Grunnbok- Respekt - Bergen kommune

More documents

Recommendations

Info

IVERKSETTING 22 mest formbare. Ved målrettet å bruke den gyllne anledningen som ligger her, vil skolene også raskt kunne se resultater av arbeidet. Det gir signaler til elevene om at skolen kan og vil, og det gir inspirasjon inn i voksenmiljøet når en ser at innsats bærer frukt. Det samme prinsippet gjelder også i forhold til skolens samarbeid med hjemmene. Oppstart med ny klasse/SFO-gruppe innebærer også å innlede samarbeid med ny foreldregruppe. Kursdagen tar opp viktige momenter i starten av dette samarbeidet. Felles innsats i forhold til elevenes sosiale liv på skolen vektlegges sammen med fokus på læring. Felles mål og konsistente holdninger mellom skole og hjem skaper trygghet for elevene og tillit mellom skole og foresatte. En del av den første kursdagen brukes til å presentere kunnskap om aggressivitet som praktisk knyttes til noen trendsettende elevtyper. Forståelsen av reaktiv og proaktiv aggressivitet ligger som et viktig fundament videre i kursdagene ved at det gir sterke begrunnelser for vektlegging av den autoritative voksenrollen både i oppstartsarbeidet, forebyggende arbeid, klasseledelse og problemløsning. Klasseledelse / gruppeledelse Ved god ledelse kan læreren utvikle gruppen til å bli et godt og produktivt fellesskap både sosialt og for læring. Gjennom presentasjon av en modell for ledelse av elevgrupper gis kollegiene et felles begrepsapparat for å kunne drøfte sin lederrolle. Modellen vektlegger den autoritative lærer-/voksenrollen, lederens arbeid med sine relasjoner til den enkelte elev, relasjoner elevene i mellom og fellesreferanser i gruppen; felles handlingsregister/rutiner og kollektive forestillinger. Kursdagen presenterer prinsipper for godt lederskap samt praktiske ideer og eksempler for hvordan det kan gjøres i ulike anledninger. Modellen som gir læreren grunnlag for å planlegge sitt ledelsesarbeid i klassen, er samtidig en modell for å analysere grupper/klasser. Den er derfor et nyttig redskap ved observasjon eller kartlegging av sosiale strukturer i grupper av elever i skole eller SFO. Når kollegiet har et felles perspektiv og begrepsapparat, blir det lettere å få til god observasjon og veiledning internt på skolen dersom det er ønskelig. Problematferd Skolens personale får presentert perspektiv for å forstå problematferd samt hvordan ulike situasjoner med uønsket atferd kan håndteres. Bråk og uro i klasserommet er eksempel på situasjoner som må løses der og da. Det samme gjelder noen episoder i skolegården. Lærere og andre ansatte må derfor ha gode ferdigheter til å tolke
hendelser og velge handlingsalternativer som kan benyttes i situasjoner som krever umiddelbare reaksjoner. I andre situasjoner kreves det arbeid med uønsket atferd over tid, for eksempel i forhold til mobbing. De voksne i skolen må beherske teknikker og strategier både for episoder som krever umiddelbar korrigering av atferd og for mer langsiktig arbeid med atferdsendring. For at de voksne i skolen skal framstå som et lag kjennetegnet av konsistens, er det nødvendig at alle voksne som møter elever i skolesammenheng kan og vil reagere når skolens standarder blir truet eller brutt. Skole-hjem samarbeid Kvaliteten og innholdet i skole-hjem-samarbeidet har betydning for miljøet i klassene og for elevenes atferd. Det er derfor viktig å fokusere på forhold ved dette samarbeidet for å øke kvaliteten på samarbeidet i seg selv. Derigjennom påvirkes også det tilbudet elevene får på skolen og i SFO. Den autoritative voksenrollen som er vesentlig i skolenes Respekt-arbeid får støtte når de foresatte gir skolens voksne et slikt mandat. Enda bedre er det dersom skolen kan gi foresatte kompetanse og støtte i utøvelsen av en tilsvarende rolle hjemme. Konsistens mellom de voksne som er viktige for barn og unge, gir tyngde og gjennomslagskraft for å kunne gi støtte og å stille krav. Kollegaveiledningskurs Dette er et to-dagers kurs for en utvalgt gruppe lærere fra hver skole. Kursdeltakerne er lærere som er plukket ut til å lede skolens interne kollegaveiledningsgrupper. Kurset gir kunnskaper samt trening i å lede grupper der kolleger jevnlig kommer sammen for å arbeide med yrkesmessige utfordringer (Midthassel, 1997). Det anbefales at en fra skolens ledelse også deltar på kurset selv om vedkommende ikke skal være leder av kollegagruppene. Hensikten er å sikre forankring av denne siden ved arbeidet inn i skolens ledergruppe. År 2 i Respekt-programmet Skoleutvikling er krevende og selv om målbare resultater oppnås etter ett år, tar det lengre tid før endringene får etablert seg som en del av skolens ordinære virksomhet. Vedlikehold og fornying skal prege arbeidet i det andre prosjektåret. For å støtte dette arbeidet arrangeres det seminar og kurs. -Prosjektgruppene på Respekt-skolene møter tidlig på høsten andre år til et halvdagsseminar der fokus er videreføring av utviklingsprosessen på skolene. 23 IVERKSETTING
Page 1: Respekt Grunnbok i skoleutviklingsp
Page 4 and 5: 4 RESPEKT . . . . . . . . . . . . .
Page 6 and 7: MOBBING - KONSENTRASJONSVANSKER - D
Page 10 and 11: HOVEDPRINSIPP 10 Faglige hovedprins
Page 12 and 13: HOVEDPRINSIPP 12 KONSISTENS Enkeltp
Page 14 and 15: LEDELSE OG ORGANISERING 14 Ledelse
Page 16 and 17: LEDELSE OG ORGANISERING 16 FLERE VI
Page 20 and 21: IVERKSETTING 20 BESKRIVELSE AV PROG
Page 24 and 25: IVERKSETTING 24 -Ledere av kollegav
Page 26 and 27: IVERKSETTING 26 Under ”paraplyen
Page 30 and 31: IVERKSETTING 30 Støtte i gjennomf
Page 32 and 33: IVERKSETTING 32 til skolen fra for
Page 34 and 35: BAKGRUNN 34 Bakgrunnen for Respekt-
Page 38 and 39: REFERANSER 38 Referanser Bronfenbre
Page 42: 42 NOTATER:

Grunnbok- Respekt - Bergen kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?