Utdanning nr. 4/2012 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Debatt ● Meiningar på nettet redaksjonen i Utdanning tek imot langt fl eire meiningsytringar enn det er plass til i bladet. Men nokre vert publiserte i nettutgåva vår, utdanningsnytt.no. Her følgjer presentasjon av nokre meiningsytringar: Skolevegring fremfor skolenekting Barn og unge i Norge ønsker i utgangspunktet å gå på skolen for å lære og være sammen med andre jevnaldrende. Når de ikke gjør det, er det fordi de ikke greier det heller enn at de ikke vil eller nekter, skriver Bjørn Hegde. [30.01.] Vi vil være ansvarlige lærere! gi oss sjansen! Skolen er en arbeidsplass i stadig endring. Nye utfordringer står i kø. Det gjør også nye planer, pålegg om mer dokumentasjon, skriftlige evalueringsformer, rapportskriving, nasjonale prøver, andre tester, eksterne møter, interne møter og et økende antall elever med spesiell behov. Listen kan bli ganske lang, skriver Kjell Ivar Einarsen og Heidi Narten. [25.01.] læreren – gjeter eller hyrde? Kvaliteten på læreren er mest avgjørende for gode resultater i skolen, mener forskeren bak en av verdens største utdanningsstudier, John Hattie. Hattie bygger på en analyse av 50.000 enkeltstudier. Også i mange skolepolitiske diskusjoner koker gjerne argumentasjonen ned til at prestasjonene i klasserommet beror på den enkelte lærers individuelle dyktighet, skriver Harald Otto Liebich. [10.01.] illusjonen om nøytrale julemarkeringer i skolen Også før den jula vi har lagt bak oss, har det vært diskusjon knyttet til skolenes markering av advent og jul. Noen grunnskoler, ja de fl este, har skolegudstjeneste som et av sine tilbud. Andre sier nei til slik gudstjeneste, mens atter andre har prøvd seg med nyskapningen «kirkebesøk uten forkynnelse», skriver Ola Erik Domaas. [10.01.] 38 | Utdanning nr. 4/24. februar 2012 Praktisk-estetiske fag Eksamensfrie, men viktige fag Skal man innføre noe nytt, fører dette til at noe må ut eller at kvaliteten på noe av det eksisterende forringes. Jeg skjønner ikke hvordan ringerike kommune en gang kan vurdere å kutte ut deling i de praktisk-estetiske fagene. Dette vil føre til en teoretisering av disse fagene. Selv er jeg faglærer i mat og helse, og de fl este kjøkken er ikke bygd for store elevgrupper. Dessuten vil man ikke kunne gjennomføre intensjonen i «Kunnskapsløftet». (Praktiske aktiviteter utgjør en stor del av faget.) Det er lovpålagt å følge «Kunnskapsløftet». Vær så snill, ikke rot til det etablerte som fungerer! De fl este elever gleder seg til å ha de praktisk-estetiske fagene. Ikke ødelegg denne gleden. Elever i dag trenger også å bruke hendene til praktisk arbeid. Det burde ringe noen bjeller, men vi snakker jo om ringerike! Nina Wilhelms Leraand Barnehage Hverdagshelter i løpet av en dag er jeg konditor, kokk og servitør. Mamma, søster og bestevenn. Jeg er sykepleier, vaskehjelp, byggmester og dyrepasser. Voksen og ungdom. Tiger, bjørn og hund. Politi, brannmann, butikkeier, trafi kkonstabel. Det vil ingen ende ta. Alle disse rollene som jeg går inn i løpet av en dag. Som jeg fyller så godt jeg kan. I løpet av en dag smaker jeg på kaker og is av ymse slag. Jeg dikter eventyr og forteller om hva som forventes og om hvilke verdier vi har. Jeg forteller barna om jul og påske, jeg synger med dem, og jeg dummer meg ut. Jeg trøster og hjelper dem opp så de kan stå igjen. Gir dem selvtillit til å møte alle verdens farer og hjelper de til å forstå at de Er noe. Jeg viser omsorg og klemmer dem som trenger det mest. Jeg ler når de vitser, og undrer meg når de stiller spørsmål om livets fi nurligheter. Jeg smiler når de klarer noe som var helt uoppnåelig for Hvis elevgruppene blir for store, går det ut over muligheten til praktiske oppgaver i blant annet mat og helse, påpeker