View/Open - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

More documents

Recommendations

Info

6 1 Innledning 1.1 Valg av tema – to gater i endring Oppgaven tar for seg et emne i feltet for stedsforskning. Stedsforskningen kan sies å ha fått en kulturvitenskapelig interesse, da man begynte å anlegge et stedsperspektiv som gikk utover det rent geografiske. I en kulturvitenskapelig forstand kan et sted først og fremst sies å være skapt av menneskelig (sam)handling. Denne aktivitet blir å se i sammenheng med det/de kulturelle utrykk som til enhver tid gjør seg gjeldende. Et sted blir dermed å betrakte som en gjenstand for eller i forandring. I denne oppgaven er det byen som står i fokus som undersøkelsens objekt. Det er med henblikk på dens beboere og disse ulike levemåter at analysen finner sted. I løpet av de siste tyve til tredve årene kan vestlige storbyer sies å ha gjennomgått en del endringer (av blant annet økonomisk, sosial eller kulturell art). 1 Her vil jeg i hovedsak konsentrere meg om et fenomen som har oppstått i de større byene, nærmere bestemt en transformativ prosess som har fått navnet gentrifisering 2 . Gentrifisering blir her å forstå som en fysisk og sosiokulturell oppgradering og forvandling av tidligere arbeiderstrøk. Oppgaven tar imidlertid ikke sikte på å vise eller forklare hvorfor denne prosessen finner sted. Istedenfor gjøres det et forsøk på å gi et bilde av selve fenomenet gjennom perspektiver som kommer til uttrykk ved det som her omtales som aktørenes (disse blir nærmere bestemt i metodedelen) stedsoppfattelse. Her kan det nevnes at det er forholdet mellom sosiale prosesser og et begrep om sted som blir (gjennomgående) vektet gjennom en nærmere undersøkelse av aktørenes stedstilhørighet samt deres forståelse av de stedegne endringer. Retningsgivende for det stedsbegrep som formuleres, er denne tanke som ligger til grunn om at sted blir skapt og konstruert gjennom sosiale handlinger. I denne optikk tar oppgaven i nærmere øyesyn storbyene Oslo og Berlin, hvor det nettopp kan hevdes at en form for gentrifisering har funnet og fremdeles finner sted. En gate i hver by er blitt undersøkt med tanke på aktørenes tilknytning til de respektive stedene samt med tanke på deres opplevelser av den endring som disse gjennomgår/har gjennomgått. Med dette som utgangspunkt er det blitt tatt sikte på å få frem en komparativ dimensjon hvorved eventuelle likheter mellom norsk og tysk byutvikling kan synliggjøres. Denne dimensjon kan betraktes som et bidrag i henholdsvis norsk og tysk stedsforskning. 1 Aspen, Jonny: By og byliv i endring. Studier av byrom og handlingsrom i Oslo. Spartacus Forlag, Oslo 2005, s. 9f. 2 Se nærmere forklaring i kap. 3
7 1.2 Problemstilling I oppgaven vil jeg tar for meg to gater, henholdsvis Choriner Strasse i Berlin og Markveien i Oslo. Felles for disse er at de er situert i områder preget av endring. Ved å se nærmere på den subjektive erfaringsdimensjon som kan sies å komme til uttrykk i slike områder, vil jeg i det følgende ta sikte på å komme nærmere inn på visse likheter og ulikheter i mellom de to gatene. Oppgaven kan i så måte sies å bevege seg på to nivåer, det ene deskriptivt, det andre komparativt. Med hensyn til førstnevnte vil jeg interessere meg for hvordan aktørene i hver enkelt gate opplever stedet, tar i bruk og tillegger det mening og verdi. Et hovedspørsmål vil således være: Hvilke av de respektive gaters kvaliteter fremheves som verdifulle i forhold til det som går på stedstilknytning og stedstilhørighet? Dette spørsmål blir imidlertid å se i vekselvirkning med det andre komparative nivå slik dette vil være å finne som et emne behandlet avslutningsvis. Hermed vil jeg formulere oppgavens overordnete problemstilling på følgende vis: • Hvordan kommer aktørenes oppfattelse, opplevelse og beskrivelse av disse stedene (Oslo og Berlin) til uttrykk? • Hva betyr selve områdene for deres stedstilhørighet og -tilknytning?
