Dokumentet i pdf-format - Regjeringen.no
Dokumentet i pdf-format - Regjeringen.no
Dokumentet i pdf-format - Regjeringen.no
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
NOU 1998: 4<br />
Kapittel 2 Politiets overvåkingstjeneste 21<br />
For øvrig viser utvalget til den tilsvarende problemstilling for Etterretningstjenestens<br />
ansatte, jf Ot prp nr 50 (1996-97)/Ot prp nr 11 (1997-98) og Innst O nr 19 (1997-<br />
98). Fra komitéinnstillingen s 3 siteres:<br />
«Komiteen er enig i at det er viktig at de hemmelige tjenester framstår som<br />
hele nasjonens tjenester uten spesielle bånd til <strong>no</strong>e politisk parti.<br />
Komiteen vil imidlertid peke på at spørsmålet om høyere tjenestemenns<br />
adgang til å engasjere seg partipolitisk er et generelt spørsmål innen forvaltningen<br />
og ikke spesielt for de hemmelige tjenester, selv om det er spesielt<br />
viktig med ryddige forhold på dette område innenfor disse tjenestene.<br />
Komiteen finner det derfor naturlig at disse spørsmålene vurderes samlet<br />
i den generelle gjen<strong>no</strong>mgang som Stortinget ba om under behandlingen<br />
av Dokument nr 8:22 (1996-97), slik at vi eventuelt så langt råd er kan få<br />
generelle regler på dette området. Komiteen går derfor ikke nærmere inn på<br />
disse spørsmålene nå.»<br />
Justisdepartementet har i brev 10 juni 1997 og 21 <strong>no</strong>vember 1997 gitt uttrykk for at<br />
kontrollordningene for overvåkingstjenesten faller utenfor utvalgets mandat, jf<br />
"Utvalgets mandat" i kap 2.2. Utvalget har derfor ikke vurdert kontrollordningene<br />
i sin alminnelighet. Utvalget har likevel vurdert om EOS-utvalgets kompetanse bør<br />
utvides til også å omfatte overordnet påtalemyndighets befatning med overvåkingssaker.<br />
Dette spørsmålet har sammenheng med spørsmålet om hvordan ansvarslinjer<br />
kan bli klarere og for forholdet mellom POT og overordnet myndighet.<br />
2.4 UTVALGETS ARBEIDSMÅTE MV<br />
Utvalget har avholdt 15 møter. Utvalget har herunder hatt møter med personer med<br />
spesiell innsikt i overvåkingstjenestens virksomhet: overvåkingssjef Per Sefland,<br />
tjenestemenn i OVS, høyesterettsdommer Ketil Lund, advokat Regine Ramm<br />
Bjerke, høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen, riksadvokat Tor-Aksel Busch,<br />
ekspedisjonssjef Vidar Refvik og EOS-utvalget.<br />
Utvalget har gjen<strong>no</strong>mført en studiereise til Storbritannia. I tillegg er skriftlige<br />
fremstillinger fra utvalgte land innhentet via Utenriksdepartementet og de <strong>no</strong>rske<br />
ambassadene.<br />
På enkelte områder har utvalget benyttet seg av ekstern spisskompetanse.<br />
Utvalget har engasjert seniorforsker Jens Chr. Andvig (Norsk Utenrikspolitisk<br />
Institutt) for å utrede enkelte aspekter ved øko<strong>no</strong>misk spionasje, se vedlegg 2. Spesialrådgiver<br />
Øystein Blymke (Statoil) har i utrykt vedlegg 18 januar 1998 utredet<br />
spørsmål relatert til POTs organisasjonskultur mv, som ligger til grunn for utvalgets<br />
fremstilling i "Kultur og ukultur i overvåkingstjenesten" i kap 5. Professor Rai<strong>no</strong><br />
Malnes (Universitetet i Oslo) har i utrykt vedlegg 23 desember 1997 utredet sider<br />
ved den generelle avveining mellom samfunnsmessige hensyn og individuelle rettigheter,<br />
som har ligget til grunn for utvalgets vurderinger av overvåking som moralsk<br />
problemstilling, se "Overvåking som moralsk problemstilling" i kap 8.3.<br />
Utvalget har fra KRIPOS og ØKOKRIM innhentet skriftlige uttalelser om<br />
grensesnittet mellom disse politisærorganer og POT. Videre har en innhentet skriftlige<br />
vurderinger fra riksadvokat Tor-Aksel Busch, spesielt konsentert om straffesaksbehandlingen<br />
i POT og om styrings- og ledelsesspørsmål i overvåkingssaker,<br />
herunder om forholdet mellom riksadvokaten og Justisdepartementet i disse sakene.<br />
Et sentralt spørsmål for utvalgets vurderinger har vært hvilke typer av informasjon<br />
som det i dag er nødvendig å beskytte mot fremmed etterretningsvirksomhet<br />
o.l.; kort sagt hvilke «hemmeligheter» Norge i dag besitter. Utvalget tilskrev derfor<br />
Utenriksdepartementet, Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet med anmodning<br />
om deres eventuelle vurderinger av dette spørsmålet. 2 Fra brevet siteres: