Utdanning nr. 4/2012 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Innspill Utdanningsforbundet et underbruk av SV? 32 | Utdanning nr. 4/24. februar 2012 Birger Paulsen adjunkt, pensjonert lærer i realfag FOtO PRIVAT Så er det konstatert, det vi lenge har hatt mistanke om. Utdanningsforbundet er et underbruk av SV. Det har forbundets egne presseorganer, bladet Utdanning og nettutgaven Utdanningsnytt ført ettertrykkelig bevis for. Man skulle nesten tro forbundet var intimt knyttet til SV med hud og hår. At et medlem i Utdanningsforbundets sentralstyre nylig overtok som statssekretær hos SVs skoleminister Kristin Halvorsen, bidrar ikke akkurat til å svekke det inntrykket. Først er det en klar forskjellsbehandling av debattbøker avhengig av hvilken side de kommer fra. Magnus Marsdals bok «Kunnskapsbløff en» med sin usaklige skittkasting mot Osloskolen på bakgrunn av noen enkelttester de ikke liker – helt i tråd med SVs evigvarende aversjon mot tester generelt, er i Utdannings øyne en brannfakkel! Mens min bok, «Keiserens loslitte klær», som beskriver hvordan Marsdals egne på venstresiden nesten klarte å utradere realfagene i norsk skole, stemples med uttrykk som elendighetsbeskrivelse og svartmaling. Keiserens loslitte klær er ikke noe påfunn fra lærere som føler de ikke passer inn i venstresidens lite kunnskapsrelaterte skolesystem, men heller en beskrivelse av hvordan de mer faglig sterke av dem, på ideologisk bakgrunn, har følt seg presset til å gjennomføre fysikkundervisningen mer politisk korrekt enn faglig riktig – om de da i det hele tatt slipper til med sine fag. Dette har provosert mange. Tradisjonelt har venstresidens skoleideologer stått for en heller avslappet holdning til faglige verdier i skolen. Deres åpenbare trakassering av de få lærerne som ønsket seg litt mer enn den lille gangetabellen i mattetimen, er så uendelig mye mer verdt å dvele ved, enn noen stakkarslige krokodilletårer fra aktører som i beste SVånd kun ser på tester som hår i suppa uansett. Det er greit nok at Utdanning markerer uenighet i sak (i forhold til Oslo-skolen), men derfra til å hoppe i takt med en løs kanon som Marsdal, viser bare bladets politiske ståsted. Også elever har nå angivelig begynt å komme gråtende hjem grunnet noen slemme tester. Unektelig noe underlig når vi i all tid har drevet med tester på et atskillig høyere faglig nivå, men aldri opplevd gråt og jammer av den grunn. Dette må være noe Marsdal selv har funnet på. Det er ikke noe nytt at både ledere og lærere angivelig «ikke tør» gå til media. Det kan skje i alle kommuner. Marsdal fremstiller det som om dette kun gjelder Oslo. I min bok refereres det også til en lang rekke sentrale navngitte aktører innen venstresidens egne miljøer, som både med retorikk og ideologi har gjort «sitt beste» for å overbevise oss om at deres løsninger for realfagenes del aldri vil holde mål. Den retorikken har de holdt på med de siste 30 årene. Rent retorisk er det Marsdal nå driver med, heller ikke noe nytt. Vi kjenner lusa på gangen. Når også redaktører i Utdanning(snytt) gir signaler på ting de ikke liker skal komme ut, kan vel heller ikke forsikringer om politisk uavhengighet helt stå til troende. Ikke bare snur de opp ned på ordbruk som «brannfakkel» og «svartmaling», det er også forsøk på å dreie debatten – spesielt i tilfeller der intim samrøre mellom fagforening og venstresidens skolepolitikk truer med å komme til overfl aten. Saken er denne: Aldri før er det i bokform