Utdanning nr. 4/2012 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Organisasjonen Pensjonistene i Utdanningsforbundet Styret for pensjonistene i Utdanningsforbundet får av og til spørsmål om hva Utdanningsforbundet gjør for sine pensjonistmedlemmer. Nå sist fra Oluf A. Martins i Utdanning nr. 2/2012. I årene som er gått siden siste fusjon er det blitt opprettet pensjoniststyrer i alle fylker og i svært mange av de større lokallagene. Aktivitetene er mangslungne, for eksempel organiserte turer i inn- og utland, museumsbesøk, teater- eller konsertkvelder, foredrag og selvsagt sosialt samvær med tidligere kolleger. For å fi nne ut hva som skjer i eget fylke/lokallag, er det enkleste å gå inn på Utdanningsforbundets hjemmesider, men dersom man ikke vil det, kan en telefon til Utdanningsforbundets fylkes- eller lokallagskontor gi informasjon eller formidle kontakt videre. Skjer det ikke noe i ditt lokallag? Ta kontakt med lokallagsstyret, tidligere kolleger og sett i gang! Det sentrale pensjoniststyret i Utdanningsforbundet arrangerer hvert år et to dagers seminar for pensjonistlederne og pensjonistkontaktene i alle fylker, og vi er representert på Nordisk Pensjonisttreff hvert år. Vi deltar på Utdanningsforbundets representantskapsmøter og på landsmøtet. Vi er med i Unios delegasjon i drøftingsmøtene med statsråden om statsbudsjettet og i trygdeforhandlingene. I den delegasjonen er også Landslaget for Offentlige Pensjonister (LOP) representert. (Det er mange år siden LOP var med under Pensjonistforbundets paraply.) Eva nærby l | leder for styret for pensjonistene i Utdanningsforbundet Rett på sak Nyutdannede fast stilling søkes Ida Sandholtbråten Leder i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet foto PErNILLE ADOLFSEN I disse dager søker fl ere hundre lærerstudenter jobb. Det er spennende å skulle starte på yrkeskarrieren, men samtidig er det usikkert og skremmende. De aller fl este nyutdannede starter karrieren i vikariat. I en etableringsfase er det problematisk. Rekrutteringskampanjen Gnist viser til at det i 2020 vil det mangle 20 000 lærere i Norge. Det burde være gunstige muligheter for jobb også i 2012. Hvorfor skal det da være så vanskelig å få seg en sikker jobb? Mange velger å bli lærere fordi framtidsutsiktene for jobb er gode. Vi trenger fl ere lærere, og vi vet at vi alltid vil ha behov for lærere i framtida. Det man møter som ferdigutdannet i dag, er derimot ikke det samme som i 2020. Det er ikke like lett å skaff e seg fast stilling i 2012. De er bare de heldige som får seg fast stilling, sies det. Likevel er det få som roper høyt om hvor tungt det er for nyutdannede lærere å få seg jobb. Det er for lite rekrutterende. Jeg roper ut likevel, for dette handler om min framtid. Jeg ønsker å starte min karriere i skolen, og jeg gleder meg til å begynne å jobbe. Dessverre kan det se ut til at jeg ikke er like attraktiv som jeg trodde. Det er nedslående og fremmer ikke ønsket om et langt arbeidsliv i skolen. «En jobb er en jobb», sier mange, men det er stor forskjell på et vikariat og en fast stilling. En fast stilling gir sikkerhet og forutsigbarhet – både økonomisk og faglig. Det å ikke vite om man får fortsette ved samme skole etter første året i jobb, er ikke lett. Vikariatproblematikken møter også unge voksne i en fase i livet hvor økonomisk sikkerhet betyr mye. Man ønsker gjerne å etablere seg og starte familielivet. Skal man rekruttere fl ere, handler det ikke bare om å lose dem inn i lærerutdanningen, men også om å bedre tilbudet de får når de er ferdigutdannet. Det handler om mulighetene for fast stilling, om lønn og om arbeidsvilkår. Her er det enda en lang veg å gå. I de store norske byene er det omtrent umulig å få jobb. Sjøl om det blir fl ere elever, blir det ikke fl ere lærerstillinger. Så klart er det mange muligheter utenfor byene, men det er ikke alltid