View/Open - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

102
byggingen av sitt kontor og tegningen av et hus i gaten), som visuelt berikende for gaten som
et hele. 306
De respektive gatenes fysiske utvikling blir videre assosiert med endring i både en
sosial og økonomisk forstand. I denne sammenheng fremhever informantene stedenes fysiske
opprusting som utslagsgivende i forhold til deres økonomiske og sosiale oppvurdering. En
slik oppvurdering (i fysisk og økonomisk forstand) blir av informantene i både Choriner
Strasse og Markveien satt i sammenheng med en viss endring av de respektive stedenes
sosiale sammensetning. Prosessen synes i så måte å bli betraktet og trukket frem som et
utgangspunkt for at mange beboere, av plassmangel og/eller økonomiske hensyn, på et eller
annet tidspunkt så seg nødt til å flytte (dette gjaldt eksempelvis eldre og sosialt svakerestilte i
Choriner Strasse og familier med flere barn i Markveien). Hermed har man, i begge gater, fått
å gjøre med ankomsten av en gruppe mennesker som blant annet har det til felles at de er på
høyde med de respektive områdenes økonomiske oppgradering. Det er med andre ord tale om
en gruppe av solvente som nå kommer, eller er kommet, til å sette sitt preg på et gatebilde
som da også kan sies å bli, eller være, skreddersydd for dem. Denne sosiale utviklingen blir av
de fleste informanter oppfattet mer i retning av en forandring enn en utvidelse i det den blir å
betrakte som medvirkende til at en sosial ubalanse, samt konfliktsituasjoner, kan komme til å
sette seg i deres nærmiljø. Dette kommer særlig frem i forbindelse med Maria og Paul sine
utsagn omkring det planlagte Choriner Höfe (i Choriner Strasse). 307
I denne forbindelse gir mange av informantene uttrykk for bekymring hva angår det
som oppfattes som en økt grad av homogenisering i de respektive områder. Denne tendens
blir på den ene side å se i forhold til den sosiale sammensetning i begge gater, på den andre
side blir den i Markveien å se i forhold til det man kunne omtale som gatens
forretningsstruktur. En slik utvikling (som går i retning av det ensformige) synes generelt å bli
oppfattet som en forandring. Den innebærer med andre ord tap (eller en reduksjon) av et steds
mangfoldighet, noe som for de fleste informanter synes å virke negativ inn på deres
tilknytning til sine respektive nærmiljø. I så måte synes det å kunne være tale om en tendens
som for mange rokker ved selve forestillingen om det urbane liv. Denne tok, som nevnt, opp i
seg det mangfoldige og det heterogene som en appellerende og i den forstand positiv kategori.
Når en gate er i ferd med å tømmes for slike attributter, vil dette samtidig innebære et visst tap
av mening og verdi og dermed også virke negativt inn på styrken av de bånd som knyttes til et
306 Se kap. 4, avsnitt 4.1.6.
307 Se kap. 4, avsnitt 4.1.6.