Utdanning nr. 4/2012 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

kostar samfunnet nærmare 12 millionar svenske kroner i utgifter, fordelt på rettsvesen, sosialtenester, helsevesen og tapte skatteinntekter (Olweus 2010). Olweus meiner utgiftene vil vere like høge i Norge. Ifølgje desse analysane treng tiltaksprogram mot mobbing berre å ha ein suksessrate på 1,5 prosent for å ha betalt seg. Medan mobbeoffera ofte får problem med depresjon og angst, slit mobbarane meir med rusproblem, ustabile arbeidsforhold og konfliktfylte relasjonar til partner. Slik blir mobbarar og ofra deira «overforbrukarar» av samfunnet sine helse- og sosialtenester (Olweus 2010). Opplæringslova paragraf 9a-3 «Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør». Elevar som opplever å bli utsette for mobbing, skal kunne stole på at skulen, eventuelt i samarbeid med andre instansar, set i verk tiltak for å stanse slik åtferd. Skulen må setje konkrete mål for det psykososiale miljøet, og arbeide systematisk og planmessig for å nå desse og ha klare rutinar for korleis problem med mobbing skal avdekkjast og handterast. Personalets handlingsplikt står nedfelt i opplæringslova paragraf 9a – 3 andre ledd: «Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn» (Kunnskapsdepartementet). Gruppedynamikken For å gjere noko med den usynlege mobbinga må ein ta tak i gruppedynamikken og forsterke oppfatninga av at mobbing er feil (Flack, 2010). Klarar ein å få tilskodargruppa til å ta avstand og seie frå, vil mobbarane miste posisjonen sin. 20 prosent av jentene er med på å forsterke den usynlege mobbinga, medan 30 prosent ikkje er involvert i det heile tatt, og rundt 15 prosent av jentene prøver å forsvare den som vert mobba. For å kome den skjulte mobbinga til livs i ein klasse, må lærarane kunne identifisere igongsetjarane. Skjult mobbing treng observante vaksne (Flack 2010). Kartlegging og observasjon Det viktigaste verktøyet for å oppdage skjult mobbing er observasjon, god samtaleteknikk og evne til å analysere dei opplysningane som kjem fram Kronikk (Flack 2010). Gjennom observasjon kan ein fange opp nyansar i samhandling, og dermed bryte negative grupperingar og mønster då lærar har nøyaktige observasjonar og tør å handle ut frå dette (Flack 2010). Sluttkommentar Jentemobbing er ikkje lett å få auge på. Difor må vi snakke om den. Vi må snakke om det i klasserommet, på fritidsarenaer og ved kjøkkenborda: Kva kan vi gjere for at alle kan bli med? Kva kan vi gjere for at ingen står åleine? Vi må bane veg for empati og sosial kompetanse. Mobbing er ikkje noko som berre går føre seg mellom mobbar og mobbeoffer. For å få slutt på mobbing, må alle i ei gruppe av elevar ta avstand frå mobbinga når mobbing skjer. Satsing på førebygging kan auke livskvaliteten for mange elevar og redusere omfanget av psykiske belastningar og skader som blir påført barn og unge. Systematisk kartleggingsarbeid der observasjon, god samtaleteknikk og evne til å analysere dei opplysningane som kjem fram, er vegen å gå for å redusere mobbing. At den einskilde lærar jobbar systematisk og strukturert med eit sosialt inkluderande klassemiljø, med observasjonar og tette samtaler med både elevar og føresette, kan gjere sitt til at barn og unge får ein tryggare og betre skulekvardag. Bibliografi Flack, Tove (2010) Innblikk, et analytisk verktøy for å forebygge og avdekke skjult mobbing. Stavanger: Senter for adferdsforskning. Flack, Tove (2008) Slåsskjempen viser seg fram, men baksnakkeren må vi søke etter! Hjem & skole 1/08. Fug (2009) Stopp mobbing. Hentet 05 29, 2011 fra Ein nettressurs for foreldre med