Utdanning nr. 4/2012 - Utdanningsnytt.no

Min favorittlærer | 20 – En god menneskekjenner Fotoreportasje | 24 Birkebeinere 

Frisonen | 29 Ultraløperen Kronikk | 44 Den skjulte mobbinga 

4 

24. FEBRUAR 2012 

utdanningsnytt.no 

Hovedsaken Yrkesfagene sliter 

Leter etter nøkkelen til 

yrkesfagene

Redaksjonen 

Knut Hovland 

Ansvarlig redaktør 

kh@utdanningsnytt.no 

Harald F. Wollebæk 

Sjef for nett, desk og layout 

hw@utdanningsnytt.no 

Paal M. Svendsen 

Nettredaktør 

ps@utdanningsnytt.no 

Ylva Törngren 

Deskjournalist 

yt@utdanningsnytt.no 

Sonja Holterman 

Journalist 

sh@utdanningsnytt.no 

Jørgen Jelstad 

Journalist 

jj@utdanningsnytt.no 

Lena Opseth 

Journalist 

lo@utdanningsnytt.no 

Kirsten Ropeid 

Journalist 

kr@utdanningsnytt.no 

Marianne Ruud 

Journalist 

mr@utdanningsnytt.no 

Inger Stenvoll 

Grafisk formgiver 

is@utdanningsnytt.no 

Tore Magne Gundersen 

Grafisk formgiver 

tmg@utdanningsnytt.no 

Synnøve Maaø 

Markedssjef 

sm@utdanningsnytt.no 

Helga Kristin Johnsen 

Markedskonsulent 

hkj@utdanningsnytt.no 

Randi Skaugrud 

Salgskonsulent 

rs@utdanningsnytt.no 

Berit Kristiansen 

Salgskonsulent 

bk@utdanningsnytt.no 

Hilde Aalborg 

Markedskonsulent 

ha@utdanningsnytt.no 

Ståle Johnsen 

Markedskonsulent/ 

korrekturleser 

sj@utdanningsnytt.no 

2 | Utdanning nr. 4/24. februar 2012 

4 

24. febrUar 2012 

Innhold 


Hovedsaken: 

yrkesfagene sliter 

for få elever gjennomfører yrkesfagene, 

mener skolemyndighetene. 

Men det er uenighet om hva 

som skal gjøres. 

12 

Frisonen 

For førskolelærer Bjørn Tore Kronen 

Taranger er det lengden som teller. Først 

står VM i 100 kilometer løp for tur. Så skal 

han delta i verdensmesterskapet i å løpe 

lengst på 24 timer. 

Aktuelt 4 

Aktuelt navn 10 

Hovedsaken 12 

Kort og godt 18 

Ut i verden 19 

Min favorittlærer 20 

Reportasje 22 

Fotoreportasje 24 

Friminutt 28 

Frisonen 29 

Kultur 30 

Innspill 32 

Innhold 

Dilemma 37 

Debatt 38 

Kronikk 44 

Stilling ledig/ 

kunngjøringer 48 

Reportasje 62 

Lov og rett 63 

Fra forbundet 64 

Min favorittlærer 

20 

En menneskekjenner som fikk med seg alle uansett nivå, er attesten til lærer 

Sissel Solstad fra hennes tidligere elev Arne Hjeltnes (foran, til venstre). 

Selv får han karakteristikken «stødig, kjekk og flink», men ingen stor atlet.

Utdanning på nettet 

På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av 

bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no 

Fotoreportasjen 

24 

I Årbogen barnehage i Buskerud står leik med 

ski på beina sentralt. Så eies da også barnehagen 

av Idrettsforeningen Birkebeineren. 

Falstadsenteret 

22 

Når Trond Andreassen og medelevene på 10. 

trinn på Frol holder foredrag om menneskerettighetene, 

er de på dyster historisk grunn. Fangeleiren 

Falstad var åsted for noen av de mest 

systematiske krenkelsene av menneskeverdet i 

nyere norsk historie. 

Utdanning 

Utgitt av Utdanningsforbundet 

Oahppolihttu 

Besøksadresse 

Utdanningsforbundet, 

Hausmanns gate 17, Oslo 

Telefon: 24 14 20 00 

Postadresse 

Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo 

e-postadresse 

redaksjonen@utdanningsnytt.no 

Godkjent opplagstall 

Per 1. halvår 2011: 145.512 

issn: 1502-9778 

Design 

Itera Gazette 

Dette produktet er trykket etter svært 

strenge miljøkrav og er svanemerket, 

CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart. 

Trykk: 

Aktietrykkeriet AS 

www.aktietrykkeriet.no 

Abonnementsservice 

Medlemmer av Utdanningsforbundet 

melder adresseforandringer til 

medlemsregisteret. E-postadresse: 

medlem@utdanningsforbundet.no 

Medlem av 

Den Norske Fagpresses Forening 

Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten 

og Vær Varsom-plakatens 

regler for god presseskikk. Den som 

likevel føler seg urettmessig rammet, 

oppfordres til å ta kontakt med 

redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, 

behandler klager mot pressen. PFUs 

adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 

0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. 

Forsidebildet 

Norge vil mangle 65.000 

fagarbeidere i 2030 ifølge 

Statistisk sentralbyrå. 

Kunnskapsminister Kristin 

Halvorsen vil endre yrkesfagopplæringen 

for å møte 

næringslivets behov for 

faglært arbeidskraft og 

varsler en ny stortingsmelding 

våren 2013. 

Foto: Erik M. Sundt 

Leder Mimi Bjerkestrand 

1. nestleder Haldis Holst 

2. nestleder Ragnhild Lied 

Sekretariatssjef Cathrin Sætre 

Leder 

Knut Hovland | Ansvarlig redaktør 

Gode signaler 

fra ny KS-leder 

Hovedtariffoppgjøret til våren kommer til å bli en stor 

utfordring for både fagforeningene og arbeidsgiverne. Forventningene 

er store hos mange grupper, samtidig som 

statsministeren og sentralbanksjefen maner til moderasjon 

foran oppgjøret – ikke minst på grunn av den alvorlige økonomiske 

situasjonen ute i Europa. Førskolelærere og lærere 

er blant gruppene som er utålmodige, og det er i høyeste 

grad forståelig. Rekrutteringen til disse viktige yrkene er 

fortsatt på et dårlig nivå, og det skyldes blant annet et for 

lavt lønnsnivå. For lærerne har lønnsutviklingen vært spesielt 

svak de senere årene. 

Dette trekkes også fram i tariffvedtaket fra sentralstyret og 

representantskapet i Utdanningsforbundet. Der heter det 

blant annet at «undervisningspersonalet har over lengre 

tid hatt en dårligere lønnsutvikling enn øvrige grupper i 

samfunnet som følge av lavere lønnsmessig uttelling både 

i sentrale og lokale forhandlinger. I tillegg har undervisningspersonalet 

hatt en vesentlig lavere lønnsglidning enn 

øvrige grupper.» Helt konkret handler det om milliardbeløp 

som lærerne samlet har gått glipp av siden 2004 på grunn 

av mindrelønnsutviklingen i skolen. Dette må kommunenes 

og fylkeskommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS ta 

et spesielt ansvar for, de har i liten grad vist vilje og evne 

til å komme lærerne i møte. Ikke engang i 2008, da nesten 

alle mente det var lærernes tur, klarte KS å komme med et 

ordentlig tilbud. 

Siden forrige utgave av Utdanning har KS klart å komme 

til enighet med Utdanningsforbundet på ett viktig område: 

Det er inngått en ny ettårig avtale om arbeidstid i skoleverket. 

Den er ikke så forskjellig fra den forrige avtalen og 

er nok ikke blitt så god som mange hadde ønsket. Utdanningsforbundet 

stilte en rekke krav om forbedringer da forhandlingene 

startet. Samtidig er det mange som trekker et 

lettelsens sukk fordi man slipper å trekke forhandlingene 

om arbeidstid inn i hovedtariffoppgjøret. For både lærere og 

førskolelærere er det en fordel, da kan oppmerksomheten 

rettes fullt ut mot lønnskravene. 

I forrige uke ble det valgt ny politisk ledelse i KS, og for 

aller første gang sitter det en kvinne i førersetet, Gunn Marit 

Helgesen fra Høyre. Hun sier til Utdanning at hun allerede 

har invitert Utdanningsforbundets leder Mimi Bjerkestrand 

til en samtale. – Mitt håp er at vi skal få til gode løsninger 

sammen. Det er viktig for både for norsk skole, for henne 

og for meg, sier Helgesen. Vi synes dette er positive signaler 

fra den nye KS-lederen, vi får bare håpe det holder til langt 

ut i april og mai. 

3 | Utdanning nr. 4/24. februar 2012

Aktuelt 

Arbeidstidsavtalen 

Facebook-gruppa «Arbeidstidsforhandlingene» 

har nå over 4000 medlemmer, og diskusjonen 

går heftig for seg etter at det ble en ny avtale 

mellom Utdanningsforbundet og KS 10. februar. 

Flere medlemmer føler seg overkjørt av KS og 

truer med utmelding fra Utdanningsforbundet, 

mens andre maner til å fortsette å stå sammen. 

Ledelsen i Utdanningsforbundet sier de har 

«respekt for at skuff ede medlemmer sier fra og 

stiller spørsmål når deres forventninger ikke er 

imøtekommet». 

- Denne avtalen har en virkningstid på kun ett 

år. Det er ikke tilfeldig. Vi vet at avtalen ikke er 

god nok som en varig løsning. Kritikerne har rett 

i at denne avtalen ikke imøtekommer lærernes 

behov for bedre tid til kjerneoppgavene på en god 

nok måte, sier Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet. 

– Todelte reaksjoner 

Initiativtakeren bak Facebook-gruppa er lærer 

Preben Pettersen Uthus, som også er leder i 

Utdanningsforbundet Selbu. Han er glad for at en 

avtale kom i havn før hovedoppgjøret. 

– Vi må unngå å havne i en situasjon hvor vi 

veksler tid mot penger. Nå kan vi konsentrere oss 

om å snakke om penger i hovedoppgjøret, og på 

det området har vi også en stor jobb å gjøre, sier 

Pettersen Uthus. 

Den nye arbeidstidsavtalen oppleves imidlertid 

som status quo. 

– Jeg opplever reaksjonene på avtalen som 

todelte blant lærerne. Mange er fornøyde med å 

få et resultat før hovedoppgjøret, men det er ingen 

som er særlig fornøyd med selve resultatet, sier 

Pettersen Uthus. 


– Bruker kartleggingsprøver feil 

Det er ikke riktig å bruke kartleggingsprøver av elevene til å rangere kvaliteten på skolene, mener Lesesenteret 

ved Universitetet i Stavanger. Senteret advarer også mot kunstig gode resultater når elever 

pugger spesifi kt til prøvene, skriver forskning.no. 

– Status quo for arbeidstid 

En Facebook-gruppe om arbeidstidsforhandlingene fi kk 2000 

medlemmer på fi re dager. 

– Mange er fornøyde med å få et resultat før hovedoppgjøret, men 

det er ingen som er særlig fornøyd med selve resultatet, sier 

initiativtaker Preben Pettersen Uthus. 

tEKSt Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no 

– Vi må unngå å havne i 

en situasjon hvor vi veksler 

tid mot penger, sier 

lærer Preben Pettersen 

Uthus. 

FOtO PRIVAT 

Skeptisk til ekstra planleggingsdag 

Et av kravene KS fi kk gjennomslag for i forhandlingene, 

var at antall planleggingsdager øker fra 

fem til seks i året. 

– Lærerne ønsker først og fremst mer tid til 

elevene og til undervisning, så jeg er skeptisk til 

en økning i antall planleggingsdager. Vi må i så fall 

klare å ta tilbake kvaliteten i planleggingsdagene, 

slik at det blir noe som gir utvikling og påfyll i våre 

spesifi kke fag, sier lektor Eline Høiberget, som er 

nestleder i Utdanningsforbundet på Hamar Katedralskole. 

Hun viser til Utdanningsforbundets arbeidstidsundersøkelse 

fra våren 2011, som viste at fl ertallet 

av lærerne i videregående opplæring i Hedmark 

som svarte på undersøkelsen, var misfornøyde 

med utbyttet av planleggingsdagene. 

– Jeg er også kritisk til økning av planleggingsdager 

framfor andre tiltak, fordi jeg mener det er 

nedvurdering av lærernes behov for avspasering. 

En ekstra planleggingsdag vil ikke lette arbeidspresset 

resten av året, sier Høiberget. 

En ekstra planleggingsdag 

er ett av elementene 

i den nye arbeidstidsavtalen 

i KS-området. 

iLL.FOtO: TOM-EGIL JENSEN

Tittel Vil la lokalbefolkningen avgjøre 

Xxxx Flertallet både i befolkningen og blant folkevalgte mener vi bør ha færre 

kommuner enn i dag, men begge grupper er skeptiske til at Stortinget skal 

avgjøre sammenslåinger, viser en ny undersøkelse som TNS Gallup har 

gjennomført for KS. 

Hovedelementene 

i den nye avtalen 

• Skolenes byrdefullhetsressurs, 

som heretter skal hete 

tidsressurspott, økes tilsvarende 

30 minutter per elev. 

Denne tidsressurspotten skal 

blant annet brukes som tiltak 

for å redusere kontaktlærernes 

undervisningstid. 

• Antallet planleggingsdager 

skal økes fra fem til seks ved 

en forskyvning av bundet 

arbeidstid. 

Fra veggen 

til Facebookgruppa: 

«Jeg er langt fra fornøyd med 

verken resultat eller forbund.» 

«KS har fremdeles en lang 

vei å gå for å vise seg som en 

troverdig representant for 

arbeidsgiversiden.» 

«Synes bare det er litt pussig 

dette ... Vi ønsker oss mer tid 

sammen med elevene og får en 

dag ekstra uten elever ...» 

«Jeg er bare inderlig lei av at 

medlemmer skyter på våre 

egne folk i stedet for å rette 

skytset mot KS som er de som 

ikke vil oss vel.» 

Lektorlaget sa nei 

norsk Lektorlag sa nei til tilbudet 

fra KS om en ny arbeidstidsavtale. 

det samme gjorde tekna, mens de 

andre fagforeningene sa ja til å 

anbefale tilbudet for sine styrer, 

opplyser lektorlaget på sine nettsider. 

Barnehagesatsane opp 0,5 prosent 

Foreldrebetalinga i kommunale og private barnehagar viste ein samla auke 

på 0,5 prosent frå august 2011 til januar 2012, ifølgje tal frå SSB. Dei 

kommunale betalingssatsane auka meir enn dei private satsane i 

perioden august 2011 til januar 2012. 

En ekstra 

planleggingsdag 

En ekstra planleggingsdag for 

lærerne, men ellers ingen store 

endringer. det er resultatet av 

arbeidstidsforhandlingene mellom 

KS og Utdanningsforbundet. 

Men den nye avtalen er til forveksling 

lik den forrige, hvis man ser 

bort fra den ekstra planleggingsdagen 

og at skolenes byrdefullhetsressurs 

– som heretter skal hete 

tidsressurspott – økes tilsvarende 

30 minutter per elev. 

I tillegg til å prioritere kontaktlærerens 

arbeidstid, krevde også 

Utdanningsforbundet tid til for- og 

etterarbeid for lærere som benytter 

seg av seniortiltak. 

Avtalen gjelder ut året. Hvis man 

da ikke blir enige, forplikter partene 

seg til å forlenge avtalen ut 2013. 

Hvis partene ikke blir enige i reforhandlingen, 

kan avtalen bringes inn 

for hovedtariffoppgjøret i 2014. 

– Målsettinger ivaretatt 

– Nå har vi fått et resultat vi mener 

er akseptabelt, fordi viktige målsettinger 

for Utdanningsforbundet 

er ivaretatt. Vi har fått på plass en 

økning av byrdefullhetsressursen, 

og en klar føring i avtalen om at 

også kontaktlærere skal nyte godt 

av de ekstra tidsressursene som ligger 

i den nye tidsressurspotten, uttaler 

Utdanningsforbundets ledertrio, 

– På møtet ble vi tilbudt en ettårig 

avtale som er nokså lik dagens 

avtale, men med to endringer; 

arbeidsåret (1687,5 timer) skal legges 

ut over enda en dag, og byrdefullhetsressursen, 

som nå også skal brukes 

på kontaktlærere, økes med en 

Mimi Bjerkestrand, Haldis Holst og 

Ragnhild Lied til forbundets hjemmeside. 

– En ekstra planleggingsdag er 

noe vi måtte akseptere for å få enighet 

om en avtale. Omfanget av den 

bundne tiden er uendret. Vi vil 

understreke at dette er en omdisponering 

av arbeidstiden. Med andre 

ord: Arbeidsåret målt i arbeidstimer 

og den delen av årsverket som 

er underlagt styringsrett, blir ikke 

endret, uttaler ledertrioen. 

Medlemmene i representantskapet 

i Utdanningsforbundet satt i 

møte i Hurdal i Akershus da de ble 

informert om at det var blitt enighet. 

Representantskapet vedtok en 

resolusjon, der det blant annet heter: 

«Forslaget til ny avtale er et akseptabelt 

grunnlag å gå videre på, også 

fordi varigheten er slik at nye forhandlingsprosesser 

skal iverksettes 

i løpet av kommende år.» 

KS fornøyd 

Forhandlingsdirektør i KS, Hege 

Mygland, er tilfreds med utfallet. 

– Jeg er fornøyd med at partene 

nå har tatt et felles ansvar og avklart 

situasjonen for lærerne og skolelederne 

om arbeidstidsbestemmelsene 

for kommende skoleår. Det kommer 

elevene og skolen til gode, sier Hege 

Mygland. 

halv time pr. elev. Disse endringene 

peker i gal retning, sier forhandlingsansvarlig 

for Norsk Lektorlag, Otto 

Kristiansen. 


Aktuelt 

KS' landsting 

Skard dro fram utdanningssatsingen i 

sin åpningstale til Landstinget, som ble 

holdt på Oslo Plaza 12.–14. februar. 

– Her har vi til fulle erfart hvor viktig 

det er å ha sterk faglig bakgrunn, 

sammen med innspillene fra medlemmene. 

Vår rolle og vår politikk som 

skoleeier har i dag et mye sterkere fundament 

enn før. 

Berømmet partene 

Han sa at KS har gått fra å være en 

6 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2012 

Savner satsing på innovasjon 

Nestleder Hilde Herland i Tekna Privat etterlyser satsing på innovasjon i det norske utdanningssystemet. 

Hun mener mangelen på innovasjon i skolesystemet fører til få gründere. 

– Det fi nnes mange ideer, men de forsvinner ofte under høyere utdannelse. Utdanningssystemet kan 

kanskje ha godt å ha et tettere samarbeid med næringslivet, sier hun til Teknisk Ukeblad. 

Skard refset lærerne 

Avtroppende KS-sjef Halvdan Skard sa i sin tale til Landstinget at lærerne har kommet 

med uriktige karakteristikker av KS. 

TEKST Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no 

motpart til en nødvendig medspiller i 

utdanningspolitikken på grunn av faglig 

utviklingsarbeid, aktiv bygging av relasjoner 

med alt fra forskere til departementstopper 

og kontinuerlig formidling 

av kommunesektorens egne erfaringer. 

– La meg i denne sammenheng 

berømme partene som 10. februar kom 

fram til et anbefalt forslag om ny arbeidstidsavtale 

for lærerne. Fra lærerhold er 

det de siste ukene kommet mange, til 

dels usaklige og krenkende, karakte- 

Første kvinnelige leder 

KS har valgt Gunn Marit Helgesen (H) til ny leder 

etter Halvdan Skard. 

Hun er dermed KS’ første kvinnelige leder. Også 

1. nestleder er kvinne, Mette Gundersen fra Arbeiderpartiet, 

mens 2. nestleder ble Bjørn Arild Gram 

fra Senterpartiet. 

Gunn Marit Helgesen er 53 år. Hun er kjemiingeniør 

av utdannelse. Helgesen var fylkesordfører 

i Telemark fra 2003 til 2011, etter to perioder som 

fylkesvaraordfører. I dag representerer hun Høyre 

i Porsgrunn bystyre. 

Mette Gundersen er 39 år og har vært varaordfører 

i Kristiansand. Hun har sittet i bystyret siden 

ristikker av KS som vi ikke kjenner oss 

igjen i. 

– Heldigvis har forhandlingspartene 

ikke latt seg merke med det, slik at vi 

har fått et resultat uten å bringe spørsmålene 

inn i hovedtariff oppgjøret. Slike 

forhandlinger illustrerer at tross alle 

statlige pålegg har vi et betydelig lokalt 

handlingsrom til å få vår skole slik vi vil 

ha den, sa Skard. 

Skard nevnte derimot ikke KS' rolle 

som barnehageeier med ett eneste ord. 

Avtroppende leder i KS, 

Halvdan Skard, var kritisk til 

lærere som hadde kommet 

med usaklige og krenkende 

karakteristikker av KS. 

FOTO: JONNY SYVERSEN 

Gunn Marit Helgesen er 

den første kvinnelige leder 

av KS. 

FOTO: MARIANNE RUUD 

1999. I perioden 2005 til 2007 var hun statssekretær 

i Kulturdepartementet. 

Gram er 39 år. Han har vært ordfører i Steinkjer 

siden 2007. Bjørn Arild Gram har vært medlem i 

fylkestinget i Nord-Trøndelag siden 1995. I perioden 

2005 til 2007 var han statssekretær i Finansdepartementet. 

Hele ledelsen ble valgt enstemmig.

ildsjelprisen 

Årets Ildsjelpris for formgivningsfaget ble i nylig tildelt Olsvikåsen 

videregående skole i Hordaland. Skolen fikk prisen for innsatsen for å 

synliggjøre og ivareta faget. 

Yrkesfag 

Kunnskapsminister Kristin 

Halvorsen vil høyne yrkesfagenes 

status. For å få til det 

vil hun foreslå endringer og 

lage en samfunnskontrakt 

med nHO og LO om å skaffe 

flere læreplasser. 

teKst Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no 

Halvparten av ungdomskullet velger yrkesfag i 

videregående skole. Men bare en tredjedel ender 

med yrkeskompetanse, viser NIFUs ferske tall. 

Bare 15 prosent ender med fag- eller svennebrev. 

– Til våren får vi ti sluttrapporter fra evalueringen 

av kunnskapsløftet. Men allerede nå 

vet vi at reformen ikke har gitt ønsket effekt for 

yrkesfagene, som sliter med lav status, mangel på 

læreplasser og for få som ender med yrkeskompetanse. 

Det blir en stor jobb for skolen å snu denne 

trenden. Derfor vil jeg lytte til både næringslivet, 

elever og lærere i arbeidet med den nye stortingsmeldingen 

som skal være klar våren 2013, sier 

Halvorsen til Utdanning. 

Yrkesstolthet og karriereveier 

Mye tyder på at det blir mangel på fagarbeidere 

både i privat og offentlig sektor. Ifølge Helsedirektoratet 

vil det trengs 41.000 nye helsefagarbeidere. 

Statsråd Tora Aasland la fram en ny stortingsmelding 

om velferdsutdanningene 17. februar, der 

dette var ett av temaene. 

– Mange unge ser på yrkesfagene som mindre 

attraktive. Da blir det vårt ansvar å vise fram 

yrkesstoltheten, valgmulighetene og de ulike karriereveiene, 

sier Halvorsen. 

– Mange lærere og elever kritiserer valgfagene for å 

være for lite praktiske og mener pengene i stedet burde 

vært brukt til å styrke grunnleggende ferdigheter. 

– Vi må få til begge deler. Elevene har etterlyst 

Første søksmål av tilskudd 

Vil endre 

yrkesfagopplæringen 

valgfag og mer bruk av praktiske metoder i alle 

fag. I tillegg har vi iverksatt et omfattende skolebasert 

veiledningsprogram for klasseledelse. 

Og fellesfagene i videregående må i større grad 

yrkesrettes. 

– Er 9 yrkesfaglige grunnkurs et hellig tall, eller kan 

det tenkes at noen program er for brede? 

– Det må vi vurdere i arbeidet med stortingsmeldingen. 

Dessuten er tiden moden for å se nærmere 

på 2+2-modellen, og gå vekk fra én mal for 

alle utdanningsprogrammer. Enkelte bransjer vil 

ha en 1+3-modell, men det forutsetter at bedriftene 

stiller opp, sier Halvorsen. 

Studiekompetanse 

– Tor-Arne Solbakken vil at også yrkesfagelever skal få 

generell studiekompetanse etter å ha fullført videregående 

og tatt fag-/svennebrev. Har du tro på det? 

– Dette forslaget skal vi se nærmere på. Men vi 

Private Barnehagers Landsforbund varsler søksmål mot Verdal kommune 

etter tilskuddskrangel ifølge avisa Verdalingen. Fylkesmannen har gitt kommunen 

medhold, og dermed går saken til retten som den første i sitt slag. 

En statusheving for yrkesfagene er nødvendig, mener 

Kristin Halvorsen. Her er hun sammen med Frank-Gøran 

Sundsfjord, en av deltakerne i norgesmesterskapet i 

yrkesfag i fjor. 

FOtO: tOM-eGIL jenSen 

må sikre oss at vi ikke i stedet får et system med 

spesielle opptaksprøver til høyere utdanning for 

yrkesfagelevene, sier Halvorsen. 

Læreplasser 

– Hva må gjøres for å skaffe nok læreplasser? 

– Vi får ikke et godt læringsmiljø hvis bedrifter 

tvinges til å ta inn lærlinger de ikke vil ha. Vi 

arbeider nå med en samfunnskontrakt med partene 

i arbeidslivet der næringslivet skal stille opp 

med 20 prosent flere læreplasser i 2015 enn i 2011. 

Også offentlig sektor skal bidra, sier hun. 

Se også hovedsaken på sidene 12–17. 


Aktuelt 

Nasjonale prøver 

På et seminar om nasjonale prøver og Nasjonalt 

kvalitetsvurderingssystem (NKVS) i regi av 

Kunnskapsdepartementet var det fl ere som stilte 

spørsmålet om testing er i ferd med å bli et mål 

i seg selv, framfor et middel til forbedring. Blant 

dem var Sølvi Lillejord, professor i pedagogikk ved 

Universitetet i Oslo. 

– Det er lett å bli for ensidig opptatt av om tallene 

går opp eller ned, sa Lillejord på seminaret, 

som ble holdt i Kunnskapsdepartementets lokaler 

i Oslo 9. februar. 

– Må gå bak tallene 

Lillejord viste til en OECD-rapport der det blant 

annet blir konkludert med at skoleledere ser på 

seg selv mer som administrative ledere enn pedagogiske 

ledere. 

– Vi må bli mer interesserte i hva som faktisk 

skjuler seg bak tallene, sa Lillejord. 


Nettverkssamling etter terroraksjonene 

26.–27. mars arrangerer Utdanningsdirektoratet den andre nasjonale nettverkssamlingen for skoler 

med berørte elever etter terrorangrepene 22. juli i fjor. Tema blir regelverk, helsefaglige spørsmål og 

informasjon om den kommende rettssaken. Det er fortsatt mulig for skoler å melde seg inn i nettverket. 

– For opptatt av tall 

Både organisasjoner og fagfolk 

er bekymret for at resultatmåling 

er i ferd med å bli et mål i 

seg selv i Skole-Norge. – Vi må 

bli mer interesserte i hva som 

faktisk skjuler seg bak tallene, 

sier pedagogikkprofessor Sølvi 

Lillejord. 

TEKST Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no 

– Overpolitisert debatt 

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier hun 

nå ønsker å få diskusjonen om nasjonale prøver 

og Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem over i 

et spor hvor utgangspunktet er det faglige. 

– Det har vært en overpolitisert debatt. Nå ønsker 

vi at det skal bli mer konstruktivt, sa Halvorsen da 

hun åpnet fagseminaret. 

Hun sa at hun i møte med kommuner og skoler 

opplever at mange tror det måles mye mer enn 

Hun viste til at OECD setter fi ngeren på at vi her 

til lands ofte stopper ved resultatet og ikke går 

tilbake i prosessen for å analysere problemene og 

vurdere tiltak ut fra det. 

– Det virker som det er mangel på faglig nys- 

det som faktisk er tilfellet. 

– Og mange får masse informasjon uten å vite 

helt hvordan det skal brukes og hva som egentlig 

måles, sa Halvorsen. 

Nestleder Haldis Holst i Utdanningsforbundet 

advarte mot å bygge opp databanker fulle av informasjon 

som bare blir liggende. 

– Vi må sørge for at det er kompetanse til å 

bruke dataene, og ikke samle inn data for dataenes 

skyld, sa hun. 

Norske skolemyndigheter bør bli fl inkere til å kartlegge bakgrunnen for resultater på 

nasjonale prøver. Her fra gjennomføringen av prøvene på 5. trinn i 2007. 

ILL.FOTO: FRED HARALD NILSSEN 

- Vi må bli mer opptatt 

av hva som skjuler seg 

bak resultatene, mener 

professor Sølvi Lillejord. 

FOTO JØRGEN JELSTAD 

gjerrighet, for tallet er en indikator på noen faglige 

mål, som man når eller ikke når. 

Vurderingskakofoni 

Lillejord mener man ikke er fl inke nok til å se de 

forskjellige undersøkelsene og målingene i sammenheng. 

– Systemet er for løst koblet sammen. Man må 

prøve å se hvordan ting som Elevundersøkelsen, 

nasjonale prøver, tilstandsrapporter og så videre 

spiller sammen. Vi må se hvordan vi bruker de 

ulike systemene. Hvis bruksmåten er helt forskjellig, 

og det ikke er noen sammenheng i hvordan 

man tolker og bruker resultatene, så ender det i 

en vurderingskakofoni, sier Lillejord. 

Hun tror absolutt det er mulig å unngå en 

«teach to test»-felle. 

– Hvis man er faglig trygg og nysgjerrig, driver 

man ikke «teaching to the test». Men da må man 

ikke ha en skoleeier som bare ser kvalitetsvurdering 

som administrativ kontroll. Skoleeier må 

skjønne at verktøyene er hjelpemidler for analysearbeidet 

som må foregå lokalt, og ikke noe man 

skal følge slavisk, sier Lillejord.

Ys sier nei til vikarbyrådirektivet 

YS ber regjeringen legge ned veto mot EUs vikarbyrådirektiv. Det betyr 

at tre av de fire store arbeidstakerorganisasjonene mener at Norge bør 

reservere seg mot vikarbyrådirektivet, skriver frifagbevegelse.no 

Barnehage 

Vikarkutt i kommunene 

Hver fjerde kommune kutter i 

barnehagebudsjettene, og det 

er særlig vikarbruken det går 

ut over. 

tekst Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no 

En undersøkelse blant ordførere og rådmenn i 252 

kommuner viser at 25 prosent svarer at bevilgningene 

til barnehager er redusert i 2012-budsjettet. 

– Det går i feil retning. Etter den nasjonale dugnaden 

for barnehageutbygging har alle vært enige 

om at nå må det satses på kvalitet. Det gjelder særlig 

kompetanse hos ansatte i barnehagesektoren og 

bemanning, sier Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet. 

– Dobbel konsekvens 

Undersøkelsen ble gjennomført i januar av Norgesbarometeret 

på oppdrag fra Utdanningsforbundet. 

16 prosent av kommunene har økt bevilgningene 

til barnehagesektoren, mens 59 prosent opprettholder 

nivået. Det er særlig vikarbruken som får 

lide. Mer enn hver femte kommune svarer at det 

er svekkelse av ressursene til vikarbruk i barnehagene. 

Kun tre prosent av kommunene melder 

om en økt pengepott til vikarer. 

– Kutt i vikarbudsjettene er alvorlig i en sektor 

der sykefraværet er høyt, og hvor bemanningen i 

utgangspunktet er redusert til et minimum. Barnehagene 

har i dag ikke noe å gå på for å tåle kutt 

i vikarbudsjettene. Dette vil gå ut over tilbudet til 

barna, sier Bjerkestrand. 

Kun 3 prosent faglærte 

En annen fersk undersøkelse i flere barnehager i 

Akershus viser at vikarkutt er et stort problem. I 

løpet av en uke ble det registrert 1777 timer fravær 

blant førskolelærerne i de 62 kartlagte barnehagene, 

men kun i 62 av disse 1777 timene ble det 

satt inn faglært vikar. Det utgjør snaut 3 prosent 

av fraværstimene. 

– Konsekvensene er at barna får et dårligere 

pedagogisk tilbud, sier Siv Lund, leder seksjon barnehage 

i Utdanningsforbundet Akershus. Hun er 

ikke overrasket over resultatene fra undersøkelsen. 

stor tillit til lokalpolitikerne 

Det strammes inn på bruken av vikarer i mange barnehager. 

Foto: EriK M. SUNDT 

– Vi har hatt lignende undersøkelser før, og vi 

får også tilbakemeldinger fra medlemmene om 

vikarsituasjonen. Bare i Akershus mangler det 

tusen førskolelærere i barnehagene, og det betyr 

at man kanskje ikke kan forvente faglærte vikarer. 

Enkelte barnehager har økt pedagogtettheten 

utover barnehagelovens minstekrav, slik at når 

en førskolelærer er borte, så er det allerede en økt 

pedagogressurs å ta av for å dekke opp fraværet. 

