View/Open - (BORA) - UiB - Universitetet i Bergen

57
4.1.4 Å ta Choriner Strasse i bruk
Som Akman og Solberg konstaterer får stedet sin betydning og blir til ut fra hvordan det tas i
bruk. Forfatterne henviser til den østerrikske filosofen Ludwig Wittgensteins forestillinger om
språk og betydning og hans tanke om at ordets betydning ligger i dets språklige anvendelse.
Denne tanken overfører Akman og Solberg til ideer om sted (især av urban art) og betydning.
Forfatterne hevder at stedet tillegges betydning og verdi av dem som bruker det og i kraft av
dets bruk. På samme måte som Wittgenstein fremhever at språket har en pragmatisk og sosial
natur er også betydningsproduksjonen ved stedet nært knyttet til det pragmatiske og det
sosiale. 164 I denne sammenheng skal det i det følgende avsnitt ses nærmere på hvordan
informantene ut fra deres jevnlige hverdagsbruk, tillegger gaten ulike betydninger.
De fleste informantene forteller at for dem utgjør ikke Choriner Strasse et helhetlig
sted. Noen trekker frem at de ville dele gaten i ulike deler (steder) med forkjellig innhold, noe
som imidlertid viser tilbake til deres kontinuerlige bruk av gaten og dens tilbud. I denne
sammenheng blir tankene til geografen Tønnessen aktuelle. Ifølge Tønnessen kan steder kun
være noe i seg selv idet de på et eller annet vis skilles ut fra det omliggende rommet. Han
tilføyer at det ofte er fysiske trekk (naturlige eller mennskeskapte) som bestemmer grensene,
men at denne avgrensingen blir foretatt mentalt av mennesket. 165 Dette illustreres av Paul,
som gjør seg en forestilling om at gaten er delt i ulike deler. Ut fra bruk og relevans består
Choriner Strasse for ham av tre slike; en øvre, en midtre og en nedre del. Siden han bor og
kjenner flest folk i øvre del av gaten, er det her han oppholder seg mest, og man får inntrykk
av at dette er den livligste delen:
Ja siden jeg bor her har jeg vel følelsen at den øvre delen, hvis jeg nå kan kalle det for øvre del, retning
– Oderberger, Schönhauser Allee og her ved restaurant Walden, husnummer 49 og den lille parken, at
det er en del som i alle fall er ganske livlig. Og selvfølgelig er kjenner jeg menneskene her, det er
kanskje litt subjektivt, men her skjer det vel ganske mye. Kommer man nærmere nedover mot
Schwedter, er der flere bedrifter og det oppstår heller et slags hull etter min mening. Videre ut over
Schwedter er det neste sted for meg Lass uns Freunde bleiben ved hjørnet til Zionskirchstrasse. 166
Ifølge Nielsen forutsetter denne mentale avgrensningen av steder at grensene er
flyttbare, fordi mennesket ved hjelp av sansene, kan overskride sin kroppslighet: ”Men
ligesom mennesket med sine sanser kan overskride sit legeme, således er stedets grænser også
elastiske, […].” 167 . Det vil med andre ord si at en fysisk kartografisk lokalisering av steder
164 Akman, Haci og Solberg, Signe: Etnisk Atlas: Kulturell diaspora i Bergens byrom., s. 76.
165 Tønnessen, Rune: Om stedet, om det moderne, og om stedets stilling i moderne menneskers øyne., s. 95.
166 [Min oversettelse] – Intervju 1, s. 5.
167 Nielsen, Niels Kayser: Steder i Europa. Omstridte byer, grænser og regioner., s. 23.