Utdanning nr. 4/2012 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Hovedsaken yrkesFagene sliter Elevene på elektrofag har mange fagbrev å velge mellom. Flere har dessuten planer om å ta en bachelor i ingeniørfag på tre år. elevene kan ta ett år studiespesialiserende eller velge fagbrev og y-veien for eksempel på Høgskolen i Telemark. De kan også ta teknisk fagskole og bli fagteknikere. Hva mener du? Hva bør gjøres med yrkesfagene? Hvordan få flere til å bli fagarbeidere? Delta i debatten: utdanningsnytt.no eller send epost til: redaksjonen @utdanningsnytt.no 16 | Utdanning nr. 4/24. februar 2012 Selv om tallene for hvor mange fagarbeidere Norge vil trenge framover er usikre, rapporterer mange bransjer om stor mangel på faglært arbeidskraft de nærmeste årene, blant annet i helsevesenet: Til Aftenposten sa Liv Signe Navarsete (Sp) nylig: «Med det vi vet om eldrebølgen i dag, hva den vil koste og hvor mange som må jobbe i omsorgssektoren, må vi se i øynene at det ikke kommer til å gå.» Hun viser til at mellom Flere muligheter Kunnskapsministeren vil åpne flere veier fram til yrkeskompetanse. Kunnskapsløftet innebar en forenkling av tilbudsstrukturen i videregående opplæring ved at 15 studieretninger ble erstattet av 12 utdanningsprogram, men 90 VK1-tilbud ble til rundt 60 Vg2- programområder. Disse igjen leder til over 200 ulike yrkesfaglige sluttkompetanser. Mangel på læreplasser både i privat og offentlig sektor er ett av problemene. Vibes forskerkollega Elisabeth Hovdhaugen i NIFU peker på at 45 prosent av elevene på helse- og sosialfag, som fremdeles nesten utelukkende er jenter, søker seg til et studiekompetanseår: – Mye tyder på at overgangen til et påbyggingsår med studiekompetanse på Vg3 er et planlagt løp. Disse jentene velger studiespesialiserende for å ha mulighet til å studere videre på høyskole for å bli for eksempel sykepleier eller sosionom, sier Hovdhaugen. Hun mener disse elevenes utdanningspreferanser er en del av den generelle aka- halvparten og en tredjedel av alle som går ut av videregående skole etter 2025, må velge seg jobb i helse- og omsorgssektoren. - Kunnskapsløftet har ikke bidratt til å bedre overgangen mellom andre og tredje år i videregående, sier forsker Nils Vibe i NIFU. Deres nyeste rapport, «Struktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse», viser at det på flere yrkesfaglige områder går i feil retning. demiseringen i samfunnet. – Årsakene til at elever ikke søker yrkeskompetanse, er sammensatte, understreker Vibe. – Mangel på læreplasser er hovedforklaringen på at ikke flere kommer i lære, mener han. Dårlig geografisk samsvar mellom læreplasser og potensielle lærlinger er også et problem. En del bransjer, som bygg og anlegg, mener manglende motivasjon har sammenheng med for brede programmer. Ifølge NIFUs rapport har bredere programområder i Kunnskapsløftet ikke bidratt til å bedre overgangen mellom andre og tredje år i videregående for yrkesfagelevene. Kristin Halvorsen sier til Utdanning at hun mener rekrutteringen til yrkesfag kan bedres gjennom å åpne flere veier gjennom videregående i tett samarbeid med næringslivet: – Vi må også se på de mulighetene som allerede ligger i systemet, understreker hun. Allerede i dag finnes det mange veier til yrkeskompetanse i tillegg til hovedmodellen med to år i skole og to år i bedrift. Noen elever har fulgt forsøket der de avslutter med praksisbrev etter Martin Hansen går elektrofag, skal bli heismontør og har allerede fått læreplass.