Page 1 and 2: Sted og kompleksitet. Et komparativ
Page 3 and 4: 3 Forord Jeg vil hermed rette en s
Page 5: 5 4.2.3 Beskrivelser av gatens so
Page 9 and 10: 9 fra sentralmakten. Dette hadde
Page 11 and 12: 11 Markveien ligger i den gamle ar
Page 13 and 14: 13 forsømte og fattige bydeler, h
Page 15 and 16: 15 den opprinnelige problemstillin
Page 17 and 18: 17 andre grunner står i et forhol
Page 19 and 20: 19 dimensjon. 27 En slik dynamisk
Page 21 and 22: 21 erfaring av det sagte og opplev
Page 23 and 24: 23 gjennomgikk imidlertid svært f
Page 25 and 26: 25 3 Teori og begreper Denne oppga
Page 27 and 28: 27 spørsmål blir i denne sammenh
Page 29 and 30: 29 Den teoretiske bestemmelsen av
Page 31 and 32: 31 oppgraderingsprosess som altså
Page 33 and 34: 33 det han forstår det stedsmessi
Page 35 and 36: 35 med, og bevissthet om, det sted
Page 37 and 38: 37 intensjonelle fortolkninger av
Page 39 and 40: 39 kan også dreie seg om en tempo
Page 41 and 42: 41 for distanse i det visse regler
Page 43 and 44: 43 mennesker som er ute og går. V
Page 45 and 46: 45 kjennskap til gaten og området
Page 47 and 48: 47 Denne synlige kvaliteten må al
Page 49 and 50: 49 Noe jeg synes er fint, er at sk
Page 51 and 52: 51 forstand. Han forteller at han
Page 53 and 54: 53 […] for åtte år siden var d
Page 55 and 56: 55 godt utgangspunkt for gatens so
Page 57 and 58:
57 4.1.4 Å ta Choriner Strasse i
Page 59 and 60:
59 Akk nei, jeg synes bare at Lass
Page 61 and 62:
61 Figur 5: Den lille plassen i Ch
Page 63 and 64:
63 noe som jeg synes er veldig vik
Page 65 and 66:
65 fremstår som mer eller mindre
Page 67 and 68:
67 Selvfølgelig legger jeg merke
Page 69 and 70:
69 […] det finnes en sterk boom
Page 71 and 72:
71 av gatens materielle og sosiale
Page 73 and 74:
73 før hun flyttet hit. Men selv
Page 75 and 76:
75 […] vi hadde lyst å flytte n
Page 77 and 78:
77 deres likhet med den tyske grü
Page 79 and 80:
79 Jaja jeg synes det. Den har en
Page 81 and 82:
81 som sådan. Dette rom blir sål
Page 83 and 84:
83 this is the kind of cool part o
Page 85 and 86:
85 change and be transferred from
Page 87 and 88:
87 Men ja, nei trenger ikke noe me
Page 89 and 90:
89 Ja, ja akk Boots hua! Jeg har i
Page 91 and 92:
91 Ja, absolutt! At jeg har funnet
Page 93 and 94:
93 så har du sånne felles gårds
Page 95 and 96:
95 innvirkning på stedets egenart
Page 97 and 98:
97 5 Likheter og ulikheter 5.1 En
Page 99 and 100:
99 å sette sitt preg på bybildet
Page 101 and 102:
101 de så og si finner sted ved a
Page 103 and 104:
103 sted. Dette gir for eksempel S
Page 105 and 106:
105 Litteraturliste Akman, Haci og
Page 107 and 108:
107 Norsk journalisthøgskole, Osl
Page 109 and 110:
109 Appendiks A) Originalsitatene
Page 111 and 112:
111 haste nicht gesehen und das si
Page 113 and 114:
113 einfach das Lass uns Freunde b
Page 115 and 116:
115 gucken, wenn jemand vorbeiläu
Page 117 and 118:
117 Wie würdest Du Deine soziale
Page 119 and 120:
119 • På hvilken måte kan man
Page 121:
121 prosjektslutt, og vedkommende
show all

View/Open - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?