Dokumentet i pdf-format - Regjeringen.no

More documents

Recommendations

Info

NOU 1998: 4 Kapittel 4 Politiets overvåkingstjeneste 42 4.4 RETTSLIG GRUNNLAG En rekke regler regulerer POTs virksomhet. Flesteparten av dem gjelder ikke spesielt for POT, men gjelder for politiet generelt. De mest sentrale regelverk for POT kan grupperes slik: – politiloven med instrukser, herunder overvåkingsinstruksen – straffeprosessloven og påtaleinstruksen, samt telefonkontrolloven og telefonkontrollforskriften – personregisterloven og strafferegistreringsloven – forvaltningsloven og offentlighetsloven – EOS-kontrolloven Politiloven er hovedloven for rikets politivesen. Det alminnelige hjemmelsgrunnlag og reglene for etatens organisasjon, personell og virksomhet er nedfelt i loven. Strafforfølgningsoppgaven er imidlertid regulert i særskilt lovgivning, først og fremst i straffeprosessloven og påtaleinstruksen. Politiloven § 29 regulerer instruksjonsmyndigheten. Etter bestemmelsen skal en alminnelig instruks fastsettes av Kongen, med mulighet til delegasjon til et departement. Særinstruks kan gis av departementet alene, uten slik delegasjon. Den tidligere politiloven av 1936 regulerte dette på samme måte. Justisdepartementet fastsatte selv overvåkingsinstruksene for POT helt frem til 1959-instruksen. 1977instruksen var den første som ble gitt ved kgl res. Dette ble videreført ved den gjeldende overvåkingsinstruksen av 19 august 1994. Også beredskapslovgivningen, utlendingsloven, folkerettslige forpliktelser og enkelte andre regelverk har en viss betydning for POT. Materielle strafferettslige bestemmelser kommer i første rekke inn i forbindelse med hvilke oppgaver POT skal utføre, men har til en viss grad også betydning for POTs etterforskingsmuligheter. Av fremtidige regelverk med betydning for POT kan nevnes arkivloven. Lov om Etterretningstjenesten og lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) vil også få betydning for POTs virksomhet. 4.5 ORGANISASJON 4.5.1 Historikk Første gang det ble organisert en egen overvåkingstjeneste i Norge, var i 1915, da Justisdepartementet besluttet at «Kristiania Opdagelsespoliti skal fungere som central for hele landet i arbeidet med spionkontrol og spionasjesaker». Denne ordningen gikk mer eller mindre i oppløsning da første verdenskrig opphørte. Funksjonene ble tilbakeført til den ordinære fremmedkontroll i politiet. En egen overvåkingstjeneste ble reetablert ved Justisdepartementets instruks 6 juli 1937. De første årene før og etter annen verdenskrig var politimesteren i Oslo sjef for overvåkingstjenesten i hele landet. Opprinnelig var også den enhet som senere ble skilt ut som OVS, en avdeling ved Oslo politikammer. Distriktssentraler ble etablert i Kristiansand, Bergen, Trondheim og Harstad. Under krigen falt tjenesten bort i Norge. Tjenestemennene gikk over i annen virksomhet. Mange deltok i motstandskampen, herunder i etterretnings- og sikkerhetsarbeidet i Sverige og England. I 1943 utnevnte regjeringen en rikspolitisjef med sete i London. Rikspolitisjefen fikk et etterforskingskontor med forbindelse til den norske militære etterretningstjeneste og britiske sikkerhets- og etterretningsorganer. Ved ambassaden i Washington ble det for øvrig opprettet et kontor for ren overvåkingstjeneste. Rett etter krigens slutt fikk Oslo politikammer i oppgave å organisere en egen avdeling som bl a skulle avdekke tyske etterretningsorganisasjoner og iverksette
NOU 1998: 4 Kapittel 4 Politiets overvåkingstjeneste 43 overvåking med sikte på å avsløre nazistiske planer om å skape uro i samfunnet eller som på annen måte kunne mistenkes for å drive illegal virksomhet. Avdelingen gikk opprinnelig under navnet «overvåkingen», men fikk senere navnet Sambandsavdelingen. Overvåkingstjenesten ble organisert på nytt i 1947. Ved overvåkingsinstruksen fra 1952 ble OVS etablert som sentral enhet, men fortsatt var politimesteren i Oslo sjef for tjenesten på landsbasis. Instruksen fastsatte at «overvåkingstjenesten ledes av politimesteren i Oslo gjennom overvåkingssentralen». Politimesteren i Oslo hadde i denne egenskap instruksjonsmyndighet overfor de øvrige politimestre. Overvåkingsinstruksen av 1955 innførte en nokså uklar ordning. Den fastsatte at tjenesten skulle ledes fra OVS, og at sjefen for OVS hadde instruksjonsmyndighet overfor politimestrene. Samtidig skulle sjefen for OVS lede arbeidet i distriktssentral 1 (Oslo), men i denne egenskap var vedkommende underlagt politimesteren i Oslo. Dette ble endret ved instruks 30 desember 1959, som slo fast at overvåkingssjefen 34 skulle lede tjenesten i hele landet. 