Det mangler læreplasser for elevene som har valgt service og samferdsel. Derfor er flere av elevene usikre på veien de skal velge videre. Denne klassen fra jessheim videregående lærer om svinn i butikk. For å gjøre opplæringen mest mulig realistisk er de på besøk hos en lokal bedrift. to år. Ordningen er omstridt og møter motstand både i LO og Utdanningsforbundet. Begge mener hovedmålet for yrkesfagelevene bør være å oppnå fullt fag-/svennebrev. Men begge organisasjonene mener at ordningen bør kunne benyttes i noen tilfeller der det er vanskelig å se for seg at eleven, i alle fall på et gitt tidspunkt, vil kunne oppnå full kompetanse. Begge organisasjonene understreker at de ikke ønsker seg praksisbrevordningen som et søkbart tilbud. NIFU, som har evaluert praksisbrevordningen, hevder den har vært vellykket for en stor andel av elevene som har prøvd den ut. En annen vei til fag-/svennebrev er «praksiskandidatordningen» som gjelder voksne arbeidstakere med yrkespraksis. Denne ordningen fantes før innføringen av både Reform 94 og Kunnskapsløftet, og det ser ut til å være stor enighet blant både næringslivets organisasjoner og Utdanningsforbundet om at den bør beholdes. Blant annet innenfor helsevesenet har denne ordningen vært viktig for at flere kvinner skulle få mulighet til å kvalifisere seg til yrkeslivet. Samfunnskontrakt Mangelen på læreplasser er et vedvarende problem for yrkesfagelevene. Både Arbeiderpartiet og SV har hatt lovfestet rett til læreplass som kampsak i flere år. Men dette målet ser det nå ut til at partiene har forlatt, blant annet etter en juridisk betenkning, skrevet av jusprofessor Henning Jakhelln, levert til departementet i 2011. Han advarer mot å innføre en slik rett. Selv sier Halvorsen: – Det vil ikke bli et godt læringsmiljø for elever som havner i bedrifter som ikke vil ha dem. Derfor må vi se på andre løsninger. I departementet arbeider vi nå med å få til en mer forpliktende samfunnskontrakt mellom næringslivets organisasjoner og myndighetene for å skaffe til veie flere læreplasser. Den vil være på plass snart. – Før sommeren 2012? – Definitivt, sier Halvorsen. Elevorganisasjonen synes det er bra at Kunnskapsdepartementet arbeider med å få på plass samfunnskontrakten. Men målet på sikt må være å få til en lovfestet rett til læreplass, sier Andreas Borud, leder for Elevorganisasjonen. Han viser til ferske tall fra Utdanningsdirektoratet som forteller at av de 22.000 elevene som søkte læreplass våren 2011, var det 15.000 som fikk, mens 7000 sto uten. Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet, mener yrkesfagenes status må høynes, og hun understreker at det må skje på yrkesfagenes premisser. Hun tror ikke det å gi alle rett til å være generelt studieforberedte etter videregående er det som skal til for å utvikle fagopplæringen. Mer yrkesretting av fellesfagene og flere praktiske læringsmetoder i grunnopplæringen er blant de tiltakene Bjerkestrand mener myndighetene bør satse på. For å få til det må de videregående skolene få nok ressurser til at de slipper å slå sammen klasser i fellesfagene, understreker hun. Solbakken i LO mener skolens satsing på tidlig innsats og bedringen av grunnleggende ferdigheter er viktige tiltak for at flere yrkesfagelever skal fullføre og bestå. Her har Solbakken bred støtte både blant forskerne på NIFU og hos kunnskapsministeren. Forskning viser at elevene med de laveste karakterene fra grunnskolen har størst problemer i videregående. Y-vei og