View/Open - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

77
deres likhet med den tyske gründertidens arkitektur som lar området virke fint og spesielt. I
tillegg gir tilstedeværelsen av kafeer stedet et eget visuelt uttrykk og en levende atmosfære.
Dette er noe som i hans øyne ellers ikke er å finne i Oslo i denne form, og som gjør gaten
attraktiv for mennesker som kommer utenfra:
[…] visually it is a lot nicer than other parts of Oslo. Oslo is very chaotic architecturally. […] But a
large stretch of the area here has all these old buildings. You know, old german style, aren`t they? They
look very Grünerløkka good. […] I think I like the look of it. I suppose if you og to Kreuzberg in
Germany, in Berlin, there are the same kind of buildings, except maybe one storey higher. It´s a good
street and when I bring people […] I know from abroad and I bring them to this area, they are happy
and like it. Because when you came out of the train station and all that is kind of horrible. […] But,
people who`re visting Oslo they´re much happier to be here […] So when you get to a café district ok
there`s plenty to see there is somewhere to sit down and that makes them happy. 227
Bjørn er inne på det samme i sin beskrivelse av gatens behagelige stemning slik denne, i følge
ham, oppstår på grunn av de særegne forretningenes tetthet og mangfold. At Markveien i
tillegg også er lite trafikkert og smal synes han er ekstra et sjarmerende aspekt ved stedets
fremtoning, fordi dette gir området et visuelt mer menneskelig og karakteristisk preg. Det at
det er liv i gaten synes Bjørn er spennende. Det oppstår etter hans mening en atmosfære som
gir ham muligheten til å oppleve mange inntrykk på en gang, noe han setter pris på:
[…] det er ganske trivelig, det er ganske mye smålokaler og mange små forskjellige butikker. Det gjør
det litt triveligere, enn hvis det for eksempel hadde vært Rimi, Hennes og Mauritz og sånn som er stort.
Jeg synes det kanskje kan være en sånn koselig handlegate og så er det jo veldig hyggelig at det er litt
begrenset med vill trafikk, enveiskjørt og at det er ganske smalt som gjør at det er folkeliv i gaten. Det
er ganske varmt på et vis, på grunn av et bilde at det er folk ute. […], man ser liksom menneskene som
bor i husene, de er utenfor og det blir en ganske høy oppløsning på opplevelsene egentlig, tettheten av
inntrykk. 228
På liknende måte som i Choriner Strasse forteller også noen informanter i Markveien
at visse synlige elementer ved stedets landskap fremkaller et bilde og en atmosfære hos dem
som de setter i forbindelse med fortiden. Ifølge Tuan kan stedets materialitet betraktes som en
synliggjøring av tid, eller som et minnesmerke om det forgangne. 229 Dette eksemplifiseres av
Maren som sier at hun opplever noen fysiske trekk i bakgården der hun bor som oppåpnende
for forestillinger om en svunnen tid og dens atmosfære:
227 Intervju 6, s. 21.
228 Intervju 10, s. 24.
229 Tuan, Yi-Fu: Space and Place: The Perspective of Experience., s.179.