Dokumentet i pdf-format - Regjeringen.no

NOU 1998: 4
Kapittel 4 Politiets overvåkingstjeneste 39
POT etterforsker selv alle saker om ulovlig etterretningsvirksomhet – fra begynnelse
til slutt. Dette skyldes bl a at etterforsking i disse saker henger så nøye sammen
med det forebyggende aspekt at det tradisjonelt har vært ansett rasjonelt – både
ut fra effektivitets- og sikkerhetshensyn – at POT har eneansvaret.
På andre områder har POT et hovedansvar for etterforsking, men dette utelukker
ikke at andre politienheter etter omstendighetene kan overta saken.
Under etterforsking av terror- og ekstremistsaker fungerer imidlertid tjenesten
i praksis mer som et bistandsorgan til landets politikamre og øvrige politienheter.
POT har altså i praksis kun et begrenset etterforskingsansvar: POT forestår lukket
etterforsking når det er grunn til å undersøke om straffbare forberedelseshandlinger
er foretatt – typisk overtredelse av straffeloven § 104 a annet ledd. Når først en terrorhandling
har materialisert seg – det være seg i form av et attentat, en flykapring,
et bombeanslag eller lignende – er det derimot alminnelig praksis at saken etterforskes
av kriminalavdelingen i det stedlige politidistrikt med bistand av POT. POTs
bistand vil normalt bestå i å innhente opplysninger fra samarbeidende tjenester og
andre kilder om personer og organisasjoner som kan mistenkes for å være delaktig
i den straffbare handlingen.
Det som kjennetegner POTs etterforsking sett i forhold til ordinær politietterforsking,
er at den normalt foregår uten at den mistenkte er klar over etterforskingsskrittene.
Videre er etterforskingsarbeidet som oftest svært omfattende og
komplisert. Den nærmere karakter av lovbruddet kan ofte ikke konstateres før i en
sen fase av etterforskingen. Ved straffbare handlinger som POT er satt til å forebygge,
motvirke og etterforske, vil det som oftest ikke foreligge noe vanlig gjerningssted.
Normalt vil det heller ikke finnes noe tradisjonelt offer for handlingen.
Forberedelsen til de straffbare forhold vil gjerne ta lang tid, og etterforskingen vil
likeledes måtte foregå over lang tid.
POT arbeidsmetoder oppfattes av mange som utradisjonelle. Oppfatningen er
neppe helt i samsvar med de faktiske forhold. Metodebruken preges vel så meget av
at gjennomføringen er høyt spesialisert som av at den er utradisjonell. Arbeidsmåten
skiller seg prinsipielt sett ikke i særlig grad fra politiets vanlige metodebruk, med
visse unntak. Det er først og fremst arbeidsfeltet som særmerker POTs virksomhet.
Likevel er POT i noe større grad avhengig av å kunne arbeide i det skjulte. Dessuten
kan det på visse vilkår foretas telefonkontroll mv i de sakstyper som POT har ansvaret
for. Det kan en ellers bare i narkotikasaker.
4.3.2 POTs innpassing i det påtalemessige hierarki
Den øverste lederen av påtalemyndigheten er Kongen i statsråd. Tiltalekompetansen
er i visse tilfeller lagt til Kongen i statsråd, jf bl a straffeprosessloven § 64
første ledd som bestemmer at Kongen i statsråd avgjør spørsmål om tiltale når det
gjelder straffbare handlinger foretatt i tjenesten av tjenestemenn tilsatt av Kongen
eller embedsmenn.
Riksadvokaten er påtalemyndighetens øverste tjenestemann. Under riksadvokaten
kommer statsadvokatene. Det nederste leddet i hierarkiet er politiet. Ikke
alle tjenestemenn i politiet hører til påtalemyndigheten. Politimestre, visepolitimestere,
politiinspektører, politiadvokater, politiadjutanter og politifullmektiger har
påtalemyndighet dersom de har juridisk embedseksamen og gjør tjeneste i embede
eller stilling som er tillagt påtalemyndighet, jf straffeprosessloven § 55 første ledd
nr 2. I samme bestemmelse er det uttrykkelig fastsatt at overvåkingssjefen har slik
kompetanse. Overvåkingssjefen har samme myndighet som politimestere innenfor
sitt arbeidsfelt («i de saker Kongen bestemmer», jf straffeprosessloven § 67 femte