View/Open - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

33
det han forstår det stedsmessige i termer av både et eksternt naturalistisk aspekt så vel som et
erfaringsmessig og eksistensielt aspekt. Førstnevnte viser til et steds ytre og objektive
egenskaper, mens sistnevnte angår en indre subjektiv avgrensning og forståelse av det.
Vektlegging av disse to dimensjonene varierer fra individ til individ. 77
I denne sammenheng kan det understrekes at det stedsmessige altså blir å forstå i
termer av det prosessuelle. Et steds materielle og mentale aspekter tenkes med andre ord å
inngå i spill med hverandre. Hermed får det mening og verdi, ikke som noe fastlagt og fiksert,
men som noe som er i stadig tilblivelse med de perspektiver som kastes på det (grupper og
individer, generasjoner, kjønn og klasser). 78
Et sted står, til tross for sin avgrensning, heller ikke for seg selv. Derimot står det i
relasjon til andre steder. Sett i et slikt geografisk perspektiv vil dets beliggenhet eller posisjon
være av relasjonell art idet den alltid kan angis i forhold til noe annet. Men også i en mental
forstand vil et sted også stå i relasjon til noe som gjør at det heller ikke her vil stå for seg selv,
i det det hele tiden vil være å se i sammenheng med ulike meninger og verdier (en
sammenheng som også kan være omstridt). 79 Hermed kan det sammenfattende sies at steder
heller enn å foreligge som gitte enkle og avgrensede størrelser, må forstås som komplekse
helheter, eller som Relph skriver:
In our everyday lives places are not experienced as independent, clearly defined entities that can be
described simply in terms of their location or appearance. Rather they are sensed in a chiaroscuro of
setting, landscape, ritual, routine, other people, personal experiences, care and concern for home, and in
the context of other places. 80
3.5 Forholdet mellom menneske og sted
For å komme nærmere inn på hvordan menneskets forhold til steder kan sies å bli dannet vil
jeg i det følgende støtte meg til Relphs utlegning av relasjonen mellom menneske og sted. I
boken Place and placelessness nevnes i denne sammenheng tre sentrale aspekter. Disse utgjør
ulike dimensjoner ved denne relasjon og omtales henholdsvis som stedets essens, stedets
identitet og stedsfølelse eller stedstilknytning. De har det til felles at de alle har sitt opphav i
77 Tønnessen, Rune: Om stedet, om det moderne, og om stedets stilling i moderne menneskers øyne. Geografisk
Institutt Universitetet i Trondheim, Trondheim 1994, s. 82.
78 Nielsen, Niels Kayser: Steder i Europa. Omstridte byer, grænser og regioner., s. 30.
79 Ibid., s. 31.
80 Relph, Edward: Place and placelessness., s. 29.