LEONARDO DA VINCIS ”NATTVERDEN” - Die Christengemeinschaft

tilstand – omtrent som kaldt og varmt - og dette er uttrykk for en
konstitusjonell nødvendighet. Følgen er at det foreligger en fare for
atskillelse eller også splittelse – så vel innenfor tvillingområdet som mellom
de to krefter i dyrekretsen som befinner seg i spenning. Dette er et
betenkelig motbilde til den kosmiske kraft når det opptrer som en
spaltning av mennesket som kan ende i schizofreni og ødelegge hele
mennesket fordi det da går i oppløsning. Men mennesket kan, ved å gå
frem på rett måte, hente frem de spesielle kreftene som ligger i
dobbeltheten som grunnlag for selverkjennelse. De kan føre til en avsluttet
enhet ved å virke til forening på et høyere plan. Da forstår vi enda
tydeligere det som blir sagt til Thomas: "Salige er de som ikke ser og dog
tror." Denne særlige kraft til å tro som er kommet til ved tidevervet – i dag
er den noe modifisert, men det var slik den begynte den gang – den hadde
styrke i seg selv til å holde sammen det som truet med å gå i oppløsning.
Og vi ser spesielt i renessanssen hvordan denne oppløsningen kommer til
syne.
Men nå først til det faktum at det kosmiske bildet tvillingene står i
senit ved sommersolverv. Helt siden tidevervet har solen, konkret astronomisk,
snudd i tvillingenes tegn. Ved inngangen til vinteren, når vi om
natten går til midnattsmesse, kan vi eventuelt så vidt observere over oss at
tvillingene inntar senit. Riktignok har det allerede skjedd en forskyvning.
Om ca. 500 år vil tyren innta denne astronomiske posisjon. Dermed har vi
på en måte en annen opplevelse nå enn slik det var før tidevervet. Da
snudde solen i krepsens tegn, noe som ga årsak til en særlig dramatikk. Jeg
har hittil ikke sagt så mye om hvordan månen med hensyn til kraft hører
til i krepsens tegn. Men det var der solen snudde. Da kan man tenke seg
dramatikken ved denne motsetningen som fantes i sammenheng med
krepsen. Men nå er det nettopp tvillingene som vi må ta i betraktning, for
i vår moderne tid har dette tvillingmysteriet, menneskets forståelse av seg
selv, kommet helt og holdent i forgrunnen. Vi opplever noe ganske
spesielt i Thomas’ møte med Kristus, og det kommer også til uttrykk i
forskjellige andre hendelser.
Sjelden blir noen beskrevet så nøyaktig i evangeliene som nettopp
Thomas. Av det kan vi til en viss grad forstå hans apokalyptiske betydning.
For allerede ved oppvekkelsen av Lasarus, da Kristus sier at Lasarus sover,
mens det viser seg at det er en dødens søvn, sier Thomas på en måte på
vegne av hele disippelkretsen: "La oss gå med, for at vi kan dø sammen
med ham." Det er jo forbausende det han sier, og det viser i hvilken retning
Thomas beveger seg. For denne prosessen som den gang foregikk i
ham, var en prosess som helt og holdent måtte skje i det forstandsmessige.
Menneskelig sett kunne det den gang ikke være noe annet enn en forstandsmessig
prosess som måtte skje i hodet. I hodet finner vi begge
funksjoner, vi iakttar og vi tenker. Iakttakelse og begrep er egentlig også
tvillinger. For det vi begriper, det vi tenker – det ser vi, og det vi ser,
tenker vi. Det foregår alltid en slik prosess i den menneskelige hjerne. Det
er der den begynner, og det er også der den må begynne. På en viss måte
38