Og dette hjelper, så det er mulig å redusere problemet, 

sier Lund. 

– Har overgangen til rammefinansiering av barnehagesektoren 

påvirket situasjonen i barnehagene? 

– Tilbakemeldingene vi får fra medlemmene, 

tyder helt klart på det. Mange kommuner kutter 

utgiftene så mye som mulig i de kommunale barnehagene 

for å oppnå lavere tilskuddssats til de 

private, sier Lund. 

Åtte av ti nordmenn mener at lokalt folkevalgte arbeider til beste for befolkningen. 

Like mange mener at det er lettere å påvirke kommunale myndigheter 

enn statlige, viser en undersøkelse TNS Gallup har gjort for KS. 

– Økte bevilgninger 

– Bevilgningene til barnehageformål i kommunesektoren 

har steget sammenlignet med 2011, 

sier Helge eide, områdedirektør for interessepolitikk 

i ks. 

KS’ budsjettundersøkelse for 2012 viste at 40 

prosent av kommunene faktisk økte bevilgningene 

til barnehagesektoren, mens 30 prosent reduserte 

dem. 

– Vektet i forhold til folketall viser budsjettundersøkelsen 

at 58 prosent av befolkningen bor i 

kommuner hvor barnehagesektoren får økte midler. 

At det tegnes et overordnet bilde av store kutt 

i sektoren, mener vi derfor er galt, sier Eide, som 

sier KS ikke sitter på tallmateriale som gjør at de 

kan kommentere vikarbruk. 


Aktuelt navn 


Gunn Marit 

Helgesen (53) 

Hvem 

Nyvalgt leder i KS 

Aktuell 

KS’ første kvinnelige 

leder av KS 

«Målet må være å få 

til en skole der alle 

elever blir sett, føler 

de mestrer og får 

brukt sine evner.» 

Ny kost i KS 

Gunn Marit Helgesen er første kvinne og første høyrepolitiker som skal 

lede KS. Hennes forgjenger Halvdan Skard (Ap) har ledet KS i 20 år. 

teKSt og foto Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no 

Hva er forskjellen på deg og din forgjenger 

Halvdan Skard? 

Det opplagte er at vi har forskjellig kjønn, politisk 

ståsted og utdanningsbakgrunn. (Skard har hovedfag 

i historie. Helgesen er kjemiingeniør.) Ut over 

det er jeg mer opptatt av likhetene. Som Skard 

ønsker jeg å være en leder som virker samlende 

og kan finne gode løsninger. 

du er første kvinne og høyrepolitiker til å lede 

KS. Hva tenker du om det? 

Jeg er takknemlig for at jeg ble enstemmig innstilt 

av valgkomiteen og at jeg har et samlet KS bak 

meg. Det må bety at dette lederskiftet var ønsket. 

Hva må til for å utvikle en god skole? 

Målet må være å få til en skole der alle elever blir 

sett, føler de mestrer og får brukt sine evner. Tidlig 

innsats og grunnleggende ferdigheter må prioriteres. 

Hva slags forhold kommer du til å ha til 

Utdanningsforbundet framover? 

Jeg snakket med Utdanningsforbundets leder Mimi 

Bjerkestrand på KS’ landsting og har allerede invitert 

henne til en samtale. Mitt håp er at vi skal få 

til gode løsninger sammen. Det er viktig både for 

norsk skole, for henne og for meg. 

det ble nylig undertegnet en avtale mellom KS 

og Utdanningsforbundet om arbeidstid. 

Hva betyr avtalen? 

Et lite skritt i riktig retning. Framover håper jeg vi 

kan diskutere videre i et klima der begge parter 

blir lyttet til. Sammen må vi se på hvordan ressursene 

brukes for å få til et best mulig læringsutbytte 

for elevene. 

du får holde en undervisningstime for den norske 

befolkning. Hva handler timen om? 

Menneskeverd og demokrati. I fjor var landet 

igjennom en hendelse som minte oss om at vi aldri 

kan tillate oss å ta våre samfunnsverdier som en 

selvfølge. Toleranse og respekt er de grunnleggende 

begrepene jeg ville trukket fram. 

Hvem ville du gitt straffelekse? 

Det må bli regjeringen. Det kommunale selvstyret 

ble innført i 1837, altså for 175 år siden. De siste 

årene har kommuner og fylkeskommuner opplevd 

stadig mer statlig detaljregulering. Det er på tide 

at regjeringen begynner å ta det lokale selvstyret 

på alvor igjen. 

Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? 

Jeg kunne tenkt meg både filosofen Henrik Syse 

og tidligere biskop Gunnar Stålsett. 

Hvem er din favorittpolitiker? 

Jeg vil gjerne trekke fram to ledestjerner for meg 

i Høyre, Jan P. Syse og Kåre Willoch. Syse for hans 

retoriske evner, Willoch for hans analytiske. 

Hva er dine beste egenskaper? 

Jeg er resultatorientert, blid og glad i mennesker. 

Hvilke lag og foreninger er du medlem i? 

Høyre, Porsgrunn tennisklubb og Ja til EU. Og så gir 

jeg pengestøtte til mange frivillige organisasjoner, 

som for eksempel Sjømannskirken. 

Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? 

«Balansekunst» av den indisk-canadiske forfatteren 

Rohinton Mistry. Romanen skildrer det tøffe 

storbylivet i Mumbai i India i tiden fra selvstendigheten 

i 1947 og fram til 1975. 

Hva gjør du for å få ut frustrasjoner? 

Jeg er temperamentsfull og kan av og til føle behov 

for å rase ut. Men det er over på fem sekunder. 

Skjer det, er det beste å ta en samtale med samboeren 

min, som er mye roligere enn meg, eller 

dele opplevelsene med en venn. 

Hvilke tvangshandlinger har du? 

Ingen, tror jeg.

Wake up, dere! 

Det er dere som 

skal lære opp 

the new generation! 

Så ta ansvar! 

Søk på Videreutdanning for lærere! 

udir.no/videreutdanning 

Rektorutdanning? 

Hva med oss 

vaktmestere’a? 

Det å hånntere elever 

er ikke’no mot å få 

beboera i Tertitten 

til å gjøre 

hjemmeleksa! 

Søk på Rektorutdanningen! 

udir.no/rektorutdanning 

www.sisteskrik.no Foto: Kåre Eide 

11 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2012

Stikktittel 

Hvor går veien videre for yrkesfagene? 

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen varsler en 

stortingsmelding i 2013. Yrkesfagene sliter både med 

rekruttering og gjennomføring. Situasjonen har ikke 

bedret seg etter innføringen av Kunnskapsløftet. 

Må tenke nytt 

Færre med yrke 

12 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011 

Hovedsaken 

YRKESFAGENE SLITER 

to-pluss-to 

modellen 

fagbrev 

kryssløp 

?

svennebrev 

praksiskandidat 

y-veien 

skompetanse 

læreplass 

13 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011

Med Kunnskapsløftet ble den treårige hjelpepleierutdanningen 

gjort om til en fi reårig helsefagarbeiderutdanning 

med to år i skole og to år i lære i bedrift. 

Modellen ser ut til å ha svekket rekrutteringen. 

tEKSt marianne ruud | mr@utdanningsnytt.no 

Foto erik m. sundt 

Helsefag 

Velger studieforberedende 


Hovedsaken 

yrkesFagene sliter 

Andelen elever som går videre mot fagbrev som 

helsefagarbeider er redusert med 39 prosent 

fra 2005- til 2006-kullet, viser tall fra Nordisk 

institutt for studier av innovasjon, forskning og 

utdanning (NIFU). Situasjonen er ikke bedre for 

2007-kullet. Dessuten velger halvparten av de 

som begynte på helse- og sosialfag ett år med 

studiespesialiserende etter to år på yrkesfag. 

– Men her er kravene så høye at bare 60 prosent av 

elevene ender med bestått, forteller NIFU-forsker 

Nils Vibe. Dessuten mangler det læreplasser. 

Når Utdanning møter noen elever på Vg2 på 

helse- og sosialfag på Jessheim videregående 

skole, er de ute i praksis på Gystadmyr bo- og 

aktivitetssenter på Jessheim. Elevene bekrefter 

langt på vei det forskerne hevder. Bare noen har 

tenkt seg læreplass. Andre har bestemt seg for å 

hoppe over på studiespesialiserende, og enkelte 

vurderer å skifte studieprogram fordi de kan tenke 

seg noe annet. 

Gule engler 

Emilie Bolstad, Nora Berge, Camilla Sundby, 

Marthe Pelleval, Lan Nhi-Nguyen, Tina Ziener 

Kristiansen, Melina Enger, Ida Blaker og Albina 

Pronaj bruker praksisperioden som «gule engler» 

i prosjektet «Livsglede for eldre». Her deltar de på 

ulike aktiviteter med beboerne. Kafébesøk, ludo 

og kortspill er populært. 

– Jeg har lyst til å bli jordmor, og derfor planlegger 

jeg å ta sykepleierutdanning. Det blir påbygging 

til studiespesialiserende på meg neste år, 

forteller Emilie Bolstad. 

Albina Pronaj har bestemt seg for å søke læreplass 

for å bli helsefagarbeider. Hun stortrives i 

praksis på Gystadmyr bo- og aktivitetssenter og 

kan gjerne tenke seg læreplass der. 

Studietilbudet har en passe blanding av teori og 

praksis. Det er elevene enige om. Men at de har 

ulike preferanser for jobb og videre studier, slik 

tror de situasjonen vil fortsette å være. 

På Jessheim videregående skole har elevene 

allerede fått prøve ut noen av de tiltakene kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen ønsker å drøfte 

i en ny stortingsmelding. Skolen har 1150 elever 

fordelt på åtte utdanningsprogram. Her har man 

blant annet jobbet med å lette overgangen fra ungdomstrinn 

til videregående, forklarer assisterende 

rektor, Kristina Samsing. 

På elektrofag treff er vi elevene Trond Ivar Kopperud 

og Martin Hansen. Kopperud er fast bestemt 

på å bli ingeniør. Men han er ikke helt sikker på 

om han skal hoppe over på allmennfaglig påbygging 

neste år eller ta fagbrevet først og deretter 

studere videre. Hansen skal bli heismontør og har 

allerede fått læreplass. 

Inne på teknisk og industriell produksjon (TIP) 

treff er vi Aleksander Skjulhaug, som skal bli 

industrimekaniker. Han satser på å få seg læreplass. 

På samme avdeling fi nner vi Oda Susanne 

Emilsen. Hun skal bli mekaniker på tunge kjøretøy. 

I tillegg har hun tenkt å ta fagbrev som 

anleggsmaskinmekaniker. Det vil til sammen bety 

sju år i videregående opplæring. Men det skremmer 

ikke Emilsen. Hun mener det er bra med fl ere 

bein å stå på. 

Mot strømmen. Oda susanne emilsen er på vei mot 

fagbrev på tunge kjøretøy og har tenkt å ta fagbrev som 

anleggsmaskinmekaniker i tillegg. Hun er en av tre jenter 

på Teknisk industriell produksjon (TIP), et program nesten 

utelukkende dominert av gutter.

– Når 45 prosent av elevkullet ikke gjennomfører på de yrkesfaglige 

løpene, er det å skusle med talent og muligheter, sa 

Bernander på konferansen «Yrkesfag 2012». 

På samme konferanse innledet Tor-Arne Solbakken, nestleder 

i LO og kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Alle tre deler 

bekymringen for manglende rekruttering til yrkesfagene. 

– Norge vil trenge 65.000 fagarbeidere fram mot 2030, hevdet 

Kristin Halvorsen og viste til tall fra Statistisk sentralbyrå. Så 

mange fagarbeidere vil ikke norsk skole klare å skaffe. 

– Tenk livslang læring og vedta at alle elever er studiekompetente 

når de er ferdige med videregående opplæring, enten de 

har gått tre år på studiespesialiserende eller de har valgt yrkesfag 

med to år i skole og to år i lære for å avslutte med fag-/ 

svennebrev, sa Solbakken. 

Men her får han både Unio og Utdanningsforbundet på nakken. 

De støtter at elever på elektrofag kan bli ingeniører gjennom 

den såkalte y-veien som gir yrkesfagelever adgang til 

ingeniørstudier. Men verken Utdanningsforbundet, Sykepleierforbundet, 

Politiforbundet, Fysioterapiforbundet eller andre 

Unio-forbund vil slippe yrkesfagelevene inn på sine studier 

uten minst ett år med allmennfaglig påbygging. 

«Ja takk, begge deler» er synspunktet til Jørgen Leegaard i 

Albina Pronaj har lyst 

til å bli helsefagarbeider 

og planlegger å søke 

læreplass. Arnfinn Holthe 

på Gystadmyr bo- og 

aktivitetssenter er glad 

i å spille ludo med «de 

gule englene» eller dra på 

kafébesøk med dem. Han 

bobler over av underholdende 

historier fra et langt 

liv i restaurantbransjen 

i Oslo. 

Trenger 65.000 fagarbeidere 

– Fagarbeideren er ettertraktet, nå er han i ferd med å bli mangelvare. 

Administrerende direktør i NHO, John G. Bernander, er bekymret. 

Byggenæringens Landsforening. Han vil at de som har tatt fag- 

og svennebrev, skal få mulighet til å ta høyere utdanning uten å 

måtte gjennomføre ett år med studieforberedende. Her er han 

altså på linje med LO. Samtidig vil han at de som ønsker ett år 

med studieforberedende, fordi de ønsker å ta høyere utdanning 

innenfor et fagområde som ikke bygger direkte på det yrkesfaget 

de valgte på videregående – men som har fullført fag-/ 

svennebrev – skal få mulighet til det. En slik lovfestet rett til 

et studiespesialiserende påbyggingsår for yrkesfagelever som 

har fullført med yrkeskompetanse, får han både LO og Utdanningsforbundet 

med seg på. I Rogaland har elevene allerede fått 

en slik rett til et studiespesialiserende år. 

Færre velger yrkesfaglig 

Forskningsprosjektet til Nils Vibe viser at 90 prosent av elevene 

på studieforberedende har fulgt vanlig studieprogresjon. 

Av yrkesfagelevene er rundt 30 prosent i lære, 20 prosent tar 

et allmennfaglig påbyggingsår, og mellom 12 og 13 prosent går 

yrkesfaglig Vg3 i skole. 

– Det mest slående er hvor mange elever som velger et påbyggingsår 

med studieforberedende etter to år på yrkesfagKun 

halvparten av elevene på VG2 fra 2007-kullet søkte læreplass. 

> 

Færre yrkes- 

kompetente 

Forsker Nils Vibe i 

NIFU evaluerer Kunnskapsløftet. 

Han har 

fulgt hele 2004- til 

2007-kullet. 

Av dem som fremdeles 

er i opplæring tredje 

året i videregående, 

er rundt 69 prosent på 

vei mot studiekompetanse, 

mens bare 31 

prosent er på vei mot 

yrkeskompetanse. 

NIFU fulgte 2002-kullet 

i fire år. Da hadde 

bare 55 prosent av 

yrkesfagelevene 

avsluttet med full 

kompetanse, mens det 

samme var tilfellet for 

80 prosent av elevene 

på studieforberedende. 

Bare 15 prosent av 

yrkesfagelevene endte 

med fag-/svennebrev i 

løpet av fem år. 

John G. Bernander i NHO 

trenger fagarbeidere. 

Foto: HANs FreDrIK AsBjørNseN 


Hovedsaken 

yrkesFagene sliter 

Elevene på elektrofag 

har mange fagbrev å velge 

mellom. Flere har dessuten 

planer om å ta en bachelor 

i ingeniørfag på tre år. 

elevene kan ta ett år studiespesialiserende 

eller 

velge fagbrev og y-veien 

for eksempel på Høgskolen 

i Telemark. De kan også 

ta teknisk fagskole og bli 

fagteknikere. 

Hva mener du? 

Hva bør gjøres med 

yrkesfagene? 

Hvordan få flere til å bli 

fagarbeidere? 

Delta i debatten: 


eller send epost til: 

redaksjonen 

@utdanningsnytt.no 


Selv om tallene for hvor mange fagarbeidere 

Norge vil trenge framover er usikre, rapporterer 

mange bransjer om stor mangel på faglært 

arbeidskraft de nærmeste årene, blant annet i 

helsevesenet: Til Aftenposten sa Liv Signe Navarsete 

(Sp) nylig: «Med det vi vet om eldrebølgen 

i dag, hva den vil koste og hvor mange som må 

jobbe i omsorgssektoren, må vi se i øynene at det 

ikke kommer til å gå.» Hun viser til at mellom 

Flere muligheter 

Kunnskapsministeren vil åpne flere 

veier fram til yrkeskompetanse. 

Kunnskapsløftet innebar en forenkling av tilbudsstrukturen 

i videregående opplæring ved at 

15 studieretninger ble erstattet av 12 utdanningsprogram, 

men 90 VK1-tilbud ble til rundt 60 Vg2- 

programområder. Disse igjen leder til over 200 

ulike yrkesfaglige sluttkompetanser. 

Mangel på læreplasser både i privat og offentlig 

sektor er ett av problemene. Vibes forskerkollega 

Elisabeth Hovdhaugen i NIFU peker på at 45 prosent 

av elevene på helse- og sosialfag, som fremdeles 

nesten utelukkende er jenter, søker seg til et 

studiekompetanseår: 

– Mye tyder på at overgangen til et påbyggingsår 

med studiekompetanse på Vg3 er et planlagt løp. 

Disse jentene velger studiespesialiserende for å 

ha mulighet til å studere videre på høyskole for 

å bli for eksempel sykepleier eller sosionom, sier 

Hovdhaugen. Hun mener disse elevenes utdanningspreferanser 

er en del av den generelle aka- 

halvparten og en tredjedel av alle som går ut av 

videregående skole etter 2025, må velge seg jobb 

i helse- og omsorgssektoren. 

- Kunnskapsløftet har ikke bidratt til å bedre 

overgangen mellom andre og tredje år i videregående, 

sier forsker Nils Vibe i NIFU. Deres nyeste 

rapport, «Struktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse», 

viser at det på flere yrkesfaglige 

områder går i feil retning. 

demiseringen i samfunnet. 

– Årsakene til at elever ikke søker yrkeskompetanse, 

er sammensatte, understreker Vibe. 

– Mangel på læreplasser er hovedforklaringen 

på at ikke flere kommer i lære, mener han. Dårlig 

geografisk samsvar mellom læreplasser og potensielle 

lærlinger er også et problem. 

En del bransjer, som bygg og anlegg, mener 

manglende motivasjon har sammenheng med 

for brede programmer. Ifølge NIFUs rapport har 

bredere programområder i Kunnskapsløftet ikke 

bidratt til å bedre overgangen mellom andre og 

tredje år i videregående for yrkesfagelevene. 

Kristin Halvorsen sier til Utdanning at hun 

mener rekrutteringen til yrkesfag kan bedres gjennom 

å åpne flere veier gjennom videregående i tett 

samarbeid med næringslivet: 

– Vi må også se på de mulighetene som allerede 

ligger i systemet, understreker hun. 

Allerede i dag finnes det mange veier til yrkeskompetanse 

i tillegg til hovedmodellen med to 

år i skole og to år i bedrift. Noen elever har fulgt 

forsøket der de avslutter med praksisbrev etter 

Martin Hansen går elektrofag, 

skal bli heismontør og 

har allerede fått læreplass.

Det mangler læreplasser 

for elevene som har valgt 

service og samferdsel. 

Derfor er flere av elevene 

usikre på veien de 

skal velge videre. Denne 

klassen fra jessheim 

videregående lærer om 

svinn i butikk. For å gjøre 

opplæringen mest mulig 

realistisk er de på besøk 

hos en lokal bedrift. 

to år. Ordningen er omstridt og møter motstand 

både i LO og Utdanningsforbundet. Begge mener 

hovedmålet for yrkesfagelevene bør være å oppnå 

fullt fag-/svennebrev. Men begge organisasjonene 

mener at ordningen bør kunne benyttes i noen tilfeller 

der det er vanskelig å se for seg at eleven, i 

alle fall på et gitt tidspunkt, vil kunne oppnå full 

kompetanse. Begge organisasjonene understreker 

at de ikke ønsker seg praksisbrevordningen som 

et søkbart tilbud. NIFU, som har evaluert praksisbrevordningen, 

hevder den har vært vellykket for 

en stor andel av elevene som har prøvd den ut. 

En annen vei til fag-/svennebrev er «praksiskandidatordningen» 

som gjelder voksne arbeidstakere 

med yrkespraksis. Denne ordningen fantes 

før innføringen av både Reform 94 og Kunnskapsløftet, 

og det ser ut til å være stor enighet blant 

både næringslivets organisasjoner og Utdanningsforbundet 

om at den bør beholdes. Blant annet 

innenfor helsevesenet har denne ordningen vært 

viktig for at flere kvinner skulle få mulighet til å 

kvalifisere seg til yrkeslivet. 

Samfunnskontrakt 

Mangelen på læreplasser er et vedvarende problem 

for yrkesfagelevene. 

Både Arbeiderpartiet og SV har hatt 

lovfestet rett til læreplass som kampsak 

i flere år. Men dette målet ser det 

nå ut til at partiene har forlatt, blant 

annet etter en juridisk betenkning, 

skrevet av jusprofessor Henning Jakhelln, 

levert til departementet i 2011. 

Han advarer mot å innføre en slik rett. 

Selv sier Halvorsen: 

– Det vil ikke bli et godt læringsmiljø 

for elever som havner i bedrifter 

som ikke vil ha dem. Derfor må 

vi se på andre løsninger. I departementet 

arbeider vi nå med å få til en 

mer forpliktende samfunnskontrakt 

mellom næringslivets organisasjoner 

og myndighetene for å skaffe til 

veie flere læreplasser. Den vil være på 

plass snart. 

– Før sommeren 2012? 

– Definitivt, sier Halvorsen. 

Elevorganisasjonen synes det er bra 

at Kunnskapsdepartementet arbeider 

med å få på plass samfunnskontrakten. 

Men målet på sikt må være å få 

til en lovfestet rett til læreplass, sier 

Andreas Borud, leder for Elevorganisasjonen. 

Han viser til ferske tall fra Utdanningsdirektoratet 

som forteller at av 

de 22.000 elevene som søkte læreplass 

våren 2011, var det 15.000 som 

fikk, mens 7000 sto uten. 

Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet, 

mener yrkesfagenes 

status må høynes, og hun understreker 

at det må skje på yrkesfagenes 

premisser. Hun tror ikke det å gi alle 

rett til å være generelt studieforberedte 

etter videregående er det som 

skal til for å utvikle fagopplæringen. 

Mer yrkesretting av fellesfagene 

og flere praktiske læringsmetoder i 

grunnopplæringen er blant de tiltakene 

Bjerkestrand mener myndighetene 

bør satse på. For å få til det må de 

videregående skolene få nok ressurser 

til at de slipper å slå sammen klasser i 

fellesfagene, understreker hun. 

Solbakken i LO mener skolens satsing 

på tidlig innsats og bedringen av 

grunnleggende ferdigheter er viktige 

tiltak for at flere yrkesfagelever skal 

fullføre og bestå. Her har Solbakken 

bred støtte både blant forskerne på 

NIFU og hos kunnskapsministeren. 

Forskning viser at elevene med de 

laveste karakterene fra grunnskolen 

har størst problemer i videregående. 

Y-vei og kryssløp 

Y-veien er en vellykket vei til ingeniøryrket, 

rapporterer professor 

Svein-Thore Hagen ved Høgskolen i 

Telemark. Han var en av pionerene 

bak denne utdanningsveien da den 

ble opprettet på Høgskolen i Telemark 

i 2002. 

– Når 86 prosent av studentene på 

y-veien har oppnådd bachelorgrad i 

ingeniørfag, må det sies å være unikt. 

Ellers er resultatene for ingeniørstudiene 

omtrent som for læreryrket, sier 

Hagen. Det vil si at på landsbasis er 

det rundt 60 prosent som fullfører og 

består på normert tid. 

Kristin Halvorsen kan tenke seg å 

åpne en y-vei for flere fagområder og 

varsler at dette vil bli ett av temaene i 

stortingsmeldingen. 

Hun påpeker samtidig at elevene 

har en del valgmuligheter i dag, som 

flere skoler vil kunne ta i bruk. Elever 

som ønsker et omvalg, kan i noen fag 

velge et såkalt kryssløp. Det betyr at 

de velger et fagområde på Vg2 som 

ikke bygger på det programområdet 

de valgte på Vg1. 

Det er også satt i gang fireårige løp 

i videregående skole, kalt teknisk 

administrative fag (TAF). I denne 

utdanningen tar elever både fagbrev 

og studiekompetanse i løpet av fire år, 

uten læretid. 

Elever som strever, kan dessuten få 

utvidet rett til en femårig opplæring i 

videregående. 

– Hvis flere gis slike muligheter, vil 

en større andel kunne gjennomføre og 

bestå, mener kunnskapsministeren. 

Tor Arne Solbakken 

i LO vil at alle skal bli 

studiekompetente. 

Foto mArIANNe rUUD 

«Tenk livslang læring og vedta at 

alle elever er studiekompetente når 

de er ferdige med videregående 

opplæring, enten de har gått tre år 

på studiespesialiserende eller de har 

valgt yrkesfag med to år i skole og 

to år i lære for å avslutte med fag-/ 

svennebrev.» 

Tor Arne Solbakken, nestleder i LO 


Afghanistan 


Kort og godt 

Fotoutstilling 

Nobels Fredssenter i Oslo viser fotoutstillingen 

«I Afghanistan» fra 10. februar til 22. april. 

Her kan man via fotografi er og videodokumentarer 

møte ulike sider av et land vi har 

hørt mye om, men som de fl este av oss kjenner 

lite til. Det er fotografene Tim Hethering- 

Læringsmiljø 

Skole for elevene 

Akademiet Videregående i Drammen ble i oktober 

2011 kåret til å ha det beste læringsmiljøet 

blant Norges 405 videregående skoler. Elevundersøkelsen 

gjennomføres av Utdanningsdirektoratet 

hvert år og gir elevene muligheten 

til å si sin mening om forhold som er viktige 

for læring og trivsel på skolen. Undersøkelsen 

kartlegger elevenes opplevelse av hvordan de 

trives på skolen, deres motivasjon for å lære, 

hvordan de opplever lærernes faglige veiledning, 

hvor tilfredse de er med elevdemokratiet 

på skolen og med det fysiske læringsmiljøet. 

Det er NTNU Samfunnsforskning som gjennomfører 

elevundersøkelsen. 

«Læring er når du plutselig forstår noe 

du har forstått hele livet, på en ny måte.» 

Doris Lessing (1919-), britisk forfatter 

ton og Lynsey Addario som har tatt bildene, 

Anders Sømme Hammer og Christoff er Næss 

har laget videodokumentarene. Det er også 

en miniutstilling som viser bilder tatt av afghanske 

barn. Nobels Fredssenter har gratis 

omvisninger og undervisningsopplegg tilpasset 

ulike klassetrinn. 

SITAT FRA 

SKOLEHVERDAGEN: 

Lærer: – Nå har jeg skrevet dette med løkkeskrift. 

Elev: – Kan du skrive det med u-løkke også? 

Innsendt av Nina Warloe, Vestfold 

Min favorittlærer | 20 «Besserwisserens» favoritt Fotoreportasje | 34 Smakens uke 

Intervju | 22 Kast munnkurven Krigen | 28 Norske barns takkebrev til Island har dukket opp 

19 

18. november 2011 


Hovedsaken Lærere og IKT 

Digitale utfordringer 

FOTO: LYNSEY ADDARIO / VII 


på nettbrett! 

Last ned Utdanning som app i 

App Store, Android Market 

eller m.utdanningsnytt.no 

Operasjon Dagsverk 

La elevene velge 

Tiden er inne for å velge et nytt OD-prosjekt. 

Operasjon Dagsverk inviterer elever til å være 

med på å bestemme hva de ønsker at OD-midlene 

skal gå til i 2012. På Elevtinget (Elevorganisasjonens 

årsmøte og øverste organ) 13.–17. mars skal 

årets OD-prosjekt velges. På Elevtinget har kun 

Elevorganisasjonens medlemsskoler mulighet til 

å delta. Nå ønskes det at alle skoler som har vært 

påmeldt OD, skal få mulighet til å være med å 

bestemme. 

– Operasjon Dagsverk er elevenes egen aksjon, 

derfor er det viktig at så mange elever som mulig 

er med på å velge prosjekt til OD 2012, sier prosjektleder 

Solveig Bua Løken i OD. 

Les mer på www.od.no 

ILL.FOTO: OPERASJON DAGSVERK 

SOS-barnebyer 

Lærere og elever til Swaziland 

For første gang blir elever og lærere med til en 

SOS-barneby. Det er lærere og elever fra Atlanten, 

Rælingen og Sørumsand videregående skoler 

og fra Bjørnegård ungdomsskole som skal dra. De 

skal blant annet besøke en barnehage som ligger 

i tilknytning til SOS-barnebyen Siteki i Swaziland. 

Det er spesielt elevene på Atlanten videregående 

skole som har insistert på å dra for å se på prosjektet 

de støtter. – SOS-barnebyer har aldri gjort 

dette tidligere, sier Lene Aarnes i SOS-barnebyer. 

– Vi fant nå at tiden var moden for å etterkomme 

elevenes ønske.

Ut i verden 

Storbritannia 

Færre skolestartere 

med dotrening 

Et økende antall barn i Storbritannia starter på skolen uten å kunne 

gå på do alene, melder e Telegraph. I en undersøkelse gjort blant 

lærere i grunnskolen, sier to tredjedeler av de spurte at de i løpet av 

de siste fem årene har sett et økende antall barn som har uhell i denne 

sammenheng i løpet av skoledagen. Hele 71 prosent svarte det samme 

da man regnet med de lærerne som jobber med tre- til femåringer. 

Mary Bousted, generalsekretær i lærerorganisasjonen ATL (Association 

of Teachers and Lecturers) sier at dette legger et ekstra arbeidspress 

på skolepersonellet. Undersøkelsen er gjort blant ansatte på 848 

grunnskoler i Storbritannia. ARKIVFOTO: ERIK M. SUNDT 

Mastergrader 

– nett- og samlingsbasert undervisning – heltid eller deltid 

• Mastergrad i digital kommunikasjon og kultur 

Studiet gir en fordypning i språk- og litteraturfag, særlig rettet mot nyere tekstformer og digitale medier. Studiet kvalifiserer 

til å undervise i språk-, kommunikasjon og mediefag i den videregående skolen. Det gir også et godt utgangspunkt 

for å arbeide med digital kommunikasjon i medie-, kultur og informasjonssektoren. 

• Mastergrad i kultur- og språkfagenes didaktikk 

Studiet er tverrfaglig samtidig som det gir fordypning i musikk, norsk eller engelsk. Det gir god innsikt i språklige, 

kulturelle og estetiske spørsmål som er sterkt fokusert i dagens samfunn og skole. 

• Mastergrad i tilpasset opplæring 

Studiet gir deg spesifikk kompetanse på lærevansker og tilpasset opplæring i skole og barnehage. Opplæring ses både 

i et individ-, system- og kulturperspektiv. Studiet bygger bro mellom en spesialpedagogisk og flerkulturell tradisjon ved å 

vektlegge tilpasset opplæring for barn og unge med både majoritets- og minoritetsspråklig bakgrunn. 

Les mer: www.hihm.no 

USA 

Kort fra kloden 

Kontakt gjennom 

animasjon 

Spesialpedagog Cari 

Parr i Nashville i USA, 

bruk er et dataanimasjonsprogram 

for å 

lære elever med spesielle 

behov å forstå folk 

og situasjoner rundt 

seg. – Noen ganger 

er det vanskelig å nå 

fram til denne gruppen 

elever, sier Parr. – Ofte 

vil de verken forholde 

seg til meg eller sine 

medelever, men en liten 

robotfi gur som de ser 

gjøre noe spesielt på 

TV, kan de forholde 

seg til. Parr lager små 

animasjonsfi lmer, 

hovedpersonene er 

robotfi gurer. Temaene 

er forskjellige hverdagslige 

situasjoner. 

Ifølge News Channel 

5 har undervisningsmetoden 

gitt gode 

resultater. 

Argentina 

Lønnsforhandlinger 

i stampe 

De fem største lærerfagforeningene 

i 

Argentina er bekymret. 

De har nylig møtt sin 

forhandlingsmotpart, 

med utdanningsminister 

Alberto Sileoni 

i spissen, til årets 

første forhandlinger. 

Organisasjonene sier 

til Buenos Aires Herald 

at de er bekymret for 

framdriften. Lærerne 

krever en økning av 

minstelønna på 28 prosent, 

fra 2340 til 3000 

pesos. Skoleåret 

i Argentina 

starter i slutten av 

februar. Forhandlingene 

skal helst være 

ferdig før skolestart. 

Etter forhandlingene 

på nasjonalt plan, 

følger de regionale 

forhandlingene. 


Foto: ViDAr HErrE 

Eleven 

Hvem 

Arne Hjeltnes (48) 

Siviløkonom fra Bi, 

Konsernsjef i Creuna 

(digitalt kommunikasjonsselskap), 

Medlem av Høyres 

sentralstyre, 

Forfatter og kjent tVfjes 

fra program som 

«Gutta på tur» og «Det 

Norske Måltid». 


