Dokumentet i pdf-format - Regjeringen.no

NOU 1998: 4
Kapittel 1 Politiets overvåkingstjeneste 15
dersom vesentlige sikkerhetsmessige hensyn gjør dette påkrevet, og at det i så fall
skal meddeles skriftlig at opplysningene anses usikre.
Det er videre viktig å gjennomgå jevnlig registrerte opplysninger med sikte på
å slette opplysninger som ikke lenger er relevante for tjenestens arbeid. Bestemmelser
om dette, samt om retting av uriktige eller ufullstendige opplysninger,
foreslås lovfestet.
Utvalget konstaterer at gjeldende instruksbestemmelser om taushetsplikt i overvåkingsinstruksen
er uklare og unødvendige ved siden av lovfastsatte taushetsbestemmelser.
Tjenesten må imidlertid utvise forsiktighet med å utlevere sensitive
opplysninger. «Need to know»-prinsippet i forhold til registrerte opplysninger
foreslås nedfelt i lov. Med unntak for utlevering av opplysninger i personkontrolløyemed,
innebærer prinsippet at det kun unntaksvis vil være aktuelt å meddele
registrerte personopplysninger til andre enn tjenestens egne embeds- og tjenestemenn.
I løpet av de nærmeste år skal det gjennomføres en midlertidig og begrenset innsynsordning
i registrerte opplysninger som er fremkommet gjennom instruksstridig
registrering eller ulovlig overvåking. Uavhengig av denne særskilte ordningen, har
utvalget vurdert om det bør etableres permanente muligheter til individuelt innsyn
i registerte opplysninger om seg selv. Et flertall i utvalget har imidlertid etter en
avveining av de ulike hensyn ikke funnet å foreslå en innsynsrett. Det understrekes
at det etter gjeldende rett foreligger muligheter til i unntakstilfeller å avgradere
opplysninger, dersom det er sterkt behov for å gi innsyn til en person som krever
det. Utvalget har lagt vekt på enkeltpersoners rett til å klage til EOS-utvalget. Innsynsregler
finnes også på det straffeprosessuelle området, jf særlig straffeprosessloven
§ 242.
1.9 DET BØR UTVISES STØRRE ÅPENHET OM TRUSSELBILDET OG
POTS VIRKSOMHET
De senere års offentlige utredninger og debatter har i seg selv medført økt kunnskap
og åpenhet om POTs virksomhet. Etter utvalgets syn er det ønskelig å gå enda
lenger i å utvise åpenhet, i de tilfeller der dette ikke kan skade tjenestens arbeid.
Utvalget finner bl a at det er grunn til i større grad å uttale åpent hva slags virksomhet
som er av overvåkingsmessig interesse. Generelle ekstrakter av trusselvurderingene
bør kunne offentliggjøres. Det bør også utvises større åpenhet om
generelle budsjettmessige og organisasjonsmessige forhold. Utvalget foreslår at
tjenestens graderingspraksis gjennomgås kritisk. Det bør utarbeides retningslinjer
for gradering av informasjon i POT.
Utvalget anbefaler at POT utarbeider årlige offentlige publikasjoner om trusselbildet
og tjenestens virksomhet, med utgangspunkt i de fremstillinger som tjenesten
allerede har offentliggjort bl a gjennom Internett.
Det er lettere å forsvare hensynet til åpenhet enn hensynet til hemmelighold. I
dette ligger det en pedagogisk utfordring. Det vil fremdeles på bestemte områder
være behov for hemmelighold. Spesielt gjelder dette konkrete opplysninger om
overvåkingstjenestens metoder, kilder, måloppnåelse osv. Men det gjelder også
andre opplysninger som må beskyttes mot bl a fremmed etterretningsvirksomhet.
Krav om større åpenhet må også balanseres mot hensynet til et tillitsfullt internasjonalt
samarbeid, slik at ikke andre tjenesters samarbeidsvilje blir mer reservert
som følge av særnorske åpenhetsordninger.
Tjenestens lukkede informasjonsstrategi vil bli utsatt for press i et moderne
informasjonssamfunn. Utvalget foreslår en viss oppmyking av gjeldende ret-