blitt rettet slike angrep mot borgerlig skolepolitikk på et så syltynt grunnlag som i tilfellet «Kunnskapsbløff en». Men samtidig: Aldri før er en bok om skole blitt tatt imot med slike ovasjoner av Utdanningsforbundets organer som nettopp Marsdals bok: Side opp og side ned i papirutgaven. Vedvarende gratisannonsevirksomhet i nettutgaven, kombinert med salgsfremstøt i beste markedsføringsstil, som om Utdanningsnytt var en bokhandlerfi lial for SV-skolen. Rett nok er det satt inn en egen annonse i nettutgaven, som sikkert også er betalt. Men det blir som lite å regne i forhold til øvrig gratisomtale i stort omfang, til og med med et eget stort intervju om boken i Utdanning. I tillegg sto utvalgte sider fra boken lenket til en animasjon(!) i hele høst frem til januar, så
det var mulig å «bla» igjennom deler av «årets julegave». Allerede i mars 2011, mange måneder før utgivelsen, fikk «Kunnskapsbløffen» en omfattende forhåndsomtale i Utdanning. Hvilken bok om skole er vel noen gang tidligere fra en lærerorganisasjons side blitt en slik forventning til del? Og for å ta lærerne selv i dette bildet: Mer enn 70 prosent av dem gir sin stemme nettopp til Ap eller SV. Det sier sitt. Det blir lett for Marsdal å finne medløpere. Det er nok blant noen av de mest militante av disse han finner sine «sannhetsvitner». Min bok «Keiserens loslitte klær» derimot, vil av Utdanning helst forbigås i stillhet – i hvert fall om man ser det i forhold til den store mottakelsen Marsdals bok fikk. Dette skjer til tross for – eller kanskje nettopp på grunn av – at boken på et seriøst grunnlag og på en historisk faktabakgrunn synliggjør et faglig forfall uten sidestykke i norsk skoles historie, helt siden 70-tallet. Med store faglige utfordringer i skolehverdagen som følge. Vel, boken fikk sin anmeldelse i Utdanning (juni 2011). Men det måtte gå sju måneder med stadig purring før anmeldelsen endelig var å se. Da hadde de klart å utstyre boken med feil tittel! «Keiserens loslitte klær» både påviser og går i dybden på konkrete og faktiske mangler på det realfaglige i et historisk perspektiv, bl.a. med bakgrunn i kunnskapsfiendtlige grep og holdninger på politisk og pedagogisk nivå over lang tid. For øvrig fins det vel nesten ikke det tema i skolehverdagen som media fremstiller som problematisk, som boken ikke har satt et grundig fokus på. Ting som til og med enkelte SV-lærere ville nikke gjenkjennende til. Utdanning mener dette er å lage karikatur av norsk skole. Men er det ikke venstresiden selv som med sin retorikk og handlinger både legger opp til og lager karikatur av egen politikk? Vi andre bare snubler over «bilder» som dannes, tar dem kanskje med videre – for så å bli de som får hele skylden for «karikeringene»! Det er flust med eksempler. Ta bare mantraet «ansvar for egen læring»: Elevene skal både kunne planlegge(!) og ta ansvar for noe de ennå ikke aner hva er! Det er ikke vi som karikerer. At Utdanning åpenbart ser på kritikk som kari- kering, må vel bety at man der i gården ennå ikke har forstått rekkevidden av den politikken som har vært ført! Marsdals medløpere har egenhendig gjennom tiår ført norsk skolematematikk dit den er i dag. Det er en hovedårsak til at behovet for testing ennå en tid vil være påtrengende. Det gjelder nemlig å finne hvor langt ned i nivå man faktisk må gå for å vite hvor det er best å starte en snuoperasjon. Burde ikke dette oppta Marsdal/ Utdanning? I tillegg kommer lærernes lave kompetansenivå på realfag. Også det er et resultat av en feilslått skolepolitikk over tid. Storparten av lærerne i hele grunnskolen virker i dag totalt hjelpeløse på alle felt når det gjelder realfag. Som følge av dette har de ofte ikke annet valg enn å overlate elevene til seg selv uten grunnleggende forkunnskaper de burde hatt for i hvert fall å ha noe å starte opp med. «Ansvar for egen læring» uten faglig basis blir i praksis stående igjen som eneste «verktøy». Det kalles «jobbing» i de kretser, men blir det læring av det? Andre kaller det til og med tilpasset opplæring! I omtalen av min bok uttrykker Utdanning undring over at undertegnede legger ansvaret for det faglige forfallet på den politiske venstresiden, og ikke på fagpedagogene. Men hvem andre enn Ap/SV har stått for både utformingen av pedagoger i Norge de siste tiårene og attpåtil plantet dem i skole, direktorat og departement? Marsdal kaller Oslos skolebyråd Torger Ødegaard for komiske Ali. Ansvarlig redaktør i Utdanning, Knut Hovland henger seg på med å kalle byråden en dust! Skal det være debattnivået? Om slike uttrykk absolutt må brukes, hva må man da kunne si om Utdanning når bladet ikke har så mye annet «konstruktivt» å møte kritikk med, enn uttrykk som karikatur og svartmaling? Byrådens utrettelige arbeid for å rette opp venstresidens mangeårige rasering av innholdet i skolen, synes imidlertid å være totalt uinteressant i Utdanning, nærmest en ikke-sak. Ikke er det noe å bry seg om heller at Høyre av folket er kåret til partiet med størst troverdighet i skolespørsmål. «... hva må man da kunne si om Utdanning, når bladet ikke har så mye annet «konstruktivt» å møte kritikk med, enn uttrykk som karikatur og svartmaling?» 33 | Utdanning nr. 4/24. februar 2012
Page 1 and 2: Min favorittlærer | 20 - En god me
Page 3 and 4: Utdanning på nettet På Utdannings
Page 5 and 6: Tittel Vil la lokalbefolkningen avg
Page 7 and 8: ildsjelprisen Årets Ildsjelpris fo
Page 9 and 10: Ys sier nei til vikarbyrådirektive
Page 11 and 12: Wake up, dere! Det er dere som skal
Page 13 and 14: svennebrev praksiskandidat y-veien
Page 15 and 16: - Når 45 prosent av elevkullet ikk
Page 17 and 18: Det mangler læreplasser for eleven
Page 19 and 20: Ut i verden Storbritannia Færre sk
Page 21 and 22: ner tenkte litt lenger, utviklet si
Page 23 and 24: Falstadskogen er fredet krigsgravpl
Page 25 and 26: Lærer teken Bindinger kan være vr
Page 27 and 28: Skiglede etter hvert Ikke alle barn
Page 29 and 30: Frisonen Bjørn Tore Kronen Tarange
Page 31: Samisk klassikar endeleg på norsk
Page 35 and 36: ing i en flerkulturell barnehage No
Page 37 and 38: Dilemma Når delar av oppgåvene er
Page 39 and 40: Debatt Til «Vil ha lærerne til å
Page 41 and 42: Vikarbyrå Arbeidsliv Debatt Fint a
Page 43 and 44: Læreryrket På tide å slutte, ell
Page 45 and 46: Kronikk «Det er fl eire jenter enn
Page 47 and 48: Kronikk Den skjulte mobbinga 44 | U
Page 49 and 50: Aurskog-Høland kommune Aurskog-Hø
Page 51 and 52: Utdanningsforbundet er ett av Norge
Page 53 and 54: Lillehammer kommune LÆRERSTILLINGE
Page 55 and 56: Larvik kommune Lærerstillinger Fra
Page 57 and 58: Lærarstillingar i Flora kommune i
Page 59 and 60: Ledige stiLLinger på svaLbard Føl
Page 61 and 62: Rogalandskonferansen 17.-18. april
Page 63 and 64: Ellen A. Gooderham | Advokatfi rma
Page 65 and 66: Utdanningsforbundet Anita Rose Bakk
Page 67 and 68: Fra forbundet Disse sidene er utarb

Utdanning nr. 4/2012 - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?