View/Open - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

More documents

Recommendations

Info

62 Something or someone belongs in one place and not in another. What one´s place is, is clearly related to one`s relation to others. In a business it is not the secretary`s place to sit at the boss`s desk, or the janitor`s place to look through the secretary`s desk. There is nothing logical about such observations; neither are they necessarily rules or laws. Rather they are expectations about behaviour that relate a position in a social structure to actions in space. In this sense ‛place‛ combines the spatial with the social – it is ‛social space.‛ 179 4.1.5 Å være hjemme i Choriner Strasse Ettersom ”hjemstedet” i den vestlige kulturen er et grunnleggende kjernesymbol for sosial tilhørighet, stabilitet og kontinuitet, 180 ser jeg det som relevant å se nærmere på informantenes opplevelse av å være hjemme. Hjemmet er, ifølge Cresswell, det eksemplariske sted hvorved en stedstilknytning kan sies å komme til uttrykk: ”For many, the most familiar example of place and its significance to people is the idea of home.” 181 Siden flesteparten av informantene bor i Choriner Strasse eller i dens nærområdet kan det sies at de, i forskjellig grad har etablert et intimt forhold til dette stedet. I henhold til kulturgeografen Pauli Tapani Karjalainen mener Tønnessen at hjemmet oppfattes best i termer av det relasjonelle, det vil si som et forhold mellom mennesker og deres bosted. 182 Hvorvidt informantene opplever forholdet de har til bostedet sitt som en følelse av å være hjemme, belyses i det følgende. Lena forteller at hennes forhold til gaten ble forsterket da hun fikk sitt barn. Før betraktet hun ikke bostedet som særlig relevant i livet sitt, det var viktigere å være mye i bevegelse og på andre steder. Men siden hun nå tilbringer dagene hjemme sammen med sønnen sin, har bildet endret seg. Huset hun bor i, samt omgivelsen rundt, har for henne fått en ny betydning og er blitt til det privilegerte stedet i livet hennes. Ifølge Nielsen kan steders karakter endres gjennom ens holdning til dem og gjennom endringer i bruken av dem. Dette viser igjen at steder er i prosess, blir til og derfor ikke ganske enkelt kan forstås å inneha en fastlagt betydning. 183 Lena gir et eksempel på dette: […] Tidligere var en jo mer i bevegelse, vil jeg si. Da var den egne gaten ikke så relevant. Men i øyeblikket er det jo virkelig sånn at […] universet er krympet litt. Sånn er det jo, når man er hjemmeværende med et barn, da blir de egne omgivelsene selvfølgelig viktigere. Det er fint her. Man har følelsen av at området er veldig avslappende. Man kan se alle menneskene i øynene uten å bli redd, 179 Cresswell, Tim: In Place/Out of Place: geography, ideology, and transgression. University of Minnesota Press, Minneapolis 1996, s. 3. 180 Thuen, Trond: ”Steder, grenser, tilhørigheter. Noen innledende betraktninger.”, s. 13. 181 Cresswell, Tim: Place. A short introduction. Blackwell Publishing, Oxford 2004, s. 24. 182 Tønnessen, Rune: Om stedet, om det moderne, og om stedets stilling i moderne menneskers øyne., s. 112. 183 Nielsen, Niels Kayser: Steder i Europa. Omstridte byer, grænser og regioner., s. 22f.
63 noe som jeg synes er veldig viktig. Det er også en grunn for at jeg ikke kunne bo i et området med veldig høy kriminalitet, selv om området er såkalt hipt […]. – Du ville altså si at du har funnet ditt hjem her? Ja uten tvil. Dette er i alle fall mitt hjem, eller vårt hjem. Absolutt. 184 Lena sier at hun opplever gaten og området rundt som avslappende. Det at det finnes lite kriminalitet og at det er mulig å møte mennesker med tillit, gir henne en opplevelse av trygghet, en kvalitet hun fremhever som viktig for å føle seg hjemme her. Etnologen Hilde Danielsen understreker i sin doktorgradsavhandling Med barn i byen. Foreldreskap, plass og identitet at nettopp følelsen av å kjenne seg trygg og fri er en indikator på at et sted kan kalles for et hjemsted. 