View/Open - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

36
går på tvers av det individuelle må tas i betraktning. Som sådan kan det også forstås som et
produkt av en prosess hvorved stedets identitet blir bestemt i forhold til et trans-individuelt
intensjonelt og erfaringsmessig plan slik dette settes i spill med dets fysiske skue. I så måte
skulle dets identitet vise hen til både et nivå for det singulære og unike, men også til et nivå
som forbinder det forskjellige ved det enkelte sted til noe felles. 89
For Relph er den menneskelige stedsoppfattelse i stor grad ureflektert. Dette har å
gjøre med at det som regel dreier seg om en oppfattelse av ulike deler eller elementer som
settes på det som man kan omtale som en helhetens fellesnevner. I analysen av det
helhetsinntrykk som tilskyndes av et steds skue, blir det fremhevet at man, med henblikk på
det stedsmessiges identitet, må skille mellom tre hovedkomponenter. Disse dreier seg om
stedets essens slik denne, som nevnt, var å forstå i termer av en viss strukturering av den
menneskelig stedserfaring. Som sådan utgjør disse komponentene henholdsvis stedets
materialitet (dets gitte fysiske rammeverk), dets bruk (med henblikk på aktivitet), samt dets
vurdering (i forhold til den mening og verdi som det får tilskrevet). Kombinasjonen av disse
medvirker til det man kan kalle for stedets (komplekse) mangfoldighet. 90 Det er med andre
ord tale om komponenter som hver for seg kan sies å være distinkte poler eller utgangspunkt
for analyse. I den menneskelige stedserfaring er de imidlertid vevd inn i hverandre. Dette
innbærer at de alltid vil stå i implisitte innbyrdes forhold i det som til sammen konstituerer en
dialektisk rekke eller en felles erfaringsmessig struktur. Ifølge Relph er disse komponentene i
en viss forstand å betrakte som ”råmaterialer” for det stedsmessiges identitet. Disse tenkes
dermed å inngå i dialektiske forbindelser som i så måte utgjør det som omtales som denne
identitets elementære strukturelle relasjoner. Som sådan skulle det stedsmessige utgjøre en
kompleks størrelse idet disse tre komponentene tenkes å måtte være involvert på ulikt vis alt
ettersom hvilket sted som tas i betraktning. 91
Et steds identitet lar seg imidlertid ikke utelukkende forstå på denne bakgrunn. Den er
med andre ord ikke kun å forstå som et resultat av disse hovedkomponentenes innbyrdes
forhold. Man må også ta høyde for at denne identitet impliserer en mental forestillingsverden
hvorved stedets billedmessige fremtreden må forstås som et produkt av alle de elementer som
kan assosieres med det, elementer som står i hopehav med de ulike individenes og gruppenes
intensjonelle stedserfaring. Ifølge Relph kan et slikt sammensatt bilde på mange vis sies å
være identiteten (eller: å utgjøre det identifikatoriske aspekt vet det stedsmessige) i det det
hermed ikke kun er tale om vilkårlige abstraksjoner av en objektiv realitet, men om
89 Relph, Edward: Place and placelessness., s. 44.
90 Ibid., s. 45f.
91 Ibid., s. 47f.