Dokumentet i pdf-format - Regjeringen.no

NOU 1998: 4
Kapittel 3 Politiets overvåkingstjeneste 25
KAPITTEL 3
Bakgrunnen for oppnevningen av utvalget
3.1 INNLEDNING
De hemmelige tjenester i Norge har stadig vært gjenstand for debatt. En rekke utredninger
har vurdert overvåkingstjenesten i Norge. Stortinget har behandlet tjenestens
virksomhet gjentatte ganger. Flere reformer har blitt gjennomført. Blant annet er det
innført en annen og mer omfattende demokratisk kontrollordning. I de senere år har
den offentlige oppmerksomheten rundt de hemmelige tjenester, og i særdeleshet
POT, vært særlig sterk. Et vidtrekkende granskingsarbeid og flere historiske forskningsprosjekter
har blitt gjennomført.
3.2 GRANSKING AV EOS-TJENESTENE
Mot slutten av 1980-tallet og utover på 1990-tallet ble det fremsatt en rekke
påstander gjennom media, bøker mv om ulovlig overvåking av norske borgere.
Stortinget vedtok derfor 8 desember 1993 å opprette en særskilt komité til å forberede
nedsettelse av en granskingskommisjon for å undersøke påstandene. På
bakgrunn av komiteens innstilling 7 vedtok Stortinget 1 februar 1994 å nedsette en
kommisjon «som skal granske alle forhold i forbindelse med påstander om at politiets
overvåkingstjeneste, Forsvarets sikkerhetstjeneste og Forsvarets etterretningstjeneste,
eller personer knyttet til disse tjenester, har vært engasjert i ulovlig eller
irregulær overvåking av norske borgere» i tiden fra 1945 og frem til kommisjonen
avgir sin innstilling. En egen lov ble vedtatt som ga kommisjonen myndighet som
en domstol til å avhøre vitner mv. 8
Kommisjonen, ledet av høyesterettsdommer Ketil Lund, avga sin rapport 28
mars 1996 til Stortingets presidentskap. 9 Etter å ha forelagt regjeringen deler av
rapporten for vurdering av spørsmålet om offentliggjøring, ble rapporten i sin helhet
avgradert etter vedtak av Stortinget 6 mai 1996. 10
Kommisjonen konkluderte med at det har forekommet tildels omfattende ulovlig
og instruksstridig overvåking/registrering av norske borgere i etterkrigstiden
frem til slutten av 1980-tallet. Den alvorligste kritikken fra kommmisjonen dreide
seg om samarbeid mellom POT og kretser innenfor arbeiderbevegelsen fra begynnelsen
av 1950-tallet til slutten av 1960-tallet, der også ulovlig romavlytting kunne
finne sted. Kommisjonen rettet også skarp kritikk mot den måten forhørsrettene
nærmest automatisk innvilget POTs begjæringer om telefonkontroll, og samtykket
i at denne formen for kontroll foregikk i årevis uten at det fremkom forhold som
styrket mistanken om straffbare handlinger mot de personer som var gjenstand for
avlytting. Kommisjonsrapporten reiser spørsmål om Norges stilling som rettsstat i
perioder i etterkrigstiden, og pekte på at samfunnets demokratiske nivå avspeiles i
de holdninger hos overordnede myndigheter som angår skjæringspunktet mellom
rikets sikkerhet og hensynet til individets personvern og retten til fri politisk
utfoldelse.
7. Innst S nr 60 (1993-94).
8. Lov 25 mars 1994 nr 6 om granskingskommisjonen for gransking av påstander om ulovlig overvåking
av norske borgere.
9. Dok nr 15 (1995-96) Rapport til Stortinget fra kommisjon som ble nedsatt av Stortinget for å
granske påstander om ulovlig overvåking av norske borgere (Lund-rapporten).
10. Jf Innst S nr 182 (1995-96).