1 januar 1969 ble det fastsatt ny organisasjon for OVS. Formålet var å skape klarere ansvarsforhold innad og samle likeartede funksjoner innenfor samme avdelinger. Inndelingen endte opp med avdelinger for henholdsvis administrasjon, alminnelig sikkerhetstjeneste og kontraetterretning. I inndelingen var det lagt vekt på hvorledes samarbeidende tjenester hadde organisert seg. Regionalt var tjenesten frem til 1977 organisert i distriktssentraler (9 sentraler i henhold til instruksene fra 1952 og 1955, 11 sentraler fra 1959). I 1977 ble distrikssentralene erstattet av 5 landsdelssentraler (Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge) med underliggende avdelinger som hver besto av flere politidistrikter. Landsdelssentralene ble ledet av politimesteren på stedet. For Østlandet var OVS landsdelssentral. OVS var også overvåkingsavdeling for Oslo og Akershus og lokalt overvåkingsorgan for Oslo politidistrikt. Samtidig ble politimesteren i Oslo fritatt for overvåkingsgjøremålene. Tjenesten hadde på dette tidspunkt fire nivåer: Overvåkingssentralen, landsdelssentralene, avdelingene og politikamrene. Enkelte steder hadde man i tillegg et femte ledd – de såkalte enmannsstasjonene. Organisasjonsmodellen var et forsøk på å forene hensynet til å konsentere ressursene til enkelte sentrale steder, samtidig som man opprettholdt et sterkt lokalt apparat. Fostervollutvalget mente at POTs organisasjon var for komplisert, overdimensjonert, for lite fleksibel og for sterkt desentralisert. Utvalget gikk inn for å styrke OVS gjennom tilføring av ressurser. En anbefalte videre å legge ned samtlige landsdelssentraler, og erstatte disse med regionale avdelinger direkte underlagt OVS. Utvalget fremmet også forslag om å nedlegge de lokale ledd og overføre de frigjorte ressursene til OVS og enkelte av avdelingene. I St meld nr 39 (1992-93) konkluderte Justisdepartementet med at organiseringen av POT var for komplisert og lite hensiktsmessig, og foreslo å legge ned landsdelssentralene samt at POT heller ikke skulle ha andre faste regionale ledd. Forslaget ble imidlertid ikke godtatt av Stortinget, som under behandlingen av Innst S nr 246 (1992-93) 18 juni 1993 traff følgende vedtak: «Overvåkingstjenesten skal fortsatt ha faste regionale ledd. Nærmere regioninndeling og organisering fastsettes av departementet.» Dette var opprinnelig et mindretallsforslag i Innst S nr 246 (1992-93). Vedtaket innebar altså at det fremdeles skulle være regionale mellomledd. Det medførte for øvrig at den nærmere organisering nå kunne fastsettes av 34. Dette er første gang overvåkingssjefstittelen ble brukt i instruksverket: Fra 1957 ble vedkommende omtalt som sjefen for «politiets sikkerhetstjeneste».
Page 1 and 2: NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER NOU 1
Page 3 and 4: Fostervollutvalget: Utvalget til vu
Page 5: Sivile personellsikkerhetsdirektive
Page 8 and 9: NOU 1998: 4 Kapittel 1 Politiets ov
Page 92 and 93:
NOU 1998: 4 Kapittel 9 Politiets ov
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
NOU 1998: 4 Kapittel 10 Politiets o
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
Page 170 and 171:
Page 172 and 173:
Page 174 and 175:
Page 176 and 177:
Page 178 and 179:
Page 180 and 181:
Page 182 and 183:
Page 184 and 185:
Page 186 and 187:
Page 188 and 189:
Page 190 and 191:
Page 192 and 193:
Page 194 and 195:
Page 196 and 197:
Page 198 and 199:
Page 200 and 201:
Page 202 and 203:
Page 204 and 205:
Page 206 and 207:
Page 208 and 209:
Page 210 and 211:
Page 212 and 213:
Page 214 and 215:
Page 216 and 217:
Page 218 and 219:
Page 220 and 221:
Page 222 and 223:
Page 224 and 225:
Page 226 and 227:
Page 228 and 229:
Page 230 and 231:
Page 232 and 233:
Page 234 and 235:
Page 236 and 237:
Page 238 and 239:
Page 240 and 241:
Page 242 and 243:
Page 244 and 245:
Page 246 and 247:
Page 248 and 249:
Page 250 and 251:
Page 252 and 253:
NOU 1998: 4 Vedlegg 1 Politiets ove
Page 254 and 255:
Page 256 and 257:
Page 258 and 259:
Page 260 and 261:
Page 262 and 263:
Page 264 and 265:
Page 266 and 267:
Page 268 and 269:
Page 270 and 271:
Page 272 and 273:
Page 274 and 275:
Page 276 and 277:
Page 278 and 279:
Page 280 and 281:
Page 282 and 283:
Page 284 and 285:
Page 286 and 287:
Page 288 and 289:
Page 290 and 291:
Page 292 and 293:
Page 294 and 295:
Page 296 and 297:
Page 298 and 299:
Page 300 and 301:
Vedlegg 2 NOU 1998: 4 Politiets ove
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
Page 310 and 311:
Page 312 and 313:
Page 314 and 315:
Page 316 and 317:
Page 318 and 319:
Page 320 and 321:
Page 322 and 323:
Page 324 and 325:
Page 326 and 327:
Page 328:
show all

Dokumentet i pdf-format - Regjeringen.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?