Dokumentet i pdf-format - Regjeringen.no

More documents

Recommendations

Info

NOU 1998: 4 Kapittel 4 Politiets overvåkingstjeneste 40 ledd). Likeledes hører nestkommanderende og de juridisk utdannede politiinspektører i POT til påtalemyndigheten. 31 For å sikre en objektiv og uavhengig behandling av påtalespørsmål, har man hos oss valgt å gjøre påtalemyndigheten mest mulig løsrevet fra de politiske myndigheter. Rettssikkerheten for individet ville vært utsatt dersom de politiske vinder skulle få innflytelse på påtalespørsmål. Prinsippet om påtalemyndighetens uavhengighet har siden straffeprosessloven av 1 juli 1887 vært ansett som grunnleggende. I straffeprosessloven 1981 § 56 annet ledd heter det: «Riksadvokaten har den overordnede ledelse av påtalemyndigheten. Bare Kongen i statsråd kan utferdige alminnelige regler og gi bindende pålegg om utføringen av hans verv.» I dette ligger at riksadvokaten verken er underordnet Justisdepartementet eller noe annet departement. Stortinget kan heller ikke gripe inn overfor riksadvokaten, verken i enkeltsaker eller i form av generelle direktiver. Stortinget må eventuelt gå veien om lovvedtak, dersom en ser bort fra den styringsmulighet som ligger i Stortingets bevilgningsrett. Gjennom muligheten til å gripe inn ved kgl res har en sikret en viss adgang til demokratisk kontroll og styring med påtalemyndigheten i samfunnsviktige spørsmål. Denne adgangen er, såvidt utvalget kjenner til, ikke benyttet i nyere tid, i hvert fall ikke med det nevnte formål for øye. 32 Straffeprosesslovkomiteen s 175 foreslo i sin utredning at enkeltavgjørelser som i dag er lagt til Kongen i statsråd (eksempelvis påtaleunnlatelse for forbrytelser som kan medføre lovens strengeste straff), i stedet burde legges til riksadvokaten, med den begrunnelse at det er viktig at de politiske myndigheter har minst mulig befatning med enkeltavgjørelser i påtalespørsmål. Regjering og storting fant imidlertid å beholde Kongens eksklusive påtalekompetanse i visse tilfeller. Det er likevel lang tradisjon for – om enn ikke konstitusjonell sedvanerett – at Kongen ikke griper inn i enkeltsaker. Overvåkingssjefen har ansvaret for etterforskingen og kan reise siktelse i de saker som faller inn under POTs ansvarsområde. Han kan også begjære rettens avgjørelse om bruk av tvangsmidler. Spørsmålet om tiltale avgjøres dels av riksadvokaten, dels av statsadvokaten. I praksis iverksettes og utføres en god del etterforsking på egen hånd av polititjenestemenn uten påtalemyndighet – både i POT og i politiet for øvrig. Men prinsipielt sett skjer dette med grunnlag i avledet kompetanse – stilltiende eller uttrykkelig delegert fra påtalemyndigheten. I riksadvokatens rundskriv av 13 november 1995 om påtalemessig kompetanse mv for POT er det bl a fastsatt følgende om den påtalemessige styring i forhold til pågripelser, iverksettelse av etterforsking og bruk av utradisjonelle etterforskingsmetoder: «Overvåkingssjefen skal på forhånd, så langt det er praktisk mulig, orienteres og gis anledning til å uttale seg om telefonkontrollbegjæringer og bruk av utradisjonelle etterforskingsmetoder. Normalt bør han også orienteres om iverksettelse av etterforsking. Pågripelser bør såvidt mulig først foretas etter forutgående samråd med førstestatsadvokaten. Statsadvokaten må straks underrette riksadvokaten om pågripelser som er foretatt.» 31. Tidligere hadde ikke POT påtalekompetanse. Tjenesten måtte da gå til Oslo politikammer og «låne» spesielt utpekte jurister derfra når man en sjelden gang mente å ha bruk for dette. 32. Prinsippet om påtalemyndighetens uavhengighet fra politisk innblanding, både fra storting og regjering, er bl a fremhevet i Innst S nr 113 (1964-65) om Kings Bay-saken. Utvalget viser for øvrig til fremstillingen i Hiorthøy: Påtalemyndighetens uavhengighet (Lov og Rett 1964 ss 308 flg) og Hov: Påtalemyndighetens organisasjon og kompetanse (Oslo 1983 ss 75-79).
NOU 1998: 4 Kapittel 4 Politiets overvåkingstjeneste 41 Riksadvokaten kan gi regler om at etterforskingen i enkelte grupper av saker skal ledes av en annen tjenestemann enn den som saken ellers ville høre under, jf straffeprosessloven § 59 annet ledd. Med hjemmel i denne bestemmelsen har riksadvokaten i rundskriv 13 november 1995 besluttet at regionansvarlig politimester eller vedkommendes faste stedfortreder skal utøve påtalemyndighet på politinivå i hele regionen i den type saker som omfattes av overvåkingsinstruksen § 1 første punktum (påtaleordningen vil derfor ikke automatisk gjelde for de oppgaver som følger av annet punktum, dersom Justisdepartementet skulle treffe beslutning om å utvide POTs ansvarsområde etter annet punktum). I region