innsenderen. ill. foto HEGE OLSEN dem, og jeg trøster når de møter livets motbakker. Jeg er med på å skape barnehagen som deres andre hjem, også fordi det er mitt andre hjem. Sammen deler vi hverdagslige opplevelser, som når de lærer seg å sykle på to hjul. Når de lærer seg å tegne sjiraffer. Når de lærer seg bokstaver, når de kan telle til ti på engelsk. Når de klarer å ta opp glidelåsen, og når de endelig klarer å smøre sin egen skive. Når de klarer de minste oppgaver som får dem til å føle seg som verdenseliten. Jeg gir dem selvfølelse, selvtillit og mot til å si sine egne meninger, til å vise verden at også de er her, blant oss store voksne. I løpet av en dag deler jeg latter, tårer og klemmer med disse små personlighetene, framtidas ledere og nåtidas helter. Jeg gir strenge øyne, kler på meg muskler og en stemme med moral. Jeg viser mine egne grenser og lar dem bli kjent med meg som jeg blir med dem. Jeg må hver dag forholde meg til foreldre som forventer utrolig mye av oss i barnehagen, som lurer på hva barnet deres har spist, hva vi har gjort, hvor den nye genseren er og om jeg synes det er på tide med votter. Og alt dette svarer jeg på. «Jo, i dag har han spist to skiver kl. 11.00 med brunost, og klokka 14.00 spiste han en skive og et halvt eple. I dag har vi holdt på med samarbeid, og de har kosa seg så! Og genseren. Den ligger i innegarderoben, sammen med sokkene som han tok av seg til lunsj. De vottene kan du gjerne vente litt med, men det er snart på tide. God helg da!» Vi er deres hverdagshelter. Bestevenner. For noen er vi det tryggeste barna har i livet deres. For noen er vi alt. Linda Mari Johansen | Pedagogisk leder i Fjellknausen barnehage i Grimstad
Debatt Til «Vil ha lærerne til å kjempe for nynorsken» på utdanningsnytt.no Læreren som livredder – for dem som ikke vil redde seg selv nynorskbruker og redaktør i Bok & samfunn, Dag H. Nestegard, vil at lærerne skal ta på seg jobben med å redde nynorsken. Et høyst betimelig krav. For til tross for store årlige millionoverføringer til nynorsken, dens organisasjoner og ledere, vender nå nynorskfolket selv i økende grad ryggen til sitt eget språk. Og hastigheten på avviklingen av nynorsk som førstespråk går nå dobbelt så fort i videregående som i grunnskolen. Og årsaken – eller en av årsakene – er vel rimelig opplagt: Den tvungne sidemålsopplæringa (i bokmål) i nynorskland. Ja, prosentandelen nynorskbrukere i videregående skole er nå så lav – 6,7 prosent – at det er spørsmål om nynorsk som førstespråk overlever det neste tiåret fordi lekkasjen til bokmålet akselererer. Og da er det nynorske skriftspråket i praksis mer eller mindre dødt. Men det er 40 | Utdanning nr. 4/24. februar 2012 selvsagt mulig for mållagsfolk og andre sidemålstilhengere å få dette tallet ned i null enda raskere. For da kan de virkelig få dyrket sin store lidenskap og språklige kjepphest: Det nynorske sidemålet – for alle – både dødt og levende på en gang – et språklig mirakel, ja kanskje også et økonomisk mirakel for den som vet å sko seg? Det gjelder bare å spille offerrollen briljant nok – så biter nok SV og hele venstresiden på og sluker både agn, krok og søkke. Og de utslitte norskhestene i skolen stiller nok også opp for sidemålet sitt – atter en gang, og enda en gang. Der andre svikter, spenner de lasset for – og trasker trøstig i vel. Godt man har kravløse idealister igjen i skolen man kan spille på – når man selv ikke greier brasene. Knut Michelsen | lektor i videregående skole Debatten om nynorskens plass i norskfaget vekker engasjement. ill. foto HArALD F. WOLLEBæK Norskfaget Levende språk det språklige forlegger- og medietyranniet som fi ns i Oslo, har i årevis undertrykt det levende og mangfoldige norske språket. Gjennom et bakstreversk og talibanaktig regime har de ført bokmålet