LEONARDO DA VINCIS ”NATTVERDEN” - Die Christengemeinschaft

utrolig grad preget historien før tidevervet. Det kan vi se allerede ved at
nettopp ordet "Se Guds vær" innleder en helt ny begynnelse. Siden
Abrahams tid var utallige værer blitt ofret. Det var ikke lam som ble ofret,
det var værer: ”En lytefri vær” – det hadde spilt en helt sentral rolle. Det
var på en måte menneskets svar, offersvaret på det som om våren hadde
strålt ned til menneskene som solen i værens tegn. Og nettopp det hadde
hebreerne, jødene, forstått. Vi har også den greske versjonen, det gyldne
skinn. Men hos jødene var det høyst konkret hvordan denne strømmen av
værer ble ofret i tidens løp, slik at det som nå dukker opp i Johannesevangeliet
på denne måten, egentlig har karakter av et vidunderlig urbilde.
Det første mennesket som nevnes ved navn og som nå følger Kristus, gjør
det i værens kraft.
Bartolomeus, Jacob den yngre (minor), Andreas
Leonardo da Vinci: Nattverden
Det som er uvanlig, og som Leonardo har fremstilt slik han har, er
at Andreas hører til de få, vanskelige fremstillinger. Men det er slett ikke så
vanskelig når man vet at gjennom resten av evangeliet sto Andreas ikke
mer i forgrunnen, han hadde trukket seg tilbake. Han reagerte naturligvis
på ordene: ”En av dere skal forråde meg” – det kan enhver selv fornemme
og se, man behøver ikke være okkultist for å gjøre det. Han som hadde
vært med fra begynnelsen og medvirket i avgjørende grad, hadde
naturligvis sagt til seg selv: det har ikke jeg noe med. Personen det dreier
seg om, nr. tre fra venstre, og man ser den avvisende geberden med begge
underarmene. Han gjør denne geberden som er svært menneskelig. Hvor
ofte skjer det ikke at mennesker, også de som ikke er født i værens tegn,
sier når noe går vrangt: ”Jeg visste jo at det var noe jeg ikke hadde noe
med.” Man har distansert seg, sier man. Og slik har Leonardo fremstilt
8