LEONARDO DA VINCIS ”NATTVERDEN” - Die Christengemeinschaft

Kristus slik vi ser det. Han kunne med rette sitte i ro, for han hadde jo gått
gjennom noe som kan føre til en slik ro, en slik overlegenhet, nemlig
gjenoppvekkingen av Lasarus. Nå henvender han seg til Peter. Vi ser
Leonardo anvende et vidunderlig kunstgrep, men han avslører også en
realitet: Peter må på en måte gå over i det horisontale og bøyer seg mot
Johannes for slik å hente ham ut av den spesielle, urørlige tilstanden og
rette spørsmålet eller oppfordringen: Om han vil spørre Kristus hvem han
mener.
Så kommer det tydelig til uttrykk hva det handler om her, at disse
viljeskreftene ytrer seg og i dette øyeblikk er i stand til å våkne og
iverksette det som faktisk fører til at Johannes stiller spørsmålet til Kristus.
Men av evangeliet fremgår det at de andre disiplene ikke har forstått
svaret. Johannes visste det, for han hadde stilt spørsmålet direkte og satt
ved siden av ham. Derved er det kommet noe overordentlig uvanlig inn i
Leonardos bilde, at Johannes ikke hviler mot Herrens bryst slik det
tradisjonelt oftest ble vist, men bøyer seg over mot Peter og lytter - vier
seg til mennesket. Denne kraften som er forbundet med Peter er også
sammenfattet av Thomas Ring, denne betydelige astrologen som jeg
allerede har nevnt. Han sa også noe som på en måte kunne vært tatt
direkte fra evangeliet, men som helt sikkert ikke er det, for han besitter rik
praktisk erfaring og har skrevet verker om dette. Han betegner denne
kraften slik: Det stofflig grunnleggende. Et vidunderlig uttrykk for
denne formen for kosmiske krefter som gjør seg merkbare i Peter, og det
er tyrens krefter.
Den som skjønner litt, ser straks at tyren i særlig grad har sitt grunnlag
i viljen og at tyren bringer med seg en viss sunnhet i jordisk forstand.
Det kommer av at Venus’ nattaspekt er virksomt i Tyren. Det vil si den har
et naturlig forhold til stoffskiftet og det er jo grunnlaget for vårt viljesliv.
Tyren er altså ut fra naturen selve sunnheten, for dens krefter henger
sammen med naturkreftene. Ut fra denne sammenhengen – at han på en
måte lever med den største naturlighet i sine omgivelser, i omkretsens
område, i det horisontale – er han egentlig også det mennesket som har et
overordentlig våkent og aktivt forhold til det sosiale. Men det er forskjellig
fra vannmannen, slik vi har tidligere sett: Hos Matteus, som her er
den innbydende, i blått på høyre side. Hos ham står det sosialt ordnende i
forgrunnen, det som Thomas Ring kaller: Det åndelig ordnende. Det er
også en sosial aktivitet, men ut fra et annet synspunkt. Hos Peter når dette
grunnleggende helt inn i det stofflige område – det gjelder også, selv om
det blir litt borgerlig – som eiendom, penger og stilling, sosial posisjon.
Dette er egenskaper hos Peter som vi kan sirkle inn ganske nøyaktig. Den
gang opplevde han altså Kristus meget sterkt når det gjelder den jordiske
verden og har reagert ut fra sin vilje. Gjennom det ble han en sentral
skikkelse i disiplenes krets.
42