185 Men som Lena sier er hjemmefølelsen ikke nødvendigvis bare knyttet til en følelse av trygghet. Hun trekker i tillegg frem gleden hun føler når hun kommer tilbake til gaten: […] vi [hun og hennes mann] identifiserer oss med Berlin, eller med området her. Men samtidig […] har jeg selvfølgelig en sterk tilknytning til Sverige og det forsterkes gjennom bondegården vår, som vi eier der oppe […]. – Flere steder […]. Ja det føles bra. Det føles også alltid bra igjen å komme tilbake til Berlin, til dette området her. […] Altså dette området er vel ganske bra. Det legger man merke til når man er et annet sted. Altså her […] det er sånne småting. Her spilles den riktige musikken på supermarkedet [ler], småting […]. 186 At det ”å være hjemme” et sted er forbundet med en viss identifikasjonsprosess, er et syn man også kan finne hos Relph. En slik identifikatorisk stedstilknytning kan, ifølge Relph, betraktes som et produkt av de opplevelser og intensjoner man har hatt på et sted, stedsspesifikke erfaringer som gir en forestilling om hjemmet. Han skriver at hjemmet i så måte utgjør fundamentet for menneskets identitet både som individer og som medlemmer av et fellesskap. Her føler man seg inkludert. Det er ikke bare huset man lever i, det er heller ikke noe som kan være hvor som helst, eller bare byttes ut. Ifølge Relph er således hjemmet å forstå som et unikt og singulært betydnings- eller meningssentrum: 184 [Min oversettelse] – Intervju 2, s. 4. 185 Danielsen, Hilde: Med barn i byen. Foreldreskap, plass og identitet. Universitetet i Bergen, Bergen 2006, s. 156. 186 [Min oversettelse] – Intervju 2, s. 14-15.
Page 1 and 2:
Sted og kompleksitet. Et komparativ
Page 3 and 4:
3 Forord Jeg vil hermed rette en s
Page 5 and 6:
5 4.2.3 Beskrivelser av gatens so
Page 7 and 8:
7 1.2 Problemstilling I oppgaven v
Page 9 and 10:
9 fra sentralmakten. Dette hadde
Page 11 and 12: 11 Markveien ligger i den gamle ar
Page 13 and 14: 13 forsømte og fattige bydeler, h
Page 15 and 16: 15 den opprinnelige problemstillin
Page 17 and 18: 17 andre grunner står i et forhol
Page 19 and 20: 19 dimensjon. 27 En slik dynamisk
Page 21 and 22: 21 erfaring av det sagte og opplev
Page 23 and 24: 23 gjennomgikk imidlertid svært f
Page 25 and 26: 25 3 Teori og begreper Denne oppga
Page 27 and 28: 27 spørsmål blir i denne sammenh
Page 29 and 30: 29 Den teoretiske bestemmelsen av
Page 31 and 32: 31 oppgraderingsprosess som altså
Page 33 and 34: 33 det han forstår det stedsmessi
Page 35 and 36: 35 med, og bevissthet om, det sted
Page 37 and 38: 37 intensjonelle fortolkninger av
Page 39 and 40: 39 kan også dreie seg om en tempo
Page 41 and 42: 41 for distanse i det visse regler
Page 43 and 44: 43 mennesker som er ute og går. V
Page 45 and 46: 45 kjennskap til gaten og området
Page 47 and 48: 47 Denne synlige kvaliteten må al
Page 49 and 50: 49 Noe jeg synes er fint, er at sk
Page 51 and 52: 51 forstand. Han forteller at han
Page 53 and 54: 53 […] for åtte år siden var d
Page 55 and 56: 55 godt utgangspunkt for gatens so
Page 57 and 58: 57 4.1.4 Å ta Choriner Strasse i
Page 59 and 60: 59 Akk nei, jeg synes bare at Lass
Page 61: 61 Figur 5: Den lille plassen i Ch
Page 65 and 66: 65 fremstår som mer eller mindre
Page 67 and 68: 67 Selvfølgelig legger jeg merke
Page 69 and 70: 69 […] det finnes en sterk boom
Page 71 and 72: 71 av gatens materielle og sosiale
Page 73 and 74: 73 før hun flyttet hit. Men selv
Page 75 and 76: 75 […] vi hadde lyst å flytte n
Page 77 and 78: 77 deres likhet med den tyske grü
Page 79 and 80: 79 Jaja jeg synes det. Den har en
Page 81 and 82: 81 som sådan. Dette rom blir sål
Page 83 and 84: 83 this is the kind of cool part o
Page 85 and 86: 85 change and be transferred from
Page 87 and 88: 87 Men ja, nei trenger ikke noe me
Page 89 and 90: 89 Ja, ja akk Boots hua! Jeg har i
Page 91 and 92: 91 Ja, absolutt! At jeg har funnet
Page 93 and 94: 93 så har du sånne felles gårds
Page 95 and 96: 95 innvirkning på stedets egenart
Page 97 and 98: 97 5 Likheter og ulikheter 5.1 En
Page 99 and 100: 99 å sette sitt preg på bybildet
Page 101 and 102: 101 de så og si finner sted ved a
Page 103 and 104: 103 sted. Dette gir for eksempel S
Page 105 and 106: 105 Litteraturliste Akman, Haci og
Page 107 and 108: 107 Norsk journalisthøgskole, Osl
Page 109 and 110: 109 Appendiks A) Originalsitatene
Page 111 and 112: 111 haste nicht gesehen und das si
Page 113 and 114:
113 einfach das Lass uns Freunde b
Page 115 and 116:
115 gucken, wenn jemand vorbeiläu
Page 117 and 118:
117 Wie würdest Du Deine soziale
Page 119 and 120:
119 • På hvilken måte kan man
Page 121:
121 prosjektslutt, og vedkommende
show all

View/Open - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?