View/Open - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

58
blir ubetydelig når de blir bestemt ut fra et spørsmål om mening. 168 Dette eksemplifiseres av
Lena som forteller at navnet Choriner Strasse for henne kun er et uttrykk for et lite område i
forhold til gatens egentlige geografiske størrelse. Det er med andre ord tale om et gateutsnitt
som hun selv omtaler som ”sin” Choriner Strasse. Denne avgrensningen oppstår ut fra hennes
daglige bruk av gaten og er særlig knyttet til de forretninger, som hun som småbarnsmor har
mest behov for. Det er gjennom denne avgrensningen at ”hennes” Choriner Strasse blir til.
Hun trekker videre frem at Choriner Strasse for henne kan strekke seg til Fehrbelliner Strasse,
noe som nettopp synes å kunne vise at et steds grenser er flyttbare, idet de blir gjenstand for
en mental forskyvning:
Altså Choriner Strasse strekker seg etter mitt syn fra Schönhauser Allee til Schwedter Strasse. Iblant til
Fehrbelliner, selv om det bare er dette kvartal som er min Choriner Strasse [ler]. Fordi det er her vårt liv
finner sted, fullstendig. Her finnes alt vi trenger. Altså der borte finnes det en Rewe [navn til en
matbutikk-kjede] i Kulturbrauerei [navn til et byggkompleks som inneholder flere kulturelle
institusjoner, eksempelvis kino og konsertsteder], vår barnelege ligger på motsatt siden av gaten,
lekebutikken er rett ved siden av, blomsterhandleren er her, barnebokbutikken ligger på motsatt side
[...]. 169
Ifølge Nielsen bestemmes et steds utstrekning av så vel fysiske som mentale
”skalaangivelser”: ”Stedets udstrækning bestemmes fx af den optikk, hvormed det anskues,
og den rumsmæssige kontekst, det indsættes i, dvs. skalaangivelse i både fysisk og mental
forstand.” 170 . For Max er opplevelsen og betydningen av Choriner Strasse stort sett å forstå i
termer av en romlig kontekst slik denne blir å se i sammenheng med butikken han jobber i.
Når jeg spør ham om hvordan han benytter gaten, sier han at den etter hans mening ikke har
noe oppsiktsvekkende ved seg foruten hans egen butikk. Han tilføyer at han iblant oppsøker to
utesteder i gaten som han synes har, (uavhengig av menneskene), noe sympatisk ved seg:
[...] Det er ikke noe særlig spektakulært ved gaten unntatt Phillipps Spielzeugwerkstatt [ler], jeg
beklager. Jeg kommer hit for å jobbe. Hvordan skal jeg si det, tilbud? Jeg spiser ofte på Walden, der
spiser jeg gjerne! Jeg bare liker det der på Walden. Jeg går også ofte til Lass uns Freunde bleiben.
– Det som er der nede ved hjørnet?
Ja riktig, det liker jeg, jeg synes at det er sympatisk.
– Hvorfor? På grunn av menneskene?
168 Relph, Edward: Place and placelessness., s. 29.
169 [Min oversettelse] – Intervju 2, s. 3.
170 Nielsen, Niels Kayser: Steder i Europa. Omstridte byer, grænser og regioner., s. 23.