Utdanning nr. 4/2012 - Utdanningsnytt.no

Med Kunnskapsløftet ble den treårige hjelpepleierutdanningen
gjort om til en fi reårig helsefagarbeiderutdanning
med to år i skole og to år i lære i bedrift.
Modellen ser ut til å ha svekket rekrutteringen.
tEKSt marianne ruud | mr@utdanningsnytt.no
Foto erik m. sundt
Helsefag
Velger studieforberedende
14 | Utdanning nr. 4/24. februar 2012
Hovedsaken
yrkesFagene sliter
Andelen elever som går videre mot fagbrev som
helsefagarbeider er redusert med 39 prosent
fra 2005- til 2006-kullet, viser tall fra Nordisk
institutt for studier av innovasjon, forskning og
utdanning (NIFU). Situasjonen er ikke bedre for
2007-kullet. Dessuten velger halvparten av de
som begynte på helse- og sosialfag ett år med
studiespesialiserende etter to år på yrkesfag.
– Men her er kravene så høye at bare 60 prosent av
elevene ender med bestått, forteller NIFU-forsker
Nils Vibe. Dessuten mangler det læreplasser.
Når Utdanning møter noen elever på Vg2 på
helse- og sosialfag på Jessheim videregående
skole, er de ute i praksis på Gystadmyr bo- og
aktivitetssenter på Jessheim. Elevene bekrefter
langt på vei det forskerne hevder. Bare noen har
tenkt seg læreplass. Andre har bestemt seg for å
hoppe over på studiespesialiserende, og enkelte
vurderer å skifte studieprogram fordi de kan tenke
seg noe annet.
Gule engler
Emilie Bolstad, Nora Berge, Camilla Sundby,
Marthe Pelleval, Lan Nhi-Nguyen, Tina Ziener
Kristiansen, Melina Enger, Ida Blaker og Albina
Pronaj bruker praksisperioden som «gule engler»
i prosjektet «Livsglede for eldre». Her deltar de på
ulike aktiviteter med beboerne. Kafébesøk, ludo
og kortspill er populært.
– Jeg har lyst til å bli jordmor, og derfor planlegger
jeg å ta sykepleierutdanning. Det blir påbygging
til studiespesialiserende på meg neste år,
forteller Emilie Bolstad.
Albina Pronaj har bestemt seg for å søke læreplass
for å bli helsefagarbeider. Hun stortrives i
praksis på Gystadmyr bo- og aktivitetssenter og
kan gjerne tenke seg læreplass der.
Studietilbudet har en passe blanding av teori og
praksis. Det er elevene enige om. Men at de har
ulike preferanser for jobb og videre studier, slik
tror de situasjonen vil fortsette å være.
På Jessheim videregående skole har elevene
allerede fått prøve ut noen av de tiltakene kunnskapsminister
Kristin Halvorsen ønsker å drøfte
i en ny stortingsmelding. Skolen har 1150 elever
fordelt på åtte utdanningsprogram. Her har man
blant annet jobbet med å lette overgangen fra ungdomstrinn
til videregående, forklarer assisterende
rektor, Kristina Samsing.
På elektrofag treff er vi elevene Trond Ivar Kopperud
og Martin Hansen. Kopperud er fast bestemt
på å bli ingeniør. Men han er ikke helt sikker på
om han skal hoppe over på allmennfaglig påbygging
neste år eller ta fagbrevet først og deretter
studere videre. Hansen skal bli heismontør og har
allerede fått læreplass.
Inne på teknisk og industriell produksjon (TIP)
treff er vi Aleksander Skjulhaug, som skal bli
industrimekaniker. Han satser på å få seg læreplass.
På samme avdeling fi nner vi Oda Susanne
Emilsen. Hun skal bli mekaniker på tunge kjøretøy.
I tillegg har hun tenkt å ta fagbrev som
anleggsmaskinmekaniker. Det vil til sammen bety
sju år i videregående opplæring. Men det skremmer
ikke Emilsen. Hun mener det er bra med fl ere
bein å stå på.
Mot strømmen. Oda susanne emilsen er på vei mot
fagbrev på tunge kjøretøy og har tenkt å ta fagbrev som
anleggsmaskinmekaniker i tillegg. Hun er en av tre jenter
på Teknisk industriell produksjon (TIP), et program nesten
utelukkende dominert av gutter.