like enkelt å fl ytte på seg. Gode rekrutteringstiltak for å gjøre det attraktivt å jobbe utenfor de store byene er også mangelvare. Jeg kan være villig til å pendle eller fl ytte på meg, men da må tilbudet være godt. I privat sektor løper arbeidsgiver etter nyutdannede. Hvorfor er det ingen som løper etter meg om lærermangelen er så stor? Jeg må vel vente til 2020. Rett før jul kom rapporten om «reservestyrken» – de som er lærerutdannet, men som ikke lenger jobber i yrket. Et stort spørsmål er om det er mulig å rekruttere disse tilbake til skolen. Flere av respondentene svarte at en av grunnene til at de forlot yrket, var mangel på adekvat stilling. Dette bør være en tankevekker. Man må spørre seg hvordan man skal sikre at nyutdannede lærere begynner å jobbe i skolen – og blir der. Hvis ikke kan mangelen på lærere bli enda større i 2020. Nyutdannede skal ikke fi nne seg i å bli ansatt i vikariat etter vikariat. Det ville ingen i privat sektor gjort med lignende lønns- og arbeidsvilkår. I en alder av 26 ønsker jeg meg en trygg framtid – jeg ønsker meg en sikker jobb. Tiden vil vise om jeg er «en av de heldige». 43 | Utdanning nr. 4/24. februar 2012
Læreryrket På tide å slutte, eller? nå må dere lærere slutte å klage. Kanskje det er på tide å pakke sekken og forlate jobben? Lærere er lønnsvinnere i offentlig sektor. Prøv å starte i en annen jobb du er kvalifisert til i eksempelvis offentlig sektor, så vil du fort merke at lønna går betydelig ned. Jeg har selv byttet jobb fra skoleverket og gikk ned mye i lønn. Det er derfor lettere å se hvor bra lærerne har det når man klarer å se ting utenifra. Skolen trenger ikke lærere som syter og klager over hvor «ille» de har det. Ta ansvar for eget liv og slutt i jobben hvis det er så dårlige vilkår. Petter Hagen Svar til Petter Hagen Jeg er meget uenig i dette innlegget. Selv har jeg jobbet i 18 år som lærer i yrkesfag i videregående skole. Jeg opplevde jobben som spennende, men også mer og mer krevende. I løpet av de årene jeg jobbet i skolen, var det mange forandringer underveis som krevde mer og mer. Jeg jobber nå i en annen del av offentlig sektor og er glad for hver helg og hver kveldsstund jeg har fri. Det er ingen rettebunke som venter på meg, det er ingen evaluering som skal utføres, jeg behøver ikke å gå igjennom strategier og planer for å gi elevene det beste utbyttet av skolegangen. Jeg kan forlate arbeidsplassen min og har fri. Åpent brev til ledere og forhandlingsdelegasjonen Kjære ledere i den største og viktigste fagorganisasjonen i skoleverket! For fem år siden viste aldersstatistikken blant lærere i videregående skole at godt over 50 prosent av lærerne er over 50 år. De fleste lærere går av med AFP ved 62 år (alle lærere som jeg kjenner og har passert 62, har hvert fall gjort det). Disse lærerne er stort sett cand.mag. med minst to mellomfag, grunnfag, ex.phil. og ped. sem. Sin utdannelse gjorde de ferdig på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet. Hvert mellomfagsstudium var da i innhold, mengde pensum og arbeidsmengde tilnærmet en master i dag. Mange av disse cand. mag.-lærerne har studert både i 6, 7, og 8 år og har plukket «gamle» vekttall hvert semester. De fleste har over 150 «gamle» vekttall som tilsvarer over 450 studiepoeng. Noen har nærmere 200 «gamle» vekttall, altså 600 studiepoeng. Det er himmelropende urettferdig at nyutdanna masterstu- denter nesten ved første utbetaling suser forbi lønnsmessig. Dessuten er disse ferskingene kun brukandes til undervisning i ett fag, mens cand. mag. har kompetanse i minst tre fag og mange i fire-fem forskjellige fag. Hvem av disse er mest nyttig i norsk skole? Det er en ganske hard straff for å være cand.mag. i dag i stedet for å ha tatt hovedfag med en gang og bare undervist i ett fag! Hvorfor kjemper ikke Utdanningsforbundet for at samlet nyttig relevant utdanning skal