View/Open - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

74
Jeg hadde tittet på forskjellige bydeler, […] for det første var det billig. Og så begynte det å bli en
veldig levende bydel, alle snakket litt sånn om Grünerløkka og så fant jeg drømmeleiligheten der. 215
En kombinasjon av kjennskap, økonomiske forhold, men også av en viss forventning omkring
hvordan det ville være å bo her, synes således å ha bidratt til å lokke Ingrid til gaten. Ifølge
Relph kobles stedsfølelse til ulike grader av bevissthet om stedet. Om man forstår Ingrids
forventninger som et uttrykk for et prospekt som til en viss grad er blitt forelagt henne, vil
dette kunne settes i sammenheng med det Relph omtaler som en inautentisk innstilling til
stedet. I det et slikt prospekt ikke kan sies å være dannet i en direkte befatning med, og
opplevelse av, hele stedets identitet 216 , så er det hermed heller ikke frembrakt noen full
stedsbevissthet. Sistnevnte blir derimot, med Relph, å forstå i termer av nettopp det autentiske
hvorved man blir seg bevisst et sted gjennom de aktiviteter og erfaringer som man selv gjør
seg på stedbunden vis. Dette gir seg altså uttrykk i en annen type innstilling enn den som
baserer seg på en forventning som ikke er stedsforankret i en erfaringsmessig forstand:
An authentic attitude to place is thus understood to be a direct and genuine experience of the entire
complex of the identity of places – not mediated and distorted through a series of quite arbitrary social
and intellectual fashions about how that experience should be, nor following stereotypical conventions.
It comes from a full awareness of places for what they are as products of man`s intentions and the
meaningful settings for human activities, or from a profound and unselfconscious identity with place. 217
Ifølge Akman og Solberg er det byens sentrum som i særlig grad innbærer en
tiltrekningskraft for mennesker: ”[…] bysentra har en egen tiltrekningskraft på mennesker.” 218
Med henvisning til den franske filosofen og litteraturkritikeren Roland Barthes hevdes det at
sentrum er et privilegert sted for utfoldelse av sosiale aktiviteter, fordi det er her andre,
fremmede mennesker befinner seg. Her muliggjøres det, i motsetning til de stedene der man
står i nær relasjon til andre (for eksempel hjemstedet), en utprøving av nye relasjoner, noe
som kan anta form av en lek. 219 Som Maren og Ingrid, forteller også Bjørn i denne
sammenheng om lysten til å bo i sentrum, samtidig som han nevner at kjennskapet til bydelen
og menneskene i gaten var utslagsgivende for at han havnet i Markveien. I forhold til sin
profesjon som musiker satt også han i tillegg inne med en viss forventning om stedet og dets
beboere, hvorav en del er kunstnere:
215 Intervju 8, s. 1.
216 Ifølge Relph er menneskers oppfattelse av stedets identitet grunnet i en helhetlig opplevelse av det han kaller
for stedets tre hovedkomponenter: statiske fysiske rammen (materialitet), aktivitetene (bruk), og meningene
(verditilskriving), se kap. 3, avsnitt 3.5.2 eller Relph, Edward: Place and placelessness., 45f.
217 Relph, Edward: Place and placelessness., s 63.
218 Akman, Haci og Solberg, Signe: Etnisk Atlas: Kulturell diaspora i Bergens byrom., s. 103.
219 Ibid., s. 103ff.