Utdanning nr. 4/2012 - Utdanningsnytt.no
Utdanning nr. 4/2012 - Utdanningsnytt.no
Utdanning nr. 4/2012 - Utdanningsnytt.no
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Læreryrket<br />
På tide å<br />
slutte, eller?<br />
nå må dere lærere slutte å klage.<br />
Kanskje det er på tide å pakke sekken<br />
og forlate jobben?<br />
Lærere er lønnsvinnere i offentlig<br />
sektor. Prøv å starte i en annen jobb<br />
du er kvalifisert til i eksempelvis<br />
offentlig sektor, så vil du fort merke<br />
at lønna går betydelig ned.<br />
Jeg har selv byttet jobb fra skoleverket<br />
og gikk ned mye i lønn. Det er<br />
derfor lettere å se hvor bra lærerne har<br />
det når man klarer å se ting utenifra.<br />
Skolen trenger ikke lærere som<br />
syter og klager over hvor «ille» de<br />
har det. Ta ansvar for eget liv og slutt<br />
i jobben hvis det er så dårlige vilkår.<br />
Petter Hagen<br />
Svar til<br />
Petter Hagen<br />
Jeg er meget uenig i dette innlegget.<br />
Selv har jeg jobbet i 18 år som lærer<br />
i yrkesfag i videregående skole. Jeg<br />
opplevde jobben som spennende,<br />
men også mer og mer krevende. I<br />
løpet av de årene jeg jobbet i skolen,<br />
var det mange forandringer underveis<br />
som krevde mer og mer.<br />
Jeg jobber nå i en annen del av<br />
offentlig sektor og er glad for hver<br />
helg og hver kveldsstund jeg har fri.<br />
Det er ingen rettebunke som venter<br />
på meg, det er ingen evaluering som<br />
skal utføres, jeg behøver ikke å gå<br />
igjen<strong>no</strong>m strategier og planer for å gi<br />
elevene det beste utbyttet av skolegangen.<br />
Jeg kan forlate arbeidsplassen<br />
min og har fri.<br />
Åpent brev til ledere og forhandlingsdelegasjonen<br />
Kjære ledere i den største og viktigste<br />
fagorganisasjonen i skoleverket!<br />
For fem år siden viste aldersstatistikken<br />
blant lærere i videregående<br />
skole at godt over 50 prosent av<br />
lærerne er over 50 år. De fleste lærere<br />
går av med AFP ved 62 år (alle lærere<br />
som jeg kjenner og har passert 62,<br />
har hvert fall gjort det). Disse lærerne<br />
er stort sett cand.mag. med minst to<br />
mellomfag, grunnfag, ex.phil. og ped.<br />
sem. Sin utdannelse gjorde de ferdig<br />
på slutten av 70-tallet og begynnelsen<br />
av 80-tallet. Hvert mellomfagsstudium<br />
var da i innhold, mengde pensum<br />
og arbeidsmengde tilnærmet en<br />
master i dag. Mange av disse cand.<br />
mag.-lærerne har studert både i 6, 7,<br />
og 8 år og har plukket «gamle» vekttall<br />
hvert semester. De fleste har over<br />
150 «gamle» vekttall som tilsvarer<br />
over 450 studiepoeng. Noen har nærmere<br />
200 «gamle» vekttall, altså 600<br />
studiepoeng. Det er himmelropende<br />
urettferdig at nyutdanna masterstu-<br />
denter nesten ved første utbetaling<br />
suser forbi lønnsmessig. Dessuten<br />
er disse ferskingene kun brukandes<br />
til undervisning i ett fag, mens cand.<br />
mag. har kompetanse i minst tre fag<br />
og mange i fire-fem forskjellige fag.<br />
Hvem av disse er mest nyttig i <strong>no</strong>rsk<br />
skole? Det er en ganske hard straff<br />
for å være cand.mag. i dag i stedet<br />
for å ha tatt hovedfag med en gang<br />
og bare undervist i ett fag! Hvorfor<br />