lønne seg? Jeg tenker at samlet mengde vekttall eller studiepoeng i relevante skolefag bør være utslagsgivende for lønn, og ikke bare tittel. Det har vært en stor nivåsenkning i innholdet i videregående skole siden reform 94, da det ble innført en kraftig nivåsenkning i karakterene. Beskrivelsen av krav til 6 i karakter var det som før hadde vært 5, og slik fortsatte det nedover hele stigen. Samtidig ble kravene til opptak til studier på Jeg unner lærerne i alle trinn i skolen den lønna de har og alle «feriene» (ferie + avspasering) En trenger en god lønn for å gjøre en god jobb. En trenger avspaseringsperiodene og ferie for å holde høy motivasjon og innsatsvilje. En trenger tid i forberedelse og etterarbeid i undervisningen. Det er ikke urimelig at lærere som gjør en kjempejobb for hele samfunnet, har en god lønn for dette. Så de som må slutte å syte og klage, er de som ikke vet hva en skolehverdag egentlig inneholder, og som kanskje forlot yrket fordi de ikke klarte presset? Per asheim Den varslete lærerkrisa slår nå til lærerskoler og universitet senket. Dette har igjen ført til redusering av faglig mengde og innhold i utdanningen. Det har vært overfokusering på pedagogikk, som klart har gått ut over det faglige. Den siste urettferdigheten er den som er mellom privat og offentlig sektor. Det er katastrofalt urettferdig at man i privat sektor kan gå av med full AFP og jobbe videre og motta Har du mykje på hjartet? Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. For innlegg på innspel-plass er lengda 3000 - 10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no Lærere med cand.mag.-grad kommer dårlig ut lønnsmessig sammenlignet med nyutdannede med mastergrad, mener innsenderen. ill. foto HArALD F. WOLLEBæK full lønn. Lærere med de gamle cand. mag-gradene ville helt klart satse på å stå til fylte 67 og kanskje lenger, hvis lønna var anstendig og vi i tillegg kunne få samme pensjonsordninger som i privat sektor. Og dette burde få til bakevirkende kraft fra reform 94 ble innført. Reynir Grimsson | adjunkt med opprykk siden 1980 39 | Utdanning nr. 4/24. februar 2012
Page 1 and 2: Min favorittlærer | 20 - En god me
Page 3 and 4: Utdanning på nettet På Utdannings
Page 5 and 6: Tittel Vil la lokalbefolkningen avg
Page 7 and 8: ildsjelprisen Årets Ildsjelpris fo
Page 9 and 10: Ys sier nei til vikarbyrådirektive
Page 11 and 12: Wake up, dere! Det er dere som skal
Page 13 and 14: svennebrev praksiskandidat y-veien
Page 15 and 16: - Når 45 prosent av elevkullet ikk
Page 17 and 18: Det mangler læreplasser for eleven
Page 19 and 20: Ut i verden Storbritannia Færre sk
Page 21 and 22: ner tenkte litt lenger, utviklet si
Page 23 and 24: Falstadskogen er fredet krigsgravpl
Page 25 and 26: Lærer teken Bindinger kan være vr
Page 27 and 28: Skiglede etter hvert Ikke alle barn
Page 29 and 30: Frisonen Bjørn Tore Kronen Tarange
Page 31 and 32: Samisk klassikar endeleg på norsk
Page 33 and 34: det var mulig å «bla» igjennom d
Page 35 and 36: ing i en flerkulturell barnehage No
Page 37 and 38: Dilemma Når delar av oppgåvene er
Page 39 and 40: Debatt Til «Vil ha lærerne til å
Page 41: Vikarbyrå Arbeidsliv Debatt Fint a
Page 45 and 46: Kronikk «Det er fl eire jenter enn
Page 47 and 48: Kronikk Den skjulte mobbinga 44 | U
Page 49 and 50: Aurskog-Høland kommune Aurskog-Hø
Page 51 and 52: Utdanningsforbundet er ett av Norge
Page 53 and 54: Lillehammer kommune LÆRERSTILLINGE
Page 55 and 56: Larvik kommune Lærerstillinger Fra
Page 57 and 58: Lærarstillingar i Flora kommune i
Page 59 and 60: Ledige stiLLinger på svaLbard Føl
Page 61 and 62: Rogalandskonferansen 17.-18. april
Page 63 and 64: Ellen A. Gooderham | Advokatfi rma
Page 65 and 66: Utdanningsforbundet Anita Rose Bakk
Page 67 and 68: Fra forbundet Disse sidene er utarb

Utdanning nr. 4/2012 - Utdanningsnytt.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?