LEONARDO DA VINCIS ”NATTVERDEN” - Die Christengemeinschaft

I. ANDREAS
Så har vi for oss denne bevegende scenen hvor døperen Johannes
har holdt på å døpe og står der med sine disipler. Kristus kommer forbi,
døperen Johannes peker på ham, han har allerede betegnet ham som
”Guds lam”, vi kunne også si ”Guds vær”. Så fortelles det at to av
disiplene til Johannes fulgte ham. Den ene får vi også vite navnet på:
Andreas. Den andre nevnes ikke med navn, og dette er en gåte som vi
ennå den dag i dag kanskje ikke har løst. Andreas er den første disiplens
navn, det betyr ”mandig”, for aner, andros betyr mann på gresk. Dette er
anslag til et viktig motiv, nemlig det aktive initiativ som denne disiplen
viser ved å følge døperens anvisning. Det er på en måte den grunnleggende
handling der og da. For det første kan man altså fastslå: Dette
mennesket handler, det kan sette sin vilje i bevegelse og følger med. Det er
jo et meget viktig motiv her, og det karakteriserer helt og holdent dette
menneskets vesen ved denne begynnelsen. Men det kommer mer i tillegg.
Vi vet at Kristus vender seg og spør: "Hva søker dere?" Hvorpå de to
disiplene spør: "Mester, Rabbi, hvor er ditt herberge?" I mange oversettelser
heter det ellers: ”Hvor bor du?” Det er en bra oversettelse, men
man kan også være konkret og snakke om selve boligen. Dette er et
ganske vidtrekkende og dypt spørsmål, for det er vanskelig å forestille seg
hvor denne boligen er. Så følger disiplene med.
Etter en tid går Andreas til sin bror, Simon Peter, kaller på ham og
sier: "Vi har funnet Messias." I dette øyeblikk gjøres den første begynnelsen,
den grunnleggende begynnelsen. Og dermed er noe vesentlig innledet:
Nemlig at Andreas blir begynnelsen til det som senere blir den indre
krets av fire disipler, som foruten ham, består av de velkjente sentrale
disiplene, Peter og de to Sebedeussønnene Johannes og Jakob. Han er den
fjerde. Til å begynne med var det altså fire spesielle disipler. Lengre frem i
Lukasevangeliet, i 9. kapittel, er det disse fire som spør Kristus om
ødeleggelsen av tempelet. Andreas er altså blant dem. Han er også der
ved den anledningen hvor det ikke er nok mat til alle som er til stede og
det er han som sier: "Her er en liten gutt som har 5 byggbrød og to fisker",
en litt hemmelighetsfull og merkverdig opplysning. Men vi kan også
oppfatte det i goetheanistisk mening, i all enkelhet og slik det umiddelbart
fremstår. Han har altså blikk for det konkrete, det som er der. Han har
oppdaget at det finnes noe å spise, at det finnes brød. Det er også noe
som er karakteristisk for ham. Men nå er det eiendommelige at denne
Andreas, som i begynnelsen var så påfallende betydningsfull, ja, som
faktisk var den som gjorde begynnelsen, han trer temmelig raskt i bakgrunnen,
slik at det senere ikke lenger er fire som danner den indre
kjernen av disipler, men bare tre. Men han blir ikke borte, han er et sted i
bakgrunnen, selv om han ikke lenger er den som er aktiv og handler. Vi
legger merke til at han ennå er med i historien om apostlene. Han fort-
6