LEONARDO DA VINCIS ”NATTVERDEN” - Die Christengemeinschaft

More documents

Recommendations

Info

disse verdenskreftene bærer polariteter i seg – dette hos væren som viker tilbake og trer unna. Slik var det også i evangeliet. Etter den store, initierende handlingen da han sluttet seg til Kristus, denne opplevelsen av at noe ble vekket i ham gjennom marskraften som lever i væren, tilkalte han sågar sin bror med ordene: "Vi har funnet Messias." Det var en veldig opptakt, noe som så å si var blitt forberedt gjennom det spesielle han hadde opplevet og fremkalt gjennom tiden med hjelp av døperen Johannes. 10
II. FILIP Skulle vi følge Johannesevangeliet, ville vi nå i vår betraktning komme til Peter som den neste i rekken. Men da Peter spiller en så sentral rolle helt inn i de avgjørende hendelser i Getsemane have, og for så vidt allerede ved nattverdsmåltidet, setter vi ham foreløpig i parentes og går videre. Johannesevangeliet beretter det slik: Dagen etter ville Kristus dra derfra til Galilea og treffe Filip. Han sier til ham: ”Følg meg!” Det gjør Filip. Av det kan vi se hvor helt forskjellig, hvor individuelt disse kallelsene blir skildret i Johannesevangeliet. Denne gangen kommer kallet gjennom Kristus selv. Da Filip forteller om dette etterpå, får vi høre hvordan han snakker om at han har funnet Ham som Moses og profetene har skrevet om. Det er noe helt annet enn hos Andreas; denne handler helt umiddelbart og evner å stille spørsmål, mens Filip forholder seg til tradisjonen og skriftens ord. Mens det hos Andreas er en viljesytring, en marsaktig værens impuls, er det noe helt annet hos Filip. Det er noe som nærmest kan beskrives som en passiv måte å ta til seg noe på, stoppe opp og gi rom for noe. Filip blir beskrevet meget mer utførlig i Johannesevangeliet. En gang har vi den uvanlige situasjonen hvor det ankommer noen grekere. Kanskje er det jøder fra Grekenland som i mellomtiden er blitt grekere, de har også grekernes egenskaper. Og disse grekerne er nå kommet, ikke for å høre Kristus, men – karakteristisk nok for grekere – å se Ham. At hensikten var å se Ham, står uttrykkelig i evangeliet. Og så henvender de seg til Filip, og til Andreas også. For navnene er jo greske, det ene betyr "mandig", og Filip betyr "hestevennen". Det var mennesker fra Galilea hvor den greske innflytelsen var sterk. De jødiske grekerne som er kommet, eller kanskje er de opprinnelig grekere, henvender seg til de menneskene hvor det foreligger en tydelig tilknytning, og den greske tilknytningen hos de to disiplene Andreas og Filip blir tydeligere. Men det er flere skildringer som gjør det hele mer konkret. Da Kristus før påskefeiringen trakk seg tilbake på berget ved Genesaretsjøen og så alle de menneskene som søkte Ham, stilte han Filip spørsmålet: ”Hvor kan vi få kjøpt brød slik at disse får noe å spise?” Slik evangeliet beretter det, var dette egentlig et spørsmål som bare berørte overflaten. Kristus visste selv hva Han ville gjøre. Filip svarte: ”Ikke en gang brød for 100 dinarer ville være nok til alle disse menneskene.” Her får vi øye på en sammenheng, her blir det tydelig hvordan Filip umiddelbart knytter spørsmålet fra Kristus til den situasjonen som omgir dem og forbinder det så ekstremt med det ytre at han til og med angir en sum penger når han svarer. På den ene siden er han helt til stede i nåtiden, men samtidig overser han fullstendig den åndelig-sjelelige tilstand hos disse 11
Page 1 and 2: LEONARDO DA VINCIS ”NATTVERDEN”
Page 3 and 4: INNLEDNING Rudolf Steiner sa en gan
Page 5 and 6: disiplene som blir kallet i Johanne
Page 7 and 8: setter altså å være med, men i b
Page 9: denne realiteten. Selvsagt var den
Page 13 and 14: nettopp med det greske og dette vit
Page 15 and 16: III. BARTOLOMEUS Nå møter Filip e
Page 17 and 18: Det kan også være at det er nødv
Page 19 and 20: IV. MATTEUS Fra venstre: Matteus, T
Page 21 and 22: ut fra at nå er dette mennesket bl
Page 23 and 24: grenser dypt i sitt indre“. I dis
Page 25 and 26: ånd, den mikaelske ånd, var den f
Page 27 and 28: nytt. I den forstand finnes det til
Page 29 and 30: vi skal komme til ham og ta bolig h
Page 31 and 32: ved Kristus. Lederen for disse jød
Page 33 and 34: VIII. THOMAS Fra venstre: Kristus,
Page 35 and 36: avgjør-ende. Det er bare en sammen
Page 37 and 38: Det er selvfølgelig ytterst ubekve
Page 39 and 40: må det altså være et sentrum i h
Page 41 and 42: storslagen måte. Og således ble h
Page 43 and 44: X. JUDAS Fra venstre: Judas, Peter,
Page 45 and 46: september 2001. Man kan påvise at
Page 47 and 48: ordentlig viktig å ha dette klart
Page 49 and 50: på en måte på bakken, han kneler
Page 51 and 52: sønn av en fisker kan jo ikke skri
Page 53 and 54: Noen har bedt meg om også å si no
Page 55 and 56: foran seg et menneske som man kansk
Page 57 and 58: seg. Man kunne si at det kunne ogs
Page 59 and 60: hvordan han brer armene ut og betra
Page 61 and 62:
AVSLUTNING Det er høye stjernemakt
show all

LEONARDO DA VINCIS ”NATTVERDEN” - Die Christengemeinschaft

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?