View/Open - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

28
om hva som er stygt og pent, men også så forskjelligartede ting som minner, lukter, myter og
navn vil kunne spille inn med hensyn til de bestemmelser som det gis. 59
Det må imidlertid understrekes at selv om begrepet om det kulturelle landskapet står i
forbindelse med stedsbegrepet, så er disse to ikke å forstå som sammenfallende. Mens et sted
vanligvis refererer til et bestemt avgrenset område hvorpå mennesket befinner seg, så vil det
kulturelle landskap bli å se i sammenheng med det som Meinig omtaler som et ”panorama”.
Et slikt panorama setter i spill det som kunne omtales som et ”formalt prerefleksivt nivå” slik
dette tenkes å omslutte eller innhylle selve det blikk som kastes på et sted (heller enn å utgjøre
stedet som sådan). Det kulturelle landskap er med andre ord noe som man alltid er omgitt av.
Således tas det ofte for gitt uten at man reflekterer omkring det. Hermed kan man si at det
dreier seg om et nivå man sjelden er seg bevisst og som derfor sjelden kommer til syne. 60 Et
sitat fra et intervju med en mann som jobber i Markveien kan i denne forbindelse være
anskueliggjørende:
[...] I knew you`re going to ask about Markveien. I’m surprised I had that much to think about it, to be
honest [ler]. Because when you are used to a street it’s like walking in the fog, you stop paying attention
to what it’s like, just walk up and down. 61
Ofte blir man seg bevisst et slikt nivå (for stedets kulturelle landskap) i forbindelse med
markante endringer hvorved eksempelvis visse verdier og meninger er i ferd med å bli borte
eller komme til. I det følgende vil jeg gi en beskrivelse av en prosess som må sies å ha en stor
innvirkning både på stedet som sådan samt på det jeg her har omtalt som dets kulturelle
landskap. Hermed vil jeg ta i betraktning hvordan et miljøs sosiale, kulturelle og materielle
struktur kan komme til å endre seg på drastisk vis.
3.3 Gentrifisering – endring av gamle arbeiderbydeler
Både Choriner Strasse og Markveien har det til felles at de ligger i områder som har vært, og
fremdeles er, preget av en viss endring. Denne type endring vil jeg her sette i forbindelse med
et begrep om gentrifisering. Hermed tar jeg sikte på å nærme meg de respektive stedenes
kompleksitet ved å bringe inn en utvikling som i senere tid har gjort seg gjeldende for
hvordan de i dag kan sies å fremstå.
59 Saltzman, Katarina og Svensson, Birgitta: “Inledning.“ I: Saltzman og Svensson (red.): Moderna landskap:
Identifikation och tradition i vardagen., Bokförlaget Natur och Kultur, Stockholm 1997, s. 9.
60 Meinig, Donald William: “Introduction.“ I: Meinig (red.): The Interpretation of Ordinary Landscapes:
geographical essays., s. 3.
61 Intervju 6, s. 22.