View/Open - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

98
og folkeliv, rimelige leiligheter, kulturtilbud, sentral beliggenhet, særegen historie (Prenzlauer
Berg) og levende miljø (Grünerløkka).
5.1.2 Gatens fysiske miljø
Med henblikk på deres opplevelse eller erfaring av de respektive gatenes fysiske
omgivelser, gir altså informantene uttrykk for visse kvalitative trekk som kan sies å gå i
retning av det estetiske. Hermed har gjerne blitt gatens utseende blitt betont. I denne
sammenheng fremheves blant annet husenes arkitektoniske mangeartethet, samt deres noe
rufsete og slitte preg, som sjarmerende trekk ved begge områder. Sistnevnte peker imidlertid
ut over det konkrete skue i det de alderstegne husene blir eksempler på distinkte fysiske trekk
(ivaretatt husfasader, lysforhold, gamle skilter etc.) som settes i forbindelse med en temporal
dimensjon. Hermed åpnes det opp for at stedene som sådan tilskrives mening og verdi ut i fra
visse mentale forestillinger omkring det forgangne, noe som ytterligere skulle vise at steder
ikke kun bestemmes ut i fra deres materialitet og (romlige) lokalisering. Dette understrekes
som nevnt av Nielsen når han skriver at det: ”[…] er kendetegnende for sted og landskab: at
de også får og har realitet som ’Denkgebäude’ og mental forestilling.” 290 . At slike fysiskmentale
bilder kan spille an avgjørende rolle i forhold til det å knytte stedsbånd, kunne man se
i tilfellet med Tom i Choriner Strasse når det fortelles om hvordan gatens belysning var
utløsende for en følelse av nostalgi hos ham. 291 Endelig viser også andre konkrete fysiske
trekk ved hver av gatene til kvaliteter som settes pris på hos de enkelte. Markveien bli i så
måte oppfattet med henblikk på dens lange utstrekning og helningsgrad, mens det i Choriner
Strasse er den begrensede lengden som oppfattes som et særegent og identitetsskapende trekk
ved gaten.
5.1.3 Gatens sosiale miljø
Både Choriner Strasse og Markveien blir å finne omtalt som steder med et utpreget nærvær av
såkalte kreative mennesker. Hva man imidlertid legger i en slik betegnelse synes å variere i
fra sted til sted. I så måte synes benevnelsen i Berlin hovedsakelig å bli brukt for å betegne
menneskers faglige bakgrunn (arkitekter, mediefolk etc.), mens den i Oslo gjerne er blitt
omtalt i forbindelse med deres livsstil (trender, det bohemaktige etc.).
At begge områdene er familie- og barnevennlige fremheves også som en særegen
kvalitet ved det sosiale miljø i begge gater. Men i samband med at småbarnsfamiliene må sies
290 Nielsen, Niels Kayser: Steder i Europa. Omstridte byer, grænser og regioner., 35.
291 Se kap. 4., avsnitt 4.1.2.