitetet,
eller det kan bli noe helt annet.
10 Nyheter
Av Erlend Langeland Haugen
En framtid som forsker
HVIS LIVET ER EN TRAPP: Seks etasjer opp for å bli lege. Bare én etasje til for å bli forsker. Trine Funder
Pedersen og Erik Madssen er motivert for det knallharde studiet. (Foto: Hans Martin Momyr)
Neste høst kan tolv
nysgjerrige medisinstudenter
utvide
studiet sitt med ett år –
og få teknologisk
forskerstatus på kjøpet.
AV HANS ØRNES
ornes@underdusken.no
– Norge er jo på bunnen når
det gjelder forskning, så dette
er et steg i riktig retning, mener
Erik Madssen, førsteårsstudent
og representant i Forskningsstyret
på Medisinsk fakultet.
Sammen med medstudent
Trine Funder Pedersen planlegger
han å søke den planlagte
Forskerlinja. Studiet er sju år
med blod, svette og hardt
arbeid, for i tillegg til den
vanlige medisinundervisningen
må studentene bruke helger
og ferier på å forske.
Parallell undervisning
Medisinstudenter som føler et
kall mot forskning, må søke
opptak etter andre studieår, og
være villig til å følge det
ordinære legestudiet parallelt
med forskerutdanningen.
– Det er en fin gulrot for
studentene at man får en
spesialisert legeutdanning allerede
etter sju år. Vi får presentert
mye fakta på medisinstudiet,
men nå får vi sjansen
til å være kreative og finne ut
ting selv, sier Trine Funder
Pedersen.
Det foreløpige studieopplegget
gjør at det blir knapp tid
til en eventuell sommerjobb, og
Pedersen og Madssen etterlyser
økonomisk kompensasjon for
tapt arbeidsinntekt. Bedre informasjon
om studiet blir også
etterlyst, men det venter de så
snart de endelige rammene
rundt studiet er lagt.
Teknologisk profil
– Arbeidsmessig er dette et åtte
års studium, men tallmessig går
det over sju år, opplyser Ole-
Jan Iversen, prodekanus for
forskning på Medisinsk fakultet.
– I tillegg til legestudiet må
studentene følge et eget forskningsprosjekt
og ulike kurs som
er relevante for prosjektet. Det
Medisinske fakultet i Trondheim
har satset spesielt på
medisinsk teknologi, og dette
vil også prege Forskerlinja, sier
Iversen.
Forskerlinja skal hente
penger fra en budsjettert pott
på 12 til 13 millioner som er
strategiske forskningsmidler til
NTNU. Disse midlene skal i
tillegg til Forskerlinja brukes
til å styrke NTNU sine satsningsområder
og til funksjonell
genforskning. Det kan derfor
være åpnet for kniving om
midlene.UD
Vil jobbe for nytt valg
- Jeg mener at vi bør sette i
gang en prosess for igjen å
bli medlem av Norsk
Studentunion uansett om
det blir sammenslåing
mellom NSU og StL eller
ikke, sier studenttingsleder
Ivar Munch Clausen.
AV MARTE LERBERG KOPSTAD
marteler@underdusken.no
29. november kommer NSU-leder
Trond Larsen til Trondheim for å ta opp
diskusjonen om NTNU-medlemskap.
Ivar Munch Clausen ønsker seg et
intensjonsvedtak i Studenttinget i høst
som sier at man ønsker å sette i gang
en prosess som skal lede frem mot
urnevalg, uansett om det kommer til
sammenslåing mellom NSU og StL.
– Vi meldte oss ut med urnevalg og
da synes jeg det er den riktige måten
å eventuelt melde seg inn igjen på
også, sier Munch Clausen.
Han er personlig tilhenger av at
NTNU skal melde seg inn igjen og tror
at NSU har gått i seg selv etter NTNUs
protestutmeldelse i 1998, og at det nå
er på tide å ta en ny debatt.
– NTNU vet mer om hva det vil si
å stå utenfor og hvilke problemer det
fører med seg. Jeg har for eksempel
opplevd at vi ikke har noe
– Ikke gjør valgkampen
personlig. Det er Håvard
Ravn Ottesens råd
til studentpolitikere som
igjen skal ta opp NSUspørsmålet.
Selv forlot
han studentpolitikken etter
at han følte seg uthengt
gjennom en skitten NSUvalgkamp.
AV MARTE LERBERG KOPSTAD
marteler@underdusken.no
Da trondheimsstudentene stemte for
utmelding av Norsk Studentunion i
internasjonalt arbeid her ved NTNU.
Vi har ikke kontakt med en eneste
internasjonal studentorganisasjon, sier
han.
Munch Clausen tror på et valg etter
påske i 2002, og han bekymrer seg ikke
for at det skal oppstå personkonflikter
av de dimensjoner som rundt valget i
1998.
– Dengang var det veldig sterke
personligheter i studentpolitikken. I
dag ser jeg ingen slike. Valgkampen
da var så uverdig at jeg tror neppe det
samme vil skje igjen, sier han og føyer
til at han håper på en åpen debatt hvor
alle deltar aktivt.
– Ingen må starte ut med fastlåste
standpunkter, sier han, og sikter
spesielt til SU-siv.ing.
Stiller med åpent sinn
Leder i SU-siv.ing., Frode Hansen,
synes det er bra at NSU-saken blir satt
på dagsorden igjen.
– Vi vil kontakte NSU sentralt og
Erling Paulsen som var leder for SUsiv.ing
under valgkampen i 1998 for
å få informasjon om hva som skjedde
da og om hvordan situasjonen er i dag.
Vi har ikke tatt noe standpunkt til nytt
medlemskap enda. Vi vil først ha en
evaluering, så vil ha saken på
dagsorden til våren, sier Hansen.
Kollegierepresentant Hans Bøhle
Aarhus er også åpen for ny NSUdebatt.
- Unngå personlig valgkamp
1998, var Håvard Ravn Ottesen en
sentral person. Han var studenttingsleder
ved NTNU og samtidig
lokallagsleder for NSU. Personlig
mente han at NTNU-studentene burde
melde seg ut av NSU. Det ble starten
på en konflikt med NSU-ledelsen. En
konflikt som etter hvert ble en personlig
og vondt å oppleve.
– NSU-leder David Baum taklet
ikke at jeg kritiserte NSU. Han skilte
ikke mellom person og sak og det
utviklet seg til en personkonflikt som
det ser ut til fortsatt er der i dag, sier
Ravn Ottesen, og legger oppgitt til at
han synes det er umodent at Baum
ennå ikke har lagt dette bak seg, slik
det fremgår av intervjuet med ham i
siste nummer av Under Dusken.
– Dersom det blir en sammenslåing
må vi være med, sier Bøhle Aarhus.
Men han er skeptisk til at NTNU
skal gi fra seg for mye selvbestemmelsesrett.
– NSU må ta seg av det som er felles
for alle studenter, men de skal ikke
kunne vedta ting som går mot det
lokallagene ønsker, fremhever han.
Aarhus mener at en ny avstemning
må til, og at den må komme rett etter
sammenslåingen.
– Både studentpolitikere nasjonalt
og lokalt var -og er- unge og uerfarne,
særlig i forhold til å behandle
personkonflikter. Studentpolitikerne
har likevel mye makt og derfor må de
være forsiktige med å diskutere
personer, sier han.
Personkonflikt endte i
sykemelding
– På NSUs landsmøter ble det mer
personsaker enn politiske saker. I ett
tilfelle ble en som hadde et sentralt
verv i NSU sykemeldt og kom aldri
tilbake som følge av personkonflikter,
forteller Ottesen.
Når det gjelder fremtidig medlemsskap
i NSU, er han opptatt av at
– Nå er det viktig at studentpolitikerne
på NTNU er med på å
påvirke utformingen av organisasjonen.
Det gjør vi nå gjennom tett og regelmessig
kontakt med NSU, sier han.
– En ny stor nasjonal organisasjon
må se på hvem de faktisk vil representere.
Med den nye reformen vil det
bli et skille mellom heltidsstudenter og
andre, og det vil bli en utfordring, sier
Bøhle Aarhus. UD
PÅ TIDE MED NY DEBATT: Studenttingsleder Ivar Munch Clausen mener det er på
tide å melde seg inn i en nasjonal studentorganisasjon igjen. (Halldor Gjernes)
Studenttinget må ha flere personer
ansatt på heltid for å kunne takle
medlemskap best mulig.
– Den nasjonale organisasjonen
har mye ressurser og mange folk.
Lokalt er det få. Det fører til at man
ikke klarer å følge opp de nasjonale
vedtakene lokalt, og lett kan bli
overkjørt. Man må være i stand til å
matche den nasjonale organisasjonen
lokalt, slik at saker kommer nedenfra
og opp og ikke overnfra og ned. Det
er også viktig at man finner en løsning
på problemet med at leder for NSU
lokalt og leder for Studenttinget er en
samme person. Det kan skape mange
problemer, sier Håvard Ravn Ottesen.
På det siste punktet snakker han
av bitter erfaring. UD
Nyheter
11