Min favorittlærer 

Arne Hjeltnes: 

– En god 

menneskekjen 

– Å være lærer i ungdomsskolen er en av de 

viktigste jobbene som fi ns. Der blir løpet lagt, 

mener Arne Hjeltnes. 

tEKSt Lena Opseth | lo@utdanningsnytt.no 

Selv hadde han Sissel Solstad som lærer på Voss 

ungdomsskole. Hun holdt elevene motiverte og i 

ørene, og hun fi kk alle med seg på å skape et godt 

miljø i klassen, ifølge Hjeltnes. 

Utfordringen med Arne Hjeltnes var å holde 

ham beskjeftiget. Det er både Hjeltnes og lærer 

Solstad enige om. 

– Jeg hadde nok en tendens til være litt urolig 

og utålmodig, ja, vedgår Hjeltnes. 

– Han hadde et oppkomme av interesser for 

ting, og var dessuten både snar, fl ink, eff ektiv og 

pliktoppfyllende. Derfor hadde vi en avtale, Arne 

og jeg, mimrer lærer Solstad på telefon fra Voss: 

– Når Arne hadde gjort det han skulle i timen 

og levert inn, fi kk han lov å holde på med sin særinteresse: 

Han gikk gjennom veksleruller med tiøringer 

som han byttet til seg i banken. Han lette 

etter en spesiell tiøring som var ekstra mye verdt. 

De var visst temmelig lei ham i banken, humrer 

Solstad. 

– Jeg lette etter en tiøring fra 1958. Den fi kk jeg 

50 kroner for. 

Arne Hjeltnes husker godt både tiøringene og 

avtalen med læreren. 

– Jeg likte godt læreren min. Jeg var raskt på 

pletten for å hjelpe til, ble sendt ut for å gjøre små 

ærender i storefri og lignende, minnes Hjeltnes. 

Fikk alle med 

Han valgte Solstad som sin favorittlærer fordi han 

mener at det å ha en god lærer i ungdomsskolen 

er uhyre viktig. Selv synes han at han alltid har 

hatt gode lærere, men akkurat i modningsårene i 

ungdomsskolen, når man i ulik grad begynner å 

bli voksen og får karakterer på skolen, er det mer 

avgjørende enn noen gang å ha en god lærer som 

klarer å holde motivasjonen oppe. 

– Klasseforstander Sissel var en god lærer for 

alle i klassen. Hun var en menneskekjenner som 

fi kk med seg alle ut fra det nivå de var på. Hun fi kk 

med seg både dem som var litt ivrige og trengte 

noe ekstra å bryne seg på, og dem som trengte 

ekstra hjelp. Hun var fl ink til å holde orden på en 

sympatisk måte, god til å motivere og fulgte alltid 

opp at vi gjorde leksene. Hun var snill – men 

når hun sa fra om noe, fi kk hun gehør. Vi hadde 

respekt for Sissel. Hun fi kk med seg alle på ideen 

om å lage et godt miljø i klassen, sier Hjeltnes. 

– Stødig og kjekk 

Klassebildet fra den gang rekker han ikke å framskaff 

e. Det er læreren som blir redningen. 

– Jeg var begeistret for Arne, røper Solstad. Hun 

husker sågar hvor han satt i klassen; først på vindusrekka. 

– En stødig og kjekk elev, fl ink i alle fag. Han

ner 

tenkte litt lenger, utviklet sin innsikt og fantasi 

og var alltid positivt orientert. Betegnende nok 

var det Arne som hadde med seg bilder og gamle 

notater til klassens tiårsjubileum som det var kjekt 

for alle å se igjen, sier hun. 

– Er det ikke noe galt å si om ham? 

– Han var kanskje ikke verdens beste atlet. 

En travel mann 

Sissel Solstad har fulgt godt med på Hjeltnes’ karrière. 

Tv-serien «Gutta på tur» syntes hun var 

fantastisk, matprogrammet i vinter, «Det Norske 

Måltid» ikke like artig. Hun har lest diktsamlingene 

hans og moret seg over flere av diktene. 

Romanen «Ivar Nimme» har hun også lest. Hun 

synes Hjeltnes er underkjent som forfatter. 

– Det jeg lurer på, er hvordan han får tid til alt. 

– Husker du alle elevene du har hatt? 

– Jeg husker de fleste, dem jeg syntes det var noe 

med. Arne var definitivt en slik elev. Det er alltid 

kjekt å møte ham. Jeg likte å være lærer. Jeg har 

ikke kjedet meg en eneste dag! 

Når Arne Hjeltnes omsider har et frikvarter til å 

ringe Utdanning, synes vi allerede vi kjenner ham 

en smule: Det er soleklart at lærer Solstad har hatt 

en svær oppgave i å holde mannen beskjeftiget. 

Foto: priVAt 

Like soleklart er det at Hjeltnes snakker i vakre 

utbroderinger om favorittlæreren sin. 

– Nå som jeg selv har tre unger i skolen, blir jeg 

minnet om hvor viktig en god og engasjert lærer er. 

Læreren 

Hvem 

Sissel Solstad (76) 

Allmennlærer med 

grunnfag i engelsk, 

norsk og historie. 

Lærervikar på Husnes 

og Voss før hun utdannet 

seg og begynte som 

lærer på Voss ungdomsskole 

i 1970 – hvor hun 

var til hun gikk av med 

pensjon i 2000. 

Like utenfor Voss 

ungdomsskole ved 

Vangsvatnet. Bildet er 

tatt i 7. klasse. 

Foto: priVAt 


Falstad 

Der det 

skjedde 


Reportasje 

Senteret har laget en modell av leiren slik den så ut under krigen. 

Fangeleiren Falstad var åsted for massive brudd på 

menneskerettighetene. Nå har 10.-klassingene på 

Frol oppvekstsenter fordypet seg i stedets nære og 

mørke krigshistorie. 

tEKSt Og FOtO Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no 

- Carl Viggo Lange ble født i Oslo. Han ble holdt 

som fange på Falstad under krigen, sier tiendeklassing 

Håvard Salthammer. 

Han og medelevene fra Frol oppvekstsenter i 

Levanger har brukt dagen på å lage en plansje og et 

foredrag om menneskerettighetene. Etter å ha sett 

utstillingen på senteret og lest om menn og kvinner 

som satt fanget på «SS Strafengefangenelager» 

på Falstad under andre verdenskrig, har gruppa til 

Håvard valgt å fokusere på legen Carl Viggo Lange. 

Lange ble tatt av tyskerne under krigen og plassert i 

– Demokratiopplæring, interkulturell forståelse, 

ytringsfrihet og menneskeverd har hatt en sentral plass 

i senterets virksomhet, sier leder ved Falstadsenteret, 

Tone Jørstad. 

Trond N. Andreassen, 

Håvar Salthammer, 

Anna By Sørheim og 

Amalie Haugskott 

forteller om legen Carl 

Viggo Lange, en av 

fangene på SS Strafgefangenenelager 

på 

Falstad.

Falstadskogen er fredet krigsgravplass. Flere enn 200 personer ble henrettet i skogen i løpet av krigen. 

fangeleiren på Falstad. Han fikk ansvar for sykestua. 

Lange overlevde oppholdet, men det var det mange 

av fangene som ikke gjorde. Minst 43 nordmenn, 100 

sovjetere og 74 jugoslaver ble henrettet i Falstadskogen 

i løpet av krigen. I flere timer har elevene lest, 

sett bilder fra og gått rundt i bygget hvor overgrepene 

skjedde for 70 år siden. Konklusjonen av arbeidet er: 

- Vi mener at vi trenger menneskerettigheter for 

å ha det bra, sier Amalie Haugskott. 

– Det finnes ingen framtid uten menneskerettigheter, 

avslutter Håvard. 

Lærer av historien 

De gamle murbygningene var spesialskole før krigen, 

og i 1941 overtok tyskerne Falstad. Dette var 

den nest største fangeleiren i Norge, og om lag 4500 

mennesker fra flere enn 15 land satt der i krigsårene. 

- Vi bruker historiske fakta for å forstå bakgrunnen 

for menneskerettighetene, sier Sanna Brattland. 

Hun er utdannet lærer og er prosjektleder for 

utviklingen av kursene om menneskerettigheter på 

senteret. 

Falstadsenteret er et nasjonalt minnested og senter 

for menneskerettigheter. Forskning, formidling 

og undervisningen på senteret skal gi kunnskap om 

fangehistorien fra andre verdenskrig. De historiske 

erfaringene fra krigen blir diskutert, og det trekkes 

linjer til i dag. 

– Tema som demokratiopplæring, interkulturell 

forståelse, ytringsfrihet og menneskeverd har hatt en 

sentral plass i senterets virksomhet, og etter 22. juli 

er disse temaene satt på den politiske dagsordenen, 

sier direktør Tone Jørstad. 

Sammenhengen mellom historiske hendelser 

og menneskerettigheter er satt på dagsordenen av 

flere europeiske organisasjoner som blant annet 

Europarådet og EU. 

- Her ble de brutt 

– Det er behov for nettverksbygging både nasjonalt 

og internasjonalt. Menneskerettigheter skal være 

sentralt i senterets arbeid. Vi har et undervisningstilbud 

til elever på både ungdomstrinnet og på videregående, 

sier Jørstad. 

Etter at alle elevene har framført historien om 

fangelegen og forklart hvorfor de mener mennes- 

kerettighetene er viktige, setter de seg fornøyd ned 

og hører de andre gruppene fortelle sine historier. 

- Jeg synes elevene har vært veldig engasjert, og 

jeg tror de synes dette er spennende, sier lærer Anna 

Bersås. Etter at alle gruppene har vært framme, spør 

Sanna Brattland hva elevene synes om å lære om 

menneskerettigheter på Falstad. En av tiendeklassingene 

rekker opp hånda. 

- Det er bra å lære om dem her, siden så mange 

av dem ble brutt her. 

Søk statlig finansiert 

videreutdanning med 

studiepoeng 

— Kompetanse for kvalitet 

videreutdanning for lærere 15+15 stp. 

— Rektorutdanning 30 stp. 

— Styrerutdanning 30 stp. 

Søknadsfrist: 15. mars 

Les mer: www.hioa.no/leo 




Birkebeinere 

Birkebeinere raser gjennom skogene i 

Nedre Eiker i Buskerud. Det er ungene i 

Årbogen barnehage. De er det moderne 

Ski-Norges versjon av de opprinnelige 

birkebeinerne. Flokken som skal halse 

over ˜ ellet mellom Rena og Lillehammer 

17. mars har bare herma. Barnehagen 

er eid av Idrettsforeningen Birkebeineren. 

Stifterne av foreninga i 1907 var 

overveiende arbeidere på «Kallosjen» 

gummivarefabrikken i Krokstadelva. 

Birkebeinerrennet, derimot, er fra 1932. 

tEKSt Kirsten Ropeid I kr@utdanningsnytt.no 

FOtO Tom-Egil Jensen 

Opp igjen 

-Skal vi to ta en kamp, 

spør Ron Olav Helstrup 

Utdannings journalist. 

Han teller opp sjøl: en 

og to og tre og gå! Men 

vi går ikke, vi fyker 

faderlig fort! Derfor har 

vi en grei regel om at 

når en detter, så stopper 

kampen. Den fortsetter 

først når begge 

igjen er i vertikalen. 

I siget 

Christian Wiltil går sitt eget birkebeinerrenn. Igjen og igjen. Rundt og rundt 

idrettsplassen. Det er ikke mange som slår Kristian når han er i siget. Men 

det hender at tre ganger verdensmester i stafett, Vibeke Skofterud, kommer 

susende forbi når det er pauser i verdenscupen. Hun bor ikke langt unna.

Lærer teken 

Bindinger kan være vrange, synes Mathias Jensen. Barne- og ungdomsarbeider Sven Erik Olsen understreker 

likevel at med skileik hver dag lærer barna utrolig fort både å håndtere utstyret og å bruke det. 

Det ropes ikke særlig mye om bøy i knærne eller annen skiteknikk. Men voksne som er med på skileiken, 

har alltid på seg ski sjøl. Så kan barna se og lære på den måten. 

Liten 

Barnehagen har hele Årbogen Idrettspark som sitt leikeområde. I tillegg til oppkjørte skiløyper om vinteren 

har barnehagen tilgang til skøytebane og to fotballbaner. Til og med en ekte birkebeiner kan bli liten 

i slike omgivelser. 




God som noen 

De opprinnelige birkebeinerne var medlemmer av den opprørsfl okken som etter slaget på Re i 1177 tok 

Sverre Sigurdsson til leder. Slik fi kk han militærmakta han trengte til å bli kong Sverre. Kvinnelige birkebeinere 

forteller historien lite om. I dag er Hedda Neverdal birkebeiner god som noen.

Skiglede etter hvert 

Ikke alle barna er like 

ivrige på ski fra første 

snøfall. Noen drøyer 

med å finne fram skia. 

Men etter som vinterdagene 

blir lengre henter 

flere og flere fram 

utstyret. 

Ferdig 

Snø gir mulighet til 

mye anna leik enn bare 

skigåing. Og ingen blir 

holdt lenger på ski enn 

de sjøl vil. Nå er det tid 

for aking! 


Petit 

PERSONALROMMET 

av Jorunn Hanto-Haugse 

Friminutt 

Gud ser på eplene 

– Det er ikke alt jeg orker å se, sukket en kollega 

da vi diskuterte sko, tyggis, headset, yttertøy, 

glemte bøker, lapper, småsnakk, blikk, kommentarer 

… ja, dere kjenner til det, alt vi egentlig skal 

slå konsekvent ned på. 

Det er ikke alt jeg orker å fi nne ut av. Jeg vet det 

blir sjau når jeg avslører noen, og tenker; Det har 

jeg ikke ork/tid/mot til i dag. Jeg vil ikke høre på at 

de skylder på hverandre og kommer med lamme 

unnskyldninger. Jeg vil ikke forsøke å møte unnvikende 

blikk. Jeg vil undervise i fred og ro. 

På slike dager har jeg funnet en løsning: Hvis 

jeg hører bråk på vei til timen, roper jeg: «Hilde 

kommer! Hilde kommer!» Da er det ofte ganske 

strøkent når jeg går gjennom døra. Elevene rekker 

til og med å tørke opp vann fra golvet og kaste 

litt rot gjennom vinduet. Er det blitt meg fortalt. 

Lenge etterpå. 

På en katolsk barneskole sto elevene i kø for å 

få mat. Ved en bolle med fi ne, røde epler sto det 

med sirlig nonneskrift: «Ta bare ett eple! Gud følger 

med!» Lenger nede, ved siden av et fat med 

sjokoladekake, lå det en skitten og litt krøllete 


Hilde Eskild 

lærer, forfatter og forteller 

ARKIVFOTO: PRIVAT 

lapp med ustø barneskrift: «Bare ta. Gud ser på 

eplene.» 

Og dette er vel ganske illustrerende for en gjennomsnittlig 

skoledag? 

– Hilde hjelper Per. Nå kan vi sende sms! 

– Lærerne gidder ikke/tør ikke gå hit. Her kan vi 

røyke. 

– Rektor er i møte hele dagen. Nå kan vi …? 

Av og til skjønner jeg at det foregår noe blant elevene 

mens jeg underviser. Svett, sliten og stresset 

prøver jeg å samle fokus, men det lar seg ikke 

gjøre. Det er alltid fryktelig ubehagelig, og jeg må 

overtale meg selv i strenge ordelag til ikke å ta det 

personlig. 

Hva som skjer når jeg har fokus et annet sted, 

får jeg rett og slett ikke vite. Og elevene er lojale. 

Det nytter sjelden å be dem «ta ansvar og si fra». 

For dem vil det alltid være sladring. Det er sosialt 

selvmord. 

«Hva som skjer når jeg har 

fokus et annet sted, får jeg 

rett og slett ikke vite.» 

Vi må ha gode regler og av og til velge å overse 

noe for å overleve. For ikke å være kroniske kjeftesmeller. 

Vi må velge våre kamper. Og innimellom 

er det godt at Gud ser på eplene, for etter enkelte 

timer får jeg akutt behov for enorme mengder 

sjokoladekake. 

Tilbakeblikk 

For 25 år siden 

Vikarer som vaktbikkjer 

Oslo mangler 200 kvalifi 

serte lærere. I stedet 

for godkjente lærere 

ansettes ukvalifi serte 

vikarer som «vaktbikkjer» 

for elevene. 

Bruken av ukvalifi serte 

lærerkrefter utgjør i dag 

årlig om lag 160 hele 

lærerstillinger ved Osloskolene. 

I tillegg dekker 

kvalifi serte lærere 

på overtid 25–30 stillinger. 

Det vil si at mer 

enn 6000 elever i Osloskolene 

ikke får undervisning 

av lærere som 

ifølge departementets 

forskrifter er godkjent 

for arbeid i skolen. 

Norsk Skoleblad 

nr. 6/1987 

For 50 år siden 

Lov om utdanningskrav 

for arbeid i lærerstilling 

NHLs 1. uttalelse 

En har inntrykk av at de 

yrkesutdannede skoler 

ikke har fått den plass i 

bildet som er nødvendig 

for at disse skoler skal 

få den rekruttering av 

lærerkrefter de har 

behov for. ... forslagets 

generelle del om hvilke 

undervisningsstillinger 

man bør ha, kan ikke 

ha hatt disse skoler 

tilstrekkelig for øye, og 

følgen er at man ikke har 

fått en vid nok ramme 

for den senere spesialbehandling 

av disse 

skoler. 

Tidsskrift for handelsutdannelse 

nr. 2/1960

Frisonen 

Bjørn Tore Kronen 

Taranger i godt driv i 

24-timersløpet på Bislett 

stadion i fjor høst. På 24 

timer løp han 226 kilometer, 

noe som holdt til en 

annenplass. 

FOTO: BJØRN HYTJANSTORP 

Bjørn Tore Kronen Taranger (32) skal til VM for 

å løpe ett døgn i strekk uten stans. Men først 

skal han helst løpe ti mil på under 7 timer og 20 

minutter. 

TEKST: Jørgen Jelstad 

Ultraløp er løp som er lengre enn 50 kilometer. De 

mest ekstreme ultraløpene strekker seg over fl ere 

dager. 

– Har jeg dagen, skal jeg være god for å løpe 

240 kilometer på 24 timer, sier Taranger. 

En form for ultraløp handler om å løpe lengst 

mulig i løpet av et visst tidsrom. I fjor høst løp 

Taranger inn til en annenplass i Bislett 24-timersløp, 

og med det kvalifi serte han seg til årets verdensmesterskap, 

som arrangeres i Polen. 

– Man må sette seg mål hele veien og kun tenke 

time for time, og helst ha en hjelper som passer 

på at man får i seg næring underveis. Så må man 

ha noe å glede seg til. Jeg lot for eksempel være å 

bruke Ipoden før det hadde gått åtte timer. 

I denne spalten forteller 

våre lesere om hva de trives 

med å gjøre i fritiden. 

Ultraløperen 

– Underveis må man aldri tenke på at man faktisk 

skal holde i 24 timer, sier Taranger. 

Forrige VM ble vunnet av en japaner som løp 

hele 272 kilometer på 24 timer. 

Med snø opp til lårene 

Før VM i Polen skal han til Italia og delta i VM i 

100-kilometersløp. I fjor ble han nummer 32 av 

360 deltakere. 

– Min bestetid er 7 timer og 27 minutter. Hvis 

jeg klarer å løpe under 7 timer og 20 minutter, vil 

jeg sannsynligvis være blant de 15 beste i verden, 

sier Taranger. 

Han jobber til daglig som pedagogisk leder i 

Kvernabekken miljøbarnehage i Fana utenfor Bergen, 

og der er det også løping. 

– Vi arrangerer to løp i året i barnehagen. Nisseløpet 

i desember og Spetakkelløpet på våren. 

Da løper de eldste barna rundt en kilometer og får 

medalje etterpå, noe de synes er veldig gøy. Vi kan 

se at selv barn i fem-seksårsalderen har konkurranseinstinkt, 

sier Taranger. 

Les mer 

kondis.no 

Mine 

tips 

Bjørn Tore 

Kronen 

Taranger 

Hvem 

Pedagogisk leder i 

Kvernabekken 

miljøbarnehage og 

ultraløper. 

Hva 

Deltar i 2012 i VM i 

100 kilometer og VM i 

24-timersløp. 

Dette trenger du: 

Gode løpesko, 

en singlet, en shorts, 

ekstrem ståpåvilje og 

et bredt smil. 

Holde på til over 60 

Selv har han kun holdt på med konkurranseløping 

siden 2008, da han begynte med en halvmaraton, 

noe som raskt utviklet seg til lengre distanser. I 

desember samme år løp han sitt første ultraløp, og 

nå er han blant de beste i verden. 

– Jeg trener 22 timer eller mer hver eneste uke 

nå. En økt på morgenen og en på ettermiddagen. 

En sponsor gjør at han kan kjøpe seg fri fra jobben 

hver onsdag. 

– Da er vi oppe på Gullfjellet utenfor Bergen og 

trener tre-fi re timer i knallhardt terreng med snø 

opp til lårene, sier Taranger, som sier at ultraløping 

er noe man kan holde på med lenge. 

– 60-åringer kan fortsatt løpe 24-timersløp, så 

det er lenge til den karrieren er over, sier han. 

Og det er ikke utenkelig at han prøver seg på 

enda lengre distanser i framtiden. 

– Det arrangeres for eksempel fl ere dagers løp 

i Himalaya. Så det er mange rare løp man kan være 

med på. 


På tavla 

Kultur 

Teater anMELdt av Kirsten Ropeid 

I dialog med 

Anna Karenina 

anna Karenina 

Av Lev Tolstoj 

Dramatisert av Armin Petras. 

Regi og oversettelse ved Morten Borgersen. 

Scenograf og kostymedesigner Milja Salovaara. 

Lysdesigner Antonio Rodrigues-Andersen. 

Skuespillere: Gørild Mauseth, Per Kjerstad, 

Håkon Ramstad, Duc Mai-The, Anne Ryg, 

Ine Marie Wilmann, Ole Martin Aune Nilsen. 

Riksteatrets forestilling anna Karenina forfører 

oss ikke. det er mer som om den innbyr oss til 

diskusjon, både om kjærlighetens vesen og om 

teatrale virkemidler. Og takk for det! 

For forestillinga utfordrer på friskt og originalt 

vis vanetenkning om både kjærlighet og teater. 

Den blir aldri insisterende, og den argumenterer 

ikke for seg sjøl ved å appellere til sterk innlevelse. 

Vi får betrakte og refl ektere i distansert ro 

og respekt. 

Det er ikke opplagt at Lev Tolstojs voldsomme 

kjærlighetsroman om Anna Karenina skal kunne 

fortelles vellykka på en slik avmålt måte. Dette er 

den store fortellinga om den rike russiske kvinnen 

som forlater mann og barn for å være med mannen 

hun elsker. Det ender naturligvis i tragedie. 

I en norsk utgave er romanen på 797 sider. Av 

dette store verket har den tyske dramaturgen 

Armin Petras laga et stykke på to og en halv time 

med sju skuespillere. Da sier det seg sjøl at han 

har skåret sjølve fortellinga inn til beinet. Så kan 

vi refl ektere rundt om det er hans regiutdanning i 

det gamle Øst-Tyskland som gjør at forestillinga 

fører tankene til dramatikeren Berthold Brechts 

ideal om en spesiell «Verfremdung», fremmedgjøring, 

i teateroppførelser. Hva Brecht, som døde i 

Øst-Berlin i 1956, meinte med denne fremmedgjøringa, 

har vel ingen helt klart å defi nere. Men 

da jeg så Riksteatrets reinskårne, avpillede framføring 

dukka begrepet opp og fi kk en god mening. 

30 | UtdannIng nr. 4/24. februar 2012 

Gørild Maurseth som Anna Karenina og Per Kjeldstad som elskeren Vronskij. 

FOtO: ERIK BERG 

Det tok rett nok sin tid før jeg helt skjønte hva 

skuespillerne holdt på med. De beveger seg på 

ulikt vis rundt i et enkelt scenebilde mellom høye, 

klassiske søyler. Søylene fl ytter de rundt på etter 

behov. Kostymene er fra litt ubestemmelig gamle 

dager, men skuespillerne putter moderne uttrykk, 

som «loser», inn i dialogen. Vi får også noen takter 

av «russkij» rock and roll. Skuespillerne veksler 

mellom å snakke om rollefi gurene sine i tredjeperson 

og å framføre replikker på tradisjonelt vis. 

Og her er innslag med sterkt fysisk spill, til tider 

er det enkel, men effektfull dans. Først virka alt 

dette rart og unaturlig. Men skuespillerne framsto 

likevel med stor troverdighet, og det hele fi kk 

raskt mening. 

Ikke alle valg av effekter framsto som like opplagte 

og velvalgte hele tida. Men å ikke være enig 

i effektbruken førte ikke til svekkelse av helhetsopplevelsen. 

Det føltes mer som å være i en inspirerende 

dialog med forestillinga. En grunn til det 

må trolig være at forestillinga ikke ser det som 

sin viktigste funksjon å forføre oss emosjonelt. 

Like viktig er det å få oss til å tenke og lure. 

Men naturligvis er den ikke fri for scener som 

griper hardt i følelsene. Sterkest griper det når 

Håkon Ramstad nærmest sømløst går fra å spille 

ektemannen Karenin til å spille sin egen sønn som 

lengter etter mamma. 

Forestillinga er også full av pussig humor. Ikke 

minst det fysiske i spillet gir grunnlag for det. Vi 

ler ikke, men vi humrer. 

Hva sier så forestillinga om kjærlighetens vesen? 

At utroskap kan tilgis? At det ikke kan tilgis? 

Handler den om utroskap i det hele tatt? Tja. Det 

morsomste med forestillinga er vel at etter å ha 

følt meg i meiningsfull dialog om kjærlighetens 

vesen i to og en halv time kan jeg ikke koke budskapet 

ned til et slikt svar. Svaret ligger i forestillinga, 

og forestillinga ligger i svaret. Så enkelt, og 

så vanskelig. 

Armin Petras sin dramatisering hadde premiere 

i Tyskland i 2008, og er spilt fl ere steder. I 

Norge skal Nationaltheatret sette opp samme 

dramatisering i slutten av måneden. Riksteatrets 

forestilling er en av de to forestillingene denne 

sesongen som teatret utarbeider pedagogisk 

materiale til. Forestillinga har premiere i Alta 14. 

februar og turnerer over store deler av landet 

fram til midten av mai.

Samisk klassikar endeleg på norsk 

Johan turi: 

Min bok om samene 

Omsett av 

Harald O. Lindbach 

CálliidLágádus 2011 

192 s 

I 1910 kom boka «Muitalus sámiid birra» ut på 

samisk og dansk. Boka er omsett til ni språk, men 

fyrst no kjem ho i kledeleg norsk omsetjing av 

Harald O. Lindbach. 

Det vakte stor merksemd da Johan Turi (1854- 

1936) si bok for 101 år sidan kom ut i København. 

Reindriftssamen og biletkunstnaren frå Kirunatraktene 

hadde i 1904 møtt den 20 år yngre 

forskaren Emilie Demant (gift med Gudmund Hatt 

i 1911) på eit malmtog. Fire år etter skulle dei i 

seks-sju veker sitje saman i ei fjellhytte for å sikra 

at Turi sin gamle draum, å skriva ei bok, kunne bli 

ein realitet. 

Etter mykje slit og innsats av Emilie Demant kom 

boka ut. Sterkt medverkande til det var disponenten 

ved LKAB og grunnleggjaren av Kiruna, Hjalmar 

Lundbohm. Han sytte for finansieringa. 

Det er Harald O. Lindbach som har omsett boka 

til ledig bokmål. Tittelen overraskar; «Min bok om 

samene» knyter kanskje teksten sterkare til Turi 

enn det er grunnlag for. Turi skriv ikkje i eg-form, 

heller meir i tredje person fleirtal: «Nå har samene 

begynt å tenke lenger fram om sitt liv.» (s. 92) «De 

underjordiske er slike folk som budde under jorda 

og inne i bergvegger, og de er en del av den slekta 

som våre første foreldre satte under jorda.» (s. 

158) 

Forlaget CálliidLágádus gav i fjor ut Turi si bok på 

samisk, og den norske utgåva følgjer same layout 

og rekkje av Turi sine eigne teikningar og bilete. 

Desse fortel kvar for seg si historie, og slik kjem 

boka til å yta Turi sitt mangfaldige talent rettferd. 

Han laga forresten også eit astrologisk kart til 

prosjektet. 

Mange av teikningane til Turi er pedagogisk saklege 

og instruktive. Turi var oppteken av det meste 

ved samelivet, og Lindbach har langt på veg ringa 

inn språket med eit vellukka lassokast. Grunnlaget 

for den samiske forteljinga finn vi i joiken, noko 

denne boka får fint fram. Syntaksskilnaden mellom 

norsk og samisk trer kledeleg fram i måten boka er 

omsett på. 

«Min bok om samene» høyrer heime i ein litterær 

kanon. Dette vart verkeleg ein vellukka klassikar, 

Samen Johan 

Turi vekte 

oppsikt då 

boka hans kom 

ut i København 

i 1911. Først 

no er ei norsk 

utgåve av 

boka blitt 

utgjeven. 

FOtO: BORG MESCH 

og i januar 1911 var det ein kritikar som gav Turi 

dei beste skussmål i VG og Politiken: Knut Hamsun. 

Sidan læreplanane for skuleverket legg vekt 

på samisk kunnskap, vil eg rå skulane til å kjøpa 

inn klassesett av boka. Med den knappe stilen og 

dei korte kapitla om ulike emne kan boka fanga 

interessa hjå mange skuleelevar. Ei høgst vellukka 

utgjeving med instruktivt forord av Harald Gaski. 

OMtaLt av John Gustavsen 

Voksenpedagogikk: 

Voksnes læring og grunnleggende bruk av IKT 30 stp 

Studiet retter seg mot lærere innen voksenopplæring, 

opplæringsansvarlige i bedrifter, instruktører eller andre 

som har ansvaret for å planlegge og/eller gjennomføre 

opplæring for voksne. 

Studiet er en kvalifisering og sertifisering av lærere som 

skal undervise voksne i IKT som grunnleggende 

ferdighet. 

Utdanningstilbudet er et samarbeid mellom VOX og Høgskolen 

i Vestfold. Studiet går over to semestre og er en kombinasjon 

av samlinger og nettbasert læring. 

Det er mulig å søke VOX om stipend for å dekke studiekostnadene. 

For mer informasjon om studiet og stipend: 

www.wox.no/videreutdanning2012 

Søknadsfrist er 1. april 2012. 

Pris kr 23 000,- (med forbehold om endringer). Eksamen 

og semesteravgift samt reise og opphold kommer i tillegg. 

Høgskolen i Vestfold 

Senter for ekstern utvikling 

Mer info og søknadsskjema: www.hive.no/betalingsstudier 

E-post:kontakt-SeUt@hive.no 

www.hive.no 

31 | UtdannIng nr. 4/24. februar 2012

Innspill 

Utdanningsforbundet et underbruk av SV? 


Birger Paulsen 

adjunkt, pensjonert lærer i 

realfag 

FOtO PRIVAT 

Så er det konstatert, det vi lenge har 

hatt mistanke om. Utdanningsforbundet 

er et underbruk av SV. 

Det har forbundets egne presseorganer, bladet 

Utdanning og nettutgaven Utdanningsnytt ført 

ettertrykkelig bevis for. Man skulle nesten tro 

forbundet var intimt knyttet til SV med hud og 

hår. At et medlem i Utdanningsforbundets sentralstyre 

nylig overtok som statssekretær hos 

SVs skoleminister Kristin Halvorsen, bidrar ikke 

akkurat til å svekke det inntrykket. 

Først er det en klar forskjellsbehandling av 

debattbøker avhengig av hvilken side de kommer 

fra. Magnus Marsdals bok «Kunnskapsbløff 

en» med sin usaklige skittkasting mot 

Osloskolen på bakgrunn av noen enkelttester 

de ikke liker – helt i tråd med SVs evigvarende 

aversjon mot tester generelt, er i Utdannings 

øyne en brannfakkel! Mens min bok, «Keiserens 

loslitte klær», som beskriver hvordan Marsdals 

egne på venstresiden nesten klarte å utradere 

realfagene i norsk skole, stemples med uttrykk 

som elendighetsbeskrivelse og svartmaling. 

Keiserens loslitte klær er ikke noe påfunn fra 

lærere som føler de ikke passer inn i venstresidens 

lite kunnskapsrelaterte skolesystem, men heller 

en beskrivelse av hvordan de mer faglig sterke av 

dem, på ideologisk bakgrunn, har følt seg presset 

til å gjennomføre fysikkundervisningen mer 

politisk korrekt enn faglig riktig – om de da i det 

hele tatt slipper til med sine fag. Dette har provosert 

mange. 

Tradisjonelt har venstresidens skoleideologer 

stått for en heller avslappet holdning til faglige 

verdier i skolen. Deres åpenbare trakassering av 

de få lærerne som ønsket seg litt mer enn den 

lille gangetabellen i mattetimen, er så uendelig 

mye mer verdt å dvele ved, enn noen stakkarslige 

krokodilletårer fra aktører som i beste SVånd 

kun ser på tester som hår i suppa uansett. 

