View/Open - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

More documents

Recommendations

Info

68 noe som Tom gir uttrykk for når han sier at huset har gitt ham en ytterligere identifikasjon med gaten: Vi har forresten også bygget dette, […] huset som står rett ved siden. […] Dette bidro naturligvis også til en ytterligere identifikasjon med stedet. Men samtidig skjedde også dette som vi har snakket om akkurat, en implementering av mennesker som selvfølgelig ikke er født her, men som igjen preger stedet. Spørsmålet som må stilles er da selvfølgelig hvordan de preger stedet. […] Jeg vi si at, som naboer preger de stedet veldig positivt, fordi de har en fin hage og barnene springer fram og tilbake […] og ved huset så gikk det naturlig veldig klar ut på det, at man kunne si at det finnes et nytt hus i en rekke av hus som har et annet alder, og dette hus har likedan sin berettigelse å se sånn ut som det nå vil og kan. 199 Som nevnt i avsnitt 4.1.3, har Maria de siste tre år opplevd at sosialt svake grupper har flyttet ut og et nytt og ressurssterkt klientell har flyttet inn området. Dette representerer en forandring ved stedets sosiale struktur, noe som i hennes øyne innebærer et verditap. Årsaken til denne utviklingen mener hun å finne i områdets fysiske oppgradering. Dermed øker leieprisene og blir for dyre for disse gruppene. Hun forteller om et planlagt byggeprosjekt med navn Choriner Höfe, som ligger helt nede i Choriner Strasse. Dette kan gi en pekepinn på den sosiale utvikling som området er i ferd med å gjennomgå. Maria forteller at det skal bygges et eksklusivt og avsondret huskompleks bestående av dyre eiendomsleiligheter, et sted som skal være forbeholdt en bestemt gruppe mennesker; nemlig de som har råd til det. I prosjektet Choriner Höfe ser hun en tydelig fare for en økt segregering av de ulike befolkningsgruppene i området: Choriner Höfe, det bygges så utrolig mange slike ting her for tiden […] Jeg vet at de alle er avstengt og bare tilgjengelige med smartkort […] Og de får alt bygget inn der, de får egne badstuer, svømmebassenger […] Det er meget luksuriøst, de har alt der inne. Egentlig trenger de slett ikke mer å gå ut derfra igjen [ler]. Og dette kommer definitivt til å bli bygget der, det vet jeg fra en kunngjøring. Det skal bygges ganske mye der, og dette synes jeg er tull! De vil ikke komme til Teute, det tror jeg ikke. De kommer til å bruke deres egen lekeplass og alt som er i deres eget rike. På liknende måte som der nede ved Friedrichshain [en park som ligger lengre sør i bydelen]. 200 For å motvirke det som oppleves som en truende og uønsket sosial utvikling har hun deltatt i forskjellige demonstrasjoner mot dette boligkomplekset. Slik prøver hun også å vise solidaritet med beboere i samme situasjon: 199 Ibid., s. 19. 200 [Min oversettelse] – Intervju 5, s. 19.
69 […] det finnes en sterk boom her for tiden, for eksempel Marthas Höfe [et annet byggeprosjekt] hvor det fantes mange protester. Og så er det jo nettopp Choriner Höfe, som bygges for tiden. […] Her deltok jeg også i mange protester, egentlig var jeg på alle demonstrasjoner, fordi det irriterer meg, selv om jeg ikke er en beboer her. 201 Også Paul kommer inn på dette byggeprosjektet i forbindelse med temaet om gatens fremtidige utvikling. Han gir uttrykk for et delt eller ambivalent syn i forhold til det huskompleks som er under oppføring. Som ingeniør for energiteknikk, ser han på bygningsprosjektet som et positivt innslag i gaten. Det at husene bygges på en miljøbevisst måte betraktes altså som en positiv ting som innebærer en viss utvidelse i forhold til områdets fysiske struktur. På den andre siden ser han, som Maria, prosjektets innvirkning på gatens sosiale plan. Det at husene bygges utelukkende for én bestemt målgruppe lar prosjektet fremstår i et mer tvilsomt lys idet det således bidrar til en sosial splittelse i området: [...] Choriner Höfe, [...] det er en ting som jeg synes er [...] tvetydig. [...] altså på den ene siden er jeg selvfølgelig ut fra det jeg har studert og for det jeg jobber for, nemlig å bygge hus på en energieffektiv måte, [...] da synes jeg at det er en fin ting, at det finnes et slikt tilbud. På den andre siden vet man jo at det står mennesker bak dette, som prinsipielt sett bare er interessert i investering og omsetning. [...] Og på den måte oppstår en ensidighet. Fordi det søkes bare en målgruppe, det er bare en målgruppe som vil ha råd til dette, og på grunn av dette mener jeg at det til syvende og sist vil dreie seg om isolerte bygninger. 