kjemper ikke <strong>Utdanning</strong>sforbundet for<br />
at samlet nyttig relevant utdanning<br />
skal lønne seg? Jeg tenker at samlet<br />
mengde vekttall eller studiepoeng i<br />
relevante skolefag bør være utslagsgivende<br />
for lønn, og ikke bare tittel.<br />
Det har vært en stor nivåsenkning i<br />
innholdet i videregående skole siden<br />
reform 94, da det ble innført en kraftig<br />
nivåsenkning i karakterene. Beskrivelsen<br />
av krav til 6 i karakter var det som<br />
før hadde vært 5, og slik fortsatte<br />
det nedover hele stigen. Samtidig<br />
ble kravene til opptak til studier på<br />
Jeg unner lærerne i alle trinn i skolen<br />
den lønna de har og alle «feriene»<br />
(ferie + avspasering) En trenger en<br />
god lønn for å gjøre en god jobb.<br />
En trenger avspaseringsperiodene<br />
og ferie for å holde høy motivasjon<br />
og innsatsvilje. En trenger<br />
tid i forberedelse og etterarbeid i<br />
undervisningen. Det er ikke urimelig<br />
at lærere som gjør en kjempejobb<br />
for hele samfunnet, har en god lønn<br />
for dette. Så de som må slutte å syte<br />
og klage, er de som ikke vet hva en<br />
skolehverdag egentlig inneholder,<br />
og som kanskje forlot yrket fordi de<br />
ikke klarte presset?<br />
Per asheim<br />
Den varslete lærerkrisa slår nå til<br />
lærerskoler og universitet senket.<br />
Dette har igjen ført til redusering av<br />
faglig mengde og innhold i utdanningen.<br />
Det har vært overfokusering på<br />
pedagogikk, som klart har gått ut over<br />
det faglige.<br />
Den siste urettferdigheten er den<br />
som er mellom privat og offentlig<br />
sektor. Det er katastrofalt urettferdig<br />
at man i privat sektor kan gå av med<br />
full AFP og jobbe videre og motta<br />
Har du mykje på<br />
hjartet?<br />
Det er du ikkje åleine om. <strong>Utdanning</strong><br />
tek imot store mengder kortare og<br />
lengre debattinnlegg, innspel og<br />
kronikkar. Men det er trongt om<br />
plassen. Difor går det ofte lang tid<br />
før tekstane kjem på trykk, <strong>no</strong>kre<br />
gonger så lang tid at dei vert uaktuelle.<br />
Vårt tips er: Skriv kort! Held du<br />
debattinnlegget ditt på under 2500<br />
teikn (tal på teikn inklusive mellomrom),<br />
er sjansen større for å få plass.<br />
redaksjonen set retten til å kutte i<br />
innlegga som vilkår.<br />
For innlegg på innspel-plass er<br />
lengda 3000 - 10.000 teikn, og<br />
kronikkar kan ha ei lengd på mellom<br />
12.000 og 17.000 teikn.<br />
redaksjonen tek imot debattstoff<br />
på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.<strong>no</strong><br />
Lærere med cand.mag.-grad kommer dårlig ut lønnsmessig sammenlignet med nyutdannede<br />
med mastergrad, mener innsenderen. ill. foto HArALD F. WOLLEBæK<br />
full lønn. Lærere med de gamle cand.<br />
mag-gradene ville helt klart satse på<br />
å stå til fylte 67 og kanskje lenger,<br />
hvis lønna var anstendig og vi i tillegg<br />
kunne få samme pensjonsordninger<br />
som i privat sektor. Og dette burde få<br />
til bakevirkende kraft fra reform 94<br />
ble innført.<br />
Reynir Grimsson | adjunkt med<br />
opprykk siden 1980<br />
39 | <strong>Utdanning</strong> <strong>nr</strong>. 4/24. februar <strong>2012</strong>