Det er greit nok at Utdanning markerer uenighet 

i sak (i forhold til Oslo-skolen), men derfra til 

å hoppe i takt med en løs kanon som Marsdal, 

viser bare bladets politiske ståsted. Også elever 

har nå angivelig begynt å komme gråtende hjem 

grunnet noen slemme tester. Unektelig noe 

underlig når vi i all tid har drevet med tester på 

et atskillig høyere faglig nivå, men aldri opplevd 

gråt og jammer av den grunn. Dette må være noe 

Marsdal selv har funnet på. 

Det er ikke noe nytt at både ledere og lærere 

angivelig «ikke tør» gå til media. Det kan skje i 

alle kommuner. Marsdal fremstiller det som om 

dette kun gjelder Oslo. 

I min bok refereres det også til en lang rekke 

sentrale navngitte aktører innen venstresidens 

egne miljøer, som både med retorikk og ideologi 

har gjort «sitt beste» for å overbevise oss 

om at deres løsninger for realfagenes del aldri vil 

holde mål. Den retorikken har de holdt på med 

de siste 30 årene. Rent retorisk er det Marsdal 

nå driver med, heller ikke noe nytt. Vi kjenner 

lusa på gangen. 

Når også redaktører i Utdanning(snytt) gir signaler 

på ting de ikke liker skal komme ut, kan vel 

heller ikke forsikringer om politisk uavhengighet 

helt stå til troende. 

Ikke bare snur de opp ned på ordbruk som 

«brannfakkel» og «svartmaling», det er også 

forsøk på å dreie debatten – spesielt i tilfeller der 

intim samrøre mellom fagforening og venstresidens 

skolepolitikk truer med å komme til overfl 

aten. Saken er denne: 

Aldri før er det i bokform blitt rettet slike angrep 

mot borgerlig skolepolitikk på et så syltynt 

grunnlag som i tilfellet «Kunnskapsbløff en». 

Men samtidig: 

Aldri før er en bok om skole blitt tatt imot med 

slike ovasjoner av Utdanningsforbundets organer 

som nettopp Marsdals bok: Side opp og side ned i 

papirutgaven. Vedvarende gratisannonsevirksomhet 

i nettutgaven, kombinert med salgsfremstøt i 

beste markedsføringsstil, som om Utdanningsnytt 

var en bokhandlerfi lial for SV-skolen. Rett nok er 

det satt inn en egen annonse i nettutgaven, som 

sikkert også er betalt. Men det blir som lite å regne 

i forhold til øvrig gratisomtale i stort omfang, til og 

med med et eget stort intervju om boken i Utdanning. 

I tillegg sto utvalgte sider fra boken lenket 

til en animasjon(!) i hele høst frem til januar, så

det var mulig å «bla» igjennom deler av «årets 

julegave». 

Allerede i mars 2011, mange måneder før utgivelsen, 

fikk «Kunnskapsbløffen» en omfattende 

forhåndsomtale i Utdanning. Hvilken bok om 

skole er vel noen gang tidligere fra en lærerorganisasjons 

side blitt en slik forventning til del? Og for 

å ta lærerne selv i dette bildet: Mer enn 70 prosent 

av dem gir sin stemme nettopp til Ap eller SV. Det 

sier sitt. Det blir lett for Marsdal å finne medløpere. 

Det er nok blant noen av de mest militante av disse 

han finner sine «sannhetsvitner». 

Min bok «Keiserens loslitte klær» derimot, vil 

av Utdanning helst forbigås i stillhet – i hvert fall 

om man ser det i forhold til den store mottakelsen 

Marsdals bok fikk. Dette skjer til tross for – 

eller kanskje nettopp på grunn av – at boken på 

et seriøst grunnlag og på en historisk faktabakgrunn 

synliggjør et faglig forfall uten sidestykke 

i norsk skoles historie, helt siden 70-tallet. Med 

store faglige utfordringer i skolehverdagen som 

følge. 

Vel, boken fikk sin anmeldelse i Utdanning (juni 

2011). Men det måtte gå sju måneder med stadig 

purring før anmeldelsen endelig var å se. Da hadde 

de klart å utstyre boken med feil tittel! 

«Keiserens loslitte klær» både påviser og går i 

dybden på konkrete og faktiske mangler på det 

realfaglige i et historisk perspektiv, bl.a. med bakgrunn 

i kunnskapsfiendtlige grep og holdninger 

på politisk og pedagogisk nivå over lang tid. For 

øvrig fins det vel nesten ikke det tema i skolehverdagen 

som media fremstiller som problematisk, 

som boken ikke har satt et grundig fokus på. 

Ting som til og med enkelte SV-lærere ville nikke 

gjenkjennende til. Utdanning mener dette er å lage 

karikatur av norsk skole. 

Men er det ikke venstresiden selv som med sin 

retorikk og handlinger både legger opp til og lager 

karikatur av egen politikk? Vi andre bare snubler 

over «bilder» som dannes, tar dem kanskje med 

videre – for så å bli de som får hele skylden for 

«karikeringene»! Det er flust med eksempler. Ta 

bare mantraet «ansvar for egen læring»: Elevene 

skal både kunne planlegge(!) og ta ansvar for noe 

de ennå ikke aner hva er! Det er ikke vi som karikerer. 

At Utdanning åpenbart ser på kritikk som kari- 

kering, må vel bety at man der i gården ennå ikke 

har forstått rekkevidden av den politikken som 

har vært ført! 

Marsdals medløpere har egenhendig gjennom 

tiår ført norsk skolematematikk dit den er i dag. 

Det er en hovedårsak til at behovet for testing 

ennå en tid vil være påtrengende. Det gjelder 

nemlig å finne hvor langt ned i nivå man faktisk 

må gå for å vite hvor det er best å starte en 

snuoperasjon. Burde ikke dette oppta Marsdal/ 

Utdanning? 

I tillegg kommer lærernes lave kompetansenivå 

på realfag. Også det er et resultat av en feilslått 

skolepolitikk over tid. Storparten av lærerne 

i hele grunnskolen virker i dag totalt hjelpeløse på 

alle felt når det gjelder realfag. Som følge av dette 

har de ofte ikke annet valg enn å overlate elevene 

til seg selv uten grunnleggende forkunnskaper de 

burde hatt for i hvert fall å ha noe å starte opp med. 

«Ansvar for egen læring» uten faglig basis blir i 

praksis stående igjen som eneste «verktøy». Det 

kalles «jobbing» i de kretser, men blir det læring 

av det? Andre kaller det til og med tilpasset opplæring! 

I omtalen av min bok uttrykker Utdanning undring 

over at undertegnede legger ansvaret for det 

faglige forfallet på den politiske venstresiden, og 

ikke på fagpedagogene. Men hvem andre enn 

Ap/SV har stått for både utformingen av pedagoger 

i Norge de siste tiårene og attpåtil plantet 

dem i skole, direktorat og departement? 

Marsdal kaller Oslos skolebyråd Torger Ødegaard 

for komiske Ali. Ansvarlig redaktør i Utdanning, 

Knut Hovland henger seg på med å kalle 

byråden en dust! Skal det være debattnivået? Om 

slike uttrykk absolutt må brukes, hva må man da 

kunne si om Utdanning når bladet ikke har så mye 

annet «konstruktivt» å møte kritikk med, enn 

uttrykk som karikatur og svartmaling? 

Byrådens utrettelige arbeid for å rette opp venstresidens 

mangeårige rasering av innholdet i skolen, 

synes imidlertid å være totalt uinteressant i 

Utdanning, nærmest en ikke-sak. Ikke er det noe 

å bry seg om heller at Høyre av folket er kåret til 

partiet med størst troverdighet i skolespørsmål. 

«... hva må man da kunne 

si om Utdanning, når bladet 

ikke har så mye annet 

«konstruktivt» å møte 

kritikk med, enn uttrykk 

som karikatur og 

svartmaling?» 


Innspill 

«Kan ismail og ali gifte seg?» – heteronormalise 


Kjartan A. Belseth 

Førskolelærer og 

mastergradsstudent 

FOtO PRIVAT 

I denne artikkelen vil det settes fokus på heteronormalisering i barnehagen, 

sett i lys av religion. Det vil gjennom bruk av en praksisfortelling 

refl ekteres kritisk rundt hvordan førskolelærerens egen religiøse tro farger 

måten man er med og oppdrar barna i barnehagen på i forhold til å opprettholde 

heteronormalisering. 

Marcela Bustos (2005, 2006, 2007, 2011) skriver 

mye om heteronormalisering, og hevder at det 

innen barnehageforskning er skrevet lite om 

heteronormalisering både i Norge og internasjonalt. 

Det er derfor et viktig tema å løfte frem 

og refl ektere rundt i barnehagepedagogiske 

sammenhenger (Bustos, 2011). I det følgende 

vil jeg presentere en praksisfortelling som 

omhandler tre barn (to med muslimsk bakgrunn, 

en med kristen bakgrunn), to førskolelærere 

(en med kristen tro og en ikke-religiøs) 

og en assistent (med muslimsk tro). 

Det er måltid i barnehagen. Ismail og Ali sitter 

ved et av bordene og snakker om det å gifte 

seg. Plutselig utbryter Ali: «Jeg skal gifte med meg 

med Ismail når jeg blir stor!». Jeg sitter og smører 

knekkebrød ved det andre bordet. Fatima, som 

sitter rett ved siden av meg, ser litt spørrende ut, 

før hun spør: «Kan to gutter gifte seg?» Før jeg 

rekker å svare, bryter den andre førskolelæreren 

inn i samtalen og sier: «Nei, det går ikke an! To 

gutter kan ikke gifte seg!» Fatima virker fornøyd 

med svaret, men jeg forteller henne likevel at i 

islam er det ikke lov. Men her i Norge har ikke de 

fl este en muslimsk tro, så her er det lov. Jeg forklarer 

det fl ere ganger og spør til slutt om hun har 

skjønt det, og hun svarer ja. En assistent som sitter 

ved det andre bordet, har fulgt med under hele 

samtalen, og gir meg et bekreftende blikk på min 

forklaring til Fatima. 

Hva er det «korrekt» å svare her? Finnes det 

«riktige» eller «gale» svar? Ved å opprettholde 

dikotomien hetero – homo i et slikt eksempel 

formidles hetero som normalen, mens homo blir 

sett på som det unormale, eller som «avvik» (Bustos, 

2006; Nordin-Hultman, 2004). Ved å innta et 

religiøst perspektiv kan man si noe om hva som 

er «rett» og «galt», men jeg stiller meg kritisk 

til om religion burde trekkes inn i et slik situasjon. 

I såkalte «fl erkulturelle» barnehager fi nnes 

personer med ulike religioner, og således er det 

vanskelig å ikke la sin egen religiøse tro være med 

å farge hva man lærer barna. Men bør man i slike 

situasjoner «legge vekk» sin religiøse tro? 

Heterofamilien opprettholdes som 

«normalen» 

Enkelte forskere (Blaise & Andrew, 2005; Cannella, 

1997) skriver om såkalte «gode» og «dårlige» førskolelærere, 

i forhold til hvilke temaer man snakker 

om i barnehagen. Blaise & Andrew (2005) 

skriver om kjønn og seksualitet, og sier at «denne 

formen for læring er risikabel fordi den forstyrrer 

bildet av den «gode» førskolelæreren, og posisjonerer 

oss som «dårlige» (Blaise & Andrew, 

2005:56). De skriver videre at fordi diskurser om 

heteroseksualitet er så dominerende, er det nesten 

utenkelig å snakke om personer som får følelser 

for en av samme kjønn (Blaise & Andrew, 2005). 

Dette mener jeg absolutt kan sees i lys av praksisfortellingen. 

Unngår man å snakke om homofi li i 

barnehagen fordi man er religiøs? I mange religioner, 

som for eksempel islam, er jo homofi li sett 

på som en synd. Er det riktig av førskolelærere å 

fortelle barna at to personer av samme kjønn ikke 

kan være kjærester eller gifte seg? 

Bustos (2007, 2011) har gjort dekonstruksjoner 

av forskjellige barnebøker som opprettholder 

«heterofamilien» som det normale, ved å gjøre 

alternative lesninger. Jeg, som Bustos, stiller meg 

kritisk til at denne bruken av «heterofamilien» 

fortsatt opprettholdes som den «normale». I

ing i en flerkulturell barnehage 

Norge ble den nye ekteskapsloven innført 1. januar 

2009. Den tilsier at to personer av samme kjønn 

kan inngå ekteskap. Mange av barna vi møter i 

barnehagen, kan ha enten to mødre eller to fedre. 

Jeg tenker derfor at det er viktig at barnehagen har 

bøker tilgjengelig som ikke bare gjenspeiler heterofamilien 

som «normalen». 

Homofili som det «spesielle» 

I en relativt ny norsk lærebok om seksualitet i 

skolen er et av spørsmålene: «Hvordan tror du 

det er å være homofil?» Hva med heller å spørre: 

«Hvordan tror du det er å være heteroseksuell?» 

skriver Khazaleh (2009). I boka presenteres kunnskap 

som utfordrer tatt-for-gitt-heter og problematiseringer 

av majoritetens privilegier: «Hva er 

det som oppfattes som normalt og som unormalt? 

Og hvem bestemmer hva som er normalt?» Jeg 

er enig med Khazaleh (2009) når han skriver at 

«intensjonen er god. Men ved å undervise eksplisitt 

om homofili og ved å arrangere temadager om 

det, gis det samtidig et signal om at homofili er 

noe (…) som krever spesiell oppmerksomhet. De 

færreste lærere ville komme på tanken å arrangere 

en temadag om heterofili. Heterofili regnes jo som 

«det normale», og de privilegiene som følger med 

å leve heteroseksuelt – (…) blir derfor usynlige.» 

Jeg stiller meg derfor kritisk til at homofili blir 

sett på som noe «spesielt», som noe man unngår 

å snakke om i «hverdagen» i barnehagen. 

Jeg deler synet til Blaise & Andrew (2005), som 

skriver at man trenger å oppfordre førskolelærere 

til å ta opp ubehagelige saker med barna (på tross 

av sin egen religiøse tro (min anmerkning)), og 

endre sin egen tankegang angående kjønn, seksualitet, 

undervisning og læring, og at vi dermed 

kan skape et miljø som tillater at det er greit å 

snakke om slike ting med barna. 

Hvis ikke barna lærer ulike perspektiver fra 

en tidlig alder, kan det ikke bare føre til uvitenhet, 

men også til å opprettholde diskriminerende 

holdninger. Som Bustos (2011) skriver, må alle 

former for diskriminering i barnehagen påpekes, 

synliggjøres og settes spørsmålstegn ved. Jeg 

mener førskolelærere bør tenke gjennom dette, 

og prøve å la sin egen mening om dette (uansett 

religiøs tro) være nettopp sin personlige mening, 

og la barna få vite at i det Norge er lov at to perso- 

ner av samme kjønn kan være kjærester og gifte 

seg. Ved å snakke med barna i barnehagen om for 

eksempel at to personer med samme kjønn kan 

være kjærester og har lov til å gifte seg, kan man 

bidra til å skape en åpen og inkluderende holdning 

barna tar med seg videre til skolen og senere i livet, 

uansett religiøs bakgrunn. 

Litteratur 

Blaise, M. & Andrew Y. (2005). How ‘bad’ can it be? 

Troubling gender, sexuality, and early childhood 

teaching. I N. Yelland (red.) Critical Issues in Early 

Childhood Education (50-57). New York: Open 

University Press. 

Bustos, M.M.F. (2005). Emma og Mille, Mille og 

Emma. Barnehagefolk, 21(3), 92. 

Bustos, M.M.F. (2006). Hun leker at det er to 

mammaer, har du lagt merke til det? Barnehagefolk, 

22(3), 37–39. 

Bustos, M.M.F. (2007). Virkeligheten VirkelighetER: 

Heteronormalisering som kritisk tema i 

barnehagefaglige teorier og praksis. HiO-masteroppgave 

2007, nr. 13. Oslo: Høgskolen i Oslo. 

Bustos, M.M.F. (2011). Heteronormalisering i 

barnehagen. I A-M. Otterstad & J. Rhedding-Jones 

(red.) Barnehagepedagogiske diskurser (158-171). 

Oslo: Universitetsforlaget. 

Cannella, G. S. (1997). Deconstructing Early 

Childhood Education. Social Justice & Revolution. 

New York: Peter Lang. 

Khazaleh, L. (2009). Undervisning mot diskriminering. 

[Hentet 25.04.11] http://www.forskning. 

no/artikler/2009/juni/223954 

Nordin-Hultman, E. (2004). Pedagogiske miljøer 

og barns subjektskaping. (Oversatt av A. Solli). 

Oslo: Pedagogisk Forum. 

«La barna få vite at i Norge 

er det lov at to personer av 

samme kjønn kan være 

kjærester og gifte seg.» 


Innspill 

Elitebarn eller et lite barn 


Erik Nordgreen 

teolog, seniorrådgiver, 

Lillegården kompetansesenter 

FOTO PRIVAT 

Skolen kan skape frie, 

ansvarsfulle, bevisste og 

kreative barn. Den kan 

også strippe barn for kreativitet, 

livsgnist og selvtillit. 

Den gjør begge deler. 

For mange barn er skoleårene en mørk korridor 

der de vandrer ensomme. De går alene hjem, og 

de sovner mens fuktige, røde øyne lukker seg om 

kvelden. I et rom der lyset er avslått. Vi observerer 

dem, men ser dem ikke. 

Andre barn kan sole seg i politikernes beundring. 

Kameralysene når dem, og de presenteres 

som eliteelever på norske TV-skjermer. Vi trenger 

allsidige, integrerte og karakterfaste mennesker. 

Å segregere barn ut fra talenter innenfor ett eller 

fl ere fag er et anslag mot deres rett til allmenndannelse. 

Paulo Freire vokste opp i Recife i Brasil. Fattige 

mennesker uten mat, hjem og arbeid inspirerte 

ham til å skrive boken «De undertryktes pedagogikk». 

Freire har en grunnleggende tanke om hva 

det vil si å være et menneske. Han gjør pedagogikk 

etisk forsvarlig. Han døper den faglige tanke i ånd 

og kraft. 

Freire snakker om undertrykte mennesker. Vi 

fi nner dem i skolen, elever som får stor oppmerksomhet 

på ting de ikke fi kser. Vi dyrker 

frem et selvbilde hos barn som driver dem ut 

over sidelinjen. Vi opptrer lettvint kategorisk 

og kaller dem atferdselever, spesialelever, proaggressive 

eller dem som bare bråker. Arreste- 

rer dem i små språklige isolat. Fanger barn med 

snevre begreper og vet hvor vi har dem. Disse 

begrepene er som hummerteiner. Du kommer 

lett inn, men slipper aldri ut. Både de som 

undertrykkes og de som undertrykker er, ifølge 

Freire, på drift vekk fra det menneskelige ideal. 

Det er den praktiske pedagogikken elevene erfarer. 

De møter en lærer som får dem til å blomstre 

eller visne. 

Den pedagogiske veien er toveiskjørt. Læring 

oppstår i et gjensidig respektfullt møte mellom 

lærer og elev, der begge parter lærer. Ideen om at 

læring er overføring av kunnskap fra den ene til 

den andre avvises i Freires pedagogiske verden. 

Elever trenger en lærer som anerkjenner deres 

særtrekk og overbeviser dem om deres muligheter 

for utvikling. Å gi barn elitestempel eller karakterisere 

dem som svake er ikke nyttige bidrag til god 

humanisering. Det er heller ikke god pedagogisk 

kultivering. 

Han var orten år, født i et annet land, men 

oppvokst her. Jeg hadde en periode et samarbeid 

med guttens familie. En problemelev, som 

fl ere kalte ham. En dag i september. Han knuste 

vasken på jentedo. Begeret var fullt. Det betyr 

fort at utvisning er skolens neste trekk. Ved den 

aktuelle skolen var det stor oppslutning om en 

slik manøver. Skolen hadde en robust rådgiver 

med hvilepuls. Han gikk til det pussige skritt å 

spørre gutten om det lå noe snev av fornuft bak 

hendelsen på jentedo. Gutten hadde for første 

gang på tolv år besøkt sin familie i hjemlandet 

den sommeren. I friminuttet tenkte han på sin 

bestemor. Han savnet henne så sterkt at tårene 

sprengte seg ubarmhjertig frem i den tøff e unge 

guttens øyne. Dette kunne han ikke vise noen. 

Jentedo var eneste tilfl uktssted der han kunne 

gjemme seg. «- Men knuse vasken …? - Jeg gråt, 

satte meg på den, tente en sigarett, og så brakk 

vasken.» Ubetenksomt? Absolutt. Straff eberettiget? 

Neppe. Elevers og lærers tanker må veves 

inn i hverandre for å nære pedagogikken med 

klokskap og etisk refl eksjon. 

Nysgjerrighet på barns tankeverden er læreres 

eneste mulighet til profesjonell vekst. Det forutsetter 

at en forplikter seg på toleranse. På oppdagelsesreise 

i barns sinn risikerer man å fi nne 

ting man ikke forstår og ikke liker. Respekt er 

å se en gang til. Ved andre øyekast ser man ofte 

noe nytt. Elever trenger den lærer som aldri forlater 

dem. 

Solidaritet er et ord som pryder faner og bannere. 

Det spriter opp festtaler og gir revolusjonære 

sanger sin kraft. 

«Gi den mannen en stav!» Desperasjonen rundt 

Oddvar Brås innspurt var dampende. Like påtrengende 

er det å gi solidaritet et innhold. Solidaritet 

er risikoatferd. La seg veve inn i andre menneskers 

liv. Velge å bli – der andre stikker. Kunne møte 

elevens blikk når hanen galer. Å velge den eleven 

andre velger bort er sjelden en karrière-booster. Å 

forsvare en elev kan innebære å tale ledelsen eller 

sterke foreldregrupper midt imot. Arbeidslivet 

byr på risikable valg. I tilspissete øyeblikk velger 

lærere å ta elevens parti eller resignere inn i den 

allmenne konsensus. Det koster en lærer mindre 

å gi karakterer enn å vise karakter. 

Jan Eggum skrev «Sangfugl», en hyllest til protestsangere 

som risikerer egne liv for budskapet 

om frihet og rettferdighet: 

«Syng om dagen for de glade 

Syng om natten for de triste 

Rettferdigheten bringer alle friheten tilbake 

Først da får en sangfugl fred.» 

De undertryktes pedagogikk er en pedagogikk 

formet av de undertrykte. Freire skriver 

om å skape kraft til forvandling. Elever skal 

ikke stigmatiseres av påførte hjelpetiltak. Barn 

skal verken lukes bort eller dyrkes. De fortjener 

muligheten til å kultiveres i samme bed. De 

skal få mobilisere egne talenter og drømmer. Det 

krever dristige lærere uten frykt. Frykt for frihet 

hemmer elevers vekst, ifølge Freire. I friksjon 

mellom barns fargerike særpreg og samfunnets 

normer oppstår gnister som dør ut eller blir til 

levende fl ammer. Pedagogikken lever sitt liv i 

skjæringspunktet mellom lys og mørke. 

«Nysgjerrighet på barns 

tankeverden er læreres 

eneste mulighet til 

profesjonell vekst.»

Dilemma 

Når delar av oppgåvene er uetiske 

SpørSmål: Kva skal skulefolk gjera når politiske 

påbod er legale, men ikkje legitime? 

Lærarar er utsette for etiske dilemma kvar einaste 

veke. Nokre av dei har alltid vore der, og nokre er 

av nyare dato. Stadig reduserte ressursar i tillegg til 

ein endå meir intensivert og stressande arbeidsdag 

med sterkt byråkratiserande nye arbeidsoppgåver 

er alvorleg nok. Styringsformer prega av mistillit 

og ei kjensle av systematisk avprofesjonalisering 

gjer ikkje saka betre, heller ikkje gapet mellom 

mål og middel. 

Over halvparten av lærarane i Oslo-skulane 

er redde for å uttala seg fritt om tilhøva i skulen. 

Mange kloke skuleleiarar rundt om i landet har 

opplevd å verte kalla inn på teppet om dei ytrar seg 

som dei fremste blant sine profesjonelle likemenn 

og -kvinner. Dette er ei urovekkjande og ubehageleg 

påminning om totalitære hersketeknikkar me 

kjenner frå historiske regime av ymse slag, anten 

dei no plasserer seg til venstre eller høgre. Mange 

opplever at kjensla av verdigheit er teken frå dei, 

og at det knapt finst høve – eller arena som det 

gjerne heiter no for tida – til å ytra seg profesjonelt 

og fagleg kritisk oppover i systemet. Slik sett er 

det nok av djupt alvorlege profesjonelle dilemma 

å trekkja fram. 

Likevel: I botnen av det eg vil kalla tretti år 

lang – systematisk eller utilsikta – undergraving 

av overordna verdiar i skulen, har etterlate eit 

djupare ubehag. I hjartet kjenner diverre mange 

ei alvorleg profesjonsetisk uro, noko som rører ved 

sjølve valet av yrke og livsoppgåve. I beste fall kan 

ein setja ord på dette i samtale med gode kollegaer, 

men særleg interesse frå arbeidsgjevar, politiske 

parti eller den fjerde statsmakta, pressen, får ein 

sjeldan. Dette ubehaget kjenner nok også andre 

yrkesutøvarar i offentleg sektor, til dømes sjukepleiarar. 

Altså har dette også noko med synet på 

mennesket å gjera, tenkjer eg. 

Under andre verdskrigen gjorde lærarane kollektivt 

opprør mot nazifiseringa av skulen. Dei måtte 

som kjent betala ein høg pris for denne motstanden. 

Det var tallause gode grunnar til å gå til motstand 

mot ein så menneskefiendtleg og destruktiv 

ideologi, men her skal eg berre trekkja eit overordna 

element som i dag diverre er attkjenneleg. 

Den norske lærarstanden gjorde opprør mot det 

nazistiske menneskesynet. 

Det norske skulesystemet har nemleg alt frå 

starten av midt på 1800-talet forplikta seg på eit 

menneskesyn som under ulike utdanningsreformer 

og store samfunnsendingar stort sett har 

vore formulert på same viset. Det overordna opplysningsidealet 

eller danningsoppdraget er at dei 

unge som skal ut i samfunnet etterpå skal verta 

«gagns menneske i heim og samfunn». I dag er 

dette som kjent heimla både i føremålsparagrafar 

og generell del av læreplanen. 

Kva ligg så i dette etiske påbodet? I år er det ti 

år sidan den verdskjende sosiologen Pierre Bourdieu 

døydde. I siste artikkelen han publiserte, 

åtvara han mot nyliberalisme og marknadsstyring, 

ikkje minst det styringssystemet som er kalla New 

Public Management, og som han faktisk kalla ein 

helvetesmaskin. Hans Skjervheim skreiv dette 

i ein av dei siste artiklane han publiserte. – For 

Guds skuld, ikkje innfør New Public Management i 

skulen. I ein artikkel i Res Publica skreiv filosofen 

Arne Johan Vetlesen nyleg ein lengre artikkel om 

nyliberalismen. 

I løpet av snart tretti år har skulespråket endra seg 

dramatisk. Dette er symptom på ei djuptgripande 

endring av utdanningssystema våre. Ille nok er 

aukande byråkratisering, men mest skremmande 

er det at ideen om å gjera skule og barnehage mest 

mogleg lik ei bedrift eller ein «produksjonseining», 

også reduserer menneska til roller på ein liksommarknad; 

til brukar, kunde eller klient. Reduksjonen 

av mennesket til marknadsaktør ser ein både i 

delar av læreplanane og i mange slags skulepolitiske 

utspel, som til og med har brei partipolitisk støtte. 

Så kan ein spørja om dette er partipolitiske spørsmål 

lærarar skal halda seg unna, eller om det er 

noko me kan – og til tider må – åtvara mot på eit 

profesjonelt grunnlag. Kva skal ein lærar, ein skuleleiar 

eller eit heilt kollegium gjera i dei tilfella der 

politiske påbod er lov- og forskriftsfesta, altså legale, 

men ikkje legitime? Og korleis skal me få fram slike 

overordna spørsmål i den offentlege samtalen? 

Utdanningssystema skulle vera samfunnsbyggjande 

og syta for at dei nye generasjonane vart 

dugande menneske som kunne overta framtidig 

samfunnsansvar. Då held det ikkje å redusera 

mennesket til sjølvrealiserande marknadsaktør, 

slik Margaret Thatcher i si tid formulerte det: 

«Who is society? There is no such thing!» 

Tvert imot: I ei tid der verda i framtida må ta 

seg av store økologiske utfordringar og Europa står 

midt i ei alvorleg økonomisk krise og store sosiale 

problem, må borgarane vera noko anna enn sjølvrealiserande 

økonomiske aktørar i ein framtidig 

alle-mot-alle-konkurranse. Det er i alle fall ein 

ting me i verdas rikaste land kan gjera: Opna for 

ein grunnleggjande debatt om kor menneskeleg 

berekraftig norsk utdanningspolitikk faktisk er. 

I denne spalten retter ulike bidragsytere innen 

utdanningsfeltet søkelyset mot profesjonsetiske 

problemstillinger de er opptatt av. 

Jon Severud 

Styremedlem i 

Utdanningsforbundet 

Hordaland 

foto Ingebjørg jensen 

«Reduksjonen av 

mennesket til marknadsaktør 

ser ein både i delar 

av læreplanane og i mange 

slags skulepolitiske utspel.» 


Debatt 

● Meiningar 

på nettet 

redaksjonen i Utdanning tek imot 

langt fl eire meiningsytringar enn det 

er plass til i bladet. Men nokre vert 

publiserte i nettutgåva vår, utdanningsnytt.no. 

Her følgjer presentasjon 

av nokre meiningsytringar: 

Skolevegring fremfor skolenekting 

Barn og unge i Norge ønsker i 

utgangspunktet å gå på skolen for 

å lære og være sammen med andre 

jevnaldrende. Når de ikke gjør det, 

er det fordi de ikke greier det heller 

enn at de ikke vil eller nekter, skriver 

Bjørn Hegde. [30.01.] 

Vi vil være ansvarlige lærere! gi oss 

sjansen! 

Skolen er en arbeidsplass i stadig 

endring. Nye utfordringer står i kø. 

Det gjør også nye planer, pålegg 

om mer dokumentasjon, skriftlige 

evalueringsformer, rapportskriving, 

nasjonale prøver, andre tester, 

eksterne møter, interne møter og et 

økende antall elever med spesiell 

behov. Listen kan bli ganske lang, 

skriver Kjell Ivar Einarsen og Heidi 

Narten. [25.01.] 

læreren – gjeter eller hyrde? 

Kvaliteten på læreren er mest avgjørende 

for gode resultater i skolen, 

mener forskeren bak en av verdens 

største utdanningsstudier, John Hattie. 

Hattie bygger på en analyse av 

50.000 enkeltstudier. Også i mange 

skolepolitiske diskusjoner koker 

gjerne argumentasjonen ned til at 

prestasjonene i klasserommet beror 

på den enkelte lærers individuelle 

dyktighet, skriver Harald Otto Liebich. 

[10.01.] 

illusjonen om nøytrale julemarkeringer 

i skolen 

Også før den jula vi har lagt bak oss, 

har det vært diskusjon knyttet til 

skolenes markering av advent og jul. 

Noen grunnskoler, ja de fl este, har 

skolegudstjeneste som et av sine 

tilbud. Andre sier nei til slik gudstjeneste, 

mens atter andre har prøvd 

seg med nyskapningen «kirkebesøk 

uten forkynnelse», skriver Ola Erik 

Domaas. [10.01.] 


Praktisk-estetiske fag 

Eksamensfrie, men viktige fag 

Skal man innføre noe nytt, fører dette 

til at noe må ut eller at kvaliteten på noe 

av det eksisterende forringes. Jeg skjønner 

ikke hvordan ringerike kommune 

en gang kan vurdere å kutte ut deling 

i de praktisk-estetiske fagene. Dette 

vil føre til en teoretisering av disse 

fagene. Selv er jeg faglærer i mat og 

helse, og de fl este kjøkken er ikke bygd 

for store elevgrupper. Dessuten vil man 

ikke kunne gjennomføre intensjonen i 

«Kunnskapsløftet». (Praktiske aktiviteter 

utgjør en stor del av faget.) Det er 

lovpålagt å følge «Kunnskapsløftet». 

Vær så snill, ikke rot til det etablerte 

som fungerer! De fl este elever gleder 

seg til å ha de praktisk-estetiske fagene. 

Ikke ødelegg denne gleden. Elever i dag 

trenger også å bruke hendene til praktisk 

arbeid. Det burde ringe noen bjeller, 

men vi snakker jo om ringerike! 

Nina Wilhelms Leraand 

Barnehage 

Hverdagshelter 

i løpet av en dag er jeg konditor, kokk 

og servitør. Mamma, søster og bestevenn. 

Jeg er sykepleier, vaskehjelp, 

byggmester og dyrepasser. Voksen og 

ungdom. Tiger, bjørn og hund. Politi, 

brannmann, butikkeier, trafi kkonstabel. 

Det vil ingen ende ta. 

