LEONARDO DA VINCIS ”NATTVERDEN” - Die Christengemeinschaft

liggende i de første kristne århundrer. Dette var det omfattende teologisk
strid om gjennom hele det 4. århundre. Det er altså et helt grunnleggende
spørsmål vi berører her. Det var blant andre nettopp også gresksinnede
mennesker, de såkalte arianere, som ville se Jesus Kristus mer fra den
menneskelige side, bare som sønn, kun lignende Gud, noe som bestandig
virker sympatisk. Men der kommer ikke det absolutte til uttrykk, det som
her er gjengitt med ordene: "Den som har sett meg, har sett Faderen." Det
er altså denne opplevelsen av det umiddelbare sanseinntrykk som fremstår
naturlig, enestående og vakkert som blir til et spørsmål for Filip ved anskuelsen
av Kristus. Det var en holdning som var ganske sterkt til stede i
gresk åndsliv: "Kalos" som kunne oversettes med både vakker og sann. Det
var ennå en enhet i århundrene før Kristus. Det skjønne var sant, og det
sanne måtte også være vakkert. Det som beveger i vår tid er jo at denne
enheten er falt fra hverandre. Man må i utgangspunktet stille spørsmål ved
den, og den er ikke en selvfølge. Når man sier at det kan være delte
meninger om hva som er vakkert, så er det en strid om hva som er sant.
Dette er selvsagt ikke noe nytt, slik var det også i det gamle Grekenland.
Men det var dog noe som var meget mer sammenhengende og harmonisk,
etter det vi kan trekke av slutninger fra datidens kultur. Det
innskrenkende som Filip opplevde, kan vi igjen godt karakterisere slik
Thomas Ring har gjort det og sammenfatte denne stjernekraften som: Det
stofflig begrensende.
14