tilbake til tida før 1917-reformen. resultatet er et dødskjedelig, platt og kjønnsløst språk, der alt er sauset sammen i felleskjønnets fold. Språkrådet er ikke stort bedre. Den siste nynorskreformen viser at rådet i sin nåværende form er et hønsehus av uforenlige meninger. Norskfaget Ikke i mitt navn det er ikke Utdanningsforbundets oppgave å forsvare nynorsk. Jeg vil selvfølgelig melde meg ut om UDF som organisasjon begynte å støtte dette frastøtende «språket». Hva enkeltmedlemmer gjør, er selvfølgelig opp til dem. Nynorskfolket oppfører seg som det hvite mindretallet i Sør-Afrika og tvinger språket sitt på fl ertallet. Vi burde derfor heller gjøre som ungdommen i Soweto i en lignende situasjon, og ikke bøye oss for undertrykkerne. Som realist slipper jeg heldigvis befatning med dette uspråket, da jeg ikke underviser i norsk. Alt som kommer på nynorsk går ulest i søpla, Svar til Halstein Sjølie Noen hjelp til å bevare mangfoldet får vi ikke derfra. Det eneste som nytter, er at vi lærere får elevene til å bruke språket, skrive levende i alle kjønn og slik påvirke osloadelen nedenfra. I så måte er altså nynorsken et svært viktig våpen. Jeg oppfordrer alle norsklærere til å påvirke elevene slik at fl est mulig førsteklasser fra høsten av velger nynorsk som hovedmål! arne Jørgen løvland Vil ikke savne deg Verken skolen eller forbundet vil savne et menneske med slike holdninger som her uttrykkes. At Sjølie mener det er så, men den aggressive måten det fremføres på, viser at og det vil det gjøre så lenge nynorsk tvinges ned på oss norskbrukere (norsk, ja, ikke bokmål). Som alle med litt kunnskap vet, betyr bokmål egentlig latin, men nynorskfolket har prøvd å ta fra oss retten til å kalle språket vårt norsk. Hvis tvangen ble fjernet, ville jeg selvfølgelig kunne lese ting på nynorsk, men ikke før. Jeg er villig til å la andre skrive på det mål de ønsker, da jeg har et demokratisk sinnelag. I motsetning til nynorsktyrannene. Halstein Sjølie dette er et menneske som mangler dannelse. Lars Atle Lauvås
Page 1 and 2: Min favorittlærer | 20 - En god me
Page 3 and 4: Utdanning på nettet På Utdannings
Page 5 and 6: Tittel Vil la lokalbefolkningen avg
Page 7 and 8: ildsjelprisen Årets Ildsjelpris fo
Page 9 and 10: Ys sier nei til vikarbyrådirektive
Page 11 and 12: Wake up, dere! Det er dere som skal
Page 13 and 14: svennebrev praksiskandidat y-veien
Page 15 and 16: - Når 45 prosent av elevkullet ikk
Page 17 and 18: Det mangler læreplasser for eleven
Page 19 and 20: Ut i verden Storbritannia Færre sk
Page 21 and 22: ner tenkte litt lenger, utviklet si
Page 23 and 24: Falstadskogen er fredet krigsgravpl
Page 25 and 26: Lærer teken Bindinger kan være vr
Page 27 and 28: Skiglede etter hvert Ikke alle barn
Page 29 and 30: Frisonen Bjørn Tore Kronen Tarange
Page 31 and 32: Samisk klassikar endeleg på norsk
Page 33 and 34: det var mulig å «bla» igjennom d
Page 35 and 36: ing i en flerkulturell barnehage No
Page 37: Dilemma Når delar av oppgåvene er
Page 41 and 42: Vikarbyrå Arbeidsliv Debatt Fint a
Page 43 and 44: Læreryrket På tide å slutte, ell
Page 45 and 46: Kronikk «Det er fl eire jenter enn
Page 47 and 48: Kronikk Den skjulte mobbinga 44 | U
Page 49 and 50: Aurskog-Høland kommune Aurskog-Hø
Page 51 and 52: Utdanningsforbundet er ett av Norge
Page 53 and 54: Lillehammer kommune LÆRERSTILLINGE
Page 55 and 56: Larvik kommune Lærerstillinger Fra
Page 57 and 58: Lærarstillingar i Flora kommune i
Page 59 and 60: Ledige stiLLinger på svaLbard Føl
Page 61 and 62: Rogalandskonferansen 17.-18. april
Page 63 and 64: Ellen A. Gooderham | Advokatfi rma
Page 65 and 66: Utdanningsforbundet Anita Rose Bakk
Page 67 and 68: Fra forbundet Disse sidene er utarb

Utdanning nr. 4/2012 - Utdanningsnytt.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?