Alle disse rollene som jeg går inn 

i løpet av en dag. Som jeg fyller så 

godt jeg kan. I løpet av en dag smaker 

jeg på kaker og is av ymse slag. Jeg 

dikter eventyr og forteller om hva som 

forventes og om hvilke verdier vi har. 

Jeg forteller barna om jul og påske, jeg 

synger med dem, og jeg dummer meg 

ut. Jeg trøster og hjelper dem opp så 

de kan stå igjen. Gir dem selvtillit til 

å møte alle verdens farer og hjelper 

de til å forstå at de Er noe. Jeg viser 

omsorg og klemmer dem som trenger 

det mest. Jeg ler når de vitser, og 

undrer meg når de stiller spørsmål om 

livets fi nurligheter. Jeg smiler når de 

klarer noe som var helt uoppnåelig for 

Hvis elevgruppene blir for store, går det ut over muligheten til praktiske oppgaver i 

blant annet mat og helse, påpeker innsenderen. ill. foto HEGE OLSEN 

dem, og jeg trøster når de møter livets 

motbakker. 

Jeg er med på å skape barnehagen 

som deres andre hjem, også fordi det 

er mitt andre hjem. Sammen deler vi 

hverdagslige opplevelser, som når 

de lærer seg å sykle på to hjul. Når 

de lærer seg å tegne sjiraffer. Når de 

lærer seg bokstaver, når de kan telle 

til ti på engelsk. 

Når de klarer å ta opp glidelåsen, og 

når de endelig klarer å smøre sin egen 

skive. Når de klarer de minste oppgaver 

som får dem til å føle seg som 

verdenseliten. 

Jeg gir dem selvfølelse, selvtillit 

og mot til å si sine egne meninger, til 

å vise verden at også de er her, blant 

oss store voksne. I løpet av en dag 

deler jeg latter, tårer og klemmer med 

disse små personlighetene, framtidas 

ledere og nåtidas helter. 

Jeg gir strenge øyne, kler på meg 

muskler og en stemme med moral. Jeg 

viser mine egne grenser og lar dem bli 

kjent med meg som jeg blir med dem. 

Jeg må hver dag forholde meg til foreldre 

som forventer utrolig mye av oss 

i barnehagen, som lurer på hva barnet 

deres har spist, hva vi har gjort, hvor den 

nye genseren er og om jeg synes det er 

på tide med votter. Og alt dette svarer 

jeg på. «Jo, i dag har han spist to skiver 

kl. 11.00 med brunost, og klokka 14.00 

spiste han en skive og et halvt eple. I dag 

har vi holdt på med samarbeid, og de har 

kosa seg så! Og genseren. Den ligger i 

innegarderoben, sammen med sokkene 

som han tok av seg til lunsj. De vottene 

kan du gjerne vente litt med, men det er 

snart på tide. God helg da!» Vi er deres 

hverdagshelter. Bestevenner. For noen 

er vi det tryggeste barna har i livet 

deres. For noen er vi alt. 

Linda Mari Johansen | Pedagogisk 

leder i Fjellknausen barnehage i 

Grimstad

Debatt 

Til «Vil ha lærerne til å kjempe for nynorsken» på 


Læreren som livredder – 

for dem som ikke vil 

redde seg selv 

nynorskbruker og redaktør i Bok & 

samfunn, Dag H. Nestegard, vil at 

lærerne skal ta på seg jobben med å 

redde nynorsken. Et høyst betimelig 

krav. For til tross for store årlige millionoverføringer 

til nynorsken, dens 

organisasjoner og ledere, vender 

nå nynorskfolket selv i økende grad 

ryggen til sitt eget språk. Og hastigheten 

på avviklingen av nynorsk som 

førstespråk går nå dobbelt så fort i 

videregående som i grunnskolen. Og 

årsaken – eller en av årsakene – er 

vel rimelig opplagt: Den tvungne 

sidemålsopplæringa (i bokmål) i 

nynorskland. 

Ja, prosentandelen nynorskbrukere 

i videregående skole er nå så 

lav – 6,7 prosent – at det er spørsmål 

om nynorsk som førstespråk overlever 

det neste tiåret fordi lekkasjen 

til bokmålet akselererer. Og da er 

det nynorske skriftspråket i praksis 

mer eller mindre dødt. Men det er 


selvsagt mulig for mållagsfolk og 

andre sidemålstilhengere å få dette 

tallet ned i null enda raskere. 

For da kan de virkelig få dyrket sin 

store lidenskap og språklige kjepphest: 

Det nynorske sidemålet – for 

alle – både dødt og levende på en 

gang – et språklig mirakel, ja kanskje 

også et økonomisk mirakel for den 

som vet å sko seg? Det gjelder bare 

å spille offerrollen briljant nok – så 

biter nok SV og hele venstresiden på 

og sluker både agn, krok og søkke. 

Og de utslitte norskhestene i 

skolen stiller nok også opp for sidemålet 

sitt – atter en gang, og enda 

en gang. Der andre svikter, spenner 

de lasset for – og trasker trøstig i 

vel. Godt man har kravløse idealister 

igjen i skolen man kan spille på – når 

man selv ikke greier brasene. 

Knut Michelsen | lektor i 

videregående skole 

Debatten om nynorskens plass i norskfaget vekker engasjement. ill. foto HArALD F. WOLLEBæK 

Norskfaget 

Levende språk 

det språklige forlegger- og medietyranniet 

som fi ns i Oslo, har i årevis 

undertrykt det levende og mangfoldige 

norske språket. 

Gjennom et bakstreversk og 

talibanaktig regime har de ført bokmålet 

tilbake til tida før 1917-reformen. 

resultatet er et dødskjedelig, 

platt og kjønnsløst språk, der alt er 

sauset sammen i felleskjønnets fold. 

Språkrådet er ikke stort bedre. 

Den siste nynorskreformen viser 

at rådet i sin nåværende form er et 

hønsehus av uforenlige meninger. 

Norskfaget 

Ikke i mitt navn 

det er ikke Utdanningsforbundets 

oppgave å forsvare nynorsk. Jeg vil 

selvfølgelig melde meg ut om UDF 

som organisasjon begynte å støtte 

dette frastøtende «språket». 

Hva enkeltmedlemmer gjør, er 

selvfølgelig opp til dem. Nynorskfolket 

oppfører seg som det hvite 

mindretallet i Sør-Afrika og tvinger 

språket sitt på fl ertallet. Vi burde 

derfor heller gjøre som ungdommen 

i Soweto i en lignende situasjon, og 

ikke bøye oss for undertrykkerne. 

Som realist slipper jeg heldigvis 

befatning med dette uspråket, da 

jeg ikke underviser i norsk. Alt som 

kommer på nynorsk går ulest i søpla, 

Svar til Halstein Sjølie 

Noen hjelp til å bevare mangfoldet 

får vi ikke derfra. Det eneste som 

nytter, er at vi lærere får elevene til 

å bruke språket, skrive levende i alle 

kjønn og slik påvirke osloadelen nedenfra. 

I så måte er altså nynorsken et 

svært viktig våpen. 

Jeg oppfordrer alle norsklærere til 

å påvirke elevene slik at fl est mulig 

førsteklasser fra høsten av velger 

nynorsk som hovedmål! 

arne Jørgen løvland 

Vil ikke savne deg 

Verken skolen eller forbundet vil 

savne et menneske med slike holdninger 

som her uttrykkes. At Sjølie 

mener det er så, men den aggressive 

måten det fremføres på, viser at 

og det vil det gjøre så lenge nynorsk 

tvinges ned på oss norskbrukere 

(norsk, ja, ikke bokmål). 

Som alle med litt kunnskap vet, 

betyr bokmål egentlig latin, men 

nynorskfolket har prøvd å ta fra 

oss retten til å kalle språket vårt 

norsk. Hvis tvangen ble fjernet, 

ville jeg selvfølgelig kunne lese 

ting på nynorsk, men ikke før. Jeg 

er villig til å la andre skrive på det 

mål de ønsker, da jeg har et demokratisk 

sinnelag. I motsetning til 

nynorsktyrannene. 

Halstein Sjølie 

dette er et menneske som mangler 

dannelse. 

Lars Atle Lauvås

Vikarbyrå 

Det fungerte greit 

Jeg har selv erfaring med jobb som 

lærer via PVS, Pedagogisk vikarsentral. 

Det fungerte greit for et 

halvt år, men det er klart at lønnen 

ble lavere enn om jeg hadde vært 

ansatt ved skolen direkte. Uansett 

var dette et vikariat, som var en 

halv stilling, så det var ikke nok lønn 

til å leve av. 

Jeg går ut fra at skolene tjener 

inn penger på dette, men det er 

ikke nødvendigvis noen kvalitetssikring 

av lærervikarene. Selv er 

jeg kvalifisert og har lang praksis 

som lærer, men lønnen var ikke differensiert 

etter kvalifikasjoner eller 

utdanningsnivå. Hvis man jobbet 

som vikar i grunnskolen, var lønnen 

lavere enn i videregående. Men 

dette var uansett om du var helt 

ufaglært student eller en kvalifisert 

lærer med lang arbeidspraksis. Så 

dette er noe skolen vil tape på. 

Folk som har lærerutdannelse 

eller vil gjøre noe annet en periode, 

vil selvsagt satse på et helt annet 

felt enn skoleverket, når lønnen er 

lav og man knapt får betalt for å ha 

lunsjpause når man er ansatt via et 

vikarbyrå. Man får timebetalt, og 

det blir ikke tatt hensyn til at man 

har for- og etterarbeid dersom vikariatet 

er av lengre varighet. Eller 

skal man la være å rette eller forberede 

timene? 

Det er sikkert fristende for vikarer 

som ikke har erfaring som lærer, 

men det blir en lettvint jobb som 

går ut over elevene. Skolen får raskt 

vikarer, men disse kan ofte være 

helt ufaglærte. Trenden nå er at det 

blir flere og flere ufaglærte vikarer 

ved skolene. Da er det ikke rart at 

det faglige nivået blir dårligere for 

hvert år, og elevene lærer mindre og 

mindre. 

Nei, det burde klinge en bjelle hos 

politikere og Utdanningsdirektoratet 

spesielt, at det blir flere og flere 

vikarer for slitne, sykmeldte lærere 

Vikarbyrå Vikarbyrå 

og dårligere læringsutbytte fordi 

det stadig mer blir benyttet ufaglærte 

folk i skolene. Pedagogikk 

er et viktig fag. Det holder ikke å 

kunne snakke engelsk for å undervise 

elever i engelsk. 

Alt koker ned til at lærere er 

undervurdert som yrkesgruppe, og 

noe må gjøres. Jeg vil påstå at alle 

som jobber med barn og ungdom, er 

en av de viktigste yrkesgruppene vi 

har her i landet. Vi blir rett og slett 

ikke verdsatt nok, sammenlignet 

med yrker som leger, advokater og 

andre akademikere i samfunnet. 

Læreryrket blir mindre og mindre 

attraktivt. Det er det gode grunner 

for, men det er en sannhet jeg 

har vondt for å svelge, og det kan 

se ut som man ikke innser at det 

burde være mulig å gjøre noe med 

problemet. 

La oss få yrkesstoltheten vår 

tilbake! 

anne Marie ferre 

Ikke bare vikarbyråene Lærervikarer via vikarbyråer 

Jeg er av og til vikar i skolen. Jeg er 

svært godt kvalifisert. Jeg har lang 

erfaring. Jeg er meget fleksibel og 

kan som regel stille på kort varsel. I 

timelønn får jeg litt over halvparten 

av det andre vikarer får. Dette er 

etter hva jeg har forstått etter 

I Utdanning nr. 3 fortalte vi om bruk av vikarbyråer, blant annet ved rosenhof voksenopplæring i Oslo. Leserne har ulike erfaringer og 

synspunkter på vikarbyråenes plass i skolen. foto ErIK M. SUNDT 

overenskomst med Utdanningsforbundet, 

hvor jeg er organisert. Jeg er 

pensjonist og ser fram til at vikardirektivet 

blir innført. 

Magne foros 

Jeg syns det var helt supert å melde 

meg inn i Adecco da jeg ikke fikk jobb 

ved skolestart. Jeg fikk raskt et oppdrag 

på et halvt år og fikk dermed en 

fot innenfor kommunen. Like etter fikk 

jeg et jobbtilbud etter vanlig utlysning, 

og da fikk jeg gå uten karantene eller 

oppsigelse fra Adecco. En god avtale 

med kommunen, selv om spisepausen 

ikke var betalt. 

Ragnhild Vidjeland Myrholt 


Vikarbyrå 

Arbeidsliv 

Debatt 

Fint at det lages fagforeningssak på dette 

Jeg er utdannet lektor og har en 

ypperlig fagkombinasjon for å undervise 

nye landsmenn i norsk med samfunnsfag. 

Dette har jeg gjort i et års 

tid. På rosenhoff voksenopplæring, 

som kun tar inn vikarer gjennom vikarbyrået 

Pesonalhuset, har jeg praktisert 

siste halvår. Det er helt riktig som 

noen skriver, at det ikke gis lønn for 

mer enn 15 minutters for- og etterar- 

Erna Solberg som aktiv 

engasjert 70-årig lærer?! 

Erna Solberg uttaler i media at hun 

ser det som helt naturlig at man kan 

stå som yrkesaktiv til man er 70 år. 

Ser det for meg: 

«Året er 2039, jeg kommer brasende 

inn i klasserommet som er 

fylt til randen med 45 våryre hormonsprengte 

tenåringer. Fra første 

øyeblikk jeg viser meg i døra, blir det 

stille av seg selv – for jeg har alltid 

full kontroll og oversikt over klassen 

til tross for -4,5 på begge øyne og 

gåstol. 

Selvfølgelig er jeg er faglig oppdatert 

og har akkurat fullført doktorgraden 

min (…for såpass etterutdanning 

har vel KS gitt meg etter godt over 40 

år i læreryrket?!). Jeg gleder meg til 

å sette i gang det nye 3D-interaktive 

hologram-multimedieshowet jeg 

sydde sammen i farta i går kveld. I dag 

skal jeg lære elevene om redoksreaksjoner 

i kjemi, og undervisningsopplegget 

er selvfølgelig skreddersydd 

etter den 9. læreplanen i min yrkeskarriere 

og faglig oppdatert på alle 

måter. 

Full av energi skal jeg veilede elevene 

i kunnskapens vidunderlige verden, 

mens de henger ved hvert eneste 

ord som kommer ut av min munn ...» 


beid, møter eller lunsjpauser. Jeg får 

knappe 500 kroner utbetalt for tre 

timer og 15 minutters undervisning. 

Noe krever både for- og etterarbeid, 

og noe blir dermed salderingspost. Jeg 

vet jeg kan være en god lærer, men 

under de vilkår jeg har i vikarbyrået, 

blir jeg ikke det. Årsaken er nokså 

enkel: Det er få gulrøtter i systemet. 

Kun egenidealisme ligger som motiva- 

ZZZZzzzzzzzz…….hææææhh! Var 

det bare en drøm? 

Virkeligheten er en helt annen, og 

jeg tror jeg som lærer sliter med å 

klare å stå yrkeskarrieren ut til 62 

som aktiv hvis jeg skal være en engasjert 

og faglig oppdatert lærer med 

dagens arbeidspress, arbeidstempo 

og en arbeidsgiverorganisasjon som 

overhodet ikke ser tegninga. 

Det er ikke det at jeg ikke vil, for 

det ville jeg nok gjerne hvis forholdene 

faktisk lå til rette for at jeg 

kunne klare det. Men slik det er nå, 

tror jeg at det kommer til en fysisk/ 

psykisk grense en eller annen gang 

som ikke gjør det mulig. Skremmende 

mange av mine kolleger sier det 

samme, også de som er nyutdannet! 

Yrkesaktiv som 70-åring? En utopisk 

drøm, spør du meg i dag … 

Mads Ringen 

For at lærere skal stå i jobb til de er 70 år, 

må forholdene legges bedre til rette enn 

det gjøres i dag, understreker innsenderen. 

ill.foto MArIE VON KrOGH 

sjonsfaktor. Hos meg er den stor, mens 

andre i samme situasjon sikkert sliter 

med å yte under disse vilkårene. Det er 

forståelig at skoler med 100 lærere og 

1000 elever benytter seg av enkel ordning 

for å få vikarer. Samtidig er den 

enkleste løsningen å gå gjennom vikarbyrå 

uheldig for studentene, vikarene 

og lærerne. Dette er altså kun en ordning 

som skoleledelsen tjener på, gitt 

en rent økonomisk beregning. Kanskje 

ikke det en gang, siden vikarbyrået tar 

halve lønna mi ... Jeg trapper nå ned på 

å være vikar på denne måten – mye 

på grunn av dårlig anseelse i egne og 

andres øyne, og en mer lukrativ stilling 

på gang. 

Marit Helle

Organisasjonen 

Pensjonistene 

i 


Styret for pensjonistene i Utdanningsforbundet 

får av og til spørsmål 

om hva Utdanningsforbundet gjør 

for sine pensjonistmedlemmer. Nå 

sist fra Oluf A. Martins i Utdanning 

nr. 2/2012. 

I årene som er gått siden siste 

fusjon er det blitt opprettet pensjoniststyrer 

i alle fylker og i svært 

mange av de større lokallagene. 

Aktivitetene er mangslungne, for 

eksempel organiserte turer i inn- og 

utland, museumsbesøk, teater- eller 

konsertkvelder, foredrag og selvsagt 

sosialt samvær med tidligere 

kolleger. For å fi nne ut hva som 

skjer i eget fylke/lokallag, er det 

enkleste å gå inn på Utdanningsforbundets 

hjemmesider, men dersom 

man ikke vil det, kan en telefon til 

Utdanningsforbundets fylkes- eller 

lokallagskontor gi informasjon eller 

formidle kontakt videre. Skjer det 

ikke noe i ditt lokallag? Ta kontakt 

med lokallagsstyret, tidligere kolleger 

og sett i gang! 

Det sentrale pensjoniststyret i 

Utdanningsforbundet arrangerer 

hvert år et to dagers seminar for 

pensjonistlederne og pensjonistkontaktene 

i alle fylker, og vi er representert 

på Nordisk Pensjonisttreff 

hvert år. Vi deltar på Utdanningsforbundets 

representantskapsmøter 

og på landsmøtet. Vi er med i Unios 

delegasjon i drøftingsmøtene med 

statsråden om statsbudsjettet og 

i trygdeforhandlingene. I den delegasjonen 

er også Landslaget for 

Offentlige Pensjonister (LOP) representert. 

(Det er mange år siden LOP 

var med under Pensjonistforbundets 

paraply.) 

Eva nærby l | leder for 

styret for pensjonistene i 


Rett 

på sak 

Nyutdannede 

fast stilling søkes 

Ida Sandholtbråten 

Leder i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 

foto PErNILLE ADOLFSEN 

I disse dager søker fl ere hundre 

lærerstudenter jobb. Det er spennende 

å skulle starte på yrkeskarrieren, 

men samtidig er det 

usikkert og skremmende. De aller 

fl este nyutdannede starter karrieren 

i vikariat. I en etableringsfase 

er det problematisk. 

Rekrutteringskampanjen Gnist viser til at det 

i 2020 vil det mangle 20 000 lærere i Norge. Det 

burde være gunstige muligheter for jobb også i 2012. 

Hvorfor skal det da være så vanskelig å få seg en 

sikker jobb? 

Mange velger å bli lærere fordi framtidsutsiktene 

for jobb er gode. Vi trenger fl ere lærere, og vi vet at 

vi alltid vil ha behov for lærere i framtida. Det man 

møter som ferdigutdannet i dag, er derimot ikke det 

samme som i 2020. Det er ikke like lett å skaff e seg 

fast stilling i 2012. 

De er bare de heldige som får seg fast stilling, sies 

det. Likevel er det få som roper høyt om hvor tungt 

det er for nyutdannede lærere å få seg jobb. Det er 

for lite rekrutterende. 

Jeg roper ut likevel, for dette handler om min 

framtid. Jeg ønsker å starte min karriere i skolen, 

og jeg gleder meg til å begynne å jobbe. Dessverre 

kan det se ut til at jeg ikke er like attraktiv som jeg 

trodde. Det er nedslående og fremmer ikke ønsket 

om et langt arbeidsliv i skolen. 

«En jobb er en jobb», sier mange, men det er stor 

forskjell på et vikariat og en fast stilling. En fast stilling 

gir sikkerhet og forutsigbarhet – både økonomisk 

og faglig. Det å ikke vite om man får fortsette 

ved samme skole etter første året i jobb, er ikke lett. 

Vikariatproblematikken møter også unge voksne i 

en fase i livet hvor økonomisk sikkerhet betyr mye. 

Man ønsker gjerne å etablere seg og starte familielivet. 

Skal man rekruttere fl ere, handler det ikke bare 

om å lose dem inn i lærerutdanningen, men også om 

å bedre tilbudet de får når de er ferdigutdannet. Det 

handler om mulighetene for fast stilling, om lønn og 

om arbeidsvilkår. Her er det enda en lang veg å gå. 

I de store norske byene er det omtrent umulig å få 

jobb. Sjøl om det blir fl ere elever, blir det ikke fl ere 

lærerstillinger. 

Så klart er det mange muligheter utenfor byene, 

men det er ikke alltid like enkelt å fl ytte på seg. 

Gode rekrutteringstiltak for å gjøre det attraktivt å 

jobbe utenfor de store byene er også mangelvare. Jeg 

kan være villig til å pendle eller fl ytte på meg, men 

da må tilbudet være godt. 

I privat sektor løper arbeidsgiver etter nyutdannede. 

Hvorfor er det ingen som løper etter meg om 

lærermangelen er så stor? Jeg må vel vente til 2020. 

Rett før jul kom rapporten om «reservestyrken» 

– de som er lærerutdannet, men som ikke lenger 

jobber i yrket. Et stort spørsmål er om det er 

mulig å rekruttere disse tilbake til skolen. Flere av 

respondentene svarte at en av grunnene til at de forlot 

yrket, var mangel på adekvat stilling. Dette bør 

være en tankevekker. Man må spørre seg hvordan 

man skal sikre at nyutdannede lærere begynner å 

jobbe i skolen – og blir der. Hvis ikke kan mangelen 

på lærere bli enda større i 2020. 

Nyutdannede skal ikke fi nne seg i å bli ansatt i 

vikariat etter vikariat. Det ville ingen i privat sektor 

gjort med lignende lønns- og arbeidsvilkår. 

I en alder av 26 ønsker jeg meg en trygg framtid 

– jeg ønsker meg en sikker jobb. Tiden vil vise om 

jeg er «en av de heldige». 


Læreryrket 

På tide å 

slutte, eller? 

nå må dere lærere slutte å klage. 

Kanskje det er på tide å pakke sekken 

og forlate jobben? 

Lærere er lønnsvinnere i offentlig 

sektor. Prøv å starte i en annen jobb 

du er kvalifisert til i eksempelvis 

offentlig sektor, så vil du fort merke 

at lønna går betydelig ned. 

Jeg har selv byttet jobb fra skoleverket 

og gikk ned mye i lønn. Det er 

derfor lettere å se hvor bra lærerne har 

det når man klarer å se ting utenifra. 

Skolen trenger ikke lærere som 

syter og klager over hvor «ille» de 

har det. Ta ansvar for eget liv og slutt 

i jobben hvis det er så dårlige vilkår. 

Petter Hagen 

Svar til 

Petter Hagen 

Jeg er meget uenig i dette innlegget. 

Selv har jeg jobbet i 18 år som lærer 

i yrkesfag i videregående skole. Jeg 

opplevde jobben som spennende, 

men også mer og mer krevende. I 

løpet av de årene jeg jobbet i skolen, 

var det mange forandringer underveis 

som krevde mer og mer. 

Jeg jobber nå i en annen del av 

offentlig sektor og er glad for hver 

helg og hver kveldsstund jeg har fri. 

Det er ingen rettebunke som venter 

på meg, det er ingen evaluering som 

skal utføres, jeg behøver ikke å gå 

igjennom strategier og planer for å gi 

elevene det beste utbyttet av skolegangen. 

Jeg kan forlate arbeidsplassen 

min og har fri. 

Åpent brev til ledere og forhandlingsdelegasjonen 

Kjære ledere i den største og viktigste 

fagorganisasjonen i skoleverket! 

For fem år siden viste aldersstatistikken 

blant lærere i videregående 

skole at godt over 50 prosent av 

lærerne er over 50 år. De fleste lærere 

går av med AFP ved 62 år (alle lærere 

som jeg kjenner og har passert 62, 

har hvert fall gjort det). Disse lærerne 

er stort sett cand.mag. med minst to 

mellomfag, grunnfag, ex.phil. og ped. 

sem. Sin utdannelse gjorde de ferdig 

på slutten av 70-tallet og begynnelsen 

av 80-tallet. Hvert mellomfagsstudium 

var da i innhold, mengde pensum 

og arbeidsmengde tilnærmet en 

master i dag. Mange av disse cand. 

mag.-lærerne har studert både i 6, 7, 

og 8 år og har plukket «gamle» vekttall 

hvert semester. De fleste har over 

150 «gamle» vekttall som tilsvarer 

over 450 studiepoeng. Noen har nærmere 

200 «gamle» vekttall, altså 600 

studiepoeng. Det er himmelropende 

urettferdig at nyutdanna masterstu- 

denter nesten ved første utbetaling 

suser forbi lønnsmessig. Dessuten 

er disse ferskingene kun brukandes 

til undervisning i ett fag, mens cand. 

mag. har kompetanse i minst tre fag 

og mange i fire-fem forskjellige fag. 

Hvem av disse er mest nyttig i norsk 

skole? Det er en ganske hard straff 

for å være cand.mag. i dag i stedet 

for å ha tatt hovedfag med en gang 

og bare undervist i ett fag! Hvorfor 

kjemper ikke Utdanningsforbundet for 

at samlet nyttig relevant utdanning 

skal lønne seg? Jeg tenker at samlet 

mengde vekttall eller studiepoeng i 

relevante skolefag bør være utslagsgivende 

for lønn, og ikke bare tittel. 

Det har vært en stor nivåsenkning i 

innholdet i videregående skole siden 

reform 94, da det ble innført en kraftig 

nivåsenkning i karakterene. Beskrivelsen 

av krav til 6 i karakter var det som 

før hadde vært 5, og slik fortsatte 

det nedover hele stigen. Samtidig 

ble kravene til opptak til studier på 

Jeg unner lærerne i alle trinn i skolen 

den lønna de har og alle «feriene» 

(ferie + avspasering) En trenger en 

god lønn for å gjøre en god jobb. 

En trenger avspaseringsperiodene 

og ferie for å holde høy motivasjon 

og innsatsvilje. En trenger 

tid i forberedelse og etterarbeid i 

undervisningen. Det er ikke urimelig 

at lærere som gjør en kjempejobb 

for hele samfunnet, har en god lønn 

for dette. Så de som må slutte å syte 

og klage, er de som ikke vet hva en 

skolehverdag egentlig inneholder, 

og som kanskje forlot yrket fordi de 

ikke klarte presset? 

Per asheim 

Den varslete lærerkrisa slår nå til 

lærerskoler og universitet senket. 

Dette har igjen ført til redusering av 

faglig mengde og innhold i utdanningen. 

Det har vært overfokusering på 

pedagogikk, som klart har gått ut over 

det faglige. 

Den siste urettferdigheten er den 

som er mellom privat og offentlig 

sektor. Det er katastrofalt urettferdig 

at man i privat sektor kan gå av med 

full AFP og jobbe videre og motta 

Har du mykje på 

hjartet? 

Det er du ikkje åleine om. Utdanning 

tek imot store mengder kortare og 

lengre debattinnlegg, innspel og 

kronikkar. Men det er trongt om 

plassen. Difor går det ofte lang tid 

før tekstane kjem på trykk, nokre 

gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. 

Vårt tips er: Skriv kort! Held du 

debattinnlegget ditt på under 2500 

teikn (tal på teikn inklusive mellomrom), 

er sjansen større for å få plass. 

redaksjonen set retten til å kutte i 

innlegga som vilkår. 

For innlegg på innspel-plass er 

lengda 3000 - 10.000 teikn, og 

kronikkar kan ha ei lengd på mellom 

12.000 og 17.000 teikn. 

redaksjonen tek imot debattstoff 

på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no 

Lærere med cand.mag.-grad kommer dårlig ut lønnsmessig sammenlignet med nyutdannede 

med mastergrad, mener innsenderen. ill. foto HArALD F. WOLLEBæK 

full lønn. Lærere med de gamle cand. 

mag-gradene ville helt klart satse på 

å stå til fylte 67 og kanskje lenger, 

hvis lønna var anstendig og vi i tillegg 

kunne få samme pensjonsordninger 

som i privat sektor. Og dette burde få 

til bakevirkende kraft fra reform 94 

ble innført. 

Reynir Grimsson | adjunkt med 

opprykk siden 1980 


45 | Utdanning nr. 15/23. september 2011

Kronikk 

«Det er fl eire jenter enn 

gutar i digitale mobbesaker.» 

seg sjølv, og andre kommenterar. Meir enn 10.000 

medlemmar loggar seg inn på slike sider kvar dag 

(Nærbø 2008). Ifølgje Medietilsynet har 1 av 10 

av dei blitt erta medan dei har chatta på nettet, 

medan 1 av 5 har opplevd at fi lmar eller bilete er 

blitt vidaresendt eller lagt ut på nettet utan at dei 

visste det. To av ti seier dei blir jamleg mobba på 

nettet (Medietilsynet 2010). 

Lovverk 

Paragraf 227 i straff elova har ei straff eramme på 

inntil 6 års fengsel for å true nokon eller framkalle 

alvorleg frykt. Mange er ikkje klar over at 

mobil- og nettmobbing vert ramma av lovverket 

(Nærbø 2008, Medietilsynet 2010). Mobbesaker 

blir sjeldan melde til politiet, men Konfl iktrådet 

har dei siste åra registrert ei kraftig auke i mobbesaker 

med internett og mobiltelefonbruk. Det 

er fl eire jenter enn gutar i digitale mobbesaker 

(Konfl iktrådet 2011). 

Skjult mobbing 

Tove Flack (2010) har forska på skjult mobbing 

blant jenter. Å få innblikk i samspel og kommunikasjon 

knytt til skjult mobbing er vanskeleg, 

då det dreiar seg om at nokon plagar ein person, 

samstundes som dei prøvar å skjule intensjonane. 

Når jenter mobbar, er det ofte gjennom utstøyting, 

intrigar og manipulering, ved små teikn 

som blikk, smil og liknande (Flack, 2010). Skjult 

mobbing startar ofte med baksnakking og ryktespreiing 

om ein person. Sjølv om jenta objektivt 

ikkje skil seg frå gruppa, har det som vert sagt 

lenge nok ein tendens til å feste seg som ei sanning 

(Flack 2008, Skotheim og Vågsland 2008). 

Overgriparane er ofte ressurssterke og populære 

jenter, fl inke på skulen og populære blant lærarane. 

Mange har høg kompetanse på relasjonar, og 

dei kan vere meir raffi nerte og utspekulerte når 

dei mobbar. Når mange elevar trekkjer seg vekk 

frå ein elev, har vaksne lett for å tru at elevane tek 

avstand frå eleven fordi det er noko spesielt med 

henne (Skotheim og Vågsland 2008, Flack 2008). 

Mobbeoff era opplever då at det er dei sjølve det er 

noko gale med. Måten jenter mobbar på, kan gjere 

det vanskeleg å forklare til ein utanforståande om 

mobbinga. 

Kven vert mobba? 

Dei typiske mobbeoff era er meir engstelege og 

usikre enn elevar i si alminnelegheit. Dei er ofte 

forsiktige, kjenslevare og stillfarande. Når dei blir 

angripne av andre elevar, reagerer dei ofte med 


tilbaketrekning. Dei har ei negativ vurdering av 

seg sjølv og sin situasjon, manglar ofte venner i 

klassen og kjenner seg einsame og forlatne på 

skulen. Denne sårbarheita gjer dei attraktive som 

mobbeoff er (Roland 2007). Dei er ikkje aggressive 

eller ertande i sin veremåte, dei provoserer ikkje 

omgjevnadene sine (Skotheim og Vågsland 2008, 

Olweus 2010). 

Det er liten samanheng mellom plagarrolla 

og utsjånad, klede eller dialekt. Olweus (2010) 

forklarar at når ein person blir mobba, leiter ein 

etter årsaka. Sidan trua går ut på at ytre avvik er 

forklaringa, vil ein nesten alltid få bekrefta dette 

(Olweus 2010). 

Legitimering 

Også plagarar meiner mobbing er gale, men når 

medvitet om individuelt ansvar går ned, blir 

hemningane svekka, og det individuelle ansvaret 

forsvinn i skuggen av gruppa (Roland & Vaaland 

2003). Plagarane skaper psykologisk avstand til 

off eret, dei defi nerer verkelegheita slik at negative 

handlingar blir sett inn i ein samanheng som 

gjer dei meir akseptable. Plagarane legg vekt på 

eigenskapar eller veremåtar hos mobbeoff eret 

som gjer off eret ulik dei sjølve. Negative handlingar 

blir ikkje lenger gale, då dei rettast mot ein 

person som ikkje fortener betre (Roland &Vaaland 

2003, Olweus 2010). Undervegs i plaginga vil ein 

samle opp argument for ny plaging. Alt mobbeofferet 

seier eller gjer, vert tolka til argument for nye 

episodar (Roland 2007). Blant jenter er det vanleg 

å snakke om det som skjedde, fordreie episodar 

ytterlegare og fi nne noko som må hemnast. Denne 

bearbeidinga legitimerer utfrysinga og skapar intimitet 

innanfor gruppa (Roland 2007, Flack 2010). 