202 Dette tolker han som et tegn på en kommende sosial ubalanse, en forandring. Som Maria, frykter han en økt segregasjon i området, som etter hans mening kan føre til konfliktsituasjoner. Choriner Höfe minner ham om såkalte gated communities 203 , som han så i Sør-Afrika. Mot en slik bakgrunn uttrykker Paul sin frykt for sosial forandring i gaten: Altså egentlig blir jeg heller redd for hvordan [...] det sosiale skille blir større og større, [...] Jeg vet at, hvis det blir mer ekstremt, at jeg vil blir redd for at det oppstår konflikter og at disse menneskene som har mye penger kommer til å separere seg ennå mer. Gated Community er da et begrep som jeg ble kjent med i utlandet, som for eksempel i Sør-Afrika, det er vel det mest ekstreme land. [...] Og slike forhold kan og skal det ikke finnes her! 204 201 Ibid., s. 5. 202 [Min oversettelse] – Intervju 1, s. 16. 203 Begrepet er ifølge kulturviteren Daniela Pöder en felles betegnelse for overvåkte boligfelt i ulik form. Mer konkret dreier det seg om sikrede og lukkede boligarealer, som gjennomen en synlig markering er avgrenset av deres omverden og samtidig utilgjengelig til offentligheten. I boken: Gated Communities. Symptom für den Verfall der amerikanischen Gesellschaft? Eine kulturwissenschaftliche Betrachtung. Wissenschaftlicher Verlag, Berlin 2006, s. 17f. 204 [Min oversettelse] – Intervju 1, s. 18.
Page 1 and 2:
Sted og kompleksitet. Et komparativ
Page 3 and 4:
3 Forord Jeg vil hermed rette en s
Page 5 and 6:
5 4.2.3 Beskrivelser av gatens so
Page 7 and 8:
7 1.2 Problemstilling I oppgaven v
Page 9 and 10:
9 fra sentralmakten. Dette hadde
Page 11 and 12:
11 Markveien ligger i den gamle ar
Page 13 and 14:
13 forsømte og fattige bydeler, h
Page 15 and 16:
15 den opprinnelige problemstillin
Page 17 and 18: 17 andre grunner står i et forhol
Page 19 and 20: 19 dimensjon. 27 En slik dynamisk
Page 21 and 22: 21 erfaring av det sagte og opplev
Page 23 and 24: 23 gjennomgikk imidlertid svært f
Page 25 and 26: 25 3 Teori og begreper Denne oppga
Page 27 and 28: 27 spørsmål blir i denne sammenh
Page 29 and 30: 29 Den teoretiske bestemmelsen av
Page 31 and 32: 31 oppgraderingsprosess som altså
Page 33 and 34: 33 det han forstår det stedsmessi
Page 35 and 36: 35 med, og bevissthet om, det sted
Page 37 and 38: 37 intensjonelle fortolkninger av
Page 39 and 40: 39 kan også dreie seg om en tempo
Page 41 and 42: 41 for distanse i det visse regler
Page 43 and 44: 43 mennesker som er ute og går. V
Page 45 and 46: 45 kjennskap til gaten og området
Page 47 and 48: 47 Denne synlige kvaliteten må al
Page 49 and 50: 49 Noe jeg synes er fint, er at sk
Page 51 and 52: 51 forstand. Han forteller at han
Page 53 and 54: 53 […] for åtte år siden var d
Page 55 and 56: 55 godt utgangspunkt for gatens so
Page 57 and 58: 57 4.1.4 Å ta Choriner Strasse i
Page 59 and 60: 59 Akk nei, jeg synes bare at Lass
Page 61 and 62: 61 Figur 5: Den lille plassen i Ch
Page 63 and 64: 63 noe som jeg synes er veldig vik
Page 65 and 66: 65 fremstår som mer eller mindre
Page 67: 67 Selvfølgelig legger jeg merke
Page 71 and 72: 71 av gatens materielle og sosiale
Page 73 and 74: 73 før hun flyttet hit. Men selv
Page 75 and 76: 75 […] vi hadde lyst å flytte n
Page 77 and 78: 77 deres likhet med den tyske grü
Page 79 and 80: 79 Jaja jeg synes det. Den har en
Page 81 and 82: 81 som sådan. Dette rom blir sål
Page 83 and 84: 83 this is the kind of cool part o
Page 85 and 86: 85 change and be transferred from
Page 87 and 88: 87 Men ja, nei trenger ikke noe me
Page 89 and 90: 89 Ja, ja akk Boots hua! Jeg har i
Page 91 and 92: 91 Ja, absolutt! At jeg har funnet
Page 93 and 94: 93 så har du sånne felles gårds
Page 95 and 96: 95 innvirkning på stedets egenart
Page 97 and 98: 97 5 Likheter og ulikheter 5.1 En
Page 99 and 100: 99 å sette sitt preg på bybildet
Page 101 and 102: 101 de så og si finner sted ved a
Page 103 and 104: 103 sted. Dette gir for eksempel S
Page 105 and 106: 105 Litteraturliste Akman, Haci og
Page 107 and 108: 107 Norsk journalisthøgskole, Osl
Page 109 and 110: 109 Appendiks A) Originalsitatene
Page 111 and 112: 111 haste nicht gesehen und das si
Page 113 and 114: 113 einfach das Lass uns Freunde b
Page 115 and 116: 115 gucken, wenn jemand vorbeiläu
Page 117 and 118: 117 Wie würdest Du Deine soziale
Page 119 and 120:
119 • På hvilken måte kan man
Page 121:
121 prosjektslutt, og vedkommende
show all

View/Open - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?