Dokumentet i pdf-format - Regjeringen.no

NOU 1998: 4
Kapittel 1 Politiets overvåkingstjeneste 9
ha oversikt over viktige straffesaker på områder som berører viktige nasjonale sikkerhetsinteresser.
Det kan bl a tenkes at forebyggende tiltak skal settes i verk.
Utvalget legger til grunn at i de sjeldne saker hvor det orienteres om straffesaker
med det formål at justisminsteren bør gripe inn, f eks ved å legge saken frem for
Kongen i statsråd, vil orienteringene bli gitt av riksadvokaten, ikke av overvåkingssjefen.
Overordnet påtalemyndighets styring av POT har i etterkrigstiden vært lite
fokusert. Etter utvalgets syn bør statsadvokatene utvise noe større engasjement i
POT-saker. Riksadvokaten bør fortsatt ha en tilbaketrukket styringsrolle i enkeltsaker.
Derimot bør riksadvokaten i større grad trekkes med i utformingen av overordnede
styringsdokumenter, bl a angående POTs prioritering av etterforskingsressursene.
Utvalget anbefaler også at riksadvokaten i større grad enn tidligere bør føre
kontroll med POTs etterforsking. Blant annet bør bruken av telefonkontroll kontrolleres
på tilsvarende måte som i narkotikasaker. Riksadvokaten har også et overordnet
ansvar for POTs etterforskingsregistre.
EOS-utvalgets kontrollmyndighet omfatter i dag ikke overordnet påtalemyndighets
disposisjoner i overvåkingssaker. Dette mener utvalgets flertall er uheldig,
bl a fordi det kan lede til situasjoner hvor overordnet påtalemyndighet ikke involverer
seg i en sak av frykt for å bli beskyldt for å hindre EOS-utvalgets kontroll, eller
blir utsatt for slike beskyldninger dersom den griper inn. Flertallet foreslår derfor at
EOS-utvalgets kontrollområde utvides til også å omfatte statsadvokatenes og riksadvokatens
virksomhet i overvåkingssaker.
1.3 TRUSSELBILDET MELLOM FORTIDENS STANDARDER OG
FREMTIDENS BEHOV: OVERVÅKINGSTJENESTEN MÅ PLAN-
LEGGE FOR DET UKJENTE
Trusselvurderingene må ta utgangspunkt i en verden i stadig endring. Mye forandrer
seg raskt. Fortidens standarder må ikke forveksles med fremtidens behov. Mer enn
tidligere vil POTs oppgave bli å planlegge for det ukjente.
Statene er fortsatt de grunnleggende enhetene i internasjonal politikk. Fremveksten
av andre typer aktører er imidlertid påfallende. Uten å være i krig med en annen
stat, kan vi bli stilt overfor en kalkulerende motstander som forfølger en målsetting
som berører Norge eller norske interesser. Det kan være en politisk bevegelse med
vold som virkemiddel, en terrororganisasjon, en internasjonal mafia, et internasjonalt
kriminelt nettverk, eller en kombinasjon av slike aktører. Grensene mellom statens
sikkerhet og alminnelig kriminalitet er blitt mer uklare etter den kalde krigens
slutt. Det bør ikke overraske om fremtidens kriger i stor grad kommer til å utspille
seg på denne arenaen. Noen tradisjonell militær trussel mot Norge foreligger ikke i
dag.
Etterretningsaktivitetene falt etter den kalde krigens slutt, men tok seg opp igjen
fra 1994. Innholdet i virksomheten har forandret seg i takt med endringene i den
maktpolitiske tenkningen. Betydningen av militær spionasje er redusert, mens
økonomisk spionasje og innsamling av politisk informasjon tillegges større vekt.
Mye informasjon om politiske forhold kan imidlertid samles og bearbeides uten at
det skjer noe ulovlig.
Internasjonale terroraksjoner synes å ha gått noe ned på 1990-tallet. Derimot
fører terrorhandlingene gjennomgående til mer omfattende ødeleggelser og tap av
liv enn tidligere. Europa er fremdeles den mest utsatte verdensdelen.
Det eksisterer ingen norsk terrorisme, og Norge har tradisjonelt vært forskånet
for terrorhandlinger fra utlandet. Globaliseringen innebærer imidlertid at hvis det er
ønskelig å henlegge terroraktiviteter til Norge, er vi innen rekkevidde for stadig