Tilskodarane 

Mange ser at mobbing skjer, men deltek ikkje 

aktivt. Tilskodarane er ofte fl eire enn dei som er 

aktive i situasjonen (Roland & Idsøe 2001). Tilskodarane 

feiltolkar ofte kvarandre sine haldningar 

til det som går føre seg. Den enkelte tilskodar trur 

dei andre tilskodarane er meir positive til plaginga 

enn dei verkeleg er. Dei trur dei er åleine om å 

ta avstand og torer ikkje seie ifrå, eller gripe inn, 

av frykt for sosial straff (Skotheim og Vågsland 

2008). Dette kan også føre til at enkelte tilskodarar 

aktivt går saman med plagarane mot mobbeoff eret 

(Roland & Vaaland 2003). Plagarane kan stå fram 

som attraktive modellar for nokon av tilskodarane, 

og dei vert dregne aktivt med. Dette oppmuntrar 

plagarane og gjer det ekstra nedverdigande eller 

truande for off eret. Mobbeoff eret kan sjå ein venn 

blant tilskodarane, noko som oppfattast som eit 

særleg svik (Roland 2007, Skotheim og Vågsland 

2008). Tilskodarane seier lite, og plagarane oppfattar 

det som samtykke til mobbinga. Også off era 

misforstår tilskodarane sine haldningar, når dei 

opplever at «alle dei andre» er med på mobbinga, 

aukar belastninga. Det dannast ein kollektiv illusjon 

om at plaginga er godkjent, noko som aukar 

sannsynlegheita for nye episodar (Roland & Vaaland 

2003, Roland 2007). 

Kvifor fortel ein ikkje om mobbinga? 

Mange barn vegrar seg for å fortelje, dei er redde 

for å bli mobba endå meir (Fug 2009). Når foreldre/lærar 

tek tak i sakene, er frykta stor for at 

ting skal bli verre. Mobbeoff era er òg redde for å 

vere sladrehankar og gje mobbarane endå meir 

grunn til å «ta dei». Mange vil ikkje uroe foreldra, 

dei vil ikkje «vere til bry». Svært mange skammar 

seg over å ikkje klare seg sjølve og ser på det som 

nederlag å måtte be om hjelp. Mobbinga kan òg ha 

pågått så lenge at barnet har begynt å tru på det 

mobbarane uttrykkjer og gjev opp å kjempe imot 

(Skotheim og Vågsland 2008, Fug 2009). 

Langtidseff ekt 

Mobbing opplevast i byrjinga som overgrep, men 

vil over tid påverke sjølvoppfatninga slik at off eret 

byrjar å sjå på seg sjølv med plagarane sine auge, 

noko som kan føre til oppleving av skam og skuldkjensle 

(Skotheim og Vågsland 2008). Mobbinga 

sitt vesen er å krenkje grenser og å skade menneske 

sin integritet (Olweus 2010). Det som skadar 

eit menneske sin integritet, skadar også eit menneske 

sin kropp (Kirkengen, 2005). Emosjonelle 

vanskar, angst, depressive symptom, søvnvanskar 

og sjølvmordstankar er utbreidd blant mobbeoffer 

(Olweus 1992, Roland 2003). Desse barna er 

ofte meir utsette for fysiske plager som vondt 

i hovudet, muskelsmerter, magesmerter eller 

ryggsmerter (Roland & Vaaland 2007). Jenter som 

blir utsett for skjult mobbing, tek meir skade av 

mobbinga enn gutar. Det inneber at sjølv om gutar 

og jenter blir utsett for same mengde aggresjon, 

opplever jenter det som meir vondt enn gutar. 

Dette er fordi jenter er meir relasjonsorienterte, 

dei verdset intime relasjonar høgare enn gutar 

(Raundalen 2007). 

Kva kostar mobbing samfunnet? 

Svenske økonomar har rekna ut at eitt tilfelle av 

«negativt livsløp», for ein mobbar eller eit off er,

kostar samfunnet nærmare 12 millionar svenske 

kroner i utgifter, fordelt på rettsvesen, sosialtenester, 

helsevesen og tapte skatteinntekter (Olweus 

2010). Olweus meiner utgiftene vil vere like høge i 

Norge. Ifølgje desse analysane treng tiltaksprogram 

mot mobbing berre å ha ein suksessrate på 1,5 prosent 

for å ha betalt seg. Medan mobbeoffera ofte får 

problem med depresjon og angst, slit mobbarane 

meir med rusproblem, ustabile arbeidsforhold og 

konfliktfylte relasjonar til partner. Slik blir mobbarar 

og ofra deira «overforbrukarar» av samfunnet 

sine helse- og sosialtenester (Olweus 2010). 

Opplæringslova paragraf 9a-3 

«Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å 

fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte 

eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør». 

Elevar som opplever å bli utsette for mobbing, 

skal kunne stole på at skulen, eventuelt i samarbeid 

med andre instansar, set i verk tiltak for å 

stanse slik åtferd. Skulen må setje konkrete mål for 

det psykososiale miljøet, og arbeide systematisk 

og planmessig for å nå desse og ha klare rutinar 

for korleis problem med mobbing skal avdekkjast 

og handterast. 

Personalets handlingsplikt står nedfelt i opplæringslova 

paragraf 9a – 3 andre ledd: «Dersom 

nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller 

mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande 

ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, 

vald eller rasisme, skal vedkommande snarast 

undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom 

det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte 

inn» (Kunnskapsdepartementet). 

Gruppedynamikken 

For å gjere noko med den usynlege mobbinga må 

ein ta tak i gruppedynamikken og forsterke oppfatninga 

av at mobbing er feil (Flack, 2010). Klarar 

ein å få tilskodargruppa til å ta avstand og seie frå, 

vil mobbarane miste posisjonen sin. 20 prosent av 

jentene er med på å forsterke den usynlege mobbinga, 

medan 30 prosent ikkje er involvert i det 

heile tatt, og rundt 15 prosent av jentene prøver 

å forsvare den som vert mobba. For å kome den 

skjulte mobbinga til livs i ein klasse, må lærarane 

kunne identifisere igongsetjarane. Skjult mobbing 

treng observante vaksne (Flack 2010). 

Kartlegging og observasjon 

Det viktigaste verktøyet for å oppdage skjult mobbing 

er observasjon, god samtaleteknikk og evne 

til å analysere dei opplysningane som kjem fram 

Kronikk 

(Flack 2010). Gjennom observasjon kan ein fange 

opp nyansar i samhandling, og dermed bryte 

negative grupperingar og mønster då lærar har 

nøyaktige observasjonar og tør å handle ut frå 

dette (Flack 2010). 

Sluttkommentar 

Jentemobbing er ikkje lett å få auge på. Difor må 

vi snakke om den. Vi må snakke om det i klasserommet, 

på fritidsarenaer og ved kjøkkenborda: 

Kva kan vi gjere for at alle kan bli med? Kva kan 

vi gjere for at ingen står åleine? Vi må bane veg 

for empati og sosial kompetanse. Mobbing er 

ikkje noko som berre går føre seg mellom mobbar 

og mobbeoffer. For å få slutt på mobbing, må 

alle i ei gruppe av elevar ta avstand frå mobbinga 

når mobbing skjer. Satsing på førebygging kan 

auke livskvaliteten for mange elevar og redusere 

omfanget av psykiske belastningar og skader som 

blir påført barn og unge. Systematisk kartleggingsarbeid 

der observasjon, god samtaleteknikk og 

evne til å analysere dei opplysningane som kjem 

fram, er vegen å gå for å redusere mobbing. At den 

einskilde lærar jobbar systematisk og strukturert 

med eit sosialt inkluderande klassemiljø, med 

observasjonar og tette samtaler med både elevar 

og føresette, kan gjere sitt til at barn og unge får 

ein tryggare og betre skulekvardag. 

Bibliografi 

Flack, Tove (2010) Innblikk, et analytisk verktøy 

for å forebygge og avdekke skjult mobbing. Stavanger: 

Senter for adferdsforskning. 

Flack, Tove (2008) Slåsskjempen viser seg fram, 

men baksnakkeren må vi søke etter! Hjem & skole 

1/08. 

Fug (2009) Stopp mobbing. Hentet 05 29, 2011 

fra Ein nettressurs for foreldre med barn i skulen: 

www.fug.no 

Kirkengen, Anna Luise (2005). Hvordan krenkede 

barn blir syke voksne. Oslo: Universitetsforlaget. 

Konfliktrådet (2011)Konfliktrådet. www.konfliktraadet.no 

Kunnskapsdepartementet (1998) LOV 1998-07-17 

nr 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande 

opplæringa( Opplæringslova) med nytt kapittel 9a 

om skulemiljø. Kunnskapsdepartementet. 

Medietilsynet (2010) www.medietilsynet.no 

Midthassel, Unni Vere , Auestad, Gaute, Roland, 

Pål & Solli, Elin (2006) Zero,Temahefte. SAFs program 

mot mobbing. Stavanger: Senter for adferdsforskning. 

Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut 

Hovland kh@utdanningsnytt.no. 

Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket 

godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger 

på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet 

er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en 

svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn 

inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i 

antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen, 

men separat som jpg- eller pdf-filer. 

«Offeret byrjar å sjå på seg 

sjølv med plagarane sine 

auge.» 

Nærbø, Jens (2008) En ny teknologisk generasjonskløft. 

Spesialpedagogikk, 3 . 

Nærbø, Jens (2008). Mer om jenter på internett, 

Bitches and Bullies. Spesialpedagogikk, 4 . 

Olweus, Dan (2010) Mobbing i skolen, hva vet vi 

og hva kan vi gjøre? Oslo: Gyldendal Akademisk. 

Raundalen, Magne (2007) Mobbing - hva er det? 

Verktøykassa 

Roland, Erling (2007) Mobbingens psykologi, hva 

kan skolen gjøre? Oslo: Universitetsforlaget. 

Roland, Erling & Auestad, Gaute (2005) Mobbing 

og mobiltelefon. Spesialpedagogikk . 

Roland, Erling & Idsøe, Thormod (2001) Aggressive 

behavior. Stavanger: Senter for adferdsforskning. 

Roland, Erling & Vaaland, Grete (2007) Lærerveiledning.Zero, 

Saf`s program mot mobbing. Oslo: 

Kirke- utdanning og forskningsdepartementet. 

Skotheim, Liv & Vågsland, Anna Holm (2008) Bitching, 

en bok om jenter og mobbing. Oslo: Omnipax. 

Denne artikkelen bygger på fordjupingsoppgåva 

som vart levert som avsluttande arbeid ved studiet 

Tverrfaglig vidareutdanning i psykososialt arbeid 

med barn og unge ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, 

2009-11 


Kronikk 

Den skjulte mobbinga 


Margun Lødemel 

lærar ved Tonning skule 

i Stryn 

FOTO PRIVAT 

Mobbing mellom jenter 

er vanskeleg å få auge på. 

Difor er det ekstra viktig 

å vere oppteken av 

problemet. 

ILLUSTRASJON Lars M. Aurtande | lars@aurtande.no 

«Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar 

har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som 

fremjar helse, trivsel og læring.» (Opplæringslova 

paragraf 9a). Elevar kan ikkje velje sitt skulemiljø. 

Det er i samfunnet si interesse at elevane gjennomfører 

utdanning, då er det også samfunnet 

sitt ansvar å gjere sitt ytterste for å hindre at det 

opplevast negativt (Kunnskapsdepartementet). 

Kva er mobbing? 

«Mobbing er fysiske eller sosiale negative handlinger 

som utføres gjentatte ganger over tid av en person 

eller fl ere sammen, og som rettes mot en som 

ikke kan forsvare seg i den aktuelle situasjonen» 

(Olweus 2010, Roland, 2007). Mest synleg er den 

fysiske mobbinga, der gutar er langt meir representert 

enn jenter (Olweus 2010, Roland 2007). Den 

hyppigaste forma for mobbing blant både jenter og 

gutar er verbale verkemiddel, der ein karakteriserer 

mobbeoff eret på ein negativ måte. Størst verknad 

har det om kommentarane er morosame, og mobbeoff 

eret får kjenne den kollektive latteren, som er 

vanskeleg å forsvare seg mot (Roland, 2007, Olweus 

2010). Jenter mobbar i hovudsak andre jenter, 

medan gutane i betydeleg grad også plagar jenter, 

jentene fi nn i hovudsak mobbeoff era i sin eigen 

klasse, medan gutane også plagar elevar frå andre 

klassar (Roland, 2007). Jenter vert ekstra sårbare 

fordi tilhøyrsle til jentegruppa er viktig. Kva som 

skal til for å bli akseptert og gitt venninnestatus, er 

mindre defi nert, og jenter er usikre på kva dei skal 

gjere for å bli tatt inn i varmen hos den populære 

jenta (Midthassel m.fl , 2006). 

Mobbing er å utøve makt (Roland 2007, Olweus 

2010). Det er underkastinga hos den andre som 

bekreftar makta. Det å eige denne makta over 

andre gir mobbaren ei kjensle av å vere mektig 

(Roland 2007, Olweus 2010). Forsking som «Senter 

for Adferds Forskning» (SAF) har gjort, viser 

at plagargruppa vanlegvis består av to-tre elevar. 

Mobbarane får tettare gruppetilhøyrighet seg 

imellom når dei har eit fellesskap mot den som 

vert mobba (Roland & Vaaland 2003). 

Provokasjon 

Mønsteret i provokasjon er å gjere noko mot ein 

annan der hensikta er å framkalle ein reaksjon 

som kan utnyttast, og er hyppig nytta (Roland, 

2007). Grunnteknikken er å skaff e grunnlag for 

ei skulding. Provokatøren sørgjer for at reaksjonen 

vert omdefi nert som noko negativt, uansett kva 

reaksjonen er. Når off eret forblir passivt, blir det til 

ei ny skulding om ikkje å svare. Når off eret svarar, 

blir det omgjort til frekkheit eller løgn. Dermed 

blir det skapt ei ny skulding. Ein vesentleg faktor 

i mobbing er truslar, som forsterkar trykket mot 

mobbeoff eret (Skotheim og Vågsland, 2008). 

Mobiltelefon 

90 prosent av barn mellom 9–16 år har eigen 

mobiltelefon (Medietilsynet 2010). Dette opnar 

for mobbing via tekstmeldingar. Det er sentralt i 

den digitale mobbinga, då det er lettare å skrive 

ting ein ikkje torer seie direkte til andre, og ein 

unngår å sjå mottakaren sin reaksjon (Roland & 

Auestad 2005). Skjult nummer på mobil og eigen 

telefon gjer at det er vanskeleg for vaksne å oppdage 

denne forma for mobbing (Nærbø, 2008). 

Medietilsynet hadde i 2010 ei undersøking der det 

viste seg at 8 prosent av dei spurde hadde opplevd 

mobbing eller erting via mobilen, medan 15 

prosent hadde opplevd å få trugande eller skremmande 

meldingar (Medietilsynet 2010). 

Internett 

Den nye sosiale møteplassen for barn og unge er 

nettet. Mange brukar heimesider, bloggar og nettportalar 

der dei legg ut informasjon og bilete av >

Annonser Øst-Norge 


Eidsberg kommune 

Ledige lærerstillinger i Eidsberg kommune 

Har du lyst til å bli en enda bedre lærer? 

I Eidsbergskolen blir du det! Her blir du en del av et spennende, 

engasjerende og humørfylt læringsfellesskap. 

Vi ønsker å bli stadig bedre lærere, og derfor driver vi systematisk 

utviklingsarbeid og veiledning innenfor mange spennende 

områder. 

Hvis dette høres interessant ut, se mer i den fullstendige 

utlysningsteksten på våre hjemmesider 

www.eidsberg.kommune.no 

Velkommen som søker. 

Søknadsfrist 20. mars 2012 

Hvis du vil vite enda mer, holder vi et informasjonsmøte for alle 

som ønsker å søke, i aulaen på Eidsberg ungdomsskole 

mandag 5. mars kl. 18.00. 

16 

HAL DEN 

G U D M E D Oss 

65 

Halden kommune 

Halden kommune ligger 1 1/2 times kjøring fra Oslo – 

20 min. fra Strømstad og 2 timer fra Göteborg. Kommunen 

ligger ved sjøen og har et ypperlig turterreng. Det er et aktivt 

kultur- og organisasjonsliv i kommunen, som har ca. 29.000 

innbyggere. Byen har høgskoler for bl.a. lærerutdanning, 

økonomi, informasjonsteknologi og samfunnsfag. 

Administrativ stilling – grunnskolen i Halden 

Stilling ledig som enhetsleder/rektor 

ved Berg skole 

Tiltredelsesdato: 1. august 2012. 

Aktuelle søkere til rektorstillingen vil bli innkalt til intervju. 

Opplysninger om rektorstillingen fås ved henvendelse til 

enhetsleder/rektor Freddy Fagerholt, tlf. 69 19 41 51/915 32 974, 

e-post: freddy.fagerholt@halden.kommune.no eller 

kommunalsjef Marie E. Axelsen, tlf. 69 17 45 84/951 98 109, 

e-post: marie.axelsen@halden.kommune.no 

Fullstendig utlysingstekst er lagt ut på Halden kommunes hjemmeside: 

www.halden.kommune.no 

Elektronisk søknad (ID 618) fylles ut på kommunens hjemmeside 

under fanen «Ledige stillinger». CV vedlagt kopier av attester og 

vitnemål leveres ved innkalling til intervju. 

Søknadsfrist til stillingen: 15. mars 2012. 

Rakkestad kommune 

Ledige lærerstillinger i grunnskolen 

Fra 01.08.2012 vil det i grunnskolen i Rakkestad kommune bli ledig et 

antall hel-/deltidsstillinger som vikariater/faste stillinger. 

Fullstendig utlysingstekst finnes på kommunens hjemmeside: 

www.rakkestad.kommune.no 

Søknad sendes elektronisk på eget skjema som finnes på 

hjemmesiden. 

Søknadsfrist 8. mars 2012. 

Ledige stillinger 

Frogn kommune 

Ledig stilling som leder av 

PP-tjenesten i Frogn kommune 

PP-tjenesten er organisatorisk plassert i Enhet for barn, unge 

og familier sammen med helsestasjonen, barneverntjenesten, 

familieteam/utekontakt, bolig for enslige mindreårige flyktninger. 

Kvalifikasjonskrav: 

Kompetanse som pedagogisk psykologisk rådgiver 

Ledererfaring 

Det er ønskelig med formell lederutdanning 

Tiltredelsesdato: 1. august 2012 

Lønnsplassering: I henhold til gjeldene tariff og avtaler. 

Kontaktperson: Enhetsleder Anne Irene Bollestad, tlf. 415 31 429 

Søknadsfrist: 11. mars 2012 

ref.nr. 12/221 

Hobøl kommune 

Elvestadveien 1000, 1827 Hobøl, tlf. 69 92 44 00 

Vi søker en samlende og tydelig 

Virksomhetsleder til skolesektoren 

Vi søker videre 

Rektor 1-10 skole på Knapstad 

Flere opplysninger og elektronisk skjema: 

www.hobol.kommune.no 

Hobøl på kartet 

Fullstendig informasjon om stillingen finner du på 

www.frogn.no

Aurskog-Høland kommune 

Aurskog-Høland kommune kan by på et rikt kulturliv, godt 

service- og tjenestetilbud og gode oppvekst- og levevilkår. 

Frodige skogsområder, innsjøer, vassdrag og småvann innbyr 

til rikt friluftsliv, jakt og fiske i ”edelkrepsens rike”. Innen 45 

min. fra Bjørkelangen når du landets hovedflyplass og Oslos 

urbane storbyliv. Hos oss finnes muligheter for å leve ”det 

gode liv” sammen med 15.000 andre. 

Lærere 

Vi har skoler med god kvalitet – vil du bidra til at vi blir enda bedre? 

Aurskog-Høland har gode skoler og ønsker lærere som bidrar til at 

vi blir enda bedre. Vårt mål er å bli best i landet når det gjelder å 

sette elever i stand til å gjennomføre videregående opplæring. 

Vi jobber systematisk med å fange opp og følge opp våre elever, 

barn og unge. Dette gjør vi gjennom Aurskog-Høland modellen, 

Modellkommunesatsing og i NY-GIV. 

Skolens satsingsområder er bl.a. lesing, vurdering for læring 

og klasseledelse. Skoleutvikling og gode læringsmiljøer er 

viktig for oss. Dette ønsker vi at våre lærere skal bidra til. 

For mer informasjon: 

www.ahk.no 

Stillingsid: 12 – 500 

Søknadsfrist: 9. mars 2012. 

Gjerdrum kommune 

Midt mellom Oslo og Gardermoen 

Engasjerte og faglig 

dyktige lærere 

søkes til skolene i Gjerdrum kommune 

For fullstendig utlysning se vår nettside 

www.gjerdrum.kommune.no 

Svarfrist: 9. mars 2012 

Vi har de spennende stillingene!!! 

www.htr.no 

Lærere og førskolelærere 

Vi har de spennende stillingene! 

Søk på www.finn.no eller www.lorenskog.kommune.no 


Fagmagasin for Utdanningsforbundet 

Parallellannonsering 

på utdanningsnytt.no 

uten ekstra kostnader 

BARNEHAGER 

”Ski skal være en kommune der innbyggerne 

har gode og stimulerende levekår og opplever 

tilhørighet”. 

Pedagogiske ledere og førskolelærere 

Vi tilbyr lønn etter avtale. 

Ski kommune ligger ca. 2 mil sør for Oslo, med sentral beliggenhet 

og gode kommunikasjoner. De kommunale barnehagene har ledig et 

antall faste stillinger og vikariater fra 1. august 2012. Mottatt søknad 

vil gjelde stillinger som blir ledige i alle barnehager. Det kreves 

utdanning som førskolelærer. Søkere som ønsker å arbeide deltid er 

velkomne. 

Nærmere opplysninger ved virksomhetsleder Irene Eriksen Mørk 

tlf. 64 87 84 69, virksomhetsleder Marit Karlsen tlf. 64 87 87 00 eller 

konsulent Morten Gulbrandsen tlf. 64 87 85 20. 

Søknad m/ CV sendes fortrinnsvis elektronisk på 

www.ski.no/ledigestillinger. Ved bruk av skriftlig søknad sendes 

søknad med CV, kopier av vitnemål og attester til Ski kommune, 

postmottak, postboks 3010, 1402 Ski. 

De som ansettes må legge fram tilfredsstillende helseattest i forhold 

til tuberkulose og politiattest av ny dato. 

Søknadsfrist 5. mars 2012. 

Saksnr. 12/12. 

Ski kommune 

frantz.no 




Rælingen kommune har ca 16 000 innbyggere og ligger sentralt i Akershus fylke medkort vei til Lillestrøm, Oslo og Gardermoen. Du vil møte en 

moderne og utviklingsorientert kommune med nærhet til både det urbane og det landlige. 

Barnehagene i Rælingen 

Pedagoger 

Et uspesifisert antall faste pedagogstillinger. 

Rælingen kommune kan tilby: 

• barnehager med godt omdømme 

• kvalitetsrådgiver 

• oppfølging og veiledning av nyansatte 

• godt og inkluderende arbeidsmiljø 

• konkurransedyktig lønn 

Vi ønsker pedagoger som: 

• er genuint opptatt av barn og barnehage 

• er faglig dyktige 

• evner å motivere og lede 

• har gode kommunikasjons- og samarbeidsevner 

• har gode IKT-ferdigheter 

• er fleksible, med pågangsmot og godt humør 

Kompetansekrav: 

• godkjent førskolelærerutdanning eller annen tilsvarende utdanning 

Søkere vil bli vurdert i forhold til kompetanse, barnehagens behov og 

personlig egnethet. 


Gå inn på barnehagenes hjemmesider eller kontakt barnehageleder 

for mer utfyllende informasjon om de enkelte barnehagene: 

Barnehageenheten Lilleborg og Torva: 

www.lilleborgbarnehage.no og www.torvabarnehage.no 

Barnehageleder Ann Kristin Ringstad, tlf. 63 83 50 30/40 

Elgen barnehage: www.elgenbarnehage.no 

Barnehageleder Jane Ukkestad, tlf. 63 83 50 70 

Heimen barnehage: www.heimen-barnehage.no 

Barnehageleder Anbjørg Helleland, tlf. 63 83 50 10 

Løvenstad barnehage: www.lovenstadbarnehage.no 

Barnehageleder Elisabeth Rasmussen, tlf. 63 83 50 60 

Løvlia barnehage: www.lovliabarnehage.no 

Barnehageleder Ninette Rudberg, tlf. 63 83 50 50 

Mårbakken barnehage: www.marbakkenbarnehage.no 

Barnehageleder Stian Lundberg, tlf. 63 83 50 80 

Sannum barnehage: www.sannumbarnehage.no 

Barnehageleder Per Olaf Steinsland, tlf. 63 83 50 20 

Saksnr.: 12/340. Søknadsfrist: 8. mars 2012 

Oppgi i søknaden hvilken prioritet av barnehage. Det er krav om at det forevises gyldig politiattest før tiltredelse for personer som tilsettes i 

grunnskole, SFO og barnehage. Elektronisk søknadsskjema finnes på www.ralingen.kommune.no. Søkere kan ikke skjermes fra offentlig søkeliste. 

Sørum kommune 

Sørum kommune har ca 16.000 innbyggere, et areal på 

207 kvadratkilometer og beskjeftiger ca 1000 personer. 

Administrasjonen ligger på Sørumsand. Direkte 

togforbindelse til Oslo hver time, ca 40 km. 

Lærerstilling i Sørum kommune 

Vi søker etter dyktige lærere fra 1. august 2012 både i barneskolen, 

ungdomsskolen og voksenopplæringen. 

Fullstendig utlysningstekst og søknadsskjema – finnes på vår 

internettadresse: http://www.sorum.kommune.no 

Tilsetting skjer på kommunale vilkår. 

Sørum Kommune 

Postboks 113, 1921 Sørumsand. Telefon 63 82 53 00 Telefax 63 82 64 44 

E-post: postmottak@sorum.kommune.no 

Frogn kommune 

Frogn kommune er en dynamisk og utviklingsorientert 

organisasjon. Kommunen har 15.000 innbyggere og 

6 grunnskoler. 

Spennende lederstilling i Frognskolen 

Frognskolen er 11. best i Norge når det gjelder resultatene for elevenes 

læring. For deg som har lyst til å være med å utvikle våre skoler videre, 

er nå stillingen som enhetsleder for skolen og barnehagen på Dal ledig. 

Dal skole består av en fådelt barneskole for elever fra 1. – 7. trinn, 

to-avdelingsbarnehage, og skolefritidsordning. 

Søknadsfrist 9. mars 2012, referansenummer 12/330 

Kontaktperson: kommunalsjef Olav Neander, telefon 456 61 685 

Fullstendig utlysningstekst på www.frogn.no 



For annonser – kontakt: 

Stillings-/kunngjøringsannonser: 

Berit Kristiansen - bk@utdanningsnytt.no 

Produktannonser og bilag: 

Randi Skaugrud - rs@utdanningsnytt.no 

Nettannonser: 

Helga Kristin Johnsen - hkj@utdanningsnytt.no

Utdanningsforbundet er ett av Norges største fagforbund og har mer enn 150 000 medlemmer fra alle deler av 

utdanningsfeltet – fra barnehage til universitet og høgskole. 

Utdanningsforbundet arbeider for å bedre medlemmenes lønns og arbeidsvilkår og for å høyne kvaliteten i utdanningen. 

Utdanningsforbundet har om lag 165 ansatte i det sentrale sekretariatet, og i tillegg 19 fylkessekretariater med vel 60 

ansatte. 

Medarbeider til seksjon for organisasjonsbygging - Utdanningsforbundet 

Vi har ledig en stilling i avdeling for organisasjonsutvikling og medlemstjenester, seksjon for organisasjonsbygging. 

Utdanningsforbundet har en velutviklet og omfattende tillitsvalgtorganisasjon på kommunalt, fylkeskommunalt og sentralt nivå. 

Vi søker etter en medarbeider som vil være med å videreutvikle denne organisasjonen i nært samarbeid med de tillitsvalgte 

og i et spennende og utviklingsorientert arbeidsmiljø i Utdanningsforbundets sekretariat. Stillingen vil også bli preget av 

saksbehandling for politiske styrer, råd og utvalg, og av veiledning av tillitsvalgte på alle nivå i organisasjonen. 

Referansenr: 1324800064 Søknadsfrist: 23.02.2012 Søk på stillingen 

Kontaktinfo: 

Laila Folde Seksjonssjef (+47) 908 46 801 

Arbeidsoppgaver 

Saksbehandling for forbundets sentrale politiske 

organ 

Veiledning i og videreutvikling av forbundets 

vedtekter og retningslinjer 

Bidra i arbeidet med å videreutvikle organisasjonen 

på alle nivåer 

Informasjonsarbeid og skolering 

Bidra i arbeidet med å utvikle en håndbok for drift og 

ledelse av lokal- og fylkeslag 

Personlige egenskaper 

Ha god rolleforståelse 

Kunne arbeide selvstendig – og samtidig ha gode 

samarbeidsevner 

Gode skriftlige og muntlige uttrykksevner 

Kunne lede arbeidsprosesser fram til resultat 

Beherske de mest brukte dataprogrammene 

(Microsoft Office) 

Arbeidssted 

Oslo 

Kvalifikasjoner 

Utdanning på høgskole/universitetsnivå 

God kjennskap til fagorganisasjoner. 

Erfaring med saksbehandling 

Det er ønskelig med erfaring fra arbeid med 

organisasjonsutvikling 

Erfaring fra tillitsvalgtarbeid er en fordel 

Vi tilbyr 

Ordnede arbeidsforhold med egen tariffavtale 

Fleksitidsordning 

Gode pensjons- og forsikringsordninger 

Et trivelig, utviklende og til tider hektisk miljø 

Andre opplysninger 

Antall stillinger: 1 





Kongsvinger kommune 

Kongsvinger Kommune 

www.kongsvinger.kommune.no 

Tlf. 62 80 80 00 Faks: 62 80 80 10 

postmottak@kongsvinger.kommune.no 


Grunnskolene i Kongsvinger kommune 

• Undervisningsstillinger, faste og vikariater 

Tiltredelse 1. august 2012 • Søknadsfrist: 3. mars 2012 

Felles for stillingene: 

Kongsvinger kommune ønsker å motta alle søknader elektronisk. 

For mer informasjon og fullstendig utlysningstekst: www.kongsvinger. 

kommune.no eller kontakt Servicetorget tlf. 62808000 

Sør-Odal kommune 

Ledige lærerstillinger i Sør-Odal 

Nærmere opplysninger 

http://www.sor-odal.kommune.no ledige stillinger. 

Vi ønsker å motta alle søknader elektronisk: 

https://min.e-kommune.no/sor-odal_kommune 

Merk søknaden med arkivsaksnummer: 12/286 


Det gjøres oppmerksom på at opplysninger om søker til stillingen 

kan bli offentliggjort selv om søker ikke ønsker å stå på den offentlige 

søkerlisten, jfr. Offl. § 25. 

STILLING LEDIG 

2740 ROA. Tlf: 61 32 40 00. Fax: 61 32 40 09 

www.lunner.kommune.no 

Lærerstillinger 

Fra 01.08.2012 blir det ledig et uspesifisert antall stillinger i 

grunnskolen, både vikariater og faste, hel- og deltid. 

Skolene i Lunner trenger dyktige medarbeidere. I arbeidet 

med å utvikle «den gode skolen» er fokuset satt på 

skolenes læringsmiljø. Elever skal trives – og de skal lære. 

Skolene i Lunner er med i «Læringsmiljø Hadeland» - et 

felles utviklingsprosjekt i samarbeid med 

Utdanningsdirektoratet og Høgskolen I Hedmark (SEPU). 

Alle lærere er organisert i lærergrupper som deltar i et 

strukturert utviklingsarbeid der temaet inneværende skoleår 

har vært VURDERING FOR LÆRING I ET GODT 

LÆRINGSMILJØ. Neste skoleår blir målet å utvikle en felles 

pedagogisk analysemodell med hovedfokus på utvikling av 

den gode undervisningen der den enkelte elev blir ivaretatt 

på en systematisk måte. Det gis støtte til videre- og 

etterutdanning innenfor prioriterte områder. Alle skolene 

deltar også i kommunens medarbeiderskapsprogram. 

Ringebu kommune ligger i naturskjønne omgivelser 5 mil nord 

for Lillehammer og har ca 4500 innbyggere. Kommunens 

administrasjon er organisert etter tonivåmodellen og består 

av rådmann, to kommunalsjefer og 12 tjenesteledere. Ringebu 

er en stor hyttekommune, har drevet god sentrumsutvikling 

og var vinner av Statens bymiljøpris i 2011. 

Kommunen har 2 barneskoler, en felles ungdomsskole og voksenopplæring. 