Oslo tilligger denne myndighet overvåkingssjefen eller nestkommanderende ved OVS. I riksadvokatens rundskriv er det videre fastsatt at regionpolitimester kan bestemme at også daglig leder for POT i regionen skal kunne utøve påtalemyndighet, forutsatt at vedkommende har juridisk embedseksamen, jf straffeprosessloven § 55. Slik myndighet kan gis generelt eller i enkeltsaker, og må meddeles statsadvokaten. Riksadvokaten har også besluttet at ansvaret for denne type saker på statsadvokatnivå skal tilligge førstestatsadvokatene i de ulike regioner som samsvarer med POTs regioninndeling. Førstestatsadvokaten kan beslutte at enkeltsaker skal behandles av en annen statsadvokat ved samme embete. Det gis i rundskrivet uttrykk for at ordningen bør medføre økt samarbeid mellom regionpolitimester og regionførstestatsadvokat innenfor saksfeltet, både ved deltakelse på møter, generelle orienteringer og inspeksjoner. Det kan tenkes å oppstå tvil eller uenighet om etterforskingen av en konkret sak hører under POT eller et annet særorgan eller det ordinære politiet. I slike tilfeller har riksadvokaten i det ovenfor nevnte rundskrivet bestemt at dette blir å avgjøre av førstestatsadvokaten i den aktuelle region, eventuelt av riksadvokaten selv, etter at overvåkingssjefen har uttalt seg. 4.3.3 Den integrerte politi- og påtaleordningen Norge bygger i dag på en integrert politi- og påtaleordning. Spørsmålet om å skille politi og påtalemyndighet har blitt diskutert gjennom mange år. Det forhold at påtalemyndigheten har styring med etterforskingen, jf straffeprosessloven § 225 og påtaleinstruksen § 7-5 annet ledd, innebærer at en rekke sentrale stillinger i politiet i utgangspunktet bare kan innehas av personell med juridisk kompetanse. Dette har i noen grad skapt konflikt mellom politi med og uten juridisk kompetanse. Spørsmålet om å skille politi og påtalemyndighet har tidligere vært utredet flere ganger, bl a av Stray Ryssdal-utvalget. Selv om skillet skaper problemer, har myndighetene til nå sett det slik at tunge hensyn tilsier at den bestående ordning opprettholdes. Ved fremleggelsen av St meld nr 23 (1991-92) uttalte regjeringen (meldingen s 78), på bakgrunn av anbefalingene fra Stray Ryssdal-utvalget, at det ikke var grunnlag for å endre gjeldende politi- og påtaleordning. Stortinget sluttet seg til dette. Dette har siden ligget fast, og har ikke vært direkte berørt i arbeidet med å fastsette en enhetlig ledelsesstruktur i politiet. Det har heller ikke vært aktuelt å endre det formelle grunnlaget for påtalemyndigheten, herunder påtalemyndighetens direktivrett. 33 33. Se også Innst S nr 192 (1991-92) s 26 og Innst O nr 44 (1994-95) s 7.
Page 1 and 2: NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER NOU 1
Page 3 and 4: Fostervollutvalget: Utvalget til vu
Page 5: Sivile personellsikkerhetsdirektive
Page 8 and 9: NOU 1998: 4 Kapittel 1 Politiets ov
Page 90 and 91:
NOU 1998: 4 Kapittel 8 Politiets ov
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
NOU 1998: 4 Kapittel 10 Politiets o
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
Page 170 and 171:
Page 172 and 173:
Page 174 and 175:
Page 176 and 177:
Page 178 and 179:
Page 180 and 181:
Page 182 and 183:
Page 184 and 185:
Page 186 and 187:
Page 188 and 189:
Page 190 and 191:
Page 192 and 193:
Page 194 and 195:
Page 196 and 197:
Page 198 and 199:
Page 200 and 201:
Page 202 and 203:
Page 204 and 205:
Page 206 and 207:
Page 208 and 209:
Page 210 and 211:
Page 212 and 213:
Page 214 and 215:
Page 216 and 217:
Page 218 and 219:
Page 220 and 221:
Page 222 and 223:
Page 224 and 225:
Page 226 and 227:
Page 228 and 229:
Page 230 and 231:
Page 232 and 233:
Page 234 and 235:
Page 236 and 237:
Page 238 and 239:
Page 240 and 241:
Page 242 and 243:
Page 244 and 245:
Page 246 and 247:
Page 248 and 249:
Page 250 and 251:
Page 252 and 253:
NOU 1998: 4 Vedlegg 1 Politiets ove
Page 254 and 255:
Page 256 and 257:
Page 258 and 259:
Page 260 and 261:
Page 262 and 263:
Page 264 and 265:
Page 266 and 267:
Page 268 and 269:
Page 270 and 271:
Page 272 and 273:
Page 274 and 275:
Page 276 and 277:
Page 278 and 279:
Page 280 and 281:
Page 282 and 283:
Page 284 and 285:
Page 286 and 287:
Page 288 and 289:
Page 290 and 291:
Page 292 and 293:
Page 294 and 295:
Page 296 and 297:
Page 298 and 299:
Page 300 and 301:
Vedlegg 2 NOU 1998: 4 Politiets ove
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
Page 310 and 311:
Page 312 and 313:
Page 314 and 315:
Page 316 and 317:
Page 318 and 319:
Page 320 and 321:
Page 322 and 323:
Page 324 and 325:
Page 326 and 327:
Page 328:
show all

Dokumentet i pdf-format - Regjeringen.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?