kryssløp Y-veien er en vellykket vei til ingeniøryrket, rapporterer professor Svein-Thore Hagen ved Høgskolen i Telemark. Han var en av pionerene bak denne utdanningsveien da den ble opprettet på Høgskolen i Telemark i 2002. – Når 86 prosent av studentene på y-veien har oppnådd bachelorgrad i ingeniørfag, må det sies å være unikt. Ellers er resultatene for ingeniørstudiene omtrent som for læreryrket, sier Hagen. Det vil si at på landsbasis er det rundt 60 prosent som fullfører og består på normert tid. Kristin Halvorsen kan tenke seg å åpne en y-vei for flere fagområder og varsler at dette vil bli ett av temaene i stortingsmeldingen. Hun påpeker samtidig at elevene har en del valgmuligheter i dag, som flere skoler vil kunne ta i bruk. Elever som ønsker et omvalg, kan i noen fag velge et såkalt kryssløp. Det betyr at de velger et fagområde på Vg2 som ikke bygger på det programområdet de valgte på Vg1. Det er også satt i gang fireårige løp i videregående skole, kalt teknisk administrative fag (TAF). I denne utdanningen tar elever både fagbrev og studiekompetanse i løpet av fire år, uten læretid. Elever som strever, kan dessuten få utvidet rett til en femårig opplæring i videregående. – Hvis flere gis slike muligheter, vil en større andel kunne gjennomføre og bestå, mener kunnskapsministeren. Tor Arne Solbakken i LO vil at alle skal bli studiekompetente. Foto mArIANNe rUUD «Tenk livslang læring og vedta at alle elever er studiekompetente når de er ferdige med videregående opplæring, enten de har gått tre år på studiespesialiserende eller de har valgt yrkesfag med to år i skole og to år i lære for å avslutte med fag-/ svennebrev.» Tor Arne Solbakken, nestleder i LO 17 | Utdanning nr. 4/24. februar 2012
Page 1 and 2: Min favorittlærer | 20 - En god me
Page 3 and 4: Utdanning på nettet På Utdannings
Page 5 and 6: Tittel Vil la lokalbefolkningen avg
Page 7 and 8: ildsjelprisen Årets Ildsjelpris fo
Page 9 and 10: Ys sier nei til vikarbyrådirektive
Page 11 and 12: Wake up, dere! Det er dere som skal
Page 13 and 14: svennebrev praksiskandidat y-veien
Page 15: - Når 45 prosent av elevkullet ikk
Page 19 and 20: Ut i verden Storbritannia Færre sk
Page 21 and 22: ner tenkte litt lenger, utviklet si
Page 23 and 24: Falstadskogen er fredet krigsgravpl
Page 25 and 26: Lærer teken Bindinger kan være vr
Page 27 and 28: Skiglede etter hvert Ikke alle barn
Page 29 and 30: Frisonen Bjørn Tore Kronen Tarange
Page 31 and 32: Samisk klassikar endeleg på norsk
Page 33 and 34: det var mulig å «bla» igjennom d
Page 35 and 36: ing i en flerkulturell barnehage No
Page 37 and 38: Dilemma Når delar av oppgåvene er
Page 39 and 40: Debatt Til «Vil ha lærerne til å
Page 41 and 42: Vikarbyrå Arbeidsliv Debatt Fint a
Page 43 and 44: Læreryrket På tide å slutte, ell
Page 45 and 46: Kronikk «Det er fl eire jenter enn
Page 47 and 48: Kronikk Den skjulte mobbinga 44 | U
Page 49 and 50: Aurskog-Høland kommune Aurskog-Hø
Page 51 and 52: Utdanningsforbundet er ett av Norge
Page 53 and 54: Lillehammer kommune LÆRERSTILLINGE
Page 55 and 56: Larvik kommune Lærerstillinger Fra
Page 57 and 58: Lærarstillingar i Flora kommune i
Page 59 and 60: Ledige stiLLinger på svaLbard Føl
Page 61 and 62: Rogalandskonferansen 17.-18. april
Page 63 and 64: Ellen A. Gooderham | Advokatfi rma
Page 65 and 66: Utdanningsforbundet Anita Rose Bakk
Page 67 and 68:
Fra forbundet Disse sidene er utarb
show all

Utdanning nr. 4/2012 - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?