Vi samarbeider med Utdanningsdirekoratet sitt veilederkorps som gir støtte 

til skoleeier og skolene med tanke på å styrke utviklings-, endrings- og 

forbedringsarbeidet i skolen. 

Ledige stillinger som 

TJENESTELEDER/REKTOR 

Fåvang skole 

Tjenesteleder/rektor ved Fåvang skole går over i pensjonistenes rekker 

og det er derfor ledig stilling som tjenesteleder/rektor ved Fåvang skole 

fra og med 01.08.2012. 

Fåvang skole er en 1-7 skole som ved skolestart høsten 2012 vil ha ca 

160 elever og ca 18 lærerårsverk. 

Skolen har undervisningsinspektør. 

Ringebu ungdomsskole 

Tjenesteleder/rektor ved Ringebu ungdomsskole går over i annen 

stilling i kommunen og det er derfor ledig stilling som tjenesteleder/ 

rektor ved Ringebu ungdomsskole fra og med 01.08.2012. 

Skolen vil ved skolestart høsten 2012 ha ca 180 elever og ca 20 

lærerårsverk. Tjenesteenheten omfatter også Ringebu Voksenopplæring 

med ca 40 brukere og ca 2,5 årsverk. 

Begge avdelingene har egne undervisningsinspektører. 

Nærmere opplysninger om stillingene kan fås hos kommunalsjef 

Gro Li Sletvold på tlf 61 28 31 01 eller 

e-post: Gro.Li.Sletvold@ringebu.kommune.no 

Se www.ringebu.kommune.no for fullstendig utlysning og søknadsskjema. 

Søknadsfrist er 9. mars 2012 for begge stillingene. 

Lunner kommune har 8500 innbyggere, ligger sentralt på Hadeland, 50 km nord for 

Oslo med tog direkte til sentrum og med kort vei til Gardermoen. 

Basisnæringen er jord- og skogbruk, men kommunene har også mange pendlere. 

Distriktet er med sin natur og sitt vakre kulturlandskap allerede en attraktiv boregion. 

Kommunens visjon er: Det gode liv lever vi bedre i Lunner. Nær naturen – Nær byen. 

Stillinger i skole og barnehage i Lunner kommune 2012-2013 

Pedagogiske ledere 

Fra 01.08.2012 blir det ledig et uspesifisert antall stillinger i 

barnehagene, både vikariater og faste, hel- og deltid. 

Barnehagene i Lunner er preget av systematisk 

utviklingsarbeid. I perioden 2008-2012 har dette arbeidet i 

stor grad foregått i et felles kompetanseløft for barnehagene 

i Hadelandsregionen. Dette samarbeidet vil fortsette de 

kommende årene som en felles ramme rundt 

utviklingsarbeidet i den enkelte barnehage og med tilbud 

om kurs og etterutdanning. Barnehagene i Lunner deltar i 

kommunens medarbeiderskapsprogram der LEAN er vårt 

verktøy for forbedring av barnehagehverdagen. 

Se www.lea-n.no. 

Felles for alle stillinger: 

For nærmere opplysninger og detaljert stillingsutlysning, 

se www.lunner.kommune.no 


frantz.no

Lillehammer kommune 

LÆRERSTILLINGER 2012/2013 

Fra 01.08.12 kan det bli ledig et antall undervisningsstillinger i 

grunnskolen. 

For fullstendig annonsetekst og for å søke stillingen brukes 

Lillehammer kommunes nettbaserte rekrutteringsløsning WebCruiter, 

se www.lillehammer.kommune.no og «ledige stillinger». 


Lom kommune 

Vil du bli 

rektor eller inspektør 

i ein gjestfri og nyskapande kommune. 

Andre lærarstillingar kan også bli ledige. 

Sjå fullstendig utlysingstekst på www.lom.kommune.no 


«Miljø- og kompetansebyen Drammen – en tett, mangfoldig og levende 

by i et vakkert landskap» Drammen har 64 000 innbyggere og er 

regionhovedstad for et område med en befolkning på mer enn 160 000. 

Drammen er en internasjonal, pulserende by med stort mangfold og 

umiddelbar nærhet til elva, fjorden og marka. 

Drammensskolen 

- her blir profesjonelle lærere tatt på alvor 

Som lærer i drammensskolen skal du bidra til at visjonen til 

Drammensskolen oppfylles ”En skole der hver enkelt elev oppfyller 

sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig 

menneske”. 

Vi kan tilby deg: 

• introduksjonsprogram for nyansatte 

• oppfølging og støtte til nyansatte i engasjerte fagmiljøer 

• varierte og spennende utfordringer i en skole med høye mål 

• muligheter til å utvikle seg – har egen plan for kompetanseheving 

av lærere 2012 

• muligheter for relevant etter- og videreutdanning 

• egen laptop til alle lærere 

Fullstendig utlysningstekst og kontaktinformasjon 

finnes på vår hjemmeside: 

www.drammen.kommune.no/jobb 

Søker må benytte elektronisk søknadsskjema. 

Søknadsfrist: 4.3.2012 

www.drammen.kommune.no 

Hemsedal kommune 

Natur, kultur og livskvalitet 

REKTOR 

Vi har ledig 100 % fast stilling p.t. Hemsedal barne- og 

ungdomsskule. Skulen har 190 elevar frå 5. til 10 årstrinn, 

undervisningsinspektør og sekretær. 

Hemsedal barne- og ungdomsskule har: 

• fokus på utvikling av fagleg kvalitet 

• fokus på eit godt psykososialt arbeidsmiljø for elevane 

• eit veletablert tverretatleg samarbeid 

• gode alternative opplæringsarenaer 

• god tilgang på datamaskiner for elevar og tilsette 

• fleksible romløysingar og er godt utstyrt 

• eit velfungerande samarbeid med musikk- og kulturskulen 

• eit flott og moderne bibliotek i same bygg 

• eit aktivt friluftsliv 

Fullstendig utlysing: www.hemsedal.kommune.no 

Her kan du også få eit inntrykk av vår flotte bygd, som er utruleg 

god å bu i! 

Stillinga er ledig frå 1.8.2012. Ta kontakt med oppvekstsjef 

Gunn Berit M. Nergård på tlf. 970 58 825 / 31 40 88 00. 

Vi ønskjer deg velkomen som søkjar! 


Hol kommune 

i Hallingdal har ca. 4500 innbyggere. Største tettsted er 

Geilo. Mulighetene for friluftsliv er unike gjennom hele året. 

Hol kommune følgende stillinger ledige: 

Kultur- og oppvekstsjef, 100 % fast 

Rektor ved Hovet skole, 100 % fast 

For full utlysningstekst og mer info om Hol kommune, se 

www.hol.kommune.no og www.hovet.gs.bu.no 

Søknad sendes: postmottak@hol.kommune.no 


Modum kommune 

UNDERVISNINGSETATEN 

KOMMUNAL GRUNNSKOLE 


Skoleåret 2012/13 blir det ledig et antall lærerstillinger i grunnskolen; 

både faste og vikariater, hel- og deltid. 

Avdelingsleder Stalsberg skole 

Hovedarbeidsområde vil i stor grad være 1. –4. trinn og SFO. 

Fullstendig utlysingstekst på www.modum.kommune.no 

Søknad vedlagt kopi av attester og vitnemål sendes: 

Modum kommune, undervisningsetaten, 

Postboks 38, 3371 Vikersund innen 7. mars 2012 




Modum 

kommune 

Pedagogisk-Psykologisk tjeneste i 

Modum, Sigdal og Krødsherad 

Tjenesten har 9 fagstillinger og en sekretærstilling. Vi har trivelige 

lokaler sentralt i Vikersund. 

Fra høsten 2010 er det igangsatt systemarbeid med LP-modellen og 

ICDP i h.h.v. skole og barnehage. 

Ledige saksbehandlerstillinger 

1. 100% vikariat fra 01.05.12 til 30.04.13 

2. Vikariat i deltidsstilling fra 01.08.12 til 31.07.13 

For ytterligere opplysninger, henvendelse PPT-leder Elena Eika, 

tlf. 32 78 93 70/905 89 057 

Fullstendig utlysing finner du på: 

Modum kommune: www.modum.kommune.no 

Søknad vedlagt kopi av attester og vitnemål sendes: 

Modum kommune, undervisningsetaten, postboks 38, 3371 Vikersund 

innen 7. mars 2012 


Nedre Eiker Kommune 

– trygghet og samhold 

Sigdal 

kommune 

Krødsherad 

kommune 

Nedre Eiker kommune ligger i hjertet av Østlandet! Innenfor én times kjøring fra kommunen 

når du alt som det sentrale østlandsområdet har å tilby. Drammenselva renner igjennom 

kommunen. som grenser til Drammen og Lier i øst og Øvre Eiker og Modum i vest. Vi preges 

av et aktivt organisasjons- og idrettsliv og satsing på bl.a. miljø, helse og eldreomsorg. I dag 

bor det over 22.000 innbyggere her og vi er en kommune i vekst! 

Ledige stillinger i Nedre Eiker kommune 

I Nedre Eiker kommune er det ledig et antall pedagogstillinger 

i skolene og i barnehagene, både faste stillinger 

og vikariat. 

Vi har også ledig et vikariat som styrer i en av våre 

barnehager. 

Søknadsfrist for stillingene er 01.03.2012. 

Nærmere opplysninger og søknadskjema nner du på vår 

hjemmeside. 

www.nedre-eiker.kommune.no 

Nedre Eiker Kommune 

– trygghet og samhold 

Rektor ved Veiavangen ungdomsskole 

100% fast stilling 

Veiavangen ungdomsskole ligger i Mjøndalen, ca. 1 mil fra 

Drammen. Høsten 2011 tok skolen i bruk ny teori øy bygd for 

5 klasser pr.trinn. Skolens lederteam består i dag av rektor og 

2 inspektører. Det er ca. 360 elever og et personale på 

ca. 40. Visjonen til skolen er: Innsats gir kunnskap og 

kunnskap gir muligheter. De siste årene har skolen hatt 

særlig fokus på realfag, SOL og MOT.. 

For fullstendig utlysning og elektronisk søknadsskjema, se 




Nore og Uvdal kommune 

Ledige stillinger i grunnskole 

og barnehage 

Ytterligere informasjon om stillingene finner du på kommunens 

nettsider: www.nore-og-uvdal.kommune.no 

OM NORE OG UVDAL KOMMUNE: 

- Interkommunalt samarbeid på flere områder 

- Betydelig satsing på digitale hjelpemidler og Fronter som 

læringsplattform 

- Høy lærertetthet – små elevgrupper 

- Gode vilkår for videreutdanning 

- MOT-kommune 

- Toppskåre blant kommuner i Norge på kulturliv 

- Kommune med rike muligheter for jakt, fiske og allsidig friluftsliv 

- Alpinbakker og flere titalls mil med oppkjørte skiløyper 

- Lave boutgifter 

Andre stillinger: 

- Inntil 300 % stilling som lærer med migrasjonspedagogikk i 

fagkretsen. 

- 60 % rådgiverstilling på fagkontoret der det fordres minimum 

utdanning på bachelornivå (helst master) med spesialpedagogikk/ 

logopedi i fagkretsen. Søkere uten master kan tilsettes midlertidig 

for skoleåret 2012-2013. Stillingen kan kombineres med stilling i 

barnehage og skole. 

De som tilsettes må påregne å delta i interkommunalt samarbeid. 


Eksterne søkere som takker ja til stilling i kommunen vil få velge seg en 

velkomstgave til en verdi på inntil 4000,- kr: 

- Sportsutstyr 

- Årsabonnement i vårt lokale treningsstudio 

- Sesongkort i Uvdal alpinsenter

Larvik kommune 


Fra 1. august 2012 vil det bli ledige lærerstillinger ved grunnskolen i Larvik 

kommune, både hel- og delstillinger, barne- og ungdomstrinnet. 

De fleste stillingene er vikariater, men der hvor hjemler blir frigitt, 

foretas fast tilsetting. 

Politiattest må fremlegges før tiltredelse. 

For fullstendig utlysingstekst: www.larvik.kommune.no 


Re kommune 

ny og varm 

UNDERVISNINGSINSPEKTØR 

Revetal ungdomsskole 

Fra 01.08.12 er det ledig en stilling som undervisningsinspektør. 

Revetal ungdomsskole er en skole med 370 elever og ca 50 ansatte. 

Vi er en skole som arbeider strukturert og fremtidsrettet med 

læringsmiljøet for å få de best mulige læringsresultatene. 

I Re kommune bruker vi AI og ART som verktøykasse i smART 

oppvekst for å bedre praksis. 

For stillingen er det også 50 % undervisning. 

For fullstendig utlysningstekst gå inn på 

www.re.kommune.no 

Nærmere opplysinger om stillingen fås ved henvendelse til: 

Rektor Sigmund Olsen tlf: 33 06 53 52, 

e-post: sigmund.olsen@re.kommune.no 

Søknadsfrist: 04. mars 2012 – stillingsnummer 12/271 

Svelvik kommune 

Ledige lærerstillinger 

i grunnskolen 

Fra 1. august 2012 vil vi få ledig et antall lærerstillinger, hele og 

delstillinger, faste, årsvikariater og vikariater av kortere varighet. 

Vi søker etter dyktige klasseledere med ulik kompetanse. Svelvik 

kommune tilbyr framskrevet lønnsansiennitet til 10 år for alle 

pedagoger. 

For nærmere informasjon se kommunens hjemmesider 

www.svelvik.kommune.no 

Søknadsfrist 5. mars 2012. Referansenr. 12/187. 

Kviteseid kommune 

Barnehage og skule 

Kviteseid kommune ligg i naturskjønne Vest-Telemark, med om 

lag 2500 innbyggarar. Kommunesenteret Kviteseidbyen ligg ved 

Telemarkskanalen, omkransa av bygdene Morgedal og Vrådal. 

Dei viktigaste næringane er reiseliv, landbruk, småindustri og 

tenesteytingar. Kommunen kan tilby eit godt og trygt oppvekstmiljø 

for barn, eit aktivt organisasjonsliv og varierte turområde til bruk både 

sommar og vinter. 

Kommunen har ein kombinert skule (Kviteseid skule, 1 – 10 og SFO), 

to oppvekstsenter med barnehage, skule og SFO (Brunkeberg og 

Straumsnes), Kviteseid barnehage og Kviteseid kulturskule. 

Det er m.a. ledig assisterande rektorstilling, stilling som 

kulturskulerektor og faste pedagogstillingar i skule og barnehage 

i Kviteseid frå skuleåret 2012/2013. 

Sjå lysing på heimesida www.kviteseid.kommune.no 

Søknadsfrist: 9. mars 2012. Velkomen som søkjar! 



For annonser – kontakt: 

Stillings-/kunngjøringsannonser: 

Berit Kristiansen - bk@utdanningsnytt.no 

Produktannonser og bilag: 

Randi Skaugrud - rs@utdanningsnytt.no 

Nettannonser: 

Helga Kristin Johnsen - hkj@utdanningsnytt.no 

Grimstad 

Vekstkommunen Grimstad tilbyr spennende 

framtidsutsikter, utfordrende jobber og 

solide tjenester. Næringslivet er mangfoldig 

og Universitetet i Agder satser stort med ny 

campus her. Ny E18 gjør sørlandsbyene til 

ett felles bo- og arbeidsmarked med mange 

valgmuligheter. 20.100 innbyggere i Grimstad kan i tillegg 

nyte godt av landets mest tilgjengelige skjærgård og et 

skapende kulturliv i det som også er Ibsens og Hamsuns by. 

Skolesjef (ass. kommunalsjef ) 

Grimstad kommune ønsker å styrke ledelsen i Kultur- og 

oppvekstsektoren for å ivareta behovet for kvalitetsutvikling og 

fornyelse i grunnskolen. 

Ett viktig arbeidsområde for skolesjefen vil være rådgiving, 

veiledning og oppfølging av ledelsen ved skolene. 

Søkere til stillingen må ha formell skolefaglig kompetanse og 

ledererfaring. 

Nærmere opplysninger om stillingen får du av 

kommunalsjef Bjørn Kristian Pedersen på tlf. 37 25 04 83/481 15 272. 

Fullstendig utlysningstekst finner du på Grimstad kommunes 

hjemmeside, www.grimstad.kommune.no under ledige stillinger. 

Søknad sendes elektronisk. 


Annonser Øst-Norge/Ssør-Norge 


Annonser Sør-Norge /Vest-Norge 


Sirdal kommune 

Sirdal kommune er en attraktiv kraft- og reiselivskommune 

i Vest-Agder. Moglegheitene for friluftsliv er unike både 

sommar og vinter. Her finn du eit trygt og godt oppvekstmiljø, 

og eit rikt kultur- og fritidstilbod. 

Har du lyst til å arbeide i barnehagane i Sirdal kommune 

Det er ledig faste stillingar og vikariat som 

Pedagogiske leiarar 

Vi kan bl.a tilby: 

• Lønn etter lokalt regulativ 

• Hjelpe til med bustad – rimelig leie 

• Gode tilbod om kurs og vidareutdanning 

• God bemanningsnorm 

• Rekrutteringstilskot på kr. 70.000,- og ei ekstra ferieveke 

årleg (bindingstid 2 år) 

Fullstendig utlysning og søknadsskjema finn du på vår heimeside 

www.sirdal.kommune.no. 




Nettannonse? 

kontakt 

hkj@utdanningsnytt.no 



Parallellannonsering 

på utdanningsnytt.no 

uten ekstra kostnader 

Finnøy kommune 

Finnøy kommune ligg i Rogaland. Kommunen ligg sentralt til 

i fylket, med reisetid til/frå Stavanger på ca. 40 min. og har 

om lag 2800 innb. 

Undervisningsstillingar i skulen m.m. 

Ref. nr. 12/236 

Finnøy kommune har ledige undervisningsstillingar på barnetrinn 

og ungdomstrinn frå 01.08.2012. 

Det er også ledig stilling som miljøterapeut. 

Ein viser elles til hovudutlysing på www.finnoy.kommune.no. 

Pedagogiske leiarar i barnehagane 

Ref. nr 12/237 

Finnøy Kommune har ledige stillingar som pedagogiske leiarar i 

barnehagane frå 01.08.2012. 

Ein viser elles til hovudutlysing på www.finnoy.kommune.no. 

Finnøy musikk- og kulturskule 

Ledig stilling frå 01.08.2012: GITAR-/BANDLÆRAR inntil 50% fast 

stilling. Full utlysing finn du på www.finnoy.kommune.no 

Merk søknaden med Referansenr: 12/257 

I Finnøy kommune speler me på lag og «Saman for folk i Finnøy» 

er vår visjon. Me ynskjer medarbeidarar som er myndiggjorte, 

kompetente, engasjerte, fleksible og lojale. 

Løn etter avtale. Arbeidsvilkåra vil vere i samsvar med vedtekne 

tariffavtalar, lover, reglar og kommunale vedtak. Det vert trekt 2% i 

pensjon av grunnlønna. Arbeidsspråket i kommunen er nynorsk. 

Søknad, med ref. nr. vedlagt CV og kopiar av attestar og vitnemål kan 

sendast til Finnøy Kommune, 4160 Finnøy innan 28. februar 2012. 

Referansar må førast opp. Ved ev. tilsetjing skal godkjend politiattest 

leggjast fram, jf. opplæringslova. 

Nærare opplysningar kan ein få ved å venda seg til oppvekstkontoret 

tlf. 51 71 47 30 / 404 07 606 eller til rektor ved den einskilde skulen. 

SOS-barnebyen 

i bergen Søker 

SOS-fOreldre 

Vil du være med på å skape et trygt hjem for barn som 

trenger en ny familie? 

Å være SOS-foreldre er mer en livsstil enn en jobb. 

Dere flytter til familiehus i barnebyen og får langsiktig 

omsorg for barn som trenger fosterhjem. 

Søknadsfrist: fortløpende. 

for fullstendig utlysningstekst: www.sos-barnebyer.no

Lærarstillingar i Flora kommune i Flora frå august kommune 2012 frå august 2012 

Flora FLORA KOMMUNE kommune HAR CA har 11.600 om INNBYGGJARAR. lag 11 600 DET innbyggjarar. SÆREIGNE BYSENTERET Det særeigne HEITER FLORØ. bysenteret VI HAR GODE heiter KOMMUNIKASJON Florø. (FLY, Vi har BIL OG gode BÅT), 

kommunikasjonar EIT VARIERT NÆRINGS- OG med ARBEIDSLIV fly, buss I SUNNFJORDREGIONEN, og båt, eit variert GODE OPPVEKSTVILKÅR, nærings- og GODE arbeidsliv KULTUR OG i FRITIDSTILBOD Sunnfjordregionen, gode 

oppvekstvilkår og eit mylder av kultur- og fritidstilbod. 

Lærarar i Floraskulane – faste stillingar og vikariat 

Felles: 

• Vi treng deg som er oppteken av å skape gode lærings- og utviklingsvilkår for barn og ungdom. Du er oppteken av di eiga læring og utvikling og trivs 

i eit miljø som gjev deg høve til dette 

• Du er ein trygg og tydeleg klasseleiar 

• Du er fagleg dyktig og oppdatert 

No er vi på utkikk etter lærarar i Floraskulane – faste stillingar og vikariat. 

• Du er lagspelar 

Felles for stillingane: 

• Vi er med i det verdsomspennande prosjektet Community Designed Education (CDE) 

• «Flora kommune ønskjer å være representativ for mangfaldet i befolkninga. Alle kvalifiserte kandidatar vert oppmoda om å søkje stilling uavhengig av 

alder, kjønn, funksjonshemming og etnisk bakgrunn.» 

Vi treng deg som er oppteken av å skape gode lærings- og utviklingsvilkår for barn og 

ungdom. Du er oppteken av di eiga læring og utvikling og trivs i eit miljø som gjev deg høve 

Du får vite meir om dei aktuelle stillingane i Floraskulen, gå inn på www.flora.kommune.no, eller www.kommunaljobb.no 

der du også til finn dette. det elektroniske søknadsskjemaet du skal nytte. 

Du er ein trygg og tydeleg klasseleiar 

Du er fagleg dyktig og oppdatert 

Du er lagspelar 

Vi er med i det verdsomspennande prosjektet Community Designed Education (CDE) 

"Flora kommune ønskjer å være representativ for mangfaldet i befolkninga. Alle kvalifiserte 

kandidatar vert oppmoda om å søkje stilling uavhengig av alder, kjønn, funksjonshemming og 

etnisk bakgrunn." 


Meir om dei aktuelle stillingane i Floraskulen finn du på www.flora.kommune.no, eller 

EIT VARIERT NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV I SUNNFJORDREGIONEN, GODE OPPVEKSTVILKÅR, GODE KULTUR OG FRITIDSTILBOD. 

www.kommunaljobb.no. Der finn du også det elektroniske søknadsskjemaet du skal nytte. 

FLORA KOMMUNE HAR CA 11.600 INNBYGGJARAR. DET SÆREIGNE BYSENTERET HEITER FLORØ. VI HAR GODE KOMMUNIKASJONAR (FLY, BIL OG BÅT), 

Lærarstillingar i Flora kommune frå august 2012 

Ledige stillingar som pedagogiske leiarar i Florabarnehagen frå 1. august 2012 

Flora kommune eig og driv 12 barnehagar; dette er store baseorganiserte barnehagar, tradisjonelle avdelingsbarnehagar 

Flora Søknadsfrist: kommune 15.03.2012 

og store og små barnehageeiningar har om knytt lag til skule 11 og 600 SFO. 

innbyggjarar. Det særeigne bysenteret heiter Florø. Vi har gode 

kommunikasjonar med fly, buss og båt, eit variert nærings- og arbeidsliv i Sunnfjordregionen, gode 

Vi er med i det verdsomspennande prosjektet Community Designed 

oppvekstvilkår og eit mylder av kultur- og fritidstilbod. Education (CDE) 

Vi søker deg som: 

• set barnet i sentrum 

• er oppteken av å bygge relasjonar 

• har gode samarbeids- og kommunikasjonsevne 

• har gode leiareigenskapar 

• er fagleg oppdatert 

• er engasjert, fleksibel og løysingsorientert 

• er sjølvgåande og endringsvillig 

Vi kan tilby: 

• topedagogordning 

• kompetanselønssystem 

• fagnettverk 

• 5 planleggingsdagar i året 

• systematisk kompetanseutvikling 

• rettleiing av nytilsette 

Det er krav om fullført førskulelærarutdanning. For alle stillingane gjeld 

vanlege tilsetjingsvilkår. 

«Flora kommune ønskjer å være representativ for mangfaldet i 

befolkninga. Alle kvalifiserte kandidatar vert oppmoda om å søkje stilling 

uavhengig av alder, kjønn, funksjonshemming og etnisk bakgrunn.» 

No er vi på utkikk etter lærarar i Floraskulane – faste stillingar og vikariat. 

Felles for stillingane: 

Sjå utvida utlysingstekst på kommunen si heimside; 

www.flora.kommune.no, der du også finn elektronisk søknadsskjema. 

Vi treng deg som er oppteken av å skape gode lærings- og utviklingsvilkår for barn og 

ungdom. Du er oppteken av di eiga læring og utvikling og trivs i eit miljø som gjev deg høve 


til dette. 

Du er ein trygg og tydeleg klasseleiar 

Du er fagleg dyktig og oppdatert 

Du er lagspelar 

Vi er med i det verdsomspennande prosjektet Community Designed Education (CDE) 

"Flora kommune ønskjer å være representativ for mangfaldet i befolkninga. Alle kvalifiserte 

Annonser Vest-Norge 


Annonser Vest-Norge/Midt-Norge/Nord-Norge 

Sunndal kommune 

Sunndal kommune ligger i Møre og Romsdal og har 

ca 7500 innbyggere, hvorav ca 4000 bor i kommunesenteret 

Sunndalsøra. Kommunen har sentral beliggenhet i forhold 

til Molde, Kristiansund og Trondheim. Det er et godt utbygd 

barnehage, kultur- og fritidstilbud. Sunndal kommune har ca 

940 elever fordelt på åtte barneskoler og en ungdomsskole. 

Mye er investert i undervisning og skolebygg, ny ungdomsskole ble åpnet i 

januar 2010. Skolen er samlokalisert med kulturskolen og har nærhet til 

sportshall, svømmehall og nyrenovert idrettsanlegg. 

Rektor 

Stilling som rektor ved Løykja skole er ledig fra 01.08.2012. 

Sunndal kommune er organisert i en tjenestemodell hvor 

grunnskoletjenestens stab består av skolesjef, rådgiver og 

saksbehandler. Rektor rapporterer til skolesjefen, som har det 

overordnede budsjett- og økonomiansvar. 

Nærmere opplysninger ved henvendelse til Løykja skole, tlf. 71 69 94 32 

eller grunnskoletjenesten i Sunndal, tlf. 71 69 90 90/94. 

Fullstendig utlysningstekst og mer informasjon om 

Sunndal kommune og Løykja skole, finnes på 

www.sunndal.kommune.no. 

Se ”ledige stillinger” med link til elektronisk søknadsskjema. 



Volda kommune 

REKTOR 

VOLDA UNGDOMSSKULE 

Sjå fullversjon av utlysingstekst på www.volda.kommune.no 

Kontakt gjerne skulesjef Karin Heggen på tlf: 70 05 88 84 

eller konsulent Per Ivar Kongsvik på tlf: 70 05 88 72. 


I Klæbu kommune er det ledig stilling som: 

Enhetsleder/rektor – Sørborgen skole 


Fullstendig annonsetekst og elektronisk søknad via 

www.klabu.kommune.no 

Vi ønsker ikke kontakt med telefonselgere! 

frantz.no 


Grunnskolen i Bodø 

UNDERVISNINGSSTILLINGER 

fra 01.08.2012 

Bodø kommune er en aktiv og målrettet skoleeier. 

Vi ønsker oss pedagoger med samarbeidsevne og 

endringsvilje som ser nye læringsmåter og 

organiseringsformer som spennende utfordringer. 

Gjelder alle stillingskategorier i kommunens 

23 barne- og ungdomsskoler 

som vi får behov for fram til skolestart. 

Søknadsfrist:16.03.2012 

Annonsen er merket: 2012/639 

Fullstendig utlysningstekst, samt elektronisk søknadsskjema 

finner du på www.bodo.kommune.no under ledige stillinger. 

Telefon 75 55 50 00 - Telefaks 75 55 50 18 - www.bodo.kommune.no 

Hammerfest kommune har omlag 10 000 innbyggere og er en kommune 

i vekst og utvikling. Vi er fylkets petroleumssentrum og er vertskommune 

for Snøhvit LNG. 

Ønsker du å jobbe og bo 

i landets mest spennende kommune? 

Vi har behov for flere dyktige medarbeidere og søker etter: 

Lærere 

Førskolelærere 

Pedagogiske ledere 

Bunn 

Ved tilsetting i fast stilling er det mulighet for dekning av flytteutgifter 

eller husleietilskudd etter kommunale regler mot bindingstid. 

Kontaktpersoner: 

• Barnehagefaglig ansvarlig 

Unn Wenche Slettvoll, tlf. 78 40 28 01/407 25 720 

• Skolefaglig ansvarlig 

Arve Paulsen, tlf. 78 40 23 22/976 25 558 

Søknadsfrister: 8. og 22. mars 2012 

Søknaden sendes elektronisk via www.jobbnorge.no, 

der fullstendig utlysningstekst også finnes. 

Jobbnorge.no

Ledige stiLLinger 

på svaLbard 

Følgende stillingskategorier blir/kan bli ledige: 

• Lærerstillinger i grunnskolen 

og på videregående nivå 

• Lederstillinger ved skolen 

• ev. pedagogiske stillinger 

og lederstillinger i barnehagene 

Nærmere opplysninger om ledige stillinger 

og søknadsfrister vil til enhver tid bli 

oppdatert på www.lokalstyre.no 

DNS Málaga er en skole for norske statsborgere bosatt på Solkysten i Sør-Spania. Vi har for 

tiden 80 elever i grunnskolen og ca. 10 elever på VG1. 

Skolen befinner seg i Benalmádena, en by som ligger 15 minutter fra flyplassen, et steinkast 

fra Middelhavet midt i mellom Malaga og Marbella. Andalucía er en kulturell og historisk 

smeltedigel, og det er kort vei til de største spanske severdighetene. På 2 1/2 time kan du 

reise med tog til Madrid, utforske Tanger i Marokko eller stå på ski i Sierra Nevada. 

Det vil bli ledig et uspesifisert antall lærerstillinger skoleåret 2012/2013 

DNS-Málaga kan tilby: 

• en moderne skole med godt omdømme 

• godt og inkluderende arbeidsmiljø både for ansatte og elever 

• en skole som ønsker å være i tet når det gjelder bruk av IKT i 

undervisningen 

• en skole der det er kort vei fra gode initiativ til gjennomføring 

• fantastisk klima i et spennende internasjonalt miljø 

Vi søkere lærere som: 

• har godkjent undervisningskompetanse for grunnskolen 

• har godkjent undervisningskompetanse i realfag og språkfag på VG1 

• er bevisst på grunnleggende ferdigheter i alle fag 

• har et bevisst og strukturert forhold til klasseledelse 

• har gode IKT-ferdigheter og er åpne for nye utfordringer 

• er fleksible, har stor arbeidskapasitet og har gode samarbeidsevner 

• er resultat- og utviklingsorienterte 

Søkere vil bli vurdert i forhold til kompetanse, skolens behov og 

personlig egnethet. 

Gå inn på skolens nettsted: www.norskeskolen.net 

eller kontakt oss for mer informasjon. 

Søknadsfrist 15. mars. Søknadsskjema finner du på skolens nettsted. 

Ikke send attester, disse ettersendes ved behov. Vi ber om forståelse for 

at søknadspapirer ikke vil bli returnert. 

Den norske skolen – Malaga/Colegio Noruego 

Avenida Cerro Del Viento s/n, Arroyo De La Miel 

29630 Benalmadena, Spania Tlf: 0034 952 577 380 

E-post: post@norskeskolen.net 

Norske klasselærere (kontaktlærere) 

på barnetrinnet (100% stilling): 

Scandinavian School of Brussels ønsker å tilsette lærere som kan 

undervise fra 1. – 7. trinn. Vi søker lærere som: 

• kan undervise i fådelte grupper 

• kan undervise i basisfagene norsk, matematikk, rle, natur- og 

samfunnsfag 

• ser at elevenes klassemiljø og trivsel er like viktig som deres faglige 

utvikling 

• har kunnskaper og erfaringer i spes.ped 

• har gode ferdigheter i IKT og erfaring med læringsplattform 

• kan arbeide sammen med kollegaer i et multinasjonalt team 

• ønsker å bo i utlandet noen år (min. 3 år) 

Lærere som kan undervise i matematikk, naturfag/biologi/ 

kjemi i grunnskolen og på videregående (100% stilling): 

Scandinavian School of Brussels ønsker å tilsette lærere som kan 

undervise fra 8. trinn – VG3. Vi søker lærere som: 

• kan undervise i fådelte grupper 

• kan undervise i flere fag 

• ser at elevenes klassemiljø og trivsel er like viktig som deres faglige 

utvikling 

• har gode ferdigheter i IKT og erfaring med læringsplattform 

• kan arbeide sammen med kollegaer i et multinasjonalt team 

• ønsker å bo i utlandet noen år (min. 3 år) 

Lønn settes individuelt etter avtale, botilskudd og bidrag til flytting 

dekkes. 

