View/Open - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen
View/Open - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen
View/Open - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
53 <br />
[…] for åtte år siden var det en stor gruppe eldre mennesker her på Teute, de møtte hverandre nesten<br />
jevnlig hver dag, med snaps, kaffe, kake, alt. Alle tok med seg noe. […] De måtte alle flytte og av dem<br />
er det bare en person igjen [navn til personen] og han har bodd her siden 1934. […] Og så finnes det et<br />
tilflyttet ektepar […]. De kommer også hit, alle disse tre er vel over 80 og det er de eneste eldre<br />
menneskene her. Og før var det ti, femten? Denne gruppen som kom hit hver eneste dag, den er borte.<br />
[…] Ellers kjenner jeg faktisk ingen og jeg kjenner egentlig mange mennesker her.<br />
– Forsvant derved også visse verdier?<br />
Det er jo slik at de rett og slett mangler i bildet. Det finnes bare disse straighte mødrene som jobber<br />
døgnet rundt […]. De savner jeg virkelig, altså jeg savner at det sitter en bestemor på benken, en<br />
bestefar, med rullator eller noe. Eller en bestemor som passer på barnebarnene, og det finnes ikke.<br />
– […] sånn rent billedlig?<br />
Akkurat. Det fine ved det, det koselige med en liten kaffe. 151<br />
Men det Maria oppfatter som en mangel ved stedet beskriver Lena derimot som en sosial<br />
gevinst. Når hun forteller om gatens sosiale struktur fremhever hun nettopp det at<br />
befolkningen er forholdsvis ensartet når det gjelder sosial klasse, alder og livsstil. Dette<br />
opplever hun som noe positivt. Som småbarnsmor synes hun at det er betryggende å bo i et<br />
strøk som domineres av småbarnsforeldre. Det at de andre er i omtrent samme alder som hun<br />
selv og har liknende interesser gir Lena en følelse av trygghet og tillit fordi hun gjenkjenner<br />
seg i dem. Dette styrker hennes tilhørighet til strøket. Hermed fremhever hun den sosiale<br />
likheten i gaten som verdifull:<br />
[…] vi er jo alle like her, mamma, pappa, barn. Hele huset er laget av en form. […] Prenzlauer Berg er<br />
jo generelt sett veldig homogen, bortsett fra utkantområdene når du kommer til S-Bahnhof Greifswalder<br />
Strasse eller nord for der. Der ser du også andre mennesker, noen som ikke ser ut som du selv. Men her<br />
er jo alle like.<br />
– Hvordan ville du beskrive dette?<br />
Ja, alle er jo omtrent i samme livsavsnitt, alle er like gamle, alle har tilsynelatende de samme<br />
interessene. Fordi det er jo en absolutt homogen struktur her i kjernen til Prenzlauer Berg. Det er ikke<br />
slik at gamle og unge bor sammen og så videre, det finnes overhodet ikke her, […] ja jeg antar at alle de<br />
som bor her er mellom 30 og 55. Det finnes få som er under det og enda færre som er over det.<br />
– Tilhører alle det samme sosiale lag?<br />
Ja, jeg synes det, ja […].<br />
– Irriteres du over dette, eller?<br />
Nei, jeg synes at det er helt i orden. Det utgjør en viss sikkerhet, særlig når man har et barn.<br />
– At man vet at menneskene har de samme interessene?<br />
Ja akkurat. Du tør å la barnevogn stå på gaten, mens du går og handler blomst, for eksempel. Eller du<br />
tør å la bilen stå åpen, når du setter fra deg innkjøpene i bakgården eller trappehuset. Ting som man kan<br />
151 [Min oversettelse] – Intervju 5, s. 9.