LEONARDO DA VINCIS ”NATTVERDEN” - Die Christengemeinschaft

Thomas blir her gjennom teologien, som jeg allerede har nevnt, så å si
dynket med "moralinsyre". Det er han som ikke klarte å tro og derfor er
den vantro Thomas. Men derved har vi egentlig gått nesten fullstendig
glipp av det helt spesielle og store som her er skildret og kan bare med
største møye vinne det tilbake. I det øyeblikk hvor vi i tillegg tar med de
kos-miske begivenheter, da blir det likevel tydelig. Gjennom Thomas blir
helheten som preget kretsen av disipler på en måte splittet, for han var
ikke til stede ved denne spesielle anledningen. Dette er selvsagt ikke en
tilfeldighet, for han har gått sine egne veier. Det kan vi også skjønne av
det han sier. Han kunne jo på en måte ha god-tatt det som gruppen hadde
opplevd og fortalte om. Men nei – det gjorde han ganske klart – han ville
selv oppleve det helt konkret. Det er altså spørsmålet om å oppleve noe
på det materielle plan, å se og fatte selv i forhold til hva de andre
disiplene til en viss grad hadde betraktet som selvsagt. For det må vi legge
merke til. De sier: ”Vi har sett Herren”. De sier ikke at de tror de har sett
ham, men at de har sett ham. Til slutt får Thomas høre: "Salige er de som
ikke ser og dog tror.” Det blir sagt noe til ham i tillegg utover det som ble
sagt til de andre disiplene. Faktisk vil man se, når man betrakter helheten,
at Thomas på denne måten settes i en forbausende særstilling der han står
alene foran Kristus og får høre dette.
I dag kan man jo mene at slik er det ikke lenger, at det egentlig er
en anakronisme for oss nå. Vi er blitt erkjennende mennesker, og egentlig
har det som blir sagt her ingen gyldighet lenger. Vi er ikke lenger første
linjes troende. Men helheten er litt annerledes. Man kan se at i førkristelig
tid var det en streben etter å bibeholde, eller å vinne tilbake en viss klarsynthet
som hadde vært i tidligere tider. Det kan være evnen til å fornemme
eller høre oversanselig. Det kan uttrykkes på forskjellige måter. I
alle tilfelle fantes ennå slike evner til en viss grad, og de gjorde seg også
gjeldende her. "Vi har sett Herren." Hvordan det kom til å skje, er ikke så
veldig viktig nå. Det kan skje på mange måter. Men nå er det én blant
dem som ikke uten videre godtar det, en som vil gå et skritt videre. Det
må foreligge noe mer konkret. Og i virkeligheten er det det som skjer.
Han får det han ber om. Det er grunnen til at så mange kunstnere har
fremstilt det slik at Thomas faktisk opplevde denne berøringen. Det dreide
seg nemlig om nettopp det.
Da ser vi umiddelbart hva Thomas forventet ved å berøre Kristi sår.
Ut fra åndsvitenskapelig forståelse er det en intuitiv opp-levelse, han vil
oppleve det åndelige som det fysiske. Umiddelbart kan det være uriktig.
Man kan si at det er ikke slik det er. Men vi vet, at når man gjennomgår
de forskjellige trinn på denne veien, gjennom imaginasjon og inspirasjon,
så kommer man til det punkt hvor det er intuisjon. Da ser man at det slett
ikke er så enkelt for Rudolf Steiner å beskrive denne tilstanden. Han må
gjøre bruk av en sammenligning. Han sier at det er en erfaring og et
faktum basert på erfaring at man kan oppleve forskjellen mellom et
virkelig glødende jern og et som man bare forestiller seg, og at i denne
tilstanden er det liksom beskaffenheten av det man har for seg som er
34