Lær deg mer om vår skole ved å se på 

http://www.youtube.com/user/scandschool 

For flere opplysninger om de utlyste stillingene – se www.ssb.be 

Har dere flere spørsmål, ta kontakt med Marie-Laure Svensson 

marie-laure.svensson@ssb.be tel: 003223570674 

Den Norske Skole Gran Canaria 

Den Norske Skole Gran Canaria er en godkjent norsk 

privatskole med rett til tilskudd etter privatskoleloven, 

og som gir opplæring etter norsk læreplan, 

Kunnskapsløftet. Den Spanske stiftelsen, La Fundación 

de la Escuela Noruega de Gran Canaria, eier og driver skolen. Vi tilbyr alle trinn 

i grunnskolen og videregående skole, utdanningsprogram for studiespesialisering. 

For skoleåret 2012/2013 har vi følgende ledige stillinger: 

Et antall lærerstillinger 

Med forbehold om endring i elevtall og gruppedeling blir det et antall 

ledige lærerstillinger for skoleåret 2012/2013. Vi skal til sammen dekke 

alle grunnskolens fag samt fag for videregående, utdanningsprogram 

for studiespesialisering. 

Grunnskole 

Vi har spesielt behov for allmennlærere til vår grunnskole, og lærere 

med fordypning 

- Engelsk 

- Spesialpedagogikk 

Videregående skole 

På videregående vil vi ha behov for lærere med 

undervisningskompetanse i et eller fler av følgende fag: 

- Alle realfag 

- Norsk 

- Teknologi og forskningslære 

- Rettslære 

- Politikk og menneskerettigheter 

- Psykologi 

- Geografi 

- Historie 

Søkere bes bruke vårt søknadsskjema som ligger på vår hjemmeside, 

www.colegio.no. 


Intervjuer vil foregå i Oslo i uke 13. 

Annonser Svalbard/Utlandet 


Annonser Utlandet/Kunngjøringer 

Den norske skole Costa Blanca – 

Spania 

Det er en del ledige undervisningsstillinger i både grunnskolen og 

den videregående skolen skoleåret 2012/2013. 

Se skolens hjemmeside for utlysningstekst. 

http://www.costablancaskole.com 


Den Norske Skolen i Rojales 

Spania 

Tlf.: +34 966 719 684 

Ph.D.-StiPenDier 

inden for uddannelsesforskning 

med fokus på folkeskolen 

Videnskabsministeren har i 2011 nedsat et Ph.d.-råd til 

uddeling af ph.d.-stipendier inden for uddannelsesforskning 

rettet mod folkeskolen. Rådet har i 2012 40 mio. kr. 

til uddeling af ph.d.-stipendier. 

Der er ansøgningsfrist 15. juni 2012 kl. 12.00. 

Ph.d.-projekterne skal have fokus på praksisrelevant forsk- 

ning i den danske folkeskole og være organiseret i et sam- 

arbejde mellem professionshøjskoler og universiteter. De 

ph.d.’er, der uddannes, skal både under uddannelsen og 

efterfølgende kunne undervise på professionshøjskolerne og 

indgå i forskning og udvikling i professionsfeltet. 

Ph.d.-projekterne kan omfatte problemstillinger vedrørende 

specifikke fags didaktik såvel som almene didaktiske og 

pædagogiske emner. I 2012 vil Ph.d.-rådet se med særlig 

interesse på ansøgninger inden for undervisning i skolens 

fag, digitalisering, innovation, inklusion samt ledelse og 

organisering. Ansøgninger inden for andre områder vil 

også være velkomne. 

Se hele opslaget på Ph.d.-rådets hjemmeside: 

http://www.au.dk/forskudd/uddforsk/forside/ 

Populært studietilbud for lærere, 

skoleledere og lærerstudenter: 

Masterstudium 

IKT i læring 

Profilbasert og fleksibelt 

• Fagdidaktiske profiler: 

Studér bruk av digitale verktøy i musikk, 

kunst og håndverk - og norsk 

• Allmenndidaktisk profil: 

Studér bruk av digitale verktøy i 

pedagogisk utviklingsarbeid 

• Teknologisk profil: 

Studér utvikling av digitale 

læringsressurser 

Kvalifiser deg for opptak til ph.d.-studium! 

Skaff deg en attraktiv lektorkompetanse! 

For mer informasjon: 

www.hsh.no/masterikt 

Samlinger 

og 

nettstøtte 

Tlf. 53 49 13 00 - e-post: postmottak@hsh.no 

CARBON14.NO

Rogalandskonferansen 

17.-18. april 2012 

Rica Maritim, Haugesund 

Danning og utdanning 

Vi ønsker deg vel møtt til en spennende konferanse 

med fokus på pedagogis ledelse og utviklingsarbeid 

med mange dyktige og spennende foredragsholderer. 

Sigmund Loland, Rune Giske, Arne Krokan, 

Elisabeth Engum, Arne Olav Nygård, Paul Chaffey, 

Magne Nesvik fokuserer på: 

- danning og utdanning 

- kan skolen lære noe av idretten 

- prestasjonsledelse og motivasjon 

- digitale mediers innvirkning på danning og utdanning 

- omvendt undervisning - myter og potensiale 

I tillegg har vi mange spennende parallellseminar ledet av dyktige 

og innovative praktikere og en kulturell opplevelse med Odin 

Staveland og flott sosialt samvær i hyggelige omgivelser om kvelden. 

Program og påmelding finner du på: 

http://wiki.rogfk.no/groups/rogkonf12/ 

Høgskolen i Telemark 

Kompetanse for kvalitet 

Gratis videreutdanning for lærere 

Vi har fått tildelt studieplasser til videreutdanning på 

deltid i følgende studieenheter à 30 stp i 2012/13: 

Kunst og håndverk 

Design, 15 stp høst 2012 – Kunst, 15 stp vår 2013 

Undervisning via internett i sann tid og Fronter. 

En 3-dagers samling på studiested i hver modul. 

Matematikk 2 

Funksjonslære, 15 stp 

Statistikk og sannsynlighet, 15 stp 

Modulene går parallelt over to semestre. 


Tre 2-dagers samlinger på studiested Notodden 

Vurdering i videregående opplæring 

Vurdering for læring, 15 stp høst 2012 

Vurdering som læring, 15 stp vår 2013 


Tre 1-2-dagers samlinger på studiested Notodden. 

Søknad sendes innen 15.03.12 til Utd.direktoratet 

Se mer info og søknadsskjema via våre nettsider 

www.hit.no/evu under ”Kompetanse for kvalitet” 

Kontakt oss gjerne på e-post evu@hit.no eller telefon 

_______________________________________________ 

Høgskolen i Telemark 

Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning 

Lærerskoleveien 40 – 3679 Notodden – Tlf 35 02 62 00 

MA in Teaching English to 

Young Learners 

The award-winning MA in TEYL commences in Norway on 

2nd July 2012, in partnership with UiS Pluss, Universitetet i 

Stavanger (University of Stavanger), Norway. 

The MA in TEYL comprises a one-week intensive face-toface 

module delivered annually in Norway, and 8 

multimedia, self-study modules. Emphasis within these 

modules is on the linking of theory and practice in TEYL. 

Throughout the programme, students have continuous 

guidance and support from a dedicated supervisor and are 

expected to study for 13-18 hours per week. 

For further information, eligibility and fees please visit 

our website at www.york.ac.uk/teyl. 

Enquiries can be sent to the MA in TEYL administrator at 

educ12@york.ac.uk or Deborah Larssen at 

deborah.larssen@uis.no. 

“This is a course of the highest quality.” MA TEYL graduate 

Nå også på nettbrett! 

Last ned Utdanning som app 

i App Store, Android Market eller m.utdanningsnytt.no 

Annonser Kunngjøringer 



De unges seminar 


Reportasje 

Nok en gang inviterte Utdanningsforbundet 

Østfold medlemmer 

under 35 år til et eget seminar over 

to dager. Årets seminar var fulltegnet. 

TEKST OG FOTO Kari Oliv Vedvik 

6. og 7. februar var 80 medlemmer samlet i 

Sarpsborg på det sjette ungseminaret i rekken. 

Første dag var forbeholdt fagforeningsforedrag, 

dag to var satt av til faglig påfyll. 

– Tilbakemeldinger fra tidligere år viser at 

medlemmene vil ha en miks av foredragsholdere. 

I tillegg er det lettere for deltakerne på seminaret 

å argumentere for at de skal få fri fra arbeid, 

hvis de kan komme tilbake med faglig påfyll, sier 

Aud Helen Rosenberg, medlem av Ungutvalget i 

Utdanningsforbundet Østfold og lærer ved Skiptvet 

skole. 

– For hvert år har vi fått fl ere deltakere på disse 

seminarene. Vi har maks antall deltakere i år, og 

det er en jevn fordeling mellom grunnskole og 

barnehageansatte, forteller Ine Beate Værp, også 

medlem i Ungutvalget og fagleder for barnehager 

i Moss kommune. 

Alles stemmer teller 

Foredragene var skreddersydd for yngre medlemmer, 

og klubbarbeid var viet mye oppmerksomhet. 

– Det er jo vi som er fremtiden, og da er det 

fl ott at fagforeningen bruker ressurser på oss. Jeg 

synes det har vært stas å treff e andre lærere og førskolelærere 

for å utveksle erfaringer og diskutere 

det som jeg er opptatt av med andre enn de man 

møter til daglig, sier førskolelærer Hanne Prangerød 

Martinsen, ansatt i Tuneskipet barnehage. 

– Før jeg selv begynte å engasjere meg, tenkte 

jeg ikke så mye på hva Utdanningsforbundet var 

og sto for. Jeg var bare medlem. Etter at jeg tok 

på meg klubbledervervet, ser jeg viktigheten av 

fagforening. Når det kommer nye medlemmer til 

klubben, prøver jeg å skape litt engasjement og 

fortelle hva det handler om. Det er viktig å kunne 

skape samhold, sier omas Skjelin, lærer ved 

Kirke erdingen skole i Eidsberg. 

– Jeg har også vært tillitsvalgt og må berømme 

den fl otte opplæringen og oppfølgingen jeg fi kk da 

jeg gikk i gang. Til alle som har lyst til å ta på seg 

verv: Det fi nnes ikke skummelt, bare lærerikt og 

givende, sier Lena Hågensen, rektor ved Os skole 

i Rakkestad. 

Å heve sin røst 

– Vi har snakket en god del om at de tillitsvalgte 

bør tilhøre et bredere aldersspenn enn hva man i 

dag ser enkelte steder. Men det skal litt til når man 

er yngre og kanskje ikke har så lang fartstid i yrket. 

Det kan virke skremmende å prøve å tilkjempe 

seg et verv. De som har sittet lenge, har jo en haug 

med erfaring, og da er det ikke så enkelt å si at 

yngre medlemmer også bør få en sjanse. Derfor 

er det veldig bra at vi yngre kan samles på et slikt 

seminar. Forhåpentligvis er det fl ere som får lyst 

og mot til å ta på seg verv, sier Linda Berget, lærer 

ved Os skole. 

– I barnehager er det ofte fl ere fagorganisasjoner 

representert, så det er få barnehager som har egne 

lokale klubber. I de aller minste barnehagene kan 

det være bare en eller to som er organisert i Utdanningsforbundet. 

Det som blir mer og mer vanlig, 

er at fl ere barnehager slår seg sammen og danner 

lokalklubber, forteller Ine Beate Værp. 

Noen av de 80 deltakerne: 

Bak fra venstre: Morten 

Greger Ree, Thomas Skjelin 

og Aud Helen Rosenberg. 

Foran fra venstre: Ine 

Beate Værp, Linda Berget, 

Lena Hågensen og Hanne 

Prangerød Martinsen. 

Faglig løft 

Den faglige biten var delt opp i to bolker. Første del 

av dagen var forbeholdt temaene ADHD og Tourettes 

syndrom. Pedagogisk-psykologisk rådgiver Lisbeth 

Iglum Rønhovde, som har skrevet fl ere bøker 

om ADHD og Tourettes, sprengte tidsrammene for 

å gi de ivrige deltakerne mest mulig informasjon. 

– Alle temaene har vært interessante. Selv om 

en tror at en vet mye fra før, er det alltid bra med 

oppfriskning og ny viten om viktige temaer. Fra 

tid til annen er det bra med faglige oppdateringer. 

Skal en beholde gnisten som lærer, er seminarer 

som dette viktig, sier Morten Greger Ree, lærer ved 

Mysen skole. 

Roger Sträng fra Høgskolen i Østfold hadde 

dessuten en forelesning om kollegaveiledning. 

Ung fremtid 

– De som er over 35 år, er litt misunnelige på oss og 

sier: «Hva med oss da, skal ikke vi få være med?» 

De må nok starte noe eget, for Utdanningsforbundet 

her i Østfold har vedtatt at vi skal satse 

på ungpolitikk. Et av de overordnede målene for 

ungutvalget er å skape medlemsengasjement blant 

de unge medlemme våre. Dette seminaret er ett 

av fl ere tiltak, og som vi ser av oppslutningen og 

tilbakemeldingen vi får, et veldig populært tiltak, 

sier Ine Beate Værp.

Ellen A. Gooderham | Advokatfi rma Raugland 

FOTO INGER STENVOLL 

Juss 

Off entlig tilgjengelige stillingsannonser er 

for de fl este den eneste måten å bli kjent 

med ledige stillinger på, og således en forutsetning 

for at man kan komme i betraktning 

til den ledige stillingen ved en søknad. 

Det fi nnes imidlertid ingen allmenne krav om at ledige stillinger 

i samtlige virksomheter skal lyses ut off entlig. Dette 

utgangspunktet er imidlertid modifi sert i off entlig sektor generelt 

og for bestemte stillinger i skolen spesielt. 

Målsettingen ved tilsetting i alle off entlige stillinger er å få tilsatt 

den personen som er best egnet for stillingen, både hva gjelder 

formelle kvalifi kasjoner og personlig egnethet. En bredest 

mulig utlysning av ledige stillinger er et ledd i å oppnå denne 

målsettingen. For tilsettinger i staten følger hovedregelen om 

off entlig utlysning av ledige stillinger av tjenestemannsloven. 

For tilsettinger i kommuner er det ingen tilsvarende bestemmelse, 

men det har utviklet seg en ulovfestet hovedregel om 

off entlig utlysning også her. 

Opplæringslova § 10-4 går enda lenger ved å lovfeste et absolutt 

krav om off entlig utlysning. Kravet om off entlig utlysning 

av stillinger gjelder kun for ledige undervisningsstillinger og 

for rektorstillinger. Andre typer stillinger, herunder stillinger 

som assistent eller renholdspersonale, omfattes altså ikke av 

bestemmelsen i opplæringslova. Selv om det ikke er omfattet 

av ordlyden, følger det av merknaden til opplæringslova § 10-4, 

inntatt i Ot.prp. nr. 46 (1997-98) side 183, at kravet om utlysning 

også gjelder for mellomlederstillinger i skolen, herunder 

stillinger som undervisningsinspektør. Det er imidlertid lagt til 

grunn i juridisk teori at dette kun er tilfellet dersom stillingen 

som undervisningsinspektør omfatter undervisning. 

63 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011 

Lov 

og 

rett 

Krav til utlysning av 

ledige stillinger i den offentlige skolen 

Loven sier ingenting om hvordan stillingen skal utlyses eller 

hvor bredt tilgjengelig utlysningen må være. Kravet om off entlig 

utlysning innebærer iallfall at det ikke vil være tilstrekkelig å 

lyse stillingen ut internt i kommunen. 

Opplæringslova § 10-4 gjør unntak fra kravet om utlysning 

for stillinger med kortere varighet enn 6 måneder, typisk for 

vikariater og andre typer midlertidige tilsettinger i medhold 

av arbeidsmiljøloven. Her har lovgiver vurdert at det for slike 

kortere engasjement vil være behov for en raskere prosess uten 

krav om off entlig utlysning av stillingen. 

Det stilles dessuten ikke krav om off entlig utlysning av stillinger 

dersom det er personer som har fortrinnsrett til ny 

ansettelse i medhold av arbeidsmiljøloven § 14-2 eller dersom 

stillingen må tilbys ansatte for å unngå oppsigelse som følge av 

driftsinnskrenkninger eller rasjonaliseringstiltak etter arbeidsmiljøloven 

§ 15-7. 

Dersom man mistenker at det har forekommet en ansettelse 

uten at stillingen har vært lyst ut, bør man i første omgang henvende 

seg til ansettelsesmyndigheten. Videre kan man melde 

saken inn for Sivilombudsmannen, som da har mulighet til å ta 

saken opp til behandling. 

«Målsettingen ved tilsetting i alle 

off entlige stillinger er å få tilsatt 

den personen som er best egnet for 

stillingen, både hva gjelder formelle 

kvalifi kasjoner og personlig egnethet» 


Fra forbundet 


Mimi Bjerkestrand | leder 

FOTO TOM EGIL JENSEN 

God utdanningsledelse 

– ikke mer kommunal styring 

For ett år siden presenterte Utdanningsforbundet 

og KS et felles hefte vi kalte 

«Ledelse og tillitsvalgte sammen om den 

gode utdanningsledelse». 

Heftet ble sendt alle barnehager og skoler i landet. Hovedbudskapet 

i dette heftet uttrykkes i kortform i de to første 

setningene: «Utdanningsledelse handler i stor grad om å lede 

profesjonsutøvere, det vil si å lede yrkesutøvere som selv er ledere 

i sitt daglige arbeid. Nettopp fordi det er sånn, må utdanningsledelse 

bygge på og utvikle et medskapende, anerkjennende og 

forpliktende samspill mellom tillitsvalgte, styrere og rektorer.» 

Dette felles initiativet for å bidra til barnehage- og skoleutvikling 

satt jeg og tenkte på da jeg besøkte KS sitt landsting, som 

nettopp ble avviklet i Oslo. Landstinget var nemlig opptatt av 

styring. Under overskriften «Meir tillit til det lokale folkevalgte 

demokratiet» ble det vedtatt en egen uttalelse om samspillet 

mellom stat og kommune. Der uttaler KS blant annet følgende: 

«Utan rom for lokale vegval har innbyggjarane liten grunn til å 

delta i og påverke politikken både gjennom val og mellom val. 

Landstinget meiner at statsforvaltninga sitt høve til tilsyn, klage, 

motsegn, kontrollfunksjonar og andre verkemiddel for styring 

må avgrensast på ein langt klårare måte enn i dag.» 

Dette er klar tale. Mer kommunal styring og mindre statlig. 

Resonnementet synes å være at dersom kommunene, gjennom 

avgrensning av den statlige styringen, får bedre rom for egen 

styring av sine tjenester enn det de har i dag, vil det både stimulere 

til større engasjement og bedre kommunalt tjenestetilbud. 

Dette vil jeg advare mot. Vi har allerede så store forskjeller i 

utdanningstilbudet mellom ulike kommuner her i landet at det 

er bekymringsfullt. For å motvirke dette og for å sikre at våre 


øverste folkevalgte faktisk kan ha mulighet for å utøve nasjonal 

politisk styring av et så viktig felt som utdanning, er det helt 

nødvendig at staten besitter redskaper for styring. 

Hva er egentlig det viktigste i all utdanningsledelse? Det er å 

skape et best mulig utviklings- og læringstilbud til alle barnehagebarn 

og skoleelever i hele landet. Og på en slik måte at de 

får et likeverdig tilbud, uavhengig av hvor i landet de bor og 

hvilken kommune de bor i. 

Hvor trykker skoen når det gjelder vilkårene for å oppnå 

dette? Etter mitt syn handler det ikke om manglende kommunal 

styring. Det handler mer om for svak oppfølging av de 

styringssignaler som allerede foreligger, i form av lovverk, rammeplan 

og læreplaner. 

Det norsk utdanning trenger, er ikke mer kommunal (detalj) 

styring. Vi trenger to ting: god tilrettelegging med hensyn til 

ressurser for å realisere målene, og deretter en dialogorientert 

utdanningsledelse preget av tillit til at den enkelte barnehage og 

skole kan fi nne de beste løsningene innenfor et gitt rammeverk, 

som i dag langt på vei er godt nok. 

Barnehager og skoler har utvikling og læring som sin hovedoppgave. 

Det betyr at de lederne og yrkesutøverne som arbeider 

der, hele tiden også må arbeide med sin egen utvikling, og tenke 

på hvordan deres egen barnehage eller skole selv kan lære som 

organisasjon. Slikt kan ikke styres fram. Men det er fullt mulig å 

stimulere til det og legge til rette for det gjennom et aktivt skoleeierskap 

der hovedelementet er den gode utdanningsledelse 

med vekt på det medskapende, anerkjennende og forpliktende 

samspill. 

For kommunene som skoleeiere er det etter mitt syn rikelig 

med spennende utfordringer knyttet til å realisere dette. 

«Det norsk 

utdanning 

trenger, er 

ikke mer 

kommunal 

(detalj) 

styring.»


Anita Rose Bakke | Medlem av sentralstyret 

foto inGeR STenVOll 

En vårdrøm 

Jeg drømmer om et samfunn som 

verdsetter sine barn og unge like 

høyt som sine maskiner, og der de 

som arbeider med menneskers 

utvikling, verdsettes like høyt som 

utviklere av teknologi. 

Et samfunn der politikerne ikke bare løfter frem 

utdanning og lærernes betydning i festtaler, men 

også i handling og budsjettbehandling. 

Et samfunn der demokratiske verdier ikke kveles 

av styringsretten, men profesjonens stemme er 

ledestjernen. Et samfunn der lederne ikke pålegges 

urimelige lojalitetskrav, men gis tid og handlingsrom 

til god faglig og personalmessig ledelse. 

Et samfunn der barn og unge får utvikle seg 

under forsvarlige rammebetingelser i lokaler som 

er velegnet, med faglig kompetente lærere og 

utstyr som gjør dem forberedt for den fremtiden 

de skal skape. Skoler med fast tilsatte vaktmestere 

og renholdere, som har innsikt i og stolthet av å 

holde byggene i best mulig stand. 

En skole der gruppene ikke er større enn at den 

enkelte elev kan få reell hjelp og støtte fra læreren. 

En skole der økonomiske forhold ikke medfører 

sammenslåing av elevgrupper, slik at unge, fremtidige 

fagarbeidere gir opp og slutter på skolen. 

Forhold for nyutdannete som gir rom for veiledning, 

faglig og personlig utvikling innen profesjonen. 

Et arbeidsliv som gir eldre motivasjon til å 

stå i yrket lengst mulig. En skole der undervisning 

er hovedprioritet, ikke testing og dokumentasjon. 

Rom for førskolelærere til å planlegge hvordan 

best å gi barna de beste forutsetningene. Barnehager 

som verdsetter kompetanse så høyt at antall 

dispensasjoner synker drastisk. 

Rom for forskning, og lønns- og arbeidsvilkår 

som gjør arbeid i universitet og høyskoler attraktivt 

for de beste innen profesjonen. 

Et samfunn som ser og verdsetter verdien av et 

sterkt støttesystem til hjelp for barn og unge med 

ekstra utfordringer. 

Et utdanningssystem der nasjonalt fastsatte rammebetingelser 

sikrer like vilkår over hele landet. 

Politisk vilje til å se årets behov for moderasjon i 

konkurranseutsatt industri som en unik mulighet 

til å tette gapet i lønnsnivået mellom langtidsutdannede 

i offentlig og privat sektor. 

Politisk vilje til å se at det er de verdier som skapes 

i utdanningssystemet i dag, som blir Norges 

største konkurransefortrinn i fremtiden, og at det 

er her kimen til løsninger på fremtidens utfordringer 

innen klima, energi og matforsyning dannes. 

Eller vil man fremdeles ta for gitt at høyt utdannete 

unge mennesker vil være idealistiske nok 

til å velge å arbeide med og for mennesker i vårt 

velferdssamfunn på bekostning av egen økonomi? 

Drømmen er gammel, men vi gir den aldri opp. 

For investering i barn og unge er den beste forsikring 

for et kompetent og konkurransedyktig 

velferdssamfunn i fremtiden. 

Må det bare være en drøm, eller vil våren komme 

til utdanningsnorge? 


Sogn og Fjordane 

Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane 

Øyrane 3, 6800 Førde 

Tlf.: 23 13 86 50 

sognogfjordane@utdanningsforbundet.no 

Gunn Marit Haugsbø, fylkesleder 

45610109 

gunn.marit.haugsbo@utdanningsforbundet.no 

Jarle Hessevik, nestleder 

95724205 

jarle.hessevik@utdanningsforbundet.no 

Sylvi Aarland, kontaktperson BHG 

97974917 

sylvi.aarland@utdanningsforbundet.no 

Connie Hamre, kontaktperson GSK 

97565206 

conham@udf.no 

Alf Reidar Myrstad, kontaktperson VGO/ 

vara HTV KS-F 

90962632 

alf.reidar.myrstad@utdanningsforbundet.no 

Astrid Askildt, kontaktperson HU 

90620048 

astrid.askildt@utdanningsforbundet.no 

Anne Marit Aasen, styremedlem 

99242724 

anne.marit.aasen@udf.no 

Anne Siri Bentsen, styremedlem 

41693910 

anne.siri.bentsen@utdanningsforbundet.no 

Rune Hovland, styremedlem / HTV-KS-F 

48022931 

rune.hovland@udf.no 

Torill Marie Kufaas Karlsen , styremedlem 

41299395 

torill.karlsen@utdanningsforbundet.no 

Steinar Strømsli, styremedlem 

91107323 

steinar.stromsli@utdanningsforbundet.no 


ål og svar om 

beidstidsavtalen 

2) Hva oppnår kontaktlærerne 

med denne avtalen? 

Skolenes tidsressurspott økes tilsvarende 30 

minutter per elev per uke. Tidsressurspotten skal 

blant annet brukes for å redusere kontaktlærernes 

undervisningstid. 

Den økte ressursen skal fordeles lokalt etter en 

vurdering av hvem som trenger mer tid på grunn 

av særlig byrdefulle oppgaver. Konkret kan det 

bety at på en skole med seks kontaktlærere, kan 

det hende at bare tre av disse får økt ressurs, men 

at økningen da kan være den dobbelte av gjennomsnittlig 

økt ressurs per kontaktlærer. 

3) Skal vi jobbe én ekstra dag? 

Svaret er både ja og nei. Årsverket er ikke endret. 

Den planfestede tiden blir redusert i ukene med 

elever med 7,5 timer, og flyttes utenfor skoleåret. 

Den ekstra dagen behøver ikke være en planleggingsdag 

i form av møter eller liknende. Mange 

skoler avsetter deler av den arbeidsgiverstyrte 

tiden til individuelle eller kollektive forberedelser. 

Det kan skolene fortsette med, selv om en større 

del av denne tida legges utenfor elevenes skoleår. 

4) Har rektor fått mer makt med den 

nye avtalen? 

Den planfestede tiden har ikke økt. At deler av 

denne tida forskyves og samles til en planleggingsdag, 

endrer ikke dette. Sånn sett innebærer 

ikke denne avtalen noen endring i omfang av 

årsverket. Bruken av tida skal drøftes med tillitsvalgte, 

og det er rektor, som før, som har styringen. 

5) Hva skjer med den selvstendige 

tiden? 

Den selvstendige tiden har samme omfang som 

tidligere, og styres av lærerne. 

6) Er den ekstra planleggingsdagen 

tenkt å gå inn i sommerferien? 

KS og vi har en felles forståelse av at lærernes 

arbeidsår ikke skal fordeles over flere uker enn 

tidligere. Det vil komme mer informasjon om 

dette og andre spørsmål både fra Utdanningsforbundet 

(informasjon til tillitsvalgte) og fra KS 

(B-rundskriv). 

7) Arbeidsoppgavene blir ikke færre. 

Hvor tar vi tida fra? 

Våre medlemmer og tillitsvalgte må arbeide for 

at det blir en reduksjon i de pålagte byråkratiske 

oppgavene, som lærerne opplever har blitt 

for omfattende. Vi har nå fått en avtale vi mener 

er akseptabel, men avtalen er ingen varig løsning. 

Den er ikke tilstrekkelig for å lette lærernes 

arbeidssituasjon. Forbedringer er noe vi må jobbe 

videre med. I avtalen ligger det en økt tidsressurspott 

som skal brukes til redusert undervisningstid 

på hver skole. 

8) Er dette nok en seier for KS som 

forhandlingsmotpart? 

Avtalen er et resultat av forhandlinger der begge 

parter har gitt og fått i forhold til egne krav og 

prioriteringer. Slik er det alltid for å komme til 

enighet. Det er som regel umulig å oppnå enighet 

i forhandlinger dersom ikke begge parter får gjennomslag 

for noen av sine krav. 

9) Blir det uravstemning over dette 

forhandlingsresultatet? 

Nei, det blir ikke uravstemning. Dette er en særavtale, 

og uravstemning brukes kun ved hovedtariffoppgjør. 

10) Hvor lenge varer avtalen? 

Avtalen har en virkningstid på ett år med mulighet 

for videreføring i ytterligere ett år. Det kan 

bety at den kan bli en del av hovedtariffoppgjøret 

i 2014. I denne perioden skal vi sammen med 

KS fortsette arbeidet for en ny avtale med lengre 

varighet. Endringene i den nye avtalen gjelder fra 

kommende skoleår 2012/2013. 

Du kan lese flere spørsmål og svar på 

www.utdanningsforbundet.no. 

www.UdF.nO 


Ny arbeidstidsavtale 

– et eksempel: 

den nye avtalen innebærer en økning 

av tidsressursen til byrdefulle oppgaver 

med en halv klokketime per elev. 

På en skole med 350 elever tilsvarer 

dette 175 ekstra klokketimer til fordeling 

per år. Dersom hele den økte 

ressursen går til kontaktlærerne og 

vi regner med 25 elever per kontaktlærer, 

blir det 14 kontaktlærere som 

kan dele på de 175 timene. 

Det betyr en økning på cirka en halv 

klokketime per kontaktlærer per uke. 

Den økte tidsressursen kommer 

i tillegg til ressursen kontaktlærerne 

har i dag. 

Vi presiserer at dette er en gjennomsnittvurdering. 

Dersom man velger 

å fordele den økte ressursen på sju 

kontaktlærere, øker ressursen deres 

med 1 klokketime per uke. 

Hvordan de økte ressursene skal fordeles 

mellom kontaktlærere og andre 

med spesielt byrdefulle oppgaver, 

skal skje etter drøftinger. 

Det vil si beslutningen ligger innenfor 

arbeidsgivers styringsrett. 

67 | UTdanning nr. 4/24. februar 2012

Fra forbundet 

Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. 

Redaksjonen for sidene i dette nummeret: Nina Hulthin, Nina Ansteensen, Ole-Andreas Pedersen og Stig Brusegard 

14. februar var det nettmøte med Mimi Bjerkestrand og Ragnhild Lied der de svarte på spørsmål fra 

medlemmene om den nye arbeidstidsavtalen. 

FOTO UTdanningsFOrbUndeT 

66 | UTdanning nr. 4/24. februar 2012 

10 spørsm 

den nye ar 

Den nye arbeidstidsavtalen for 

skoleverket ble klar i begynnelsen 

av februar. Medlemmer og tillitsvalgte 

har hatt en del spørsmål om 

den nye avtalen. Våre ledere stilte 

til nettmøte 14. februar. 

Her er svar på noen av de mest 

stilte spørsmålene. 

1) Hva er de viktigste endringene 

i den nye arbeidstidsavtalen? 

Arbeidstidsavtalen (SFS 2213) inneholder to endringer: 

l Det innføres en ekstra planleggingsdag. 

l Tidsressurspotten (tidligere byrdefullhets- 

ressursen) skal økes fra 1,5 timer per elev til 2 

timer per elev. 

Planleggingsdagen skal ikke innebære noen økt 

arbeidsbyrde. Den skal etableres ved at arbeidsplanfestet 

tid forskyves. Hvordan dette skal skje, 

må avtales på den enkelte skole – og det skal 

framgå av arbeidsplanene. Om kort tid sender KS 

ut et B-rundskriv til kommuner og fylkeskommuner 

der det framgår at denne avtalen ikke skal 

medføre noen annen forståelse av rammene for 

arbeidsårets lengde enn den som hittil har vært 

praktisert. 

Tidsressurspotten øker med 1/3. Etter Utdanningsforbundets 

beregninger har økningen en 

kostnadsramme på rundt 280 millioner kroner. 

Det ligger føringer i teksten om at denne ressursen 

skal brukes til å skape lettelser i lærernes arbeidssituasjon.

Realfagbygget NTNU, Trondheim, 9.–11. mai 2012 

facebook.com/nkul.no 

B-POSTABONNEMENT 

Returadresse: 


Postboks 9191, Grønland 0134 Oslo 

Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring 

IKT-konferansen for lærere 

860 deltok på NKUL i 2011. 

Norges viktigste møteplass for oss som 

er interessert i hva IKT kan gjøre for læring. 

3 dager med faglig påfyll sammen med kolleger. 

Pris for lærere ved påmelding innen 12. april: kr. 1.900,- 

www.nkul.no

Utdanning nr. 4/2012 - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?