barn i skulen: www.fug.no Kirkengen, Anna Luise (2005). Hvordan krenkede barn blir syke voksne. Oslo: Universitetsforlaget. Konfliktrådet (2011)Konfliktrådet. www.konfliktraadet.no Kunnskapsdepartementet (1998) LOV 1998-07-17 nr 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa( Opplæringslova) med nytt kapittel 9a om skulemiljø. Kunnskapsdepartementet. Medietilsynet (2010) www.medietilsynet.no Midthassel, Unni Vere , Auestad, Gaute, Roland, Pål & Solli, Elin (2006) Zero,Temahefte. SAFs program mot mobbing. Stavanger: Senter for adferdsforskning. Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland kh@utdanningsnytt.no. Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer. «Offeret byrjar å sjå på seg sjølv med plagarane sine auge.» Nærbø, Jens (2008) En ny teknologisk generasjonskløft. Spesialpedagogikk, 3 . Nærbø, Jens (2008). Mer om jenter på internett, Bitches and Bullies. Spesialpedagogikk, 4 . Olweus, Dan (2010) Mobbing i skolen, hva vet vi og hva kan vi gjøre? Oslo: Gyldendal Akademisk. Raundalen, Magne (2007) Mobbing - hva er det? Verktøykassa Roland, Erling (2007) Mobbingens psykologi, hva kan skolen gjøre? Oslo: Universitetsforlaget. Roland, Erling & Auestad, Gaute (2005) Mobbing og mobiltelefon. Spesialpedagogikk . Roland, Erling & Idsøe, Thormod (2001) Aggressive behavior. Stavanger: Senter for adferdsforskning. Roland, Erling & Vaaland, Grete (2007) Lærerveiledning.Zero, Saf`s program mot mobbing. Oslo: Kirke- utdanning og forskningsdepartementet. Skotheim, Liv & Vågsland, Anna Holm (2008) Bitching, en bok om jenter og mobbing. Oslo: Omnipax. Denne artikkelen bygger på fordjupingsoppgåva som vart levert som avsluttande arbeid ved studiet Tverrfaglig vidareutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, 2009-11 47 | Utdanning nr. 4/24. februar 2012
Kronikk Den skjulte mobbinga 44 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2012 Margun Lødemel lærar ved Tonning skule i Stryn FOTO PRIVAT Mobbing mellom jenter er vanskeleg å få auge på. Difor er det ekstra viktig å vere oppteken av problemet. ILLUSTRASJON Lars M. Aurtande | lars@aurtande.no «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.» (Opplæringslova paragraf 9a). Elevar kan ikkje velje sitt skulemiljø. Det er i samfunnet si interesse at elevane gjennomfører utdanning, då er det også samfunnet sitt ansvar å gjere sitt ytterste for å hindre at det opplevast negativt (Kunnskapsdepartementet). Kva er mobbing? «Mobbing er fysiske eller sosiale negative handlinger som utføres gjentatte ganger over tid av en person eller fl ere sammen, og som rettes mot en som ikke kan forsvare seg i den aktuelle situasjonen» (Olweus 2010, Roland, 2007). Mest synleg er den fysiske mobbinga, der gutar er langt meir representert enn jenter (Olweus 2010, Roland 2007). Den hyppigaste forma for mobbing blant både jenter og gutar er verbale verkemiddel, der ein karakteriserer mobbeoff eret på ein negativ måte. Størst verknad har det om kommentarane er morosame, og mobbeoff eret får kjenne den kollektive latteren, som er vanskeleg å forsvare seg mot (Roland, 2007, Olweus 2010). Jenter mobbar i hovudsak andre jenter, medan gutane i betydeleg grad også plagar jenter, jentene fi nn i hovudsak mobbeoff era i sin eigen klasse, medan gutane også plagar elevar frå andre klassar (Roland, 2007). Jenter vert ekstra sårbare fordi tilhøyrsle til jentegruppa er viktig. Kva som skal til for å bli akseptert og gitt venninnestatus, er mindre defi nert, og jenter er usikre på kva dei skal gjere for å bli tatt inn i varmen hos den populære jenta (Midthassel m.fl , 2006). Mobbing er å utøve makt (Roland 2007, Olweus 2010). Det er underkastinga hos den andre som bekreftar makta. Det å eige denne makta over andre gir mobbaren ei kjensle av å vere mektig (Roland 2007, Olweus 2010). Forsking som «Senter for Adferds Forskning» (SAF) har gjort, viser at plagargruppa vanlegvis består av to-tre elevar. Mobbarane får tettare gruppetilhøyrighet seg imellom når dei har eit fellesskap mot den som vert mobba (Roland & Vaaland 2003). Provokasjon Mønsteret i provokasjon er å gjere noko mot ein annan der hensikta er å framkalle ein reaksjon som kan utnyttast, og er hyppig nytta (Roland, 2007). Grunnteknikken er å skaff e grunnlag for ei skulding. Provokatøren sørgjer for at reaksjonen vert omdefi nert som noko negativt, uansett kva reaksjonen er. Når off eret forblir passivt, blir det til ei ny skulding om ikkje å svare. Når off eret svarar, blir det omgjort til frekkheit eller løgn. Dermed blir det skapt ei ny skulding. Ein vesentleg faktor i mobbing er truslar, som forsterkar trykket mot mobbeoff eret (Skotheim og Vågsland, 2008). Mobiltelefon 90 prosent av barn mellom 9–16 år har eigen mobiltelefon (Medietilsynet 2010). Dette opnar for mobbing via tekstmeldingar. Det er sentralt i den digitale mobbinga, då det er lettare å skrive ting ein ikkje torer seie direkte til andre, og ein unngår å sjå mottakaren sin reaksjon (Roland & Auestad 2005). Skjult nummer på mobil og eigen telefon gjer at det er vanskeleg for vaksne å oppdage denne forma for mobbing (Nærbø, 2008). Medietilsynet hadde i 2010 ei undersøking der det viste seg at 8 prosent av dei spurde hadde opplevd mobbing eller erting via mobilen, medan 15 prosent hadde opplevd å få trugande eller skremmande meldingar (Medietilsynet 2010). Internett Den nye sosiale møteplassen for barn og unge er nettet. Mange brukar heimesider, bloggar og nettportalar der dei legg ut informasjon og bilete av >
Page 1 and 2: Min favorittlærer | 20 - En god me
Page 3 and 4: Utdanning på nettet På Utdannings
Page 5 and 6: Tittel Vil la lokalbefolkningen avg
Page 7 and 8: ildsjelprisen Årets Ildsjelpris fo
Page 9 and 10: Ys sier nei til vikarbyrådirektive
Page 11 and 12: Wake up, dere! Det er dere som skal
Page 13 and 14: svennebrev praksiskandidat y-veien
Page 15 and 16: - Når 45 prosent av elevkullet ikk
Page 17 and 18: Det mangler læreplasser for eleven
Page 19 and 20: Ut i verden Storbritannia Færre sk
Page 21 and 22: ner tenkte litt lenger, utviklet si
Page 23 and 24: Falstadskogen er fredet krigsgravpl
Page 25 and 26: Lærer teken Bindinger kan være vr
Page 27 and 28: Skiglede etter hvert Ikke alle barn
Page 29 and 30: Frisonen Bjørn Tore Kronen Tarange
Page 31 and 32: Samisk klassikar endeleg på norsk
Page 33 and 34: det var mulig å «bla» igjennom d
Page 35 and 36: ing i en flerkulturell barnehage No
Page 37 and 38: Dilemma Når delar av oppgåvene er
Page 39 and 40: Debatt Til «Vil ha lærerne til å
Page 41 and 42: Vikarbyrå Arbeidsliv Debatt Fint a
Page 43 and 44: Læreryrket På tide å slutte, ell
Page 45: Kronikk «Det er fl eire jenter enn
Page 49 and 50: Aurskog-Høland kommune Aurskog-Hø
Page 51 and 52: Utdanningsforbundet er ett av Norge
Page 53 and 54: Lillehammer kommune LÆRERSTILLINGE
Page 55 and 56: Larvik kommune Lærerstillinger Fra
Page 57 and 58: Lærarstillingar i Flora kommune i
Page 59 and 60: Ledige stiLLinger på svaLbard Føl
Page 61 and 62: Rogalandskonferansen 17.-18. april
Page 63 and 64: Ellen A. Gooderham | Advokatfi rma
Page 65 and 66: Utdanningsforbundet Anita Rose Bakk
Page 67 and 68: Fra forbundet Disse sidene er utarb

